Lørdag formiddag på hytta- lett regn og tåke. Lite fristende å gå ut? Neida, ikke når man jakter på skogens delikatesser!
På med regntøy og caps!
En dash parfyme også for å holde hjortelusfluer på avstand. Pleier å ha rosa jakke, men har bare svart regntøy. Regner med at parfymen er nok!
De første finner vi rett utenfor hytta, noen små sleipsopper som har dukket opp det siste døgnet. Jeg så dem i alle fall ikke i går. Jeg renser dem og legger dem i kurven. Har de siste årene hatt noen få kantareller også bare fem meter fra hytta, men de har ikke dukket opp så langt.
Vi setter pris på kortreist mat, men i dag skal vi kjøre et stykke og sjekke soppterrenget der. Søsteren min og jeg var der for et par uker siden. Den gang var det bare noen få kantareller der, men mye kan ha skjedd på to uker. Jeg har funnet steinsopp andre steder. Kanskje den er kommet her også?
Vi nærmer oss stedet der vi skal parkere bilen. Ser at en annen bil står parkert ved bommen. Vel, det er jo ikke sikkert denne eller de personene er like godt kjent som det vi er. Men uansett, det er store områder og sikkert sopp nok til alle!
Vi kjører videre oppover og parkerer bilen. Kurvene og knivene er klare, det samme er plastboksen der vi skal legge sleipsoppen. Som jeg har nevnt tidligere vil vi ikke blande den med kantarellene, da blir kantarellene nemlig svarte.
Noe av det beste jeg vet er å gå på sopptur. Da tenker jeg ikke på at det er bratt eller ulendt, beina går av seg selv. Det er så spennende! Min svigerinne, Hanne og jeg, er enige om at dette er veldig god trim- det blir mange skritt, vi bøyer oss ned og reiser oss opp igjen, og vi løfter beina høyt dersom vi krysser trær som er falt ned. Vi trener balansen når vi krysser bekken på glatte steiner, og vi er konsentrerte og bruker øynene godt der vi går.
Her vi går nå er det lett å gå og utrolig vakkert, synes jeg.
Vi går ikke langt før vi finner de første sleipsoppene. De beste er de små, de som fortsatt er ganske så krumme i hatten.
Snart finner vi også den første steinsoppen, og etter hver er det ganske mange av dem som havner i kurvene våre. Det er utrolig hvor mye mat det er i en steinsopp! Men det kan også være mark i dem, og jeg sjekker alltid det før jeg legger dem i kurven.
Kantareller finner vi også. Det som er spesielt her oppe, er at det ikke er det jeg kaller kantarellsteder. Med kantarellsteder mener jeg steder der det vokser masser av kantareller på et lite område.
«En kantarell vokser aldri alene,» sa mamma, men det stemmer ikke helt i dette området. Her kan vi finne en og en kantarell, det er på en måte kantareller over alt, men de vokser ikke tett inntil hverandre, de er spredt.
Vi finner også traktkantarell, lys piggsopp, fåresopp, matriske, smørsopp og rødskrubb. Altså er rikt utvalg av skogens delikatesser!
Snart dukker det også noen som er ekstra vakre, men som ikke havner i kurven min. Fluesopper finnes i flere farger, og den røde er den vakreste, synes jeg.
Mannfolka har gått sin egen tur, broren min vil gjerne sjekke noe skogshogst, men også de har soppkurver med seg. Når vi møtes etter et par timer, er det ganske mye sopp i alle de fire kurvene. Jeg ser fort at det er mest av kantarell og steinsopp. Her blir det mye god mat etter hvert!
Det er nå tid for lunsj. Vi har ved i bilen, hadde tenkt å lage et bål i skogen et sted, men nå begynner det å regne. Vi vet det er en gapahuk i nærheten, og vi kjører dit. Her er det en fin bålplass, en sementering, og vi ligger veden nedi. Snart brenner det godt, deilig med litt varme da det lett blir kaldt når vi setter oss ned.
Vi koker vann på gass, og snart er kaffen klar. Men hvor er Nina? Nina ser vi ikke, og Hanne og jeg kledd i regntøy og turtøy, vekker nok ingen assosiasjoner til Nina i Svantes sang!
Vi nyter våre matpakker, kaffe og litt sjokolade.
Vi har også en liten en på lur, men Sigurd Ole, dagens sjåfør, må klare seg uten.
På vei tilbake til hytta møter vi to venninner, først Anne Grethe og dernest Anne. Veldig hyggelig! Vi kjører gjennom et av hyttefeltene. Vi ser at det er folk på veldig mange av hyttene, og tenker det er godt at ikke alle er ute etter skogens delikatesser!
Vel hjemme på hytta er det tid for å gjøre den kjedeligste jobben- finrense soppen. Jeg fordeler den i tre kjeller, kantareller i en, steinsopp i en annen og blandingssopp i en tredje. I denne kjelen er det sleipsopp, rødskrubb, traktkantarell, smørsopp, piggsopp, matriske og fåresopp.
Jeg gir soppen et oppkok, og når den er avkjølt, legger jeg kantarell og steinsopp i fryseren. Den andre soppen vil vi spise i morgen.
Jeg satt ute da jeg renset soppen, det ble litt kjølig etter hvert, og nå er det bare helt skjønt å kose seg inne i varmen.
Tankene går til mamma som lærte oss alt om sopp. Søsknene mine og jeg har gått på sopptur siden vi var små og alt vi kan om sopp, har vi lært av henne.
I morgen er jeg klar for ny sopptur!
