Tilbake til hverdagen – og våren

Det ble ti døgn på hytta denne påsken. Ti døgn med sol, vind og seks netter og noen dager med påfyll av snø…

Vi dro hjem i går, andre påskedag, og jeg måtte selvsagt ta med meg påskeliljene. De står nå på spisebordet mitt her i leiligheten.

Jeg elsker jo våren, og syntes ikke noe særlig om all den snøen som kom mens vi var på hytta. Men det var en trøst- snøen kom på hytta, ikke hjemme!

I går ettermiddag gikk vi en tur med Aisha, det var så koselig å se henne igjen!
Helt nydelig var det også å gå tur der det ikke var noe snø i det hele tatt!

Å komme hjem igjen, var jo å komme tilbake til våren. Rakler på trærne var det første som møtte oss på gårsdagens ettermiddagstur.

Tystbast i blomst var det andre som møtte oss. Så vakker den er!

Da vi kom ned i bebyggelsen igjen, fikk jeg øye på pengeurt i veikanten.

Flere vårtegn, altså, men det fineste av alt, var denne hvite blomsten.

Jeg plukket to buketter, en til meg og en til Elin. Elin er «mammaen» til Aisha.

Jeg er altså kommet tilbake til våren, men også til hverdagen. Det ble en del late dager på hytta, snømåkingen var jo et alternativ til trening, men nå er jeg der jeg skal være igjen. Intervalltrening på morgenen i dag, en fin morgentur med Aisha, styrketrening med venninne Mari på formiddagen, og etterpå skal jeg ta en tur ut og rake plenen.
Våren er her, været er fint, og livet er herlig!

 

Påsketapas

Det blir noen fellesmiddager i påsken.
Skjærtorsdag har vi alltid tapas. Vi bestemmer menyen et par dager i forkant, og så fordeler vi oppgaver. Maten lager vi på hyttene, og så samles vi ett sted for å spise. Koselig!

Kjøttboller

Poteter

Skinke, salami, salmalaks, scampis og fylte paprika

Lakseterte, tomatsalat, grønn salat, dadler surret med bacon, ulike typer ost og focaccia.

I tillegg hadde vi tomater og mozarella som ikke ble med på bildet.

Skikkelig godt! Alltid fint med tapas!

 

 

Våren som forsvant…

Det er fredag, langfredag.
Vi kom til nydelig vårvær sist fredag, og to ganger i løpet av uka har vi fått snø om natten. Men ikke så mye. Jeg har måkt vekk snøen hver gang, men så …

I går ettermiddag begynte det å snø noe helt skikkelig. Det lavet ned, skikkelig deprimerende for en vårentusiast som meg! Det fortsatte også i natt, og totalt kom det nok rundt 15 cm.

Etter frokost tar jeg meg en tur rundt hytta. Påskeliljene er nesten nedsnødd.

Bålpanna har også fått et godt snødekke på lokket.

Jeg finner frem spaden og begynner å måke.
Fuglemateren fris for snø slik at fuglene finner maten igjen.

Bålpanneplassen måkes,

og foran hytta tar jeg også vekk snøen.
Det er tyngre i dag enn de andre gangene, snøen sitter igjen på spaden når jeg kaster den vekk.
Men det blir en god treningsøkt, da!

I dag kommer Eirik, Kristin og Matheo, så Eirik vil nok hjelpe meg med måkingen i morgen. Det er jo meldt enda mer snø…

Heldigvis får vi sol igjen i morgen – da er det tid for Stølespelen.

Nå er påskeliljene også befridd for det meste av snøen, regner med at sola gjør resten av jobben.

 

Tillegg, lørdag.
Full vinter nok en natt, 15 cm til med snø.
Bare å ta spaden fatt igjen!

 

Kjøttmeisen

Kjøttmeisen er en kjær gjest hos oss. Vi har satt opp fuglemat rett utenfor stuevinduet, og kan sitte inne og følge med på hva som skjer utenfor.

Kjøttmeisen er den største av meisene, og den har fått navnet sitt fordi den om vinteren ofte spiser talg, spekk og rester av kjøtt. Den kalles også tertit og talgokse.

Kjøttmeisen er lett å kjenne igjen. Den har et svart hode og hvite kinnflekker. Brystet er gult, og den har en svart stripe på brystet. Hos hannene er denne stripen bredere enn det den er hos hunnene. Vingene er gråblå, med en hvit stripe.

Kjøttmeisen er en standfugl som trives godt i skogen. De fleste standfuglene hamstrer mat slik at de skal ha noe å spise om vinteren. Det gjør ikke kjøttmeisen, og derfor er den en hyppig gjest på fuglebrett og fuglematere. Der spiser den som tidligere nevnt talg og spekk, gjerne i meisboller, og den spiser også frø og nøtter.
I sommerhalvåret spiser den små virvelløse dyr og larver.

Kjøttmeisen er monogam, og pardannelsen varer ut året, den kan også vare året etter dersom begge er i live. En kjøttmeis kan bli mer enn ti år, men dødeligheten øker etter fem år.

Det er hunnen som lager reiret. Hun lager det gjerne i en fuglekasse eller i et annet hulrom.  Hun starter reirbyggingen i april, legger 6–13 egg. Eggene er hvite med røde prikker.
Hun ha to kull i løpet av en sesong. Hunnen ruger alene i 13–15 dager, mens begge foreldre mater ungene.

Vi har flere fuglekasser rundt hytta og gleder oss til å se om disse blir brukt.

 

Men ut skal vi!

Det regner, og snart er det ventet snø….

Men å sitte inne hele dagen? Ikke særlig fristende, det heller, så i tolvtiden går vi ut.

Jeg liker ikke å gå tur i regntøy. Tar på meg vanlig turtøy og en hatt.
Blir jeg våt, er det bare å ta på seg tørt når jeg kommer tilbake til hytta.

Vi lar ski og truger være hjemme og legger turen til Ivarsbu på beina.

Det er delvis snøfritt bortover her, lett å gå!

Plutselig ser vi en stor isblokk foran oss.
Det var godt den falt ned før vi kom hit!

Vi må være obs her vi går- det kan nemlig komme mer!

I fjor påske, godt ut i april, så vi mye hoggorm da vi gikk langs vannet her. Det trenger vi ikke frykte i dag- tror nok den holder seg et sted der det ikke regner!

Men vi ser noe annet – kjuker på trestammer.
Dekorative er de! Gir farge og variasjon til omgivelsene.

Mye farger er det ikke når vi kommer til Ivarsbu. Her er alt i gråtoner akkurat nå.

Solveig tar et gruppebilde av Hanne, Sigurd Ole og meg før vi går tilbake.

På veien tilbake begynner det å snø, og innen jeg er på hytta igjen snør det skikkelig.
Skikkelig begredelig vær- eneste trøsten er at det regner hjemme. Tenk om jeg hadde kommet hjem til vinter! Det slipper jeg heldigvis!

Ikke akkurat det vi ønsker oss…

Det er skjærtorsdag, og ute regner det.
Det er tåke og tre plussgrader. Ikke akkurat ønsket påskevær…


Men når det er sagt, må jeg også si at vi har hatt mye fint vær siden vi kom opp hit sist fredag.
I morgen begynner hytta å fylles opp, og på lørdag er vi fulltallige.

 

Heldigvis er det meldt veldig fint vær på lørdag. Da skal Stølespelen gå av stabelen.

Det er et av årets høydepunkter, og da samles alle fra de tre hyttene våre. Det er konkurranser av ulike slag, og det kåres en vinner som får en påskekrone. Denne oppbevares på hytta til vinneren frem til neste påske.

Akkurat nå er den i hytta til broen min, så får vi de hvor den havner etter lekene på lørdag.

I dag er det altså en typisk innedag. Godt jeg har strikketøy!

Første… er første … etter første… etter…

Hva i all verden er dette?
Første… er etter første …etter …første etter…?

Jo, det er påsken, det! Påsken regnes som første påskedag.

Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Vårjevndøgn er 20. eller 21.mars. Ved vårjevndøgn er dag og natt like lange.

Vårjevndøgn var i år 20. mars.
Første fullmåne etter denne dagen er i natten som kommer.
Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn blir førstkommende søndag hvilket da er første påskedag.

Så egentlig er det månen som bestemmer når påsken skal være.

Påsken kan tidligst være 22.mars. Da må fullmånen komme rett etter vårjevndøgn.

Påsken kan senest være 25.april.

Måneskinnsnatt

Natten som kommer er det fullmåne.

Det var et nydelig måneskinn også i natt.
For en måne!

Jeg kunne fint ha gått en lengre tur – uten lykt.
Det hjelper jo også en del at snøen er hvit.

Det er nesten så jeg venter at en liten rev eller en harepus skal komme til syne, men det er helt stille, ingen bevegelser med unntak av skyene som kommer og går.

Venus er også å plass. Det er himmelens lyseste planet. Her er den omkranset av stjerner, kanskje ikke like lett å få øye på dem.
Er det fint vær der du er, vil du nok kunne nyte måneskinnet natten som kommer!

Her blir det fint vær i dag! Dette bildet er tatt halv syv, og snart er sola her!
Ønsker deg en fin dag! ☀️☀️☀️

En nytelse i det fri

Når man skal være på hytta i flere dager og ikke har dusj eller innlagt vann, er det veldig fint med en utedusj.


Vi laget denne i fjor sommer, og den er vi blitt veldig glad i. Tidligere hadde vi en dusj som var montert på hytteveggen, nå kan vi dusje helt usjenert.

Vi varmer opp vann inne, heller dette opp i en bøtte og tar den med ut.

Dusjen er festet på veggen, og slangen går ned i bøtta der det også er en pumpe. En bryter følger med, og med den skrur vi vannet av og på.

Å dusje her er en nytelse, en nytelse i friluft.

Etterpå er det bare å tørke seg, ta på seg morgenkåpen og gå inn igjen – med en ren kropp og rent hår!

Kveldstur

Jeg startet dagen med å måke vekk all snøen som kom i natt, og resten av dagen tilbrakte vi solveggen. Det var bare helt nydelig!

Trangen til litt mer aktivitet kom sigende, og derfor ble det en liten kveldstur på meg.

Denne gangen tar jeg sjansen på å gå på beina, uten ski eller truger, altså.
Det går helt fint, det er ikke mye snø.


Jeg går først ned til vannet.
Jeg har sett folk gå på isen i dag, men jeg er litt skeptisk til det. Isen er vel tykk nok, men det kan være en del overvann.

Inn mot demningen er det åpent vann.

Jeg går derfor langs vannet, på stien. Noen steder er det helt snøfritt. Herlig!

Om vinteren er det masser av istapper her, men nå er de fleste smeltet.

Det er vakkert langs vannet her.

Jeg tør ikke å gå helt bort til Ivarsbu denne gangen. På denne tiden av året, i vårløysinga, kan det lett komme mindre ras, og derfor er et best å vente litt med å ta turen dit.

Solstrålene kommer så fint mellom trærne.

Det er fjell langs stien, og fjell kan være veldig fint, det! Det er ikke bare grått!

Det er mer å se langs stien her. En liten hule. Hvem har laget denne, tro?

Jeg tar et siste bilde av vannet før jeg går opp igjen.

Plutselig får jeg øye på noe gult. Hestehov!
Ikke bare tre, men mange!

Jeg plukker en liten bukett, og den skal jeg ha i vase på kjøkkenbenken.

Tilbake på hytta tar jeg nok et bilde av vannet og med Skrimfjella i bakgrunnen.

Etter hvert kommer også blåtimen, og med den ønsker jeg deg en god kveld!