Dagens tema er LYS. Lys, ja, jeg er veldig glad i stearinlys. Mannen min tenner taklysene, jeg slår dem av og tenner stearinlys. Vel, jeg slår ikke av alt annet lys, men jeg liker ikke svært opplyste rom, liker bedre rom der det er noen få elektriske lyskilder kombinert med stearinlys.
Når vi er på hytta, er det jeg som står opp først. Der er det helt stille, ingen naboer rett ved. Jeg tenner opp i ovnen, tenner stearinlys, brygger meg en kopp kaffe og sitter der og bare nyter livet. Da får jeg lys både fra ovnen og lysene på bordet. Nydelig!
Men det er noe annet som også er kjempekoselig! Det er å sitte ved bålpanna på hytta! Akkurat nå ligger den innpakket, og vi tar den ikke ut igjen før til påske. Men fra påske blir den brukt hver eneste gang vi er på hytta- frem til november. Når vi kommer opp på fredagen, tenner vi opp i bålpanna, legger skinn i stolene og setter oss ut – med en øl og en liten akevitt. Helgen ligger foran oss, det er bare helt herlig!
Dagens utfordring har temaet KJÆRLIGHET. De første assosiasjonene går til kjærlighet til partner, til barn og barnebarn. Det er ikke noe som overgår kjærligheten til de nærmeste, tror jeg, den er så dyp og utrolig sterk.
Men jeg går litt videre. Jeg tenker det er viktig også å være glad i seg selv. Kanskje det aller viktigste. Er du ikke glad i deg selv, er det vanskelig å være glad i andre også. Å være glad i seg selv, gir en basis, trygghet og god selvfølelse som kommer godt med i ens relasjoner til andre.
Men jeg går enda litt lenger. Jeg går til skolen der jeg jobbet i førti år, atten år som lærer og tjueto år som skoleleder. En del barn sliter på ulike områder, og flere av dem har store utfordringer med henblikk på læring eller atferd. Etter alle årene som lærer – hvem er det som har satt spor, hvem er det som jeg har vært mest glad i? Det er flere det, men jeg må si at elevene med de største utfordringene, elevene som har krevd mest av meg, er de som jeg ble mest glad i og som jeg husker best. Det gjelder også for årene som skoleleder selv om jeg da ikke kom så nær den enkelte. Men jeg snakket ofte med lærere og pedagogiske medarbeidere (assistenter) om dette, og de sa det samme. Er ikke dette fantastisk? Hvem tror du trenger vår kjærlighet mest, den veltilpassede og vellykkede eleven, eller den som ikke har det så godt hjemme, den som sliter med dårlig selvtillit eller strever med sine diagnoser?
Misforstå meg ikke, jeg har alltid forsøkt å være rettferdig, har alltid behandlet mine elever med vennlighet og en trygg og forutsigbar grensesetting, og jeg har alltid trives med mine elever. Men de som har trengt det aller mest, vil for alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Avslutningsvis vil jeg trekke frem min kjærlighet til naturen og til selve livet.
Jeg lar dette hjertet illustrere dagens tekst, et hjerte jeg fikk av en god venninne nyttårsaften.
Starten på året har vært snørik og veldig kald. Å gå til Knabben innebærer for meg å gå 1,5 kilometer rett oppover, nesten i alle fall, og stigningen er på 315 meter. Stigningen starter omtrent med en gang jeg går ut av døra, og jeg merker at hjertet slår allerede før jeg kommer til lysløypa. Det er alltid tungt i starten, får jo ikke gått meg varm først.
Da kan du jo tenke deg hvordan det er dersom man i tillegg skal tråkke løype etter store snøfall. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke bidro i tråkkingen sist uke, og jeg sender varme tanker til dem som tok denne jobben.
Sist uke ble det noen turer på bilvei til Nerdammen, veldig greit det, men det er jo litt kjedelig å gå på bilveien. På dagens morgentur gikk jeg i lysløypa, og jeg så at det nå var tråkket løype til Knabben. En skikkelig fin labbeløype som ligger der og venter på meg.
Jeg legger i vei midt på dagen, sola skinner og det er ikke lenger så kaldt, bare ti blå.
Jeg har piggsko og staver, det gir godt feste, men akkurat her er jeg glad for at det er tau.
Det er tungt å gå oppover, jeg skal innrømme det, men så er jeg plutselig kommet opp til det siste platået, og det er såååå deilig!
Oppe!
Elva er tilfrosset, det er ikke så ofte det skjer. Det ser ut som om det er is også på fjorden.
Det er for kaldt til å sette seg ned, jeg har heller ikke md meg noe å sitte på, så jeg går ned igjen etter å ha tatt noen bilder og skrevet meg inn i boka.
Det er godt å være i gang igjen, tur nummer 1 er i boks, og det blir nok mange turer i løpet av 2024 også. Målet er 150. Men hva med to turer samme dag? Kanskje det blir en fin solnedgang?
Etter et par timer hjemme er jeg på vei oppover igjen. Nytt ullundertøy da klærne jeg hadde på meg tidligere i dag ble våte av svette. Jeg går i skygge hele veien, men her ser jeg at det er sol på Nerdammen. Kanskje vil det fortsatt være sol på Knabben når jeg kommer opp? Et søk på Google sier at solnedgangen skal være 15.38, men det er ikke sikkert det stemmer.
Må bare ta et bilde av denne furukvisten. Fine snøkrystaller.
Fine skyer.
Et blikk bakover forteller meg at det fortsatt er sol på Nerdammen.
Nydelig rosa himmel!
Men jeg kommer for sent, sola er gått ned, og klokka er bare 15.30. Må nok være litt tidligere ute neste gang, da.
Skulle så gjerne ha hatt med meg ved, tenk å sitte her ved et bål! Har gjort det tidligere, det er kjempekoselig, men det er nok best å vente til kuldegradene blir færre.
Jeg tar et siste Knabbenbilde før jeg starter på hjemoverturen. 1,5 kilometer nedover, ikke tungt i det hele tatt!
Hjemme igjen, nå er himmelen enda mer rosa, og jeg er veldig godt fornøyd med å ha tilbakelagt to Knabbenturer på en dag. 148 igjen til målet er nådd!
Blått hav med kraftige bølger som slår mot stranden Blå vann og tjern på en vakker høstdag Blå himmel en solfylt sommerdag
De fleste assosiasjonene til blått har for meg med natur å gjøre, men det vakreste av alt, synes jeg, er blåtimen. Jeg opplever blåtimen her hjemme, men aller vakrest er den på hytta om vinteren. En stille blåtime, der snøen farges blå og sola er på vei ned.
Det er bare fint, tenker jeg, at ikke alle har samme smak. Det skaper et mangfold som igjen kommer til uttrykk i kreativitet. Man får ideer av andre, og kan med det som utgangspunkt skape helt nye uttrykk. Tenk om alle var like, om alle hadde kledd seg likt, om alle hadde samme farge på husene sine, om alle hadde likt å gjøre de samme tingene. Det hadde vært kjedelig, det!
Det hender jeg ser noe jeg ikke synes er fint. Det kan for eksempel dreie seg om andres klær. Hvis jeg ser noen har nye klær og jeg ikke synes de er fine, sier jeg:
-Du har en ny jakke, ser jeg, er det ikke godt med noe nytt?
Jeg sier ikke at den var fin dersom jeg ikke mener det. Men det går jo kan å komme med en hyggelig kommentar allikevel!
Så kommer det store spørsmålet- er jeg alltid den som setter pris på mangfoldet? Er jeg alltid den som synes det er fint at vi har ulik smak?
Jeg må være ærlig, og da blir nok svaret nei. På noen områder tenker jeg det er greit at man har samme smak, og det er veldig tydelig på denne tiden av året. Det handler nemlig om vinterlys og utendørs julepynt.
I nabolaget er det noen som er veldig glad i utvendige juledekorasjoner. Det er nisser, reinsdyr, snømenn, de kommer i alle farger og er gjerne omkranset av lys i mange farger. Rødt, blått, grønt rosa, oransje, lilla og gult. Mye blinkende lys også. Skikkelig bling bling. Det er helt greit når man har det i sin egen hage og på sitt eget hus, jeg synes mye av det er fint også. Man blir jo i godt humør av å se det.
Men hva med sameiet vårt?
Jeg bor i et sameie bestående av tre blokker med terrasseleiligheter. Hver desember måned kommer vinterlysene frem. Det er et mangfold i lyslenkene, men alle bruker en varm gulfarge. Jeg tror nok jeg hadde reagert om noen hadde satt opp lyslenker og annen pynt i ulike farger og lys som i tillegg blinket som på et diskotek.
Vinterlysene betyr mye for oss i denne mørke og kalde tiden. De skaper en fin stemning, og når vi kaller dem vinterlys, kan de jo henge der lenger enn bare i desember! Men kanskje hadde det blitt fint også med noen flerfargede lyslenker?
Dagens utfordring fra Frodith har SNØMANN som tema. Ikke lett å lage snømann i dette været! Kaldt som bare det!
Har noen bilder der barnebarna er med, men best ikke å legge ut bilder av dem …
Tenkte jeg skulle tegne en snømann, men så kom jeg på at jeg jo har en snømann rett utenfor døra. Han heter Kalle, og står der i desember og litt januar. Nå skal han snart pakkes ned for å bli tatt frem igjen neste desember.
Det er mulig å ture frem når man er ute på tur, ture kan man også gjøre, men det gir ikke noen helsegevinst. Men man kan jo ha tur, og da går det bra allikevel…
Tur
Skitur, aketur
Gåtur
Bytur, fjelltur
Telttur og hyttetur
Kort tur, lang tur
Godt tur!
Jeg går tur hver dag, og dagens turbilde ble tatt på gårsdagens tur.
