Det var jo varslet veldig dårlig vær i dag, og det ble både regn, hagl, lyn og torden. Men det var ikke langvarig, og vi fikk en veldig fin dag med godt fiske og fine naturopplevelser. Så kommer ettermiddagen , vi spiser middag og gleder oss til en kveld ved bålpanna.
Men så kommer regnet, da! Det bøtter ned, kan du si! Dette bildet er tatt i halvsyvtiden om kvelden, jeg tekster med Eivind, og vi blir enige om å vente til klokka er åtte.
Klokka blir åtte, men det regner fortsatt, litt sånn on and off. Vi drøyer det derfor til klokka halv ni.
Se nå- til og med et solgløtt! Jeg finner frem tørre stoler, puter og pledd, tenner opp i bålpanna, og snart er vi samlet.
Nesten skyfritt nå!
Vi får en fin kveld, praten går lett, og rugda flyr over hodene våre. Rugdetrekket.
Det er snart sankthans, og det er lyst veldig lenge. Der er et par uker siden vi så stjernehimmelen, nå kommer vi til å legge oss før stjernene dukker opp.
Men det blir mørkere, og lyktene tennes.
Bålpanna har gledet oss i et par timer, og snart går det mot natt.
Den som ventet på noe godt, venter ikke forgjeves. I alle fall ikke denne kvelden!
Vi hadde tenkt å reise hjem i dag, regn og styrtregn hele dagen var varslet for et par dager siden. Men i dag våkner vi til sol – og noen mørke skyer. Vi blir en dag til, vi!
Vi pakker fiskeutstyr og tar bilen til steder der vi vet det er kulper i elva.
Vi har ikke kjørt så veldig lenge før regnet bøtter ned, men vi er kledd for regn også, vi!
Det tar heller ikke lang tid før vi har napp- og en fin ørret!
Vi drar videre, en ny kulp venter.
Nok en fisk biter på kroken. Dette er gøy!
Kulp nummer tre er rett nedenfor her, og der-
der er det jeg som får en flott ørret. Det blir fisk til middag i dag, for andre dag på rad!
Dette er dagen for fisketurer. Først en tur til en av kulpene i elva. Vi har i tidligere år alltid fått fisk der, men så langt i år har vi ikke fått napp en gang. Det er svært bratt nedover til kulpen og selvsagt tilsvarende bratt opp igjen!
Vi kommer oss trygt ned, og Trond fester mark på kroken og er klar for første kast. Like spennende hver gang!
Duppen ligger der, virvler rundt nede i kulpen. Men- det er ikke antydning til fisk, ikke et eneste napp. Vi prøver et nytt kast og enda ett, og så gir vi oss.
Vi klatrer opp igjen, tar tak i blåbærlyngen som hjelper oss oppover. Blåbærlyng sitter godt i bakken og egner seg godt når vi skal ha noe å holde i.
Vi kan selvsagt prøve andre kulper, men bestemmer oss for å gå opp til hytta igjen. Trond skal sette opp viltkameraet, og jeg skal gå tur / fisketur sammen med Hanne, Solveig og Eivind.
Vi tar en lett lunsj, og så er jeg klar for dagens andre fisketur- uten mark og dupp, men med sluk. Vi skal nå gå fra vann til vann, og min nevø Eivind, han er fiskeren. Ny fiskestang har han også, så dette lover godt!
Vi går først til Ivarsbu, må selvsagt ta noen bilder der.
Det første fiskevannet vi tester ut, er Svarttjern. Det er flere flotte rasteplasser og fiskeplasser rundt Svarttjern, og vi vet at det er mange som har fått stor ørret her.
Eivind fisker, mens vi damene, Solveig Hanne og jeg er opptatt med å ta bilder. Fisken lar seg ikke lure i dag, og ette fem seks kast går vi videre til neste vann, Taraldtjern.
Eivind tar frem fiskestanga igjen, og det er alltid håp i hengende snøre! Men neida, det blir ikke noe fisk her, heller.
Vi ser mye vak her, men fisk blir det altså ikke. Men vannet har mer å by på, ikke vannliljer ennå, men bukkeblad. Dette er planter som vokser i vann, og de finnes fra sør til nord, fra øst til vest.
Vi går videre, og neste stopp blir Fiskelaus. Tenk å kalle et vann for Fiskelaus! Det kan jo tyde på at det er lite fisk der! Men jeg tror heller det er motsatt, at det er mye fisk der og at navngiveren vil få andre til å gå forbi…
Dette er et vann vi ofte går forbi også, vi pleier å raste ved neste vann, Øyangen.
Men Fiskelaus er jo et vann med flere fine rasteplasser, ja leirplasser også. Man kan telte her eller tilbringe natten i en hengekøye rett ved vannet. Bålplasser er det også.
Vi ser flere vak her, så fiskeløst er det ikke! Men vil fisken la seg lure? Nei…
En såpass lang tur gjør at jeg blir skikkelig tørst, og det smaker veldig godt med litt solo. Må jo drikke opp mitt vinterlager! Det ble ingen påsketurer i snø dette året, og da får jeg heller kose meg med solo på turer på barmark!
Ved Fiskelaus er det også høstfarget osp. Høstfarget i starten av juni. Jeg har sett det i flere år, og det er på unge, lave trær.
Vi går videre til Øyangen, og her møter vi en rar skapning. Han strekker seg ut over vannet, det er akkurat som om han skal passe på at ingen tar fisken hans. Jeg tror han prøver å skremme alle som kommer med fiskestang…
Men Eivind lar seg ikke skremme, han, finner en fin plass, og gjør sitt første Øyangen-kast. Så følger det andre, det tredje….
Vi damene tar selvsagt bilder. Det er nok av flotte motiver her!
Ikke minst er det artig med den lille vannpytten oppå fjellknausen.
Eivind tar et fjerde kast, et femte og et sjette. Snart er det middag, fiskemiddag…
Sigurd Ole ringer og lurer på hvor vi er, og vi bestemmer oss for å gå raskeste veien tilbake til hytta, via Fjellseterlia.
Det blir ikke tatt mange bilder på vår tur tilbake til hytta, men denne tua med bjørneskjegg må jeg bare ta bilde av!
Vi er svært tørste der vi går, og gleder oss til å komme tilbake til hytta – og en øl. Det blir tre glass på meg, alle går ned på høykant, og da er det godt at det er alkoholfri øl det er snakk om!
Klokka nærmer sg halv sju, og vi går bort til Hanne og Sigurd Ole. Vi er klare for dagens store fiskemiddag! Vi benker oss rundt bordet, og der, på et fat, ligger den….
Den er så stor, så rosa og flott- laksefileten som ble kjøpt på Nordbysenteret. Norsk laks kjøpt i Sverige, billigere der enn det vi hadde fått i Norge. Ikke kortreist mat, akkurat, men et veldig godt alternativ når fisken ikke biter på Skrim! 😂
En nydelig dag for mot slutten, og vi kan se tilbake på fisketurer uten napp, men med flotte naturopplevelser!
Ja, det er han, og dagliljer er det beste han vet. De er snauspiste!
Det er det første jeg ser når vi kommer opp på hytta igjen. Blomsterbedet ligger rett foran meg, og dagliljene er staudene helt ytterst på høyre og venstre side av bildet. Det er ikke helt lett å se at det er noe der…
Jeg har tatt med meg to spanske margeritter, og disse planter jeg i bedet. Om haren liker margeritter eller ikke, vil jeg nok snart finne ut av!
Steinbedplantene har han ikke rørt, og noen av dem er nå i ferd med å starte blomstringen.
Jeg er spent når jeg går bak hytta der kjøkkenhagen er. Hvordan går det der? Er alle jordbærplantene spist opp?
Det ser ut som om lille harepus ikke er helt sikker på om han liker jordbær. Noen av plantene er nesten ikke rørt, andre planter var nesten snauspist sist gang vi var her, men nå har de begynt komme seg igjen. Da er det altså fortsatt håp!
Spinaten trives godt, og den er tydeligvis ikke i harens meny.
Det samme gjelder for gressløk, timian og vårløk.
Dillen er kommet opp, tror jeg vil så litt mer denne gjengen slik at jeg har dill hele sommeren.
I tillegg til de spanske marerittene har jeg denne gangen tatt med meg en tomatplante. Vil gjerne ha en til, men vil sjekke om haren spiser den før jeg kjøper mer.
Poteter satte jeg sist gang, noe på friland og noe i bøtter. Foreløpig er det ikke noen spirer her.
På denne tiden av året tar jeg alltid med meg blomster til hytta. Jeg plukker dem på vei opp. Trond er veldig snill og tålmodig, finner et sted å sette bilen mens jeg plukker med meg blomster. Nå er det lupiner og hundekjeks som pryder bordet.
I dag skal vi på fisketur. Håper vi får både napp og fisk i dag! Hittil har vi hatt bare napp…
Det er pinse, vi er på hytta, og det er åtte grader ute. Det er også sjette juni…
Det er ikke så lenge siden at Trond og jeg satt ved bålpanna og snakket om været. Det var fantastisk fint vær og det hadde vi hatt hele våren. Varmt og godt- og tørt. Vi håper faktisk på litt regn…
Litt regn, helst om natta, det var det vi helst ville ha. Men det har blitt mye regn, og mye av det har kommet på dagtid. I tillegg har temperaturen sunket betraktelig.
Helgens utfordring fra Margrethe er KIRKE. Vi har helt enkle kirker, vi har stavkirker, vi har domkirker, katedraler og basilikaer.
Jeg er fascinert av kirker, og når jeg er i utlandet, går jeg ofte inn i kirker bare for å oppleve den helt spesielle stemningen. Som regel tenner jeg også lys for mine kjære som ikke er her lenger.
Dette er gamle Fiskum kirke fra ca 1250. Den ligger i nabokommunen, i Øvre Eiker, og flere av mine aner ligger begravet der.
Nedre Eiker kirke er min kirke. Her er mine sønner døpt og konfirmert, mine svigerforeldre ligger på kirkegården her, og her har jeg deltatt i julegudstjeneste i alle de årene jeg var ansatt på Stenseth skole.
Dette er begge enkle kirker, og det er de fleste kirkene i Norge. Enkle og nøkterne.
Men vi har jo noen som skiller seg ut, og da tar jeg med et bilde tatt inne i Nidarosdomen.
Må også ta med Kongsberg kirke, det er koke jeg giftet meg i. Pappa førte sine to døtre samtidig opp kirkegulvet, en på hver side, og var nok skikkelig stolt. ❤️
Jeg har vært i mange kjente katedraler i utlandet, og jeg har vært i mange små kirker. Det som slår meg, er at selv de minste kirkene i utlandet ofte er mer overdådige enn de flotteste kirkene her hjemme.
Det ble nok brukt mye mer penger på kirkebygg og utsmykninger i andre land enn det som var tilfelle her i landet.
Det er en kirke som skiller seg veldig ut fra de andre jeg har vært i, og det er Sagrada Família i Barcelona.
Det er en stor basilika, og den er tegnet av den kjente arkitekten Anton Gaudi. Den ble påbegynt i 1883, men den er fortsatt ikke helt ferdig. Den er bare helt unik og helt fantastisk.
Avslutter denne bloggposten med et vinterbilde av min kirke.
Ingenting er som varme fra ovnen! Ti grader inne når vi kommer til hytta i dag, 11 ute. Det er nesten så det frister å ta på seg ullundertøy!
Men så tenner vi opp i ovnen! Alt ligger klart, ved i vedkurven og ferdig firkantbål i ovnen. Det er bare å finne en tennpose og en lighter, og så er flammene der!
Varmen kommer nesten umiddelbart! Det er helt utrolig hvordan ovnen sprer varme utover i rommet! I løpet av 15 minutter er det 15 grader inne, og borte er alle tankene om ullundertøy!
En aldeles deilig varme. Også knitringen, da! De koselige lydene!
Må si jeg savnet ovnene vi hadde i huset før vi flyttet i leilighet- men så har vi hytta, da!
Nå skal vi kose oss her i helgen, i litt ymse vær, tror jeg, men fint å være her uansett!
I et sameie er det mange fellesoppgaver som skal gjøres, og da kan man kalle inn til dugnad. Men hos oss har vi ei driftig hagegruppe som også tar i et tak andre steder – uten å bli spurt, uten at det er dugnad. I dag samles vi til å vaske alle søppeldunker og søppelskurene i BC.
Vi skal bruke slange og høytrykkspyler. Det er ingen av oss som har brukt høytrykksspyler før, men noen av oss er litt mer teknisk anlagt enn oss andre. Jeg er ikke blant dem som er tekniske. Der er jeg helt håpløs rett og slett. Men Marit fikser det meste, finner ut hva som skal inn hvor, og snart er vi klare til å starte.
Her er Kirsten i full sving med å vaske en av dunkene!
Juni måned er her, og det er tiden for elevenes årlige kunstutstilling. Elevene fra første til syvende trinn viser hva de har laget i løpet av skoleåret.
Er besøk hos Kristin og Eirik er alltid spennende! Det største jeg opplevde denne gangen, var selvsagt å få se hele familiens godgutt, Matheo. Han er blitt syv måneder allerede, og har nå begynt å bevege seg rundt på gulvet, han sitter i stol og har begynt å spise mat i tillegg til daglige doser med morsmelk. Han er bare helt nydelig! Men en besøk hos Kristin og Eirik gir meg også erfaring med nye råvarer og spennende retter.
Denne gangen en vegetarrett med grønnsaker, bønner og linser. Jeg fikk en oppskrift av Kristin, men lager min egen vri da jeg bruker det jeg har i kjøleskapet.
