Skogfruen Grip dagen!

Bordet er dekket, alt er klart for damelunsj. Tre tidligere kollegaer og meg.Vi var samlet hos en av de andre i august, og nå skal vi altså samles her hos meg.

Jeg synes det er hyggelig å dekke bord, men litt rart denne gangen da jeg skal servere suppe med knekkebrød og ost til. Skulle ha hatt små fjøler, men det har jeg bare på hytta. Må skaffe meg noen her hjemme også.

Stearinlys er alltid kos. Et alternativ til blomster er å hente furukvister i skogen. Det gjør jeg både her og på hytta. Dekorativt og enkelt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg liker ikke å stresse, så suppa og iskake laget jeg i går. Nå gjenstår kun å varme opp suppa og senere ta isen opp fra fryseren.
Gleder meg, jeg!

Etter litt større strikkeprosjekter som en genser til meg selv og et babysett, var det tid for å strikke noe som ikke tar så lang tid. Aller først strikket jeg kosestrømper til en venninne av meg. Hun er alvorlig syk, og jeg tenkte hun trengte en oppmuntring. Jeg ville lage kosestrømper i gladfarger, og jeg tenkte kosestrømpene hver dag ville minne henne på at jeg står på sidelinjen og heier på henne.

Kosestømpene ble sendt i posten, og hun ble veldig glad for gaven. En glede for meg å strikke dem, en glede for meg å gi dem til henne, og en glede for henne å få dem!

Men det var mer garn etter at kosestrømpene var strikket. Leon, mitt eldste barnebarn, spurte om jeg ikke kunne strikke et par sokker til ham. Jeg ble veldig glad for at han spurte om å få nye sokker, og satte i gang med en gang. Gladsokker til ham!

Da Tilia fikk se dem, spurte hun om jeg kunne strikke til henne også. Selvsagt kunne jeg det! Jeg tok med garnet til hytta, og ble ferdig med den første sist helg. Jeg hadde ikke nål til å feste trådene med, og da ble det slik! Litt av en jobb etterpå, det var over førti tråder å feste!

Nå er jeg ferdig med begge sokkene, og alle tråder er festet. Nok et par gladsokker! Gleder meg til å overlevere dem!

Synes det er så hyggelig å gi bort det jeg strikker til noen som virkelig setter pris på det jeg lager.

Neste prosjekt er en gave til en annen venninne, pannebånd og tovede votter. Gleder meg til å begynne på det- og til å gi det til henne.
Glad for at jeg har en sånn fin hobby, jeg!

Klokka er kvart over syv når jeg i dag legger ut på min morgentur. Minus 1,vindstille, delvis tåke og en praktfull himmel.

Himmelen er et vakkert skue i oransjetoner, og enda en gang er jeg glad for at jeg er et A-menneske slik at jeg for oppleve dette. De som sover, ser jo ikke noe av dette.

Jeg går oppover gata, og må bare ta et bilde av dette huset. Snakk om å stå i stil til soloppgangen!

Tåka ligger som en tykk pølse over elva. De som bor lenger ned, ser vel ikke noe av det jeg ser- selv om de er A-mennesker….

Jeg går opp i skogen, til lysløypa, og følger den hjemover. Er jeg veldig heldig, vil jeg ser et rådyr eller to. Men jeg ser ikke noe, kun de vakre fargene fra soloppgangen skimtes mellom trærne.

Fargene endres hele tiden.

På bakken ligger løvet, og vitner om at høsten for lengst er kommet.

Heldigvis er det ikke noe snø! Den kan vente til 20.desember, den, og jeg vil helst ikke ha så mye av den da, heller,

Rart å tenke på livets gang- knopper som spretter på våren, de grønne bladene, høstfargene, og så de grå og brune som snart blir til jord igjen- for å gi næring til trærne og nye knopper.

Jeg går ned mot bebyggelsen, og snart møter jeg en katt. Den har flotte tegninger på ryggen, ser nesten ut som en rasekatt. Skulle gjerne ha hatt en katt, jeg! Men jeg ville jo blitt veldig bundet ,da, og det måtte bli en innekatt siden jeg bor i fjerde etasje….

Jeg kan nå ta raskeste veien hjem, men jeg vil gå litt lenger. Har som mål å gå fire kilometer på disse morgenturene. Jeg går videre nedover i bebyggelsen, og så plutselig, får jeg se dem!

Det er to rådyr i veien! Selvsagt har jeg ikke mobilen fremme akkurat nå- det er jo ikke her jeg venter å se rådyrene! Jeg får farten på meg, tar frem mobilen, og får i alle fall tatt et bilde av det ene!
Jeg vet det ikke har noen hensikt å følge etter dem, de vil nok bli skremt, og de er raske på foten!
Jeg tar en parallellgate hjemover, og så plutselig, ser jeg dem igjen! Nå har jeg mobilen klar, visste jo at jeg kunne se dem igjen dersom de gikk oppover mot skogen.

For et blinkskudd, tenker jeg!
Jeg er veldig godt fornøyd med dette bildet, har akkurat kjøpt ny mobil, og dette er jo fullklaff!

Nå løper de oppover mot skogen, og det er det siste jeg ser til dem i dag. Men for en opplevelse!

Det er ikke langt hjem nå, og jeg tar et siste bilde før jeg går inn.

Jeg har nå vært ute i en time, sola har ikke stått opp ennå, men himmelen er like vakker.

Men litt Iver halv ni er den der, sola vår. Den vakre sola som gir også slike flotte fargerike opplevelser. Takk for opplevelsen!

Det er tett tåke i dag, og sikten er deretter. Jeg har besøk av en venninne, Karen Anne, og hun har ikke gått i marka her tidligere. Jeg har gledet meg til å vise henne hvor fint det er, og derfor er det litt kjipt med denne tåka. Men det kan jo være fint i tåka også, tenker vi! Ut på tur, aldri sur!

Vi tar bilen opp Nerdamsveien, og etter hvert som vi nærmer oss Nerdammen, blir tåkelaget tynnere og tynnere. Til slutt er det bare sol og blå himmel. Herlig!

Første stopp er ved Gravningen. Det er allerede et tynt islag på vannet. Her treffer vi Odd, en som spilte fotball på Åssiden ( les Åssia) sammen med Trond. Artig å treffe gamle fotballkamerater, minnene dukker opp, minner om tiden der jeg alltid var på fotballkamp i helgene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er så fint å gå her nå, og det er stier overalt.
Vi går også på myrer, og merker at de er begynt å fryse til. Med enda et par dager med frost blir det kanskje slik at vi kan gå overalt uten å risikere å bli våt på beina.

Vi går videre til Marivann. Også her ligger isen på vannet, men selvsagt må det en lengre kuldeperiode til før vi kan bevege oss ut på isen.

Det er en fin sittegruppe her, og vi setter oss ned for å ta dagens lunsj. Har glemt sitteunderlag, men å sitte på rompetaska og vantene går helt fint!

Som alltid smaker maten veldig godt ute!

Sola skinner, og livet er godt!
Rart å tenke på at tåka ligger tykk nede i dalen.

Etter lunsjen går vi videre, vi krysser broa her, og går langs vannet. Jeg må bare vise Karen Anne hyttene som ligger her, hytter med en fantastisk beliggenhet.

Turen videre går til Nerdammen. Vi stikker bortom Damslett, turisthytta, men det er den andre turisthytta jeg vil vise henne. En perle av en liten hytte! Damhytta. For en beliggenhet!
I fronten har hytta store vinduer, og du sitter inne og ser rett ut på vannet. Fra hemsen der sengene er, har du den samme flotte utsikten.

Det er så fint å stå her og se utover vannet.

Isen har ikke lagt seg her ennå, men det er blikk stille, og vi ser flystriper på himmelen speile seg i vannet.

Vi går tilbake mot parkeringsplassen, og ser tåka ligge tykk lenger nede.

Jeg må bare vise Karen Anne ett sted til, nemlig Flatdammen!
Det frister litt å ta en tur opp til Hoggsfjell, men det får bli en annen gang. Utsikten derfra er nok svært begrenset i dag, vi ville nok ikke ha sett mer enn et tåkehav!

Vi får nøye oss med å stå her og se Solbergbekken renne nedover flaberget.

På vei bort til bilen er det mange tuer med bjørneskjegg, og de har fått sin nydelige høstfarge.

Da er det bare å kjøre hjem igjen, hjem igjen til tåka. Vi tenker på alle dem som sitter hjemme istedenfor å gå i denne tette tåka….De skulle bar ha visst….

Hjemme igjen nå etter fire dager på hytta.
Da er det tid morgentur!
Klokka er fem på syv, det er fem grader, vindstille og bare herlig å gå ut denne novembermorgenen.

Himmelen har tatt på seg sin morgenkåpe, en morgenkåpe i varme farger- der oransje er den fargen som dominerer.

Jeg går nedover, og hele tiden har jeg den flotte himmelen i horisonten.
Her et nakent tre mot en vakker morgenhimmel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg liker å legge turen innom de gamle spinnerbygningene som nå er gjort om til leiligheter. Kunne ha tenkt meg en leilighet her, jeg, men da måtte jeg ha gitt avkall på den store terrassen min, og det vil jeg ikke.

En gammel fabrikkpipe.

Jeg nærmer meg Gamle riksvei, og treet mitt står der nå helt uten blader. Det er et flott tre!
(Det er jo ikke mitt tre, da, men..)

Jeg tenker meg ned til elva i dag, og for å komme dit, må jeg krysse hovedveien som er ganske så trafikkert på denne tiden. Det vil si, det er greit å komme seg til midten av rundkjøringen, det er jo ikke så mange som kjører mot Hokksund om morgenen. Men den andre veien! Det er mange biler som kjører mot Drammen, og de komme tett i tett.
Men det som er så fint, da, er at det alltid er noen som gir meg signal om at de vil la meg krysse veien. Det er det i dag også, og jeg vinker og takker når jeg krysser veibanen.

Her har jeg kommet meg over, og er på vei ned mot elva. Tror det blir veldig fint det som møter meg!

Og så, så er jeg der. For en fargeprakt! Det er så vakkert at jeg får lyst til å bli værende her. Jeg skulle ha tatt med meg sitteunderlag og kaffe! Men det er ennå en stund til sola kommer, og jeg går videre.

Tar et bilde av himmelen over meg-

og et siste bilde av elva.

Nei, det blir enda et bilde av elva, men denne gangen oppover elva.

Jeg går gjennom Killingrudalléen, flankert av de vakreste lindetrær.

Tar også med et sentrumsbilde fra Solbergelva.
Nå er det bare en kilometer hjem – eller 800 meter dersom jeg tar den korteste veien. jeg gjør ikke det, vi, gjerne ha en litt lengre tur.

Jeg rekker hjem før sola kommer, det er nå er det like før-

og der er den!

Som så mange ganger før, tenker jeg på alle dem som ikke opplever dette. Nå er klokka ni, og alle de flotte fargene er borte. Slik er det med soloppganger og solnedganger- de kommer og går, og du må være der for å oppleve dem.

En fortsatt god morgen til dere fra meg.

November er så trist og grå –
men er den bare det?

Dette er blomster jeg finner  på min novembertur i dag, 600 meter over havet!
Jeg vil nok ikke påstå at dette er normalt, i fjor var det snø her på denne tiden. Kanskje ikke helt normalt, det heller. Men dagens tur gir meg mye mer enn blomster. Den gir også is og kulde.

Isen har lagt seg på vannpyttene.

Is har også omsluttet gress og  gressstrå.

Rennende vann har i løpet av natten blitt til istapper.
Men det er ikke bare is og kulde som preger denne novemberdagen. Sola er også her!

  Sola ligger lavt, novemberlavt, vakkert prøver den å trenge gjennom skylaget, og strålene treffer mine omgivelser og gjør meg glad.

Men denne stakkaren er nok ikke glad – han ble vel tatt på senga, der han ligger under isen.
En deilig novembertur ble det i dag. Nå håper jeg bare at isen legger seg på vannet og at det blir skøyteis før snøen kommer. Det hadde vært fint, det!

Takk til Margrethe for helgens utfordring.

Opptenningsved- et kjent begrep for alle som bruker ved til oppvarming. På hytta bruker vi bare ved, og når vi skal tenne opp i ovnen, må vi ha opptenningsved. Egentlig kjekt å ha med på tur også!

Det blir alltid noe opptenningsved når vi kløyver veden, men ikke nok. I dag tar jeg derfor med meg min vedkløyver, Espegard Kindling Cracker, bort til vedstabelen og starter finkløyvingen.

Denne vedkløyveren er kjempegod. Har vel hatt den i fire år nå, tror jeg, og den tar ganske store kubber.
Men nå skal jeg altså finkløyve ved som er kløyvet allerede. Dette går som en lek, og det tar ikke lang tid før jeg har mye opptenningsved.

Inne i stua, ved siden av ovnen, har jeg en beholder der jeg bare har opptenningsved,

og en svær jerngryte med vedkubber.

Som du ser, er det nok å ta av. Alt dette – og mye mer som vi har i boden- har vi kubbet med motorsag og kløyvet for hånd etter at vi har felt trærne. Dette er arbeid vi trives veldig godt med!

Fredag og rakfisklag! En fast tradisjon på hytta vår en helg i november. Vanligvis er vi fem, men i år er det bare oss to og min bror og svigerinne

.Jeg  synes det er så hyggelig å dekke bord og lage i stand til en liten fest her på hytta.  Enkelt er det også med rakfisk- Trond skjærer opp fisken, og jeg gjør alt det andre.

Jeg dekket bordet og pynter det slik jeg liker det-

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– med furukvister, tulipaner og stearinlys.

Nærbilde av tulipanene. Klipper dem ned- synes de gjør seg bedre i lave vaser, jeg!

Jeg liker veldig godt å brette servietter, det setter en spiss på bordet.

I tillegg tenner jeg lys i lyktene i vinduene,

– i alle vinduene.

Nå gjenstår bare å tenne fakkelen i inngangspartiet. Og så er vi klare til å ta imot våre gjester!

Min bror og svigerinne –

-og Trond og jeg

Og kvelden, den avsluttes med en Irish coffee.
En koselig kveld!

Nå er klokka kvart over tolv, gjestene har gått, og oppvaksen er tatt. God natt!

I natt våknet jeg tre ganger på grunn av vinden. Tenk det, våkne av vind! Det har Ikke skjedd meg før her på hytta! Men hytta står her fremdeles, oppå grunnmuren. Det er bra!

Vi hadde pakket vekk noen hagemøbler, dem måtte vi pakke inn igjen da presenningen hadde blåst opp. Ellers merker vi ikke noen endringer ute.

Men trærne vaier, og det er bølger på vannet. For dem som er vant med sjø, er dette bare små krusninger, men på et skogstjern her oppe, er det ganske så uvanlig. Bølgene slår mot stein i vannkanten, og lyden tar tankene mine til sjøen. Men- måkeskrikene mangler!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trærne ja, de vaier. Det er ett tre jeg skulle ønske vaiet ekstra mye. Ser du på bildet, skjønner du sikkert hva jeg mener. Akkurat ja, treet til høyre i bildet. Dette treet har jeg i mange år ønsket skulle bli et offer for motorsaga, men det står veldig vanskelig til, helt ytterst på en bergnabb, og det heller gale veien. Derfor har det blitt stående. Jeg har mange ganger ønsket at det kunne blir tatt av vinden, men det ser ut til at det står støtt, selv i et vindvær som dette!

Det ble bar en kort tur på meg i dag, det er best å være inne på en dag som denne. Nå skal jeg snart starte forberedelsene til kveldens rakfisklag. Vi blir bare fire i kveld da søsteren min er i utlandet. Vi pleier alltid å ha rakfisklag på hytta vår i november, en hyggelig tradisjon. Gleder meg!

Langweekend på hytta denne gangen, og det gir gode turmuligheter. Det er litt kaldt i dag, det er vind, det er vått i terrenget, men med gummistøvler på beina og ull og vindtett på kroppen er jeg godt rustet for dagens tur.

Jeg skal ikke gå langt i dag, skal  bare gå rundt vannet.

Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved vannet. Det er bare så koselig å gå på denne kjerreveien langs Vesle Stølevann. Vannet på den ene siden, fjellveggen på den andre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Der er fortsatt litt blomstring her jeg går. Dette er en storknebbvariant, og jeg må jo bare bli i godt humør når jeg ser disse vakre blomstene.

Jeg ser også et par blåklokker, men det blåser så mye at jeg ikke får tatt et godt bilde av dem.

Tar jeg en titt på fjellveggen, ser jeg at den er dekorert med grønn mose både her og der.

Det er også lav på fjellet, dekorativ den også!

Jeg lar blikket gå ned til vannet, og der ser jeg en svane, en ekte tresvane!

Etter å ha gått litt mer enn en kilometer, kommer jeg til Ivarsbu, turisthytta med den fantastiske beliggenheten. Hytta ligger rett ved vannet, i dag er det ikke lov å sette opp en hytte så nær vann, så denne plassen er helt unik.

I forgrunnen ser du litt av den nye demningen.

Det tar nok ennå en stund før vannstanden er normal, men vakkert er det her uansett!

Men jeg skal videre, jeg skal jo gå rundt vannet!

Jeg forlater Ivarsbu, og snart ser jeg en gammel stige ligge i lyngen. Den har nok sett sine beste dager!

Det har nok denne hytta gjort også. Den er gammel og delvis råtten, ja, men det er en hytte med sjel.

Du skjønner sikkert hva jeg mener med sjel.
Se på de stokkene!

Jeg tar nå stien som går mot vannet, og her er det godt jeg har støvler! Temmelig vått her, mye myr.

Her er det mange fine bålplasser. Denne plassen ser vi fra hytta, det er så koselig når noen tenner bål her og vi ser flammene i mørket.

Utsikten er god til den andre siden.

Jeg følger en sti som går i vannkanten, en vannkant som bukter seg bortover og til slutt går inn i en større bukt.

Noen steder går stien litt inn i terrenget som det den gjør her.

Artige trær- de vokser nesten vannrett.

Her er jeg nede ved vannkanten igjen!

Jeg kommer til nok en fin bålplass og sender en takk til alle dem som er bevisst på sporløs ferdsel.

Snart kommer jeg til et sted der det ikke lenger er mulig å gå langs vannet. Her tar jeg til høyre og går oppover lia.
Kommer inn på stien fra Ivarsbu, følger den et stykke. Kommer til et smalt parti der det går rett ned til vannet på den ene siden. Litt skummelt, men dette går bra!

Snart kan jeg nå gå rett ned til vannet, ake meg ned en skrent, men jeg vil gå bortom det lille tjernet her oppe, og går opp mot det høyeste punktet.

Her kommer jeg til et dele, en røys som skiller en eiendom fra en annen.
Herfra er det ikke langt til det lille tjernet.

Og så er jeg her!
Det ligger så fint her i ettermiddagssola!

Tjernet ligger like ved stien som går ned til Vesle Stølevann. Det er veldig bløtt i stien, og jeg velger å gå ved siden av den.

Jeg må jo se om jeg finner noe traktkantarell! Det gjør jeg, og det blir nok til middagen i dag også!

Jeg går videre, mot demningen. Det er flere bålplasser på denne siden av vannet også.

Her har noen lagt igjen ved til nestemann.  Hyggelig!

Må ta er bilde av denne odden der den strekker seg ut i vannet. Den er vakker når gresset er grønt, vakker også nå når gresset er brunt.

Her er der en litt mer opparbeidet bålplass- med sittegruppe! Fint å telt her!

Jeg kommer til myrbroa, husker jeg var med og laget den for noen år siden. Fin for syklende, men også for gående!

Må bare ta et bilde til av vannet –

– og enda ett, fra badeplassen vår. Ikke fristende å bade i dag!

Det er ikke langt opp til på hytta nå, og snart kan jeg se tilbake på en fin tur på rundt fire kilometer.
Håper du har hatt glede av å følge meg!