Klokka er kvart over syv når jeg i dag legger ut på min morgentur. Minus 1,vindstille, delvis tåke og en praktfull himmel.

Himmelen er et vakkert skue i oransjetoner, og enda en gang er jeg glad for at jeg er et A-menneske slik at jeg for oppleve dette. De som sover, ser jo ikke noe av dette.

Jeg går oppover gata, og må bare ta et bilde av dette huset. Snakk om å stå i stil til soloppgangen!

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Tåka ligger som en tykk pølse over elva. De som bor lenger ned, ser vel ikke noe av det jeg ser- selv om de er A-mennesker….

Jeg går opp i skogen, til lysløypa, og følger den hjemover. Er jeg veldig heldig, vil jeg ser et rådyr eller to. Men jeg ser ikke noe, kun de vakre fargene fra soloppgangen skimtes mellom trærne.

Fargene endres hele tiden.

På bakken ligger løvet, og vitner om at høsten for lengst er kommet.

Heldigvis er det ikke noe snø! Den kan vente til 20.desember, den, og jeg vil helst ikke ha så mye av den da, heller,

Rart å tenke på livets gang- knopper som spretter på våren, de grønne bladene, høstfargene, og så de grå og brune som snart blir til jord igjen- for å gi næring til trærne og nye knopper.

Jeg går ned mot bebyggelsen, og snart møter jeg en katt. Den har flotte tegninger på ryggen, ser nesten ut som en rasekatt. Skulle gjerne ha hatt en katt, jeg! Men jeg ville jo blitt veldig bundet ,da, og det måtte bli en innekatt siden jeg bor i fjerde etasje….

Jeg kan nå ta raskeste veien hjem, men jeg vil gå litt lenger. Har som mål å gå fire kilometer på disse morgenturene. Jeg går videre nedover i bebyggelsen, og så plutselig, får jeg se dem!

Det er to rådyr i veien! Selvsagt har jeg ikke mobilen fremme akkurat nå- det er jo ikke her jeg venter å se rådyrene! Jeg får farten på meg, tar frem mobilen, og får i alle fall tatt et bilde av det ene!
Jeg vet det ikke har noen hensikt å følge etter dem, de vil nok bli skremt, og de er raske på foten!
Jeg tar en parallellgate hjemover, og så plutselig, ser jeg dem igjen! Nå har jeg mobilen klar, visste jo at jeg kunne se dem igjen dersom de gikk oppover mot skogen.

For et blinkskudd, tenker jeg!
Jeg er veldig godt fornøyd med dette bildet, har akkurat kjøpt ny mobil, og dette er jo fullklaff!

Nå løper de oppover mot skogen, og det er det siste jeg ser til dem i dag. Men for en opplevelse!

Det er ikke langt hjem nå, og jeg tar et siste bilde før jeg går inn.

Jeg har nå vært ute i en time, sola har ikke stått opp ennå, men himmelen er like vakker.

Men litt Iver halv ni er den der, sola vår. Den vakre sola som gir også slike flotte fargerike opplevelser. Takk for opplevelsen!