Først må jeg ta med målene jeg satte meg i starten av august:
En tur om morgenen Minst 12 000 skritt hver dag
Det er ikke blitt morgentur hver dag. Spesielt er det blitt lite av det på hytta. Her må jeg skjerpe meg dersom jeg skal kunne nå dette målet. Mer realistisk ville det være å sette som mål at jeg skal gå en morgentur tre ganger i uken. Tror jeg endrer målet, og det er bedre å jogge i allefall mesteparten av turen.
12 000 skritt hver dag, det har jeg klart! Fasit for august ble på et snitt på 19 804. Det er høyt, men det er blitt noen lange turer, og det drar snittet opp.
Jeg er vel mest fornøyd med at jeg har gått over 12000 skritt hver eneste dag i august.
Tar med bilder fra dagens morgentur:
Som du ser av bildene, var det tåke på morgenen i dag. Det nederste bildet viser at tåken ikke ligger i høyden der jeg bor og der jeg går. Fortsatt er det grønt og frodig. Herlig!
Jeg våkner, og står opp klokken seks. Er på hytta, går ut for å ta et bilde som viser morgenhimmelen. Utsikten er mot vest, så en vanlig soloppgang er det ikke. Fint allikevel, himmelen er rosa eller lys lilla, og sola skinner på toppen av Skrimfjellene. Blåbærlyngen er rødlig, og det knaser når jeg går i gresset. Det er høst.
Hva tenker jeg om det? Alle som har fulgt bloggen min det siste året, vet at jeg ikke liker vinteren, og høsten er jo inngangen til vinteren. Men jeg vil ikke tenke slik, jeg vil nyte livet her og nå, glede meg over det de ulike årstidene gir meg. Hva er det så som er fint med høsten?
Starter med kveldene, jeg. Mørket kommer tidligere og tidligere, og det er så fint å sitte på terrassen med masser av lyslykter. En varmelampe gjør at vi kan sitte ute langt ut i september, ja kanskje også i begynnelsen av oktober.
På hytta sitter vi rundt bålpanna. Kjempekoselig, det også! På hytta er også stjernehimmelen helt fantastisk fin. Den er ikke slik hjemme, der er det for mye lys fra omgivelsene. På hytta kan jeg se de ulike stjernebildene, jeg ser også satellitter, planeter og stjerneskudd.
På hytta ser jeg solnedgangen. Den farger himmelen i vakre farger. Den farger vannet også, i de samme fargene. Vakkert.
Hjemme ser jeg soloppgangen. Den blir bare finere og finere utover høsten. i fjor måtte jeg dra på jobb da den var som finest, denne høsten kan jeg nyte den så lenge jeg vil.
Vakre, varme farger preger også naturen utover høsten. Gressstrå og myrer blir gule, blader blir gule, oransje, røde og noen ganger også lilla.
Men det er ikke bare dette som er spesielt med høstens farger. Jeg tenker at fargene blir tydeligere, de blir mer intense. Vannet blir blåere, utsikten bedre og luften friskere.
Høsten er mer enn farger. Det er tiden for å høste det naturen gir. Det er tiden for å plukke bær og sopp- og det man måtte ha av grønnsaker i kjøkkenhagen og frukt i hagen.
Høsten er tiden da vi igjen kan tenne bål ute.
Høsten er tiden for jakt, og ofte kommer også den første snøen i løpet av oktober eller november.
Høsten er også tiden da fargene forsvinner og tåka kommer. Vakkert og stemningsfullt, det også.
Høsten er tiden for innekvelder og hyttekos.
Høsten er egentlig veldig fin- det er mye å se frem til. Vi kan bare glede oss!
