Skogfruen Grip dagen!

Våren er tiden der naturen våkner til liv. Jeg elsker det gå ute nå om dagen, å følge med på alt det vakre som skjer.

På dagens morgentur så jeg noe som fikk meg til å tenke på gammelt og nytt, på død og liv.
Fjorårets nyper på samme kvist som årets skudd. Vakkert!

Bjørka er på vei. Før var vi opptatt av at bjørka skulle være grønn til 17.mai. Nå er de første bladene her i midten av april.

Buskhyll i blomst er et tidlig vårtegn her hos oss. Det er på denne busken de første vårtegnene kommer – i likhet med gåsungene. Nå er den allerede i blomst.

Håper du også får noen fine og opplevelsesrike turer ute i naturen!

I dag har jeg kjøpt meg en ny kjole, en kjole jeg skal ha i bryllupet til Øystein og Christine i juli. Det er seksten år siden sist vi var i bryllup, og da kjøpte jeg en flott kjole. Den var dyr, men jeg tenkte det var greit å kjøpe en kjole jeg kunne bruke i bryllupene til Øystein og Eirik også.
De fikk kjærester begge to, barn også, men ikke noe bryllup. Kjolen, den ble hengende i skapet.

Det er merkelig med det som henger i skapet. Det skjer noe, både med bunader og kjoler. De krymper! Bunaden har jeg hatt kontroll på. Den har jeg jo brukt hvert år, og jeg har merket at den er blitt trangere og trangere i livet, og til slutt måtte jeg få den sydd ut. Ikke så rart, egentlig, den ble jo laget til meg da jeg var femten år!

Men kjolen, den kjøpte jeg i voksen alder. Den er blitt for trang i overkroppen. Det går heller ikke an å sy den ut. Hva kan dette komme av???
Tror det er all styrketreningen, jeg. Musklene mine er blitt mye større!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, det er nok ikke det som er grunnen…

Kjolen i skapet blir hengende, jeg kommer aldri til å få brukt den igjen.  Hvis jeg ikke selger den, da. Kan jo prøve det!

Jeg kjøpte den nye kjolen min på Brudesenteret i Drammen. Den skal tilpasses meg, så jeg har ikke fått den med hjem ennå. Det samme gjelder for klærne til Trond og Øystein, og brudekjolen til Christine. Skikkelig god service og et godt utvalg. Her kler de opp hele familien!

Brudekjolen har vi ikke sett, den skal vi heller ikke se før bryllupet. Jeg har heller ikke sett det Øystein skal ha på seg, og gleder meg stort til å se dem alle sammen på den store dagen i juli.
Tilia og kusinen Amanda skal være brudepiker og Leon brudesvenn. Dette blir bra!

Etter bryllupet kommer jeg til henge kjolen i skapet. Håper det ikke skjer noe med den før Eirik og Kristin gifter seg – etter hvert!

Hagegruppa vår har gjort en flott innsats, og nå er blomsterkassene klare for et nytt blomsterflor.
Gamle og visne blader og stilker er klippet bort, busker beskåret, og mose tatt vekk. Noen stauder er flyttet, andre er delt.

Det er noen meter med blomsterbed. Det er alltid spennende å se på spirene etter hvert som de kommer til syne.

Vi ser at det er behov for mer jord i kassene, så det blir en jobb vi vil ta senere i mai. Vi kommer nok til å kjøpe et lass som vi får lagt på presenning. Vi bruker da trillebår til og bøtter når jorda skal fordeles i kassene. Det blir for dyrt å kjøpe sekker.

I tillegg til de lange kassene har vi en stor kvadratisk kasse midt på uteområdet. Her har vi gresstuer, tulipaner og rhododendron. I tillegg til et tre. Det er er mange knopper, så her blir det fint når rhododendronen står i blomst.

Nå går vi et par rolige uker i møte, men så starter gressklippingen. Den pågår frem til midten av oktober, vi klipper gresset en gang i uka, så her vil det gå med mange arbeidstimer. Men det gjør ikke noe, det er bare fint å kunne bidra til å holde fellesområdene pene og velstelte.

I sentrum av Nydalen i Oslo, rett ved Akerselva, ser du et spesielt bygg. Noen synes det er stygt, andre synes det er stilig.

Bygget er tegnet av Snøhetta og skiller seg ut med sin markante høyde og uvanlige form.

Bygget er 65 meter høyt, og har 18 etasjer. Takhøyden er på hele 3 meter. Dette gir en helt spesielt luftig romfølelse. Bygget består av leiligheter, kontorer og restaurantvirksomhet.

Bygget heter Vertikal Nydalen.

Bygget ligger altså i sentrum av Nydalen, og plassen utenfor bygget heter Gullhaug Torg. Dette er et åpent torg med blomster, busker, lekeområder og sitteplasser. Jeg var her sist uke, men også i fjor sommer. Den gangen sammen med tanten min, svigerdatter Kristin og lille Matheo. Vi kjøpte noe godt å spise og satte oss ned utenfor og koste oss med maten i solskinnet.

Fra turen sist sommer.

Jeg vil så absolutt anbefale dette stedet. Nydelig mat, flotte uteplasser og herlige Akerselva og Vertikal Nydalen. Skulle du lure på hva jeg synes om dette bygget, så er svaret STILIG, SVÆRT STILIG!

Ny uke ligger foran meg, og jeg våkner til tett tåke. Det er kaldt også, minus en når jeg går ut i halv syvtiden.

Jeg skal hente Aisha i syvtiden og rekker litt intervalltrening først.
Da går jeg ned denne bakken og jogger opp igjen så langt jeg orker. Jeg merker at det går lettere nå enn det det gjorde i starten, jeg orker litt mer for hver gang,  og kondisjonsalderen min har gått nedover. Gøy å følge med på utviklingen.
Jeg finner kondisjonsalderen min på appen Garmin Connect, den er koblet til klokka mi.

Etter rundt tyve minutter kan jeg se sola gjennom tåka. Kanskje dagen blir fin rent værmessig?
Lengter etter sol og ordentlig varme nå. På hytta snødde det i går…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg henter Aisha, og vi går innover i skogen. Vi ser ikke noen rådyr i dag, men jeg så rådyr to ganger sist uke.
Jeg ser det er blå himmel over tåka, og håper at sola kan jage tåka vekk.

Det er litt fint med tåke også. Den skaper en helt spesiell stemning.

Etter å ha vært ute halvannen time er jeg på vei tilbake til leiligheten. Fortsatt tåke. Tåka er nok ikke villig til å la sola vinne – foreløpig.

På fredag reiser vi til Havstensund, en liten ferie venter der. Blir fint å få noen dager ved kysten. Håper vi da får en forsmak på sommeren!

Helgens utfordring er Vår i byen. 

Det er ikke ofte jeg er i byen selv om jeg bor veldig nær Drammen og også ganske nær Oslo. Men den siste tiden har jeg vært i Oslo to ganger på en snau uke. Sist torsdag tok jeg en trilletur langs Akerselva, jeg hadde med meg lille Matheo, men han sov mesteparten av tiden

Det var ikke spesielt vårlig der jeg gikk, men det var selvsagt snøfritt, og en tur langs Akerselva er vakker uansett. Endene koste seg både i vann og på land, og elva slynger seg så vakkert nedover mot byen.

Gresset var ikke blitt grønt ennå, og et var heller ikke noe grønt på trærne. Men trær kan være vakre uansett, og jeg måtte selvsagt stoppe opp ved dette treet.

Det så ikke så spennende ut på avstand, men på nært hold! Se på de vakre konglene!

Nede ved Hønse-Lovisas hus var det noen anleggsgartnere som var i ferd med å ta stemorsplanter ut av en bil.  De skulle plantes, og hadde jeg visst om denne helgeutfordringen på det tidspunktet, hadde jeg selvsagt tatt bilde av det.

På min vei til Oslo i går gikk jeg gjennom en park i Drammen. Der var det heller ikke plantet noe ennå, men utenfor Peppes pizza på Bragernes torg var det flere urner med flotte vårblomster. Et skikkelig lyspunkt i et grå været.

Eirik og Kristin skal selge leiligheten sin i Oslo nå, og de skal flytte til Drammen. Det betyr at det ikke lenger blir så mange turer langs Akerselva på meg, men jeg kan kose meg med minnene og alle bildene jeg har tatt der i de årene de har bodd i Oslo.

Det er fredag, og vi fire er samlet igjen, klare for nye utfordringer. Lisbeth, Liv Unni, Ann-Liss og jeg.  Det er sol, litt vind, og rundt ti grader når vi starter fra Årbogen. Det er litt vanskelig å kle seg for tur i slikt vær – vil det bli kaldt?  Vil vi måtte gå i snø? Jeg er nok den mest optimistiske, har bare et par tynne tights i tillegg til en tynn ulltrøye og en lett anorakk. De andre er nok litt mer fornuftig kledd, klare til å møte mer vind og evt. snø.

Første mål for turen er Krokstadkollen. Jeg husker jeg gikk hit sammen med en venninne for rundt 25 år siden. Husker ikke så veldig mye av turen, men husker det var svært bratt!

Og bratt er det. Det går rett oppover, men dette klarer vi, spreke som vi er!

Ann-Liss legger i vei.

Det er ikke lett å få frem på et bilde hvor bratt det er, men det er altså bratt, og det er langt til toppen.

Heldigvis er vi flinke til ta små pauser underveis.

Noe som gjør inntrykk på oss, er alle trærne som er blitt ofre for vindvær. De ligger overalt på vei oppover, svære flotte furuer som har måttet gi tapt for vindkastene.
Vi er veldig imponert og takknemlige for den eller de som har tatt med seg en motorsag og har ryddet stien her. Det må ha vært litt av en jobb!

Etter en snau time er vi på toppen, og kan nå cruise bortover på en herlig sti.

Krokstadkollen er markert med en steinrøys, og Lisbeth finner en stein som hun legger i røysa.
Krokstadkollen ligger 383 moh, og vi har nå lagt bak oss ca 200 høydemeter.

Nå følger en behagelig og lettgått etappe til vi kommer til Ballatjern. Det er bare helt nydelig å gå bortover her etter de stigningene vi hadde i starten.

Det ligger falne furutrær også her, og noen steder har også grantrær måttet gi etterfor naturkreftene. Noen ligger over stien, og da må vi bøye oss litt ned slik at sekkene ikke blir sittende fast.

Mens vi går her, lytter vi til fuglesangen. Vi er ikke eksperter på dette, men bokfinken klarer vi å skille fra de andre. En vakker sang!

Vi trodde et kanskje ville være noen snø på deler av denne etappen, men det er det ikke. Men det er blåveis, vakre blåveis.
Det er Lisbeth som har tatt dette bildet.

Hun har tatt det bildet også. En nydelig fiolett blåveis!

Snart er vi ved Ballatjern. For et navn! Vi er enige om at det må være en mann som har funnet på dette navnet.

Like etter Ballatjern kommer vi til Skiveåsen. For en utsikt!

Her ser vi utover Eikerbygdene, og vi ser blant annet Skrimfjella og Jonsknuten  i horisonten.
Lisbeth har tatt de to siste utsiktsbildene.

Vi tar lunsjen her. Det blir ikke noe bål i dag da det er veldig tørt her nå.

Etter en rast går vi videre til Røysåsen. Dette er en veldig fin strekning der vi går på åskammen bortover. Det er masser av kvitkrull her.

Også her ligger trær strødd utover. Et trist syn.

Snart er vi på Røysåsen, 441 moh. Utsikten kan ikke måle seg med den fra Skiveåsen, men Lisbeth har fått med seg et fint trekløver i forgrunnen!

Videre har vi tenkt å gå ned til Kobberdokk, men grunnet galt stivalg kommer vi ikke dit. Vi kommer derimot over områder som omtrent er dekket av blåveis. Blått i blått overalt.  Vakkert!

Vakker er også denne tystbasten, og med den takker jeg Liv Unni, Lisbeth og Ann-Liss for en kjempefin tur!

Håper du som leser dette også lar deg inspisere til en tur i flott vårvær!

Det ble ti døgn på hytta denne påsken. Ti døgn med sol, vind og seks netter og noen dager med påfyll av snø…

Vi dro hjem i går, andre påskedag, og jeg måtte selvsagt ta med meg påskeliljene. De står nå på spisebordet mitt her i leiligheten.

Jeg elsker jo våren, og syntes ikke noe særlig om all den snøen som kom mens vi var på hytta. Men det var en trøst- snøen kom på hytta, ikke hjemme!

I går ettermiddag gikk vi en tur med Aisha, det var så koselig å se henne igjen!
Helt nydelig var det også å gå tur der det ikke var noe snø i det hele tatt!

Å komme hjem igjen, var jo å komme tilbake til våren. Rakler på trærne var det første som møtte oss på gårsdagens ettermiddagstur.

Tystbast i blomst var det andre som møtte oss. Så vakker den er!

Da vi kom ned i bebyggelsen igjen, fikk jeg øye på pengeurt i veikanten.

Flere vårtegn, altså, men det fineste av alt, var denne hvite blomsten.

Jeg plukket to buketter, en til meg og en til Elin. Elin er «mammaen» til Aisha.

Jeg er altså kommet tilbake til våren, men også til hverdagen. Det ble en del late dager på hytta, snømåkingen var jo et alternativ til trening, men nå er jeg der jeg skal være igjen. Intervalltrening på morgenen i dag, en fin morgentur med Aisha, styrketrening med venninne Mari på formiddagen, og etterpå skal jeg ta en tur ut og rake plenen.
Våren er her, været er fint, og livet er herlig!

Det blir noen fellesmiddager i påsken.
Skjærtorsdag har vi alltid tapas. Vi bestemmer menyen et par dager i forkant, og så fordeler vi oppgaver. Maten lager vi på hyttene, og så samles vi ett sted for å spise. Koselig!

Kjøttboller

Poteter

Skinke, salami, salmalaks, scampis og fylte paprika

Lakseterte, tomatsalat, grønn salat, dadler surret med bacon, ulike typer ost og focaccia.

I tillegg hadde vi tomater og mozarella som ikke ble med på bildet.

Skikkelig godt! Alltid fint med tapas!

Det er fredag, langfredag.
Vi kom til nydelig vårvær sist fredag, og to ganger i løpet av uka har vi fått snø om natten. Men ikke så mye. Jeg har måkt vekk snøen hver gang, men så …

I går ettermiddag begynte det å snø noe helt skikkelig. Det lavet ned, skikkelig deprimerende for en vårentusiast som meg! Det fortsatte også i natt, og totalt kom det nok rundt 15 cm.

Etter frokost tar jeg meg en tur rundt hytta. Påskeliljene er nesten nedsnødd.

Bålpanna har også fått et godt snødekke på lokket.

Jeg finner frem spaden og begynner å måke.
Fuglemateren fris for snø slik at fuglene finner maten igjen.

Bålpanneplassen måkes,

og foran hytta tar jeg også vekk snøen.
Det er tyngre i dag enn de andre gangene, snøen sitter igjen på spaden når jeg kaster den vekk.
Men det blir en god treningsøkt, da!

I dag kommer Eirik, Kristin og Matheo, så Eirik vil nok hjelpe meg med måkingen i morgen. Det er jo meldt enda mer snø…

Heldigvis får vi sol igjen i morgen – da er det tid for Stølespelen.

Nå er påskeliljene også befridd for det meste av snøen, regner med at sola gjør resten av jobben.

Tillegg, lørdag.
Full vinter nok en natt, 15 cm til med snø.
Bare å ta spaden fatt igjen!