Vi må bare opp til Stenseth for å se hvordan det ser ut der i dag.

Over hodene våre flyr helikoptrene, med vannbeholdere klare for å tømmes, både i boligfeltene var og i skogen.
Røyklukten blir mer og mer intens, og vi kan vanskelig forestille oss hva som vil møte oss.

Noe av det første vi ser, er resten av dette huset.
Kanskje satt det noen på denne verandaen kvelden i forveien, satt og nøt noe kaldt å drikke mens de beundret utsikten over Drammenselva og Mjøndalen på den andre siden av elva.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er det ikke lenger mulig å sitte der.

Klokka er litt over ett, og det brenner fortsatt her og der.

Sånn ser det ut nå, det er helt ufattelig. Ruiner. Som et krigsherjet område. Bare grunnmurer og noen piper igjen.

Utenfor dette bildet bor en god venninne av meg. Bodde. Ikke lett å skjelne hva som er hva, men jeg kjente igjen trappa opp til huset hennes.
Litt lenger opp er ei gate der en tidligere kollega bor. Der bor også tre andre par som jeg kjenner. Bodde. Alle husene i gata er borte.

Alt dette er mennesker på min alder. Vi hadde unger som vokste opp her. Samholdet er godt, folk trives og mange har blitt boende etter at ungene flyttet ut.

Det er også mange barnefamilier som er rammet, ikke minst tidligere elever som har flyttet tilbake og etablert seg her. De ønsker at barna deres skal få den samme trygge oppveksten som de selv hadde her.

Nå må de finne seg et annet sted å bo.
Over hundre boliger er borte, og ungene går en usikker tid i møte:

Hvor skal vi bo?
Får jeg fortsette på Stenseth skole? 

Andre er heldigere, de har fortsatt hjemmet sitt i behold. Men hva tenker ungene der når de ved skolestart oppdager at halve klassen er borte?

Tre av dem jeg kjenner bort litt i utkanten. Husene deres står der, men alle hus på den andre siden av veien er borte, alle naboene. Ikke enkelt det, heller.

Stenseth er et sted der alle i gata kjenner hverandre, og der man også blir kjent på kryss og tvers via skole og idrett. Det er et godt samhold, og det kommer godt med nå.
Jeg håper de fleste får mulighet til å bosette seg i nærheten mens husene bygges opp igjen.
Men om husene skal bygges opp igjen slik de sto, i rekker og tomannsboliger, eller eneboliger tett i tett, ja det vet jeg ikke..