Skogfruen Grip dagen!

En uke i Havstensund er nå snart over
En uke rik på opplevelser –

Vi har hatt seks dager med sol, sol som glitrer i vannet

og vi har hatt en dag med regn

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har gått turer på stier i idyllisk landskap

og langs gamle steingjerder

Vi har gått turer ved den vakreste kyst og blåeste sjø

med utsikt over en vakker skjærgård

Vi har gått i de smaleste kløfter

Vi har kunnet nyte god mat og godt drikke

Vi har sett vakre hvitveis

og den blåeste blåveis

Vi har sett gaukesyre

og marianøkleblom som snart står i blomst

Vi har sett en gammel vindmølle

Vi har sett et seilskip

og vi har sett en fiskebåt

Vi har sett blåskjell

og vi har sett stillehavsøsters

Vi har sett lav på stein, oransje rustlav

og grønn kartlav

og vi har sett striper i fjell

Vi har sett vakre solnedganger

og med dagens solnedgang takker jeg for en fin ferie her i Havstensund.

Det ligger der
bak noen furutrær
Helt alene
Ensomt og forlatt

Det ligger der
i ferieparadiset
Et brunt hus
blant alle de hvite

Et slitent hus
Forfallent
hull i taket
Ensomt og forlatt

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvorfor?
Hva er historien bak?
Ikke vet jeg….

Kungsklyftan før i dag, nå er vi klare for den mye smalere kløft. Virkelig smal  Denne ligger i Havstensund.

Slik ser det ut inne i kløften, en liten sniktitt før vi kommer dit!

Det tar oss bare noen minutter å komme inn til Havstensund fra er vi holder til, i Viken.  Vi går langs sjøen, og i dag glitrer den så vakkert i sola.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her går vi langs sundet, det trange sundet som har gitt navn til stedet.

Vi kommer frem til Sjøvägen, og går den litt oppover.

Snart ser vi skiltet som viser vei til kløften.
Vi har jo vært her to ganger tidligere, men denne kløften er ny for oss.

Som du ser, er den ganske så smal. Vi lurer på om vi noen steder må gå sidelengs.
Vi har hørt at noen ikke tør gå inn eller at de bruker lang tid på å bestemme seg.

Trond er tøff, han går først inn. Tar en kikk, før han går videre.

Han forsikrer oss om at dette går bra!

Også her er det steiner som ligger har falt et stykke ned i kløften.

Her står jeg under dem når jeg tar bildet.

Det er smalt, ja, men ikke noe skummelt.

Her er Trond nesten ute på den andre siden.

Vi komme oss velberget ut alle tre, og her, oppe på fjellet har vi selvsagt verdens beste utsikt!

Havstensund

Her ser vi over til der vi holder til.

Ferdig med kløftene? Vi oppdager snart at det er flere kløfter her oppe, og her er jeg på vei over en av dem. Den er ikke så dyp, så derfor tør jeg å krysse den i stedet for å gå utenom.

Etter en rundtur oppe på fjellet, går vi ned igjen. Nå skal det bli deilig med en god middag og slappe av hjemme. Nok en aktiv dag!

I dag tar vi turen til Fjällbacka. Steder ligger ved sjøen, ikke langt fra der vi holder til.

De av dere som liker krim og leser bøkene til Camilla Läckberg, har gjerne et forhold til dette tettstedet. Forfatteren er født her, og mye av handlingen i bøkene hennes legges til området.
Jeg kan jo også nevne at Ingrid Bergman bodde her under sine opphold i Sverige.

Men Fjällbacka har mer enn berømte personer. Fjällbacka har også Kungsklyftan. Der er en kløft som går fra sentrum og opp til et platå på fjellet der du kan gå videre opp til Vetteberget.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi parkerer bilen, og setter kursen mot sentrum. Det er så fint å være her nå, så lite trafikk og så få turister. Det er stille og rolig.

Vi finner ganske så snart inngangen til kløften. Kungsklyftan er oppkalt etter kong Oscar II som besøkte stedet og gikk opp kløften i 1878.

Først er det en del trappetrinn som tar deg oppover. Det er ganske mange, egentlig, i alle fall nok til at pulsen blir temmelig høy før du kommer til inngangen!

Her har det ikke vært noen sherpaer som har båret stein og laget flotte trappetrinn. Her ligger steinene hulter til bulter, bare noen steder er de lagt slik at de danner trappetrinn.
Men det er helt OK, det er ikke vanskelig å gå her.

Det er ikke skummelt heller, men ganske så spektakulært når vi kommer til stedet der svære steiner danner et tak over oss.

Et mennenske, en mann på 1.90, blir ganske så liten i slike forhold.

Før vi forlater denne kløften kan jeg fortelle at deler av filmen om Ronja Røverdatter ble spilt inn her.

Når vi har kommet gjennom kløften og ut den andre siden, kommer vi til noen trapper som tar oss til toppen av fjellet, opp til Vetteberget.

Å gå selve kløften er ikke skummelt i det hele tatt. Men trappene? Jeg tenker her på min venninne Mari. Dette hadde ikke vært noe for henne. Her gjelder det å se oppover, ikke nedover. Å gå ned disse trappene, tror jeg ikke hadde vært noe særlig….

Men nå er vi oppe!

Utsikten fra toppen er fantastisk!

Vi skal ta en annen tur ned igjen, og nå ser vi også de kjente blå merkene som viser oss rett vei.

Veien ned igjen tar oss også gjennom en skog.
Vi når bebyggelsen igjen, ser kirken, og da vet vi hvor vi skal. Vi kommer nemlig ned igjen et helt annet sted enn der vi gikk opp.

Vi setter oss i bilen igjen og kjører til Hamburgsund.

Vi tar lunsjen her. tenkte det egentlig hadde passet med en hamburger….

Men et rekesmørbrød passer bedre. Vi går en runde rundt i Hamburgsund før vi reiser tilbake til Havstensund.

Nå skal vi slappe av litt her før vi senere i dag skal gå i en skikkelig smal kløft!

Etter middag og en kopp kaffe tar Solveig og jeg en kveldstur i Havstensund.

Sola som har gledet oss i hele dag, er på vei ned, og vi kan nyte solnedgangen.

Nede på kaia ligger fiskebåtene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Solas stråler trenger seg gjennom grenene.

Stemningsfullt.

Nå er det like før den går ned.
Jeg fylles med takknemlighet for en vakker dag og for at jeg får oppleve  solnedganger som denne.

Etter gårsdagens regn er det bare helt nydelig å våkne til sol og blå himmel. Jeg tar en tur før frokost, og etter frokosten går vi ut alle tre. Vi bor like i nærheten av Gullbringa naturreservat, og vil gå dit i dag, i retning Tjurpannan naturreservat.

Det er mange turmuligheter her, det er masser av stier og flere koselige skogsveier som denne.
I tillegg kan vi gå på bergene langs sjøen. Et skikkelig tureldorado!

Velkomne er vi også!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er noen hytter her, og vi kunne gjerne likt å ha hatt et sommersted her! Det er ikke langt hjemmefra, heller, bare litt over to timer med bil. Men da må vi nok vinne i Lotto først, og helst over 50 kroner!

Det tar ikke lang tid før vi er nede på bergene. Utsikten er bare helt fantastisk!

For et landskap!

Det er foreløpig sparsomt med blomster her vi går, men denne står i blomst. Den heter sjørbuksurt.
Navnet får tankene på skjørbuk, og planten ble brukt i folkemedisinen mot sykdommen sjørbuk.

Det er så lett å gå på bergene her.

Vi går oppover, og vi går nedover,

og noen steder går vi på områder flate som en fotballbane. Her kunne det jo ha vært fint å slå opp et telt eller to, men det er ikke lov å campe i naturreservatet.
Ikke hadde det vært så veldig lurt heller. På denne flaten ville vi nok lett ha fått besøk av kuer eller hester – det er nemlig beitemark her!

Vi er her kommet opp på en topp på en liten halvøy utenfor Tjurpannan .

Herfra har vi en flott utsikt utover skjærgården.

På vei ned igjen er det et par sittegrupper, og her tar vi dagens lunsj. Alltid godt å spise utendørs!

Etter å ha inntatt lunsjen vender vi nesa hjemover igjen. Vi skal gå en annen rute tilbake, og jeg tar et siste bilde av sjøen før vi går innover i landskapet.
Det er så vakkert med de ulike blåfargene!

Det er ikke vanskelig å se hvor vi skal gå!

Her går Trond på en sti de det er ospetrær på begge sider.

Mest av alt det einer her. Noen steder er det også einerbær, men de fleste er grønne. Hadde jeg hatt med meg noe å plukke i, kunne jeg ha tatt med meg de som er blå. Tørkede blå eienerbær er nemlig veldig godt krydder i viltretter.

Furutrær er det også her, her en furuportal over en idyllisk landevei.

Vel hjemme igjen setter vi oss på terrassen og nyter et glass alkoholfrie bobler.

Et strikketøy må jeg også ha! Nå skal vi slappe av i solveggen, det helt vindstille og bare helt nydelig!

Det begynte å regne i går kveld, og det regner når jeg står opp i dag. Det er søndag, egentlig litt sånn shoppingvær, og heldigvis er Sportshopen åpen også på søndager. Etter frokost setter vi oss i bilen med kurs for Grebbestad.
Sportshopen i Grebbestad er Nordens største sportsbutikk. Den reklamerer med at den har de beste merkene til de beste prisene. Det er i alle fall et svært stort utvalg, og fristelsene står i kø. Vi lar oss også friste, det blir både sko, T-skjorter, turbukser, jakker og regntøy. Trond og jeg kjøper hver vår regnponcho, tenker den kan være fin ha på hytta.

Regnponchoen får vi også bruk for i dag. Etter lunsj vil Solveig og jeg gå en tur mens Trond vil se på et sykkelritt på TV’en. Det er skikkelig regnvær, og vi benytter anledningen til å sjekke kvaliteten på ponchoene. Vil vi holde oss tørre?

To søstre klare for tur!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg opplever ofte at tøyet blir klamt under regntøy, men denne ponchoen er luftig.
Tror dette blir bra, jeg!
Vi bestemmer oss for å gå opp til en gammel vindmølle vi har sett fra bilveien. Det betyr at vi først går et godt stykke langs bilveien, og her er vi alene, ingen andre er ute i dette været. Vi møter folk bare i et par biler, og de lurer nok på hvem i all verden det er som er ute i slikt uvær. Regn og sterk vind.

Men vi er ikke noen pyser! Det tar ikke så veldig lang tid før vi er oppe ved vindmølla. Ulserøds väderkvarn ble bygget på starten av 1900-tallet og var i drift til 1939.

I dag er den et koselig landemerke langs veien mot Havstensund. Den er ganske så kompakt, ganske så annerledes enn de andre hvite, grasiøse vindmøllene vi har sett her nede.
Vi merker vinden godt her vi står, og skjønner godt hvorfor den ble plassert akkurat her.

På vei ned igjen ser jeg disse røde prikkene på bakken.

Jeg må selvsagt ta et bilde til, se på detaljene. Det er nå jeg skulle ha hatt med meg en biolog som med sikkerhet kunne fortelle meg hva dette er. Artsorakel forteller meg at det er rabbebjørnemose.
Jeg har ikke noe bedre forslag og satser på at det er riktig. Nydelig farge!

Det var disse detaljene, da! Vi tar en annen vei hjem igjen, går på en mer landlig vei, og snart ser vi flere stubber. Se på denne, da! Ser du dødningehodet? Her er det bare å la fantasien løpe.

De er fine, disse også.

Men det er ikke bare stubber her, det er også noen flotte furuer. Se på denne!

Nålene er lange, og konglene er større enn dem på vanlige furuer.

Vi legger turen ned til sjøen før vi går hjem igjen. Blir nok ikke noen vakker solnedgang her i dag!

Vel hjemme igjen kan jeg konstatere at regnponchoen er helt super! Tørr under, ikke klam i det hele tatt. Det ender nok med at vi må innom Sportshoppen en gang til – Solveig vil nok også ha en!

Det er lørdag, og det var varslet regn hele dagen. Jeg titter ut av vinduet når jeg våkner i syvtiden. Ikke noe regn! Jeg sjekker Yr og ser at regnet er utsatt til sen ettermiddag. Bra!
Jeg tar på meg treningstøy og tar en tur før frokost. En liten rekognoseringstur. Har jo vært her tidligere, men greit med en oppfriskning. Det tar ikke lang tid før jeg har utgangspunktet for dagens tur sammen med de andre.

Først kommer det liten smakebit fra dagens tur i form av et bilde. Som du ser, blir det nok en tur ute i naturen.

Etter en god frokost tar vi først en tur bort til sentrum i Havstensund. Sentrum og sentrum, det er et lite sted med et par serveringssteder og en butikk. I butikken kan du få kjøpt båter og alt av båtutstyr og klær. Det er fritidstøy det er snakk om, ikke minst flotte jakker. Men prisen er høy, så det blir med titten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så er vi klare for å utforske nye omgivelser.

Det er grått i dag, men et perfekt turvær. Vindstille. Området er preget av fjellknauser viker og små sandstrender.

På strendene finner vi skjell, og jeg tenker med en gang at her skulle Tilia ha vært. Da hadde nok dette skjellet blitt med hjem.

Her finner vi også mange stillehavsøsters. De er kommet de senere årene, og er ikke ønsket på strendene. De er svært skarpe, og man kan lett skjære seg på føttene dersom man tråkker på dem.
Jeg vet at det flere steder arrangeres dugnader der man fjerner flest mulig før badesesongen starter.

Noe som ikke er skarpt, men bare pent, er marianøkleblom. Hjemme er det en plante her og en der, her er det masser av dem. Dessverre er de ikke i blomst ennå, men om noen dager vi de gule blomstene være der. 

Det er lav på berg, og det er lav på steiner, men nå kommer vi til et område der også trær er dekket av lav.

Et nærbilde viser hvor fint lav også kan være! For et skaperverk, egentlig!

Oppe i trærne kan det også være mye annet rart å se! Som to søstre på tur. 🤗

Nede på bakken er det masser av blåveis. Tepper av blåveis, blått i blått.

Det er også andre farger som møter oss her vi går, ikke minst er de ulike bruntonene her dekorative.

Nå er vi snart tilbake ved huset vårt, og det siste bildet jeg tar med denne gangen er av vivendel.
Her er det bladene i ferd med å folde seg ut. Vivendel er en flerårig plante i kaprifolfamilien som vokser vilt ved kysten.

Dette er det jeg vil kalle en skikkelig bonusdag. Vi hadde regnet med to dager med regn i løpet av uka vår her nede, men nå vil det bli bare en- nemlig i morgen. Da blir det nok en liten biltur – til Sportshopen i Grebbestad!

Når vi går langs sjøen, er det gjerne sol, berg og sjø vi har fokus på. Ja, skjell og sand også. Utover våren vil det være mange ulike blomster, og i sjøen vil det være maneter.
Så hva mer er det å se nå, tenker du kanskje.

Vel, det er ikke alle som ser, heller, mange ser kun de grove trekkene, mens andre har øye også for de små detaljene. Jeg hører blant de sistnevnte.

Hva er vakrere enn naturens egen kunst?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva med en stein prydet med lysegrønn kartlav?

Etter en bergflate dekorert med messinglav?

Messinglav finner vi også på trær.

Fjellets striper

Fjellets krystaller

Bølger i sanden
Alt dette gir omgivelsene et rikere uttrykk.

For ikke å nevne stråene, strå høyere enn et menneske.
Ikke rart at jeg koser meg!

Etter å ha pakket ut, tar vi et glass hvitvin på terrassen før vi legger ut på vår første tur ned til sjøen.

Detter er hva som etter hvert møter oss, men først skal går vi langs en liten vei omgitt av løv- og furutrær.

Som du ser, er ikke våren kommet lenger her enn hjemme.
Gresset begynner å bli grønt, blåveisen blomstrer.
Steingjerder langs veien. Koselig!

Det tar ikke lang tid før vi er nede i sjøkanten. Her finner vi en liten strand, med tang, skjell og nydelig, hvit sand.

Turistsesongen er ikke startet, og strender er ikke ryddet. Men det gjør ikke noe, det er bare så vakkert, uansett.

Havet er blikk stille denne kvelden. Det kan ikke bli bedre!
Jo, hadde vi hatt hvitvin, og reker med alt tilbehør, hadde det vært helt perfekt!

Plutselig dukker det opp en seilbåt, et lite seilskip.

Det er ikke like lett å komme frem overalt. Vi går på stier, vi går på strender, men vi klatrer også oppover bergene der vi må bruke både armer og bein.

Når vi er kommet opp på toppen, kommer også belønningen!

Vi går ned til sjøen igjen, og nå er sola på vei ned.

Snart tilbake ved huset  snur vi oss og takker vi for en fantastisk fin kveld!