Ettermiddag, og det er tid for fisketur.
Vi pleier å fiske nede i bekken, vi, i kulpene.

Det er en stor foss like nedenfor vannet, og nedenfor fossen er det en kulp. Etter denne følger flere kulper. Det er svært bratt ned til den første kulpen, men vi kommer oss ned uten problemer.

Det er god fart i fossen i dag, ikke rart med alt det regnet vi har hatt den siste tiden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trond gjør klar fiskestanga, trer mark på kroken. Det er han som fisker, jeg vil ikke, jeg, siden det alltid blir kluss med snøret når jeg skal fiske. Jeg er fiskesløyer, jeg. Nyutnevnt og ny tittel.

På det første kastet skjer det ikke noe, ikke det andre, heller. På tredje forsøk forsvinner marken, og en ørret er nok godt fornøyd med sitt måltid. På fjerde kast skjer det heller ikke noe, men så….

På femte forsøk er det helt tydelig at en ørret sitter på kroken. Trond drar inn, rykker til, og plutselig havner den oppå på fjellet der vi sitter. Den spreller fælt, og Trond dreper den ved å slå den i hodet mens han holder den i den ene hånden. Det hadde jeg aldri klart, hadde mistet den, jeg, den er jo ganske så glatt.

Her ligger den, en flott ørret. Jeg sløyer den, Trond prøver et par kast til, men så bestemmer vi oss for å gi oss.

Tilbake på hytta veier vi fisken, og den veier rundt 300 gram. Slett ikke verst, det!
Nå blir det fisk som forrett før grillmat til middagen.