Dagens utfordring har temaet KJÆRLIGHET.
De første assosiasjonene går til kjærlighet til partner, til barn og barnebarn.
Det er ikke noe som overgår kjærligheten til de nærmeste, tror jeg, den er så dyp og utrolig sterk.

Men jeg går litt videre. Jeg tenker det er viktig også å være glad i seg selv. Kanskje det aller viktigste. Er du ikke glad i deg selv, er det vanskelig å være glad i andre også. Å være glad i seg selv, gir en basis, trygghet og god selvfølelse som kommer godt med i ens relasjoner til andre.

Men jeg går enda litt lenger. Jeg går til skolen der jeg jobbet i førti år, atten år som lærer og tjueto år som skoleleder. En del barn sliter på ulike områder, og flere av dem har store utfordringer med henblikk på læring eller atferd. Etter alle årene som lærer – hvem er det som har satt spor, hvem er det som jeg har vært mest glad i? Det er flere det, men jeg må si at elevene med de største utfordringene, elevene som har krevd mest av meg, er de som jeg ble mest glad i og som jeg husker best.
Det gjelder også for årene som skoleleder selv om jeg da ikke kom så nær den enkelte. Men jeg snakket ofte med lærere og pedagogiske medarbeidere (assistenter) om dette, og de sa det samme.
Er ikke dette fantastisk? Hvem tror du trenger vår kjærlighet mest, den veltilpassede og vellykkede eleven, eller den som ikke har det så godt hjemme, den som sliter med dårlig selvtillit eller strever med sine diagnoser?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Misforstå meg ikke, jeg har alltid forsøkt å være rettferdig, har alltid behandlet mine elever med vennlighet og en trygg og forutsigbar grensesetting, og jeg har alltid trives med mine elever. Men de som har trengt det aller mest, vil for alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem min kjærlighet til naturen og til selve livet.

Jeg lar dette hjertet illustrere dagens tekst, et hjerte jeg fikk av en god venninne nyttårsaften.