Det er fredag, og vi fire er samlet igjen, klare for nye utfordringer. Lisbeth, Liv Unni, Ann-Liss og jeg.  Det er sol, litt vind, og rundt ti grader når vi starter fra Årbogen. Det er litt vanskelig å kle seg for tur i slikt vær – vil det bli kaldt?  Vil vi måtte gå i snø? Jeg er nok den mest optimistiske, har bare et par tynne tights i tillegg til en tynn ulltrøye og en lett anorakk. De andre er nok litt mer fornuftig kledd, klare til å møte mer vind og evt. snø.

Første mål for turen er Krokstadkollen. Jeg husker jeg gikk hit sammen med en venninne for rundt 25 år siden. Husker ikke så veldig mye av turen, men husker det var svært bratt!

Og bratt er det. Det går rett oppover, men dette klarer vi, spreke som vi er!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ann-Liss legger i vei.

Det er ikke lett å få frem på et bilde hvor bratt det er, men det er altså bratt, og det er langt til toppen.

Heldigvis er vi flinke til ta små pauser underveis.

Noe som gjør inntrykk på oss, er alle trærne som er blitt ofre for vindvær. De ligger overalt på vei oppover, svære flotte furuer som har måttet gi tapt for vindkastene.
Vi er veldig imponert og takknemlige for den eller de som har tatt med seg en motorsag og har ryddet stien her. Det må ha vært litt av en jobb!

Etter en snau time er vi på toppen, og kan nå cruise bortover på en herlig sti.

Krokstadkollen er markert med en steinrøys, og Lisbeth finner en stein som hun legger i røysa.
Krokstadkollen ligger 383 moh, og vi har nå lagt bak oss ca 200 høydemeter.

Nå følger en behagelig og lettgått etappe til vi kommer til Ballatjern. Det er bare helt nydelig å gå bortover her etter de stigningene vi hadde i starten.

Det ligger falne furutrær også her, og noen steder har også grantrær måttet gi etterfor naturkreftene. Noen ligger over stien, og da må vi bøye oss litt ned slik at sekkene ikke blir sittende fast.

Mens vi går her, lytter vi til fuglesangen. Vi er ikke eksperter på dette, men bokfinken klarer vi å skille fra de andre. En vakker sang!

Vi trodde et kanskje ville være noen snø på deler av denne etappen, men det er det ikke. Men det er blåveis, vakre blåveis.
Det er Lisbeth som har tatt dette bildet.

Hun har tatt det bildet også. En nydelig fiolett blåveis!

Snart er vi ved Ballatjern. For et navn! Vi er enige om at det må være en mann som har funnet på dette navnet.

Like etter Ballatjern kommer vi til Skiveåsen. For en utsikt!

Her ser vi utover Eikerbygdene, og vi ser blant annet Skrimfjella og Jonsknuten  i horisonten.
Lisbeth har tatt de to siste utsiktsbildene.

Vi tar lunsjen her. Det blir ikke noe bål i dag da det er veldig tørt her nå.

Etter en rast går vi videre til Røysåsen. Dette er en veldig fin strekning der vi går på åskammen bortover. Det er masser av kvitkrull her.

Også her ligger trær strødd utover. Et trist syn.

Snart er vi på Røysåsen, 441 moh. Utsikten kan ikke måle seg med den fra Skiveåsen, men Lisbeth har fått med seg et fint trekløver i forgrunnen!

Videre har vi tenkt å gå ned til Kobberdokk, men grunnet galt stivalg kommer vi ikke dit. Vi kommer derimot over områder som omtrent er dekket av blåveis. Blått i blått overalt.  Vakkert!

Vakker er også denne tystbasten, og med den takker jeg Liv Unni, Lisbeth og Ann-Liss for en kjempefin tur!

Håper du som leser dette også lar deg inspisere til en tur i flott vårvær!