18.09.20
Trond kommer opp i femtiden, og vi tar på turtøy for å ta en kveldstur. Han har sittet inne hele dagen, jeg har vært på tur allerede, men tar gjerne en til.
Vi går først til Ivarsbu. Alltid fint å gå på stien langs vannet, og alltid like vakkert ved Ivarsbu.
Her treffer vi en ung mann som er på vei ut i kanoen. Han har ikke vært her oppe før, har studert kartet og har tenkt seg ut på en av øyene. Vi ønsker ham en god helg og går videre mot Svarttjern.
Egentlig hadde vi tenkt å til Svarttjern og tilbake til hytta, men vi bestemmer oss for å gå rundt vannet først. Vi har har gjort det tidligere også, vet at det er en fiskesti vi kan følge.
Første forostopp er ved hytta som ligger ved vannet. Her har jeg tatt mange flotte bilder! Spesielt vakkert er det her om våren når vannliljer pryder vannoverflaten, men høstfarger er flotte, de også!
Vi går inn på fiskestien, og snart møter vi enda en ung mann. Han har slått opp teltet sitt slik at han i morgen kan våkne til en vakker soloppgang. Han tester fiskelykken, har ennå ikke fått noe, men satser på napp i løpet av kvelden. Også for ham er det første besøk på Skrim.
Det er så tørt og fint å gå tur nå, og det går fint å følge fiskestien, selv med joggesko på bena. Vi gleder oss over de flotte høstfargene, og jeg må bare ta bilder, både her og der.
Det er så vakkert!
På den andre siden av vannet møter vi en gruppe på fire, to fedre og to barn. De har heller ikke vært på Skrim før, og de er nå i ferd med å slå opp teltet. De hadde ønsket seg en plass i solnedgangen, men nå orket ikke barna å gå lenger. Jeg forteller dem at Store Stølevann ved Ivarsbu er det rette stedet for solnedganger. Kanskje prøver de det i morgen?
Vi har nå møtte flere hyggelige mennesker, og de er alle her oppe for første gang. Vi ser tydelig at det er mange som har oppdaget dette flotte turområdet siden coronaen kom, og det er hyggelig. Stort sett er folk veldig flinke til å rydde opp etter seg, og det er viktig. Det er nødvendig for at vi alle kan nyte naturen – uten å tråkke i ølbokser eller se toalettpapir strødd omkring. Egentlig burde man ha med seg hundepose, legge toalettpapir og bæsj i den og ta den med hjem igjen.
Fiskestien tar oss til enden av vannet, og jeg må ta et bilde av øyene før vi går nedover til det lille bekkedraget som tar oss til det lille vannet som ligger nedenfor Svarttjern.
I enden av dette vannet krysser vi Svarttjernsbekken og klatrer opp til Dulpeknatten. Det er stedvis ganske så bratt, men vi kommer opp uten problemer selv om pusten går fortere enn jeg kan telle. Jeg har ikke satt turen på sporing, det glemte jeg da vi startet, men jeg vil nok tro at jeg når toppen med en puls på 150 eller mer.
Etter å ha gått på fiskesti og klatret opp, er det bare helskjønt å se steinrøysene og å være tilbake på den blåmerkede stien.
Vi går tilbake i retning Svarttjern, må ta et bilde av Trond i solnedgang, og etter en stund tar vi av mot Lille Stølevann.
Vi går ned til Lille Stølevann, rekker ikke solnedgangen, men tar et bilde allikevel.
Vi går forbi hytta til broen min på vei hjem, han står ved grillen, og vi kan bare nyte lukten av de deilige hamburgerne. På grunn av karantenen, må vi stå over felles middag. Vi gleder oss til neste gang vi kan spise sammen, og håper han tar seg en ny tur til Meny for å kjøpe karbonadedeig til nye hamburgere.
Kvelden avsluttes ved bålpanna.
