Det er søndag, det er kommet litt nysnø, og den er veldig våt. Jeg måker terrassen, og snøen er som en våt, tung sørpesuppe. Du skjønner sikkert hva jeg mener med en slik beskrivelse!
Jeg skal til Knabben i dag også, og Trond vil være med. Det snør ganske tett når vi legger i vei, vi tar det som en treningstur, uten forventninger av noe slag. Det er nesten slik at jeg vurderer ikke å ta med telefonen- tenker det ikke vil bli aktuelt å ta bilder i dette uværet.
Hjemme og i starten av turen er det heller ikke noe å ta bilder av. Snøfiller daler ned, men det er som om de smelter når de når bakken. Ikke noe magisk vinterland, bare sørpe.
Men når vi skal til Knabben, går vi jo oppover i høyden, og etter hvert som høydemetrene legges bak oss, trer vi inn i et vakkert vinterlandskap.
Det er litt tungt å gå, og det er ganske så godt å komme opp til det siste platået før vi skal ta fatt på de siste stigningene på 300 meter.
Jeg må bare ta en stopp her og ta noen bilder. Snøen er blitt liggende på trærne, og de sliter nok med den tunge børen snøen utgjør. Får bare håpe at det ikke blir like mye trebrekk i år som det det var for to år siden.
Trond venter på meg, han er ganske tålmodig, men etter en kort stopp tar vi fatt på de siste stigningene. De 300 meterne går alltid lekende lett, og vips, så er vi oppe.
Utsikten kan vi ikke skryte av denne dagen, vi ser rett og slett ikke noe som helst.
Tur nummer 7 er i boks, fire av dem denne uka, og det er bra. Satser på fire neste uke også, jeg!
Vi starter nedstigningen, og tar en litt annen vei hjem for å gjøre turen lengre. Er hjemme igjen etter en og en halv time, og kan nyte resten av dagens inne, med god samvittighet.
I snart 40 år har vi vært samlet til juleselskap- andre juledag, helt frem til 2020. De to siste årene har vi møttes andre helg i januar i stedet. Vi er fem par som møtes, fem gode venner som har sine røtter og oppvekst i Drammen, og deres damer. Damene har stort sett vært de samme hele tiden, men en av de fem vennene er nå singel.
Det startet altså som et andredagsselskap. De fem vennene var den gangen spredt rundt om i landet på grunn av studier, men i jula var alle hjemme hos sine foreldre, og da kunne man møtes. Dette gjentok seg hvert år, og ble etter hvert en hellig tradisjon. Ingen andre avtaler måtte inngås for den dagen.
I løpet av de siste årene har flere av oss fått utvidet kjernefamilien med svigerdøtre, svigersønner og barnebarn. Det er blitt enda mer som skal skje i julen, og det ble vanskelig å få tid fil alt. Derfor ble vi enige om å flytte selskapet til andre helg i januar, og det fungerer jo like godt!
I går var det vi som sto for selskapet, og jeg koste meg skikkelig med borddekkingen. Var i skogen og hentet furukvister, de er dekorative, synes jeg.
Menyen var som følger:
Salmalaks med mangosalat til forrett Elg til hovedrett Iskake til dessert
Det ble en hyggelig kveld, koselig å treffe alle igjen selv om det var ett par som ikke kunne komme denne gangen.
I dag har vi sovet lenge, og jeg kan sitte i stua og nyte vakre blomster.
Ikke ofte jeg har så mange vakre blomster i stua! Må også ta med et bilde av en rosebukett jeg kjøpte for ni dager siden. Den Hilde seg veldig godt! Kjøpte den på OBS, ikke var den dyr, heller.
Nå skal vi se på skiskyting før vi etterpå tar en tur ut. Blir vel en tur til Knabben i dag også, tenker jeg! 🤗
På tur i Hundremeterskogen – den heter vel egentlig ikke det, men jeg ble kjent med den med det navnet. Jeg går her på en av mine ruter til Knabben. Den ligger i et et vernet område, og det er ikke lov å tynne skogen eller hogge trær her.
Jeg lar meg fascinere av trærne her, nærmere bestemt trestammene. Bjørkestammer er de fineste, synes jeg. Hvite, brune, svarte og grå. Noen også med mose, mose i vakker grønnfarge.
Furustammene er også fine i sine nyanser av brunt. Stammer med lav, og stammer uten lav.
Granstammene er også brune, men de har ikke de samme nyansene som furua har. Ofte er det lav på grana, lav som minner om tare.
I Hundremeterskogen er det også en del trær som er i ferd med å dø. Barken er borte, og snyltere koser seg med næringen stammene gir. De setter spor etter seg, det ser nesten ut som kunstverk.
En stamme er også i ferd med å flises opp.
De ulike bildene er fine hver for seg, men kan også settes sammen i en collage. Min lille collage fra den flotte Hundremeterskogen.
Klokka er kvart på seks, og jeg er klar for status for dagens to do- liste.
Jeg startet med klesvasken, satte den på i nitiden. Så fulgte vask av gulv og vanning av planter. Da det var gjort, dro jeg til Kiwi for å handle. Det ble full vogn, og mange poeng til trumfkontoen.🤗
Jeg dro også til Bohus, men der ble det ikke klaff. Det var 30% på alle bomullsryer, men de jeg skulle ha, var det ikke tilbud på. Da venter jeg, skal ha dem på hytta, og det haster ikke.
Ryen jeg skal ha, heter Frigg, og er laget av 100% ull.
Etter at alle varer var lagt på plass, satte jeg en brøddeig. En eltefri deig som skal heves i to timer. Masser av gode ingredienser i dette brødet!
Mens deigen hevet, dro jeg på trening. En time ned styrketrening, dusjing og gå til og fra- da var det plutselig gått to og en halv time.
Vel hjemme igjen øste jeg deigen over i tre former, og satte dem inn i ovnen. Etter vel en time var brødene ferdig.
Jeg rakk også å strikke ferdig sokkene jeg startet på for et par dager siden.
Middagen er spist, og må kan jeg bare sitte her og nyte synest av en nyvasket leilighet! Herlig!
Da kan jeg konkludere med at jeg rakk alt på listen min, men tur til Knabben ble det ikke tid til i dag. Det får bli i morgen i stedet. Men det blir nok en kveldstur i nabolaget i dag!
Hvordan hadde jeg tid til å jobbe? Vel, jeg skjønner jo at jeg hadde tid. Men jeg hadde heller ikke tid til mye annet. Som rektor jobbet jeg mellom 45 og 50 timer i uken, og jeg hadde ikke tid til å avspasere. Livet mitt besto av jobb, husarbeid og hadde jeg ekstra tid, gikk jeg en tur om kvelden. Det ble en del adhoc-middager, og brød bakte jeg aldri.
Nå baker jeg alt brød, lager all mat fra bunnen av, trener, går turer og jeg tar alt husarbeidet. Det er en luksus Trond kan nyte så lenge han fortsatt er i jobb. Han setter stor pris på at jeg tar alt hjemme og at han kan komme hjem til ferdig middag hver dag.
Det er klart at ikke alle mine dager er like travle, men i dag har jeg følgende på tapetet:
Vaske alle gulv i leiligheten – tok støvtørking og sengetøyskift i går. Foreta storinnkjøp – det er Trippeltrumf i dag Stikke innom Bohus og kjøpe et par ryer Vakse en maskin med tøy Vanne planter Bake brød Trene styrke, gå tur som oppvarming Hvis jeg får tid- gå til Knabben
Middagen er klar- rester fra i går.
Da er det bare å vente å se hva jeg rekker av dagens arbeidsoppgaver. Ønsker meg selv lykke til! 🤗
Trond og jeg pleier å gå tur om kvelden. Ofte har jeg gått tur tidligere på dagen, men jeg blir også med ham når han går ut. Han er jo på jobb hele dagen og har ikke mulighet til å gå på dagtid.
Vi har et par alternative ruter vi veksler mellom, den ene er på ca 4 km, den andre på 7. I dag velger vi den lengste.
Det er et rart januarvær. I starten var det kaldt og det kom masser av snø, de siste dagene har det vært plussgrader og regn. Snøen ligger fortatt, men det er blitt mindre av den, og den er veldig våt. I veiene er det fortsatt en del is, men også mye vann.
Det er alltid deilig å gå kveldstur, ikke alltid like lett å komme seg ut, men så fort vi er ute, er det bare deilig. Angrer aldri når vi er kommet ut, nei!
Like borti veien her ligger det mye vann, og da må vi passe på at vi ikke er akkurat der når bilene kommer. Er vi det, kan vi fort bli klissvåte!
Vi går først på vei, så gjennom skog, på vei igjen, og snart må vi krysse en hovedvei. Dette gjør vi i en rundkjøring, tar kryssingen i to etapper. I dag er det en bil som stopper for oss slik at vi kommer oss trygt over. Hyggelig, det! Men det er jo ikke nødvendig, vi pleier å vente til det er klart.
Vi kommer med til elva, og går litt langs den før vi setter kursen hjemover igjen. Jeg tar noen bilder fra Killingrudalléen, alltid vakkert her, og spesielt i dette lyset!
Jeg tenker av og til at det ikke er noen vits i å gå tur sammen med Trond. Det ser nemlig ut som om han er på tur med hunden sin, Det er bare båndet som mangler. Vel, det er jo ikke noen riktig beskrivelse, en hund går gjerne foran, ikke bak. Men denne hunden går bak, og hunden, det er jeg, det! 🤣
Han foran, jeg bak, men ikke langt bak. Han går fortere enn meg, men han har også mye lengre bein enn meg. Jeg er 1,67, han er 1,90. Jeg må gå flere skritt for å gå like langt som ham. Ergo går jo jeg like fort, men jeg kommer ikke like langt på samme antall skritt!
Men det er kjekt å være to, uansett. Vi pusher hverandre på en måte, skal den ene ut, blir jo den andre med!
Etter nesten en og en halv time er vi hjemme igjen. Resten av kvelden kan vi sitte og se TV med den beste samvittighet.
Det er søndag, det er grått, og det er plussgrader. Det har regnet i natt, og jeg er spent på tilstanden i labbeløypene. De siste dagene har det kommet svært mye snø, og det har vært ekstremt tungt å gå utenom bilveiene. Ja, det har vært tungt å gå der også da fortauene mer eller mindre har forsvunnet i snøen. Det er blitt til at jeg har gått i veien og trådt til side på fortauet når biler har kommet i mot.
Jeg bruker begrepet labbebløyper. Jeg er selv en labber som elsker gode labbeløyper. En labber er en person som går på beina i stedet for på ski. Og labbeløyper, det er stier som er tråkket av labbere som meg. Noen steder er det labbere som trekker bildekk etter seg, dette for å lage best mulige labbeløyper, men det er det ikke her.
Jeg har tidligere denne uka gått i lysløypa, i labbeløypa, men det har altså vært svært tungt. Men kanskje er det bedre nå som det har regnet?
Jeg har planer om å forsøke å gå opp til Knabben, og i gangen møter jeg nabo Mona på vei ut. Jeg velger å gå et stykke sammen men henne, og vi legger i vei bortover mot skogen. Det er neste sørpete noen steder, og vi merker ganske snart at regnet har hatt en positiv virkning på labbeløypa. Det er mye lettere å gå her nå enn det det var for bare et par dager siden!
Etter hvert skilles Mona og jeg- hun skal til Batteriet, mens jeg går for Knabben.
Jeg tar en snarvei opp i skogen og kommer så inn på lysløypa. Heldigvis er det noen som har gått her også. I tillegg er det en som har gått på ski.
Snart tar jeg av for å gå inn i Hundremeterskogen. Min favorittskog med sine rette, stolte trestammer, tett i tett.
Her er det ikke mange som har gått før meg, det ser ut som om det bare er en person, men det går allikevel ganske greit oppover.
Verre er det for dyrene som ferdes her. Jeg ser rådyrspor utenfor løypa. Det må være veldig tungt for rådyrene å gå rundt i skogen nå.
Snart ser jeg spor også i løypa. Smart av dem å gå her i stedet!
Mens jeg går her, prøver jeg å tråkke ned på et annet sted enn det personen foran meg har gjort. Tenker at løypa blir bedre jo flere som går her!
Jeg liker meg altså i denne skogen. Den ligger i naturreservatet, og det betyr blant annet at skogpleie ikke er aktuelt her. Trærne får derfor vokse som de selv vil, og det er de sterkeste som vinner. The survival of the fittest. Dette ser jeg tydelig ved at det er noen trær som virkelig ruver blant alle de andre. Dette gjelder både for furuer og bjørketrær.
Ellers lar jeg meg fascinere av bjørkestammer. De er så vakre!
Jeg møter en mann – det er han som har gått foran meg og som nå er på vei ned igjen. Vi slår av en prat, alltid hyggelig å treffe folk i skogen, synes jeg. Han sier han ikke hadde ventet å treffe noen her, trodde han var alene om å gå her på en dag som dette. Men nå er vi altså to som har gått her i dag, og blir det flere, blir det enda lettere å gå her!
Han har ikke vært på Knabben, men jeg er nå fast bestemt på å gå opp.
Når jeg kommer inn på labbeløypa som går til Knabben, ser jeg at jeg har tatt et godt valg. Her er det flere som har gått, og det er på ingen måte spesielt tungt å gå oppover.
Det er stedvis ganske bratt, og jeg er glad jeg jeg har brodder. De gir et godt feste, og er et bedre alternativ enn piggsko på et slikt føre.
Jeg snur meg, ser at sola er i ferd med å trenge igjennom skylaget. Hadde vært veldig fint om jeg får litt sol når jeg kommer opp, da!
Må ta enda et bilde av en trestamme jeg går forbi. Dette er et furutre, Det et veldig høyt, og jeg er redd for at det ikke tar så veldig lang tid før dette treet brekker. Det ser ut til å være utsatt for et massivt angrep fra ulike snyltere som stokoser seg med den maten treet kan gi.
Snart er jeg oppe på det siste platået- før de siste stigningene starter. Her ser jeg faktisk antydning til blå himmel.
Vel oppe på Knabben er det allikevel ikke mye blå himmel, ikke antydning til sol, heller. Men det er jo alltid flott å være her, da, uansett vær!
Jeg blir ikke lenge, skriver meg inn i boka, og begynner på nedstigningen. Det er mye snø, våt snø, rett nok, men dersom jeg skulle falle her, ville jeg lande mykt og godt! Men jeg faller ikke, og det går langt raskere nedover enn det det gjorde oppover. Jeg møter en mann som er på vei opp, og vi er enige om at vi er heldige som har slike turmuligheter!
Det virker som det er blitt enda bløtere nå, og jeg hører vann sildre både her og der. Istapper pryder bergveggen, og forsetter dette mildværet, vil de snart smelte.
Sola prøver igjen å trenge igjennom, uten å lykkes helt, og snart er jeg hjemme igjen! En kjempefin tur!
Jeg vil gjerne komme med en anbefaling helt til slutt. Kan så absolutt anbefale disse broddene. De gir en stor grad av trygghet når man skal gå tur på is eller vanskelig føre. De var utsolgt på XXL. Men jeg bestilte dem på nettet og fikk dem levert i postkassa etter tre dager.
Ja, det er jo enkelt. Du kan jo bare ta en pille! Bare en pille om dagen!
Bildet under er tatt fra Facebook, et utsnitt av en annonse. Jeg vet at jeg ikke skal bruke bilder uten tillatelse, men jeg tar sjansen på at det er OK å dele litt av denne annonsen. En pille om dagen, og vips, så er kroppen en helt annen.
Men ta en titt på teksten: Hvordan kan du gå ned flere kilo uten å gå ned i vekt?😂
Nei, piller har jeg ingen tro på. Har ikke tro på noen av de lettvinte løsningene. Har også sluttet å sette vektreduksjon som ett av mine nyttårsforsetter. Det skjedde noe med kroppen min etter fylte femti, og det må jeg nok bare godta, tenker jeg.
Men det er klart jeg er opptatt av å ta vare på kroppen min! Styrketrening og annen fysisk aktivitet er del av min hverdag, men den superslanke kroppen min er nok borte for alltid.
Jeg kunne helt sikkert redusere vekten ved å spise mindre og å kutte ut all alkohol. Ser jo at vekten går opp etter helgen, for så å gå ned igjen. Men jeg koser meg med både god mat og med rødvin på fredager og lørdager, og det har jeg tenkt å fortsette med!
Tenker det viktigste er at man trives med seg selv. Jeg trives best med meg selv når jeg har en aktiv dag bak meg, og det betyr at jeg må en tur ut, uansett vær.
Idag snør det vannrett, jeg har måkt terrassen, og jeg har laget knekkebrød.
Nå skal jeg se på Tour de Ski, og etterpå skal jeg gå tur – i det ufyselige været. Og etter det, må jeg nok ta terrassen enda en gang! 🤣
