Tirsdag morgen våkner jeg til lyden av regn mot vinduet, og ute er det ikke noe tegn til vakker soloppgang. Det er bare helt grått og regn. En stor kontrast til gårsdagens soloppgang i Quesada.
Tilbake til striskjorta og havrelefsa
Dette et et gammelt uttrykk, og det beskriver ganske bra overgangen til det å komme hjem igjen etter fire fantastisk flotte dager i Quesada med de beste frokoster og lunsjer du kan tenke deg, herlige middager, og glass fylt av øl, vin og gin and tonic. Dette erstattes nå av et par brødskiver med ost til frokost og lunsj, nøkterne middager og alkoholfritt drikke. Late dager erstattes med aktivitet og trening.
Det er fristende å sette seg ned med en kaffekopp nå, men det er like godt å starte med en gang. Jeg tar på meg treningstøy og caps, og går ut rundt halv åtte. Det er lite folk ute, møter kun en mann som er ute med hunden.
30 grader er erstattet med 8, sol med regn, men det er deilig å være ute allikevel. Det er også en annen stor kontrast – fargene! I Spania er et ikke høstfarger, men her møtes jeg av et flott fargespekter så fort jeg kommer inn i skogen.
Det er fortsatt mest grønnfarger, men ser jeg på bakken, ser jeg mye vissent løv.
Det er helt tydelig at høsten er på god vei.
Snart kommer jeg til de første lønnetrærne. Lønn i september- det er neppe noe som er vakrere enn det. Grønt, lysegrønt, gult og oransje. Nydelig!
Rognen er også kledd i høstfarger, men fargen her er litt mer rosa, rød og nesten lilla.
Dersom jeg vender blikket mot bakken, ser jeg den vakre rødfargen på blodstorknebben. Kanskje det er derfor den har fått dette navnet? Blomstene er jo rosa, mens bladene får tidlig, allerede i august, den sterke rødfargen.
Her oppe ser jeg også en liten hilsen noen har lagt igjen. Den gleder meg og sikkert andre som også går forbi her. Så koselig!
Jeg snur ved enden av Batteriet, og går hjemover igjen.
Etter en tur på 3,5 km, i regn, er det godt å komme hjem igjen.
Inne er det varmt, og det skal smake godt med frokost nå- to brødskiver med ost og tomat. Punktum.
Sender en tanke til Ann-Britt og Bjørn som fortsatt er i Quesada. Det blir nok litt striskjorte og havrelefse på dem også nå. Kan tenke meg at de også synes det er litt godt å ha huset for seg selv igjen etter å ha hatt fire gjester i flere dager.
På vegne av meg selv og Trond, og sikkert også Grete og Sjur, takker jeg for fantastisk flotte dager i Quesada!
