Juni måned er her, og det er tiden for elevenes årlige kunstutstilling. Elevene fra første til syvende trinn viser hva de har laget i løpet av skoleåret.
Takk for at jeg fikk komme på utstillingen!
Alltid koselig å komme på besøk på skolen!
Nye matretter hos svigerdatter
Er besøk hos Kristin og Eirik er alltid spennende! Det største jeg opplevde denne gangen, var selvsagt å få se hele familiens godgutt, Matheo. Han er blitt syv måneder allerede, og har nå begynt å bevege seg rundt på gulvet, han sitter i stol og har begynt å spise mat i tillegg til daglige doser med morsmelk. Han er bare helt nydelig!
Men en besøk hos Kristin og Eirik gir meg også erfaring med nye råvarer og spennende retter.
Denne gangen en vegetarrett med grønnsaker, bønner og linser.
Jeg fikk en oppskrift av Kristin, men lager min egen vri da jeg bruker det jeg har i kjøleskapet.
Min gryte blir som følger:
Jeg skjærer fire gulrøtter i biter, litt selleri, og en spiss paprika.
Et velsmakende og godt vegetarmåltid!
Hadde jeg hatt frisk koriander, hadde jeg nok toppet retten med det- ikke minst for fargens skyld.
Vakre Akerselva!
Jeg skal besøke Eirik, Kristin og lille nydelige Matheo, og de bor i Nydalen. Jeg kan ta trikk fra Oslo S, men når jeg har mulighet til å gå langs Akerselva, gjør jeg selvsagt det! Tankene går til ulike turer jeg har gått langs denne elva, mange gode minner her!
Her klarte jeg å ta et bilde uten tagging, men måtte ta bare deler av broa for å få til det!
Hausmania kulturhus.
Moren til Oskar Braaten jobbet på et spinneri like i nærheten av dette huset. Da hun ble gravid, forsvant barnefaren. Lille Oskar ble sendt til Sagene barneasyl slik at moren kunne fortsette å jobbe for å kunne forsørge dem.
I Braatens roman er det Hønse- Lovisa som passer unger slik at mødrene deres kan jobbe og tjene penger.
Huset har vært sagmesterbolig, bestyrerbolig for Tugthusets stampermølle, det har vært bolig for ansatte ved Foss spinderi, og det har vært brukt som lager. I dag er huset en museunskafe der man kan ta seg er rast og noe godt å spise når man går langs elva.
Synes det er litt rart med en elefant her, jeg, men den skal minne oss om at her, ved Vøyen bro, var byens første vanninntak. Det var planlagt før 1624, og vann gikk i trerør herfra til Akershus festning.
Nå er det like før jeg kommer til staudehagen. Det er altså mitt navn på den lille hagen som ligger langs turveien.
Frodith og Skogfruen, et herlig møte!
(Har skrevet en egen bloggpost om dette overraskende møtet.)
Herfra er det bare et liten stykke å gå før jeg kommer til Eirik og Kristin.
I morgen blir det tur videre oppover Akerselva med Kristin og min tante som snart fyller 89!
En ordentlig overraskelse!
Det er mandag formiddag, og jeg er på vei oppover Akerselva. Går i mine egne tanker, men plutselig ser jeg en hvit tunika med matchene lue. Hvit med litt blått på, og tankene går med en gang til Frodith!
Og det er henne!
Så koselig!
Jeg er på vei til min sønn og svigerdatter og vår kjære lille Matheo. Setter meg ned på en benk sammen med Frodith, og der blir vi sittende en god stund. Praten går lett, minuttene går fort.
Jeg må jo gå videre, og vi skilles og vet at vi nå er blitt mye bedre kjent! Takk for praten, Frodith! Veldig hyggelig å treffe deg!
Sommerfølelse
Juni var for meg en av de mest hektiske periodene på jobb. Da skulle alt legges til rette for en fin høst både for elever og ansatte. Timeplaner, evaluering av skoleåret med kvalitetsrapportering til kommunalsjef, utviklingsplaner for høsten, forslag til individuelle arbeidsplaner for lærerne -alt gjorde vi klart i juni. Dette fordi det kunne skje uforutsette ting før skolestart, og da var det fint å ha gjort det som kunne gjøres på forhånd.
Juni var også en veldig koselig tid på jobb. Det var avslutninger, det var spennende møte med nye førsteklassinger og triste avslutningsfester med syvende trinn.
Det var også en periode med deilige blomsterdufter. Sekretæren min kom alltid med junibuketter, en til meg og en hun hadde ved skranken sin. Gule dagliljer, blå iris, og syrin. Herlig!
I starten av juli gikk jeg ut i ferie, og i starten av august var jeg tilbake på jobb. Gledet meg aldri til å starte opp igjen, men når jeg bare hadde kommet meg på plass, var det helt greit!
Juni var måneden som ga den store sommerfølelsen, en måned full av forventninger. Juni var måneden også for markblomster som fortalte meg at sommerferien ville komme ganske så snart.
Nå er det snart fem år siden jeg gikk av med AFP, og nå skal Trond snart ha sin siste arbeidsdag. Den gode junifølelsen har jeg fortsatt- selv om jeg nå har ferie hele året.
Bålpanna
Vi kjøpte bålpanna vår for mange år siden. Har vel hatt den i snart tjue år, tror jeg. På hytta, altså
Den er flittig i bruk, omtrent hver helg fra påske til langt ut i november. For ikke å snakke om i feriene.
De fleste gangen er det bare Trond og meg, men søsteren min kommer også når hun er på hytta. Noen ganger komme også hyttenaboer.
Vi sitter her alltid når vi har gjester, og det er blitt mange sene kvelder på denne plassen.
Bålpanna gir også en deilig varme på en kjølig kveld.
Bålpanna vår står på en hellelagt plass, og det er fjell rundt hele veien. Dessuten bruker vi bare bjørkeved siden den ikke skaper gnister.
Nå er vi hjemme igjen, og her blir det terrassekos- uten bålpanne. Fint det også!
Helgens utfordring- TO
Margrethe har gitt oss nok en utfordring, og denne gangen er det TO.
Herr og fru Dompap.
min sønn Eirik og hans lille Matheo.
En liten formiddagsøkt
Broren min har tynnet skog, og da blir det liggende igjen noen trær her og der. Vi tar derfor en tur langs bilveien, og det tar ikke lang tid før vi finner de første.
Vi har vurdert å selge den nå som også Trond slutter å jobbe, trenger ikke to biler, egentlig, men denne er veldig kjekk å ha, da!
Vi stabler veden, og plutselig er nok et kammer fylt opp! Alt gjort på to og en halv time!
Tilfredsstillende!
Tur på herlige Skrim!
Våkner til nydelig og deilig sommervær.
Solveig og jeg starter dagens tur i totiden. Vi går først til Ivarsbu, og det er så mange vakre blomster der vi går langs vannet.
Løvetann
Jeg vet ikke hva denne nydelige blomsten heter, kanskje du kjenner den?
Vi treffer en ung mann som akkurat har tatt seg et bad, og han mener temperaturen på vannet er helt OK.
Nå skal et sies at han bader ute hele året….
Det er mange flotte raste- og leirplasser ved disse vannene, og i dag er de aller fleste av dem opptatt. Det er mye folk ute og går, sjelden vi treffer så mange som det vi gjør i dag.
Kvikklunsj har vi ikke, men det hadde sikkert smakt, det også!
Nå gjenstår bare bakken opp til hytta, og så er vi hjemme igjen. Nok en fin tur!
Haremat….
Harer er kjempesøte, og i løpet av alle de årene vi har hatt hytta, har vi bare en gang sett hare utenfor hytta. Stor var gleden da vi for fire uker siden så en liten harepus her. Vi har etter dette sett den flere ganger senest i går. Nydelig er den!
Men samtidig har jeg også lagt merke til noe helt annet. To av staudene mine, dagliljene, er snauspist. Det merket jeg for to uker siden. Jeg skjønte jo etter hvert hvem som hadde forsynt seg! En høstsasters var også blitt betraktelig mindre, mens de andre staudene ikke var rørt.
Det jeg var mest spent på å se, var kjøkkenhagen min. Hvordan ville den være etter kalde netter og til og med sludd / snø?
Men hva har skjedd med jordbærene?
De fleste plantene ser ut som om de har fått en snauklipte hos frisøren. Den søte lille harepusen har vært her også!
«Du må huske på at vi har ei hytte i harens rike,» sier Trond, og det har han rett i!
Det er bare å godta naturens gang- den søte lille harepusen skal ha mat, og jeg får heller kjøpe jordbær i butikken.