Nå er det ti dager siden snøen forsvant her, og mye har skjedd siden det! Noen steder forsvant den litt før takket være mine spadetak! Hvordan går det så med hyttehagen min?
I staudebedet gror det fint. Alle staudene er kommet opp også dette året. Hytta ligger 650 meter over havet, så jeg har valgt stauder som tåler mye.
Jeg fikk for et par år siden en rose av min kjære kusine, og den har også overlevd vinteren. Den vil glede meg med dine vakre rosa roser senere i sommer.
Det er mye fjell foran hytta vår, og jeg har plantet steinbedplanter i fordypninger her og der. De kommet også igjen år etter år.
Noen blomstrer allerede.
Visne påskeliljer kjøpt til påske, setter jeg ned i jorda, og så kommer de igjen året etter!
Noen påskeliljer fikk jeg også av mamma for ti- femten år siden. De kommer tilbake år etter år.
Her er kjøkkenhagen min.
I den ene pallekarmen har jeg en løkplante og løpestikke som kommer igjen år etter år. Her har jeg nå også plantet bønner som jeg sådde hjemme i april.
Vet det er litt risky mht nattetemperatur, men optimistisk som jeg er, satser jeg på at det går bra!
I pallekarm 2 har jeg en tomatplante jeg satte ned sist helg. I tillegg vårløk som jeg også plantet da.
I den fremste pallekarmen har jeg gressløk som kommer igjen år etter år. Her har jeg også sådd salat og ruccola, som nå er på vei opp.
Blir spennende å se hvordan dette går etter hvert. Vi er jo her bare i helgene nå, og etter hvert skal vi også på ferie. Får satse på våre hyggelige hyttenaboer, da! Det kan jo være at det blir behov for vanning etter hvert!
Det er torsdag kveld, og jeg er alene på hytta. Jeg har brukt ettermiddagen til å bære vedkubber, kløyve dem og lø dem. Det blåser en del, det blir derfor ikke noe bålpannekos på meg denne kvelden. Men det gjør ikke noe, jeg har jo så flott turterreng i umiddelbar nærhet!
Jeg tenker å gå rundt Lille Stølevann – hvis det går, da. Jeg ser jo at det ligger noe snø borti skyggepartiene.
Jeg går først ned til badeplassen vår. Det er høy vannstand nå, og små bølger skvulper inn mot land.
Det er vakkert her nede. Det er noe helt spesielt med vann, blir aldri lei av å se på det.
Jeg går inn mot vika, og ser at det blir våtere og våtere i terrenget. Det ligger også snø her. Jeg bestemmer meg derfor for å snu og gå til Ivarsbu den andre veien, langs vannet.
Her risler vannet nedover fjellveggen, og sola gir en gullfarge til det våte fjellet. Det ferske grønne gresset trives i overgangen mellom fjell og vei. Vakkert!
Ved Ivarsbu er vannstanden lav. Vannet skal tappes ned da det skal lages en ny demning. Da dukker det opp en del drivved, blant annnet denne skulpturen her.
Jeg snur, og går tilbake. Tar enda et bilde av sola som er på vei ned, og et bilde av den vakre heggen som står langs veien.
Tenker jeg er utrolig heldig som har hytte her oppe, og gleder meg til å tilbringe pinsehelgen her.
Skogen er på sitt vakreste , synes jeg, med alle sine intense grønnfarger!
Noen ganger stopper jeg bare opp og ser oppover mot himmelen. Grønt vakkert løvverk. Bare helt herlig!
Jeg går til Knabben hver dag så sant jeg er hjemme, og jeg har flere ruter å velge mellom. Turen tar meg rundt en time, og det er fin trening da det er veldig bratt oppover. Lett å gå ned igjen, da!
Knabben er et populært turmål, noen tenner også bål der oppe og nyter sin niste der.
Folk er flinke til å ta med seg sitt søppel hjem. Sporløs ferdsel er bra!
Men i går var det noen som hadde kastet fra seg søppel, ikke mye, men det var godt synlig. De hadde blant annet sittet på benken der oppe og kastet fra seg bananskall, sjokoladepapir og sigarettsneiper- rett foran benken. En fantaboks hadde de også slengt fra seg.
Det er synd noen gjør slikt, og på dagens tur tar jeg med meg en søppelpose for å ta med alt ned igjen. Jeg finner også tre hundeposer på veien opp. To av hundeposene var tomme, det kan være at noen har mistet dem uten å være klar over det. Men den tredje posen? Her tar man altså med seg en hundepose, plukker opp bæsjen- det er jo bra, men så kaster man altså posen fra seg rett ved stien???
Det burde være unødvendig å skulle plukke søppel etter andre, men når det først er slik at noen kaster sitt søppel rundt omkring, koster det lite for meg å ta det med til nærmeste søppeldunk. Heretter skal jeg legge en søpppelpose i rompetaska slik at jeg har den når jeg finner søppel ute i naturen. Kanskje en ide for flere enn meg?
Vi må ta vare på naturen vår! Så heldig jeg er som har dette rett ovenfor blokka!
Det er mandag morgen, kvart på syv, og sola skinner. Det er som om sola roper på meg, ønsker meg velkommen ut i skogen. Etter mange dager på hytta tenker jeg det vil være fint med en Knabbentur igjen.
Det er ti dager siden jeg har gått her nå, og plutselig er sommeren kommet. Det er varmt, og det er et vell av ulike friske grønnfarger! Så vakkert!
Jeg går bortover lysløypa og så inn i Hundremeterskogen.
Her inne er det bare trær, skogbunnen er helt brungrå, og det er svært lite som vokser her. Men trær er det mange av, mest gran, noe furu og bjørk. Trærne står så tett at sola ikke når ned til bakken, og det er nok grunnen til at skogbunnen er som den er.
Stien tar meg oppover, og snart er det færre trær og mer lys. Tepper av liljekonvall dekker skogbunnen. Her er de bare i knopp, så den deilige duften merkes ikke ennå.
Jeg kommer snart innpå stien jeg vanligvis benytter, og den tar meg oppover og oppover. Nydelige blåbærris pryder bakken, i tillegg til all liljekonvallen. Grønt og grønt, utrolig vakkert!
Skogfiolen har erstattet blåveisen, den er liker vakker og har nesten samme farge.
En og annen løvetann er det også her oppe, og den er jo bare vakker da. En vakker blomst som allikevel ikke er ønsket på plenen og i hagen.
Jeg har to smilemenn som hilser på meg hver gang jeg går oppover. Det hender de er litt reduserte, og, nå, etter ti dager, ligger steinene strødd rundt omkring. Men jeg setter dem sammen igjen, slik at de kan hilse på meg og andre gående som kommer forbi.
En oppmuntring på veien opp!
En bjørk har nesten måttet gi etter for den tunge snøen denne vinteren, men enn så lenge lever den i beste velgående.
Utsikten er fin fra Knabben, og jeg ser også rett ned på blokka der jeg bor.
På vei ned igjen legger jeg merke til et ospetre. Ospa blir som regel angrep av skadedyr, og nå er den så fin, mens bladene fortsatt er uten de store skadene.
Lønnetrærne får også noen svarte flekker etterhvert. Her er de bare så herlig grønne, og de er så fine der de blir hilst God morgen av sola.
På vei hjem plukker jeg med meg en bukett liljekonvall, og i skrivende stund nyter jeg duften av den. Jeg er så glad for at jeg bor slik til, i nærhet til vakker natur. Kunne vel ikke ha hatt en bedre start på dagen!
I sameiet vårt har vi flere fellesarealer, og det dreier seg om plener, ulike bed og uteplasser. Vi har en plengruppe som er ansvarlig for klipping av gresset, og vi har to hagegrupper som har ansvar for beplantede arealer. Jeg er med i den ene hagegruppene, og i fjor gjorde vi veldig mye her. Vi fjernet masser av døde busker, vi fjernet masser av bark, og vi fylte på ny jord og plantet stauder. De blomstret så fint i fjor høst.
Det er med stor spenning jeg ser frem til hvordan det blir dette året! Som leder for hagegruppa føler jeg også et visst ansvar- vi har jo brukt en del penger, og det betyr mye at det blir vellykket. Men så kom våren, og den kom sent…..
Foran blokkene har vi eføy, rosespirea og hvit potentilla. Jeg har bodd her i seks år, og hver vår har det vært noen visne blader blant det grønne, men denne våren var eføyen helt full av visne blader. Vi så ikke et eneste grønt blad – et skikkelig sørgelig syn! Hva i all verden hadde skjedd?
Det første vi gjorde var å strippe grenene for de tørre bladene, og vi gjødslet og vannet- og håpet på det beste….
I staudebedene var det heller ikke mye liv. Jeg hadde jo stauder i hagen der jeg bodde tidligere, og jeg har aldri opplevd at stauder ikke er kommet opp igjen året etter. Selv på hytta kommer de igjen, år etter år! Her har vi plantet dem i kasser og ikke i blomsterbed, men det burde vel ikke ha noe å si. De eneste som hadde kommet opp, var iris og en som heter allium millennium.
Jeg var nede på fellesområdet flere ganger i uka, tittet ned i jorda rundt de visne stilkene fra i fjor. Var ganske så fortvilet, så for meg at omtrent alt var dødt. Men så begynte det å skje ting…..
Her er et lite skudd på planten solhatt,
og her er skudd på planten kattehale. Utrolig hvor glad jeg blir for å se slike små skudd!
Her kommer floksen øverst, og den nederste er jeg usikker på hva er. Det spirer og gror, og jeg er kjempeglad!
Vi har god plass mellom staudene, og tanken er å dele dem når de blir større. Etter hvert håper vi på kasser fulle av fargerike stauder!
Vi fikk i fjor noen klematis som den andre hagegruppa ikke skulle ha. Dette var dårlige planter de hadde klaget på, og de fikk nye fra hagesenteret der de var kjøpt. Vi tenkte at vi kunne sette dem ned i den største kassa vår, overlever de, så er det bra, hvis ikke er det også greit.
De fleste av plantene har kommet med nye skudd, men denne planten ser død ut.
Men se, helt nederst, på baksiden, kommer det et skudd også her! Herlig!
Det er fortsatt noen planter som ikke har kommet opp, men jeg vet nå at jeg må være tålmodig. Jeg må huske på at det faktisk snødde tre ganger i april!
I fjor satte vi også løk -tulipaner og påskeliljer. Vakre farger!
I den største kassa er det mye rhododendron, og noen av de blomstrer allerede!
Og så var det eføyen, da. Hvordan går det med den?
Den kommer seg den, også. Jeg venter litt med å klippe vekk det tørre, ser at det vil komme flere blader og nye skudd.
Det er så godt å se at alt vokser, og sammen med de andre på hagegruppa skal jeg gjøre alt jeg kan for at vi skal ha det trivelig i sameiet vårt. Kjempefint for meg å ha en hage å stelle – selv etter at vi solgte huset med stor hage og flyttet i leilighet. Jeg elsker jo hagearbeid!
Vi har hatt tre helt herlige helger på hytta nå, og vi har sett snøen smelte fra dag til dag. For tre uker siden var det 80 cm med snø rundt hytta, nå er det helt bart!
På samme måte har vi kunnet følge med på isen på vannet. Det er ikke lenge siden folk gikk på ski over vannet, men nå er det snarere kano som gjelder.
Denne helgen har det skjedd veldig mye, og store deler av vannet er nå fritt for is.
Etter en hel dag med bæring av kubber og påfølgende kløyving og løing, er jeg det jeg vil kalle ganske så skitten. Føler jeg har sagflis i håret, jeg har kvae på armene, og dette gjør at det er nødvendig med en skikkelig vask.
Jeg går først ned i bekken, tar en god kroppsvask i det kalde vannet. En ny tanke kommer – hva med et bad i vannet?
Solveig, søsteren min, blir med meg ned. Jeg går langsomt uti. Står en stund, kjenner på følelsen. Det er akkurat som om det strammer til rundt leggene mine. Jeg bøyer meg, tar vann i håret. Tar frem sjampoen og masserer den inn i håret. Føler denne strammingen også i hodet nå, det er nesten som om blodet og alt inni hodet stivner. Men jeg må jo skylle håret også, jeg kan ikke gi meg nå!
Etter hårvasken bestemmer jeg meg for å ta et ordentlig bad. Jeg går utover, og legger på svøm.
Det blir ikke mange svømmetak, men det er egentlig ganske herlig. Ikke minst nå jeg kommer inn igjen, en helt spesielt forfriskende opplevelse! Helt nydelig!
Og så er det jo litt artig å svømme med is rundt meg, da! Artig er det også etterpå, når vi er på vei opp til hytta igjen. Da møter vi nemlig en mann som skal på skitur, til Stølesetra! Snakk om kontraster!
Jeg kan virkelig oppfordre til et slikt bad, det er en helt spesiell opplevelse, kan ikke sammenlignes med noe annet. Men skal du ta et isbad, må du forte deg, for isen smelter fort nå om dagen!
Vinter på hytta- ei hytte uten strøm. Da må vi fyre for å få varme, og for å fyre, trenger vi ved! Vi er på hytta rundt nitti døgn i året, og når Trond etter hvert går av med AFP, vil det bli enda flere døgn her oppe. Flere hyttedøgn, og enda mer ved.
Jo, det starter med et tre. Et tre som tar utsikt, et tre som er skadet ved toppbrekk, eller et tre som for eksempel står for nær veien opp til hytta.
Trond tar med seg motorsaga, jeg holder meg litt på avstand. Det tar ikke lang tid før treet ligger nede. Trond kvister og kubber treet, og jeg henter kubbene og bærer dem frem til plassen foran hytta. Svetten renner, dette er hardt arbeid for oss begge.
Endelig er de alle på plass, klar for å kløyves.
Trond bruker ei øks, ei skikkelig kløyveøks. Han tar de største kubbene. Hardt kroppsarbeid!
Jeg har min egen hjelper. Espegards Kindling Cracker. Med denne får også jeg deltatt i kløyvingen. Kjempekjekt! Noen ganger må jeg bruke femten slag før kubben deles i to, andre ganger langt færre.
Det er hardt arbeid dette også, men veldig effektivt. En skikkelig god investering!
I avløpet av denne helgen har vi fått gjort ganske så mye. Fornøyd med innsatsen! Det er bare så herlig å se radene med ferdig kløyvet ved!
Dette er bare en del av det vi trenger. Vi har felt og kubbet flere trær lenger unna- de må vi frakte til hytta når veien blir farbar. Det et fortsatt mye snø i veien opp til hytta.
Dette er, som nevnt allerede,hardt arbeid, men det er et herlig vårarbeid, og jeg kaller det Vårens vakreste eventyr! Et givende arbeid som gir oss mulighet til å nyte hyttelivet også sen høst, om vinteren og tidlig vår.
For ikke å snakke om nydelige kvelder ved bålpanna! ❤️
Jeg er vokst opp på gård med stor hage og kjøkkenhage. Siden har jeg selv hatt hage, både md blomster og grønnsaker, men de siste seks årene har jeg bodd i leilighet. Vi har en stor deilig terrasse, og her er det plass både til møbler, blomster og noen grønnsaker. Grønnsakene må da dyrkes i urner.
På hytta har vi all verdens av uteplass, men det er mye lyng og annen skogbunn, så jeg planter i pallekarmer. Jeg har gravd bort lyng og fylt på jord.
Det er ikke alt som trives i høyden, og snøen kan ligge veldig lenge. Det blir derfor en del prøving pg feiling på hytta. Spennende det også! Jeg visste det ville bli en sen vår på hytta dette året, og jeg sådde derfor bønner i april en gang. Inne.
Bønnene er nå blitt store og fine, og de blomstrer allerede.
Pallekarmene på hytta fant jeg – etter litt graving i snøen- for vel en uke siden. Sist helg var mer av snøen smeltet, og jeg tror jeg venter til pinsehelgen med å plante det jeg skal ha der. Bønnene må nok være hjemme litt til.
Gressløken kommer tilbake år etter år, det samme gjør løpestikkene som er i den karmen du bare såvidt kan se.
Jeg skal altså plante bønnene her, videre tenker jeg å ha løk og vårløk. Tenker jeg også vil så ruccolasalat. Poteter skal jeg også ha. Dem har jeg et annet sted- fortsatt under snøen!
Tomatplanter har jeg bestilt fra et gartneri i Asker, Sjøstrand gartneri. Der kan jeg bestille det jeg vil ha, og hente det når det passer meg selv. Kjekt! Jeg skal ha en plante på hytta og en på terrassen hjemme.
På gartneriet kjøpte jeg også en plante basilikum. Har aldri hatt så fin basilikum før! Jeg kjøpte den for snart tre uker siden, og den er fortsatt like fin. Grønn og frodig!
Jeg har tatt av tre stilker, satt dem i vann, og skal sette disse i jorda nå som de har fått røtter. Spennende å se hvordan det går!
Jeg bruker rød chili i pizza og gryteretter, og sist gang tok jeg ut noen av frøene og la i en potte med jord. Etter en stund begynte de å spire, og vips, så har jeg en chiliplante også!
Utenpå terrassen har jeg allerede satt ut bønner, jeg har satt poteter i bøtter, og jeg har en krukke med urter; gressløk, bladpersille og timian. Solsikkene jeg sådde samtidig med bønnene, har også kommet på plass, helt bakerst.
Potetene er på vei! Jeg kjøper ikke settepoteter, bruker bare poteter som har ligget litt lenge og som har fått groer.
Det er spennende med kjøkkenhage, og den store utfordringen blir vanning i sommer. To ukers ferie i utlandet, hvordan går det da? Jo, hjemme har jeg en kjempehyggelig nabo som kan hjelpe meg. På hytta er det ikke fullt så enkelt, men er jeg heldig, er en av hyttenaboene på hytta. Hvis ikke, får jeg satse på litt regn av og til!
Må også ta med dette selv om det ikke har noe med kjøkkenhage å gjøre. Dette er blodstorknebb som jeg har hentet i skogen. Det er en vakker plante, nydelige rødlilla blomster og senere fin høstfarge på bladene. Det er ikke sikkert de vil trives i denne urnen, men jeg må bare prøve!
Da gjenstår bare å ønske meg selv lykke til med de ulike plantene!
Jeg legger turen denne gangen til kvelden. Jeg starter klokken 19.00, og det er strålende sol og atten grader. Bare hel skjønt! Tights og singlet, ikke kaldt i det hele tatt! Våren kom svært sent dette året, men nå har den slått til i full blomst!
Og blomster, det er jeg opptatt av. Jeg synes det er trist at mange av dagens unge ikke vet hvordan en liljekonvall ser ut. Jeg håper at dagens lærere, uansett lærebøker og læreplan, kan ta dette inn opplæringen igjen slik det var før – da jeg var ung. Blomster, bartrær og løvtrær. Man kan bruke norskfaget og fysisk aktivitet til å få inn dette. Elevene kan gå ut i naturen, ta bilder og skildre det de opplever. Dette kan for så vidt også gjøres som en aktivitet på SFO.
Man kan jo si at dette er foreldrenes oppgave, men det er mange foreldre som heller ikke har denne kunnskapen. Det samme gjelder for flere av de yngre lærerne. De har jo også vokst opp med læreplaner der dette ikke har hatt samme fokus som det de hadde da jeg var ung. Da må vel besteforeldrene på banen, da!
Men tilbake til kveldens tur. Jeg virkelig nyter denne vårturen, og jeg starter med å vise dere hvilke blomster jeg finner langs ruten min.
Bekkeblom En nydelig gul blomst som trives der det er fuktig.
Skogsfiol
Vårkål Planten ble tidligere brukt som grønnsak om våren.
Stemorsblomst, kalles også natt og dag
Marianøkleblom
Korsknapp
Liljekonvall Denne blomstrer som regel tidlig nok til at den brukes som blomsterpynt til konfirmasjonene i starten av mai, men i år skal vi være heldige om vi kan plukke en bukett til syttende mai.
Det har skjedd mye i skogen de to siste ukene. Løvtrærne er blitt grønne, og blåbærriset dekker bakken med sin friske grønnfarge.
Langs lysløypa er det mest rogn. bjørk og selje.
Jeg må en tur bortom fossen denne gangen også. Snøsmelting gir masser av vann, det er mye snø innpå skogen, og fortsatt ligger noe is på Nerdammen. Dette gjør sitt til at fossen vil være praktfull også i tiden fremover.
Karindammen er idyllisk der den ligger i kveldssola.
Snart kjenner jeg en duft jeg forbinder med mai. Hegg. Det er hegg langs lysløypa også, men der er det bare knopper. Her, litt lenger nede, er den i full blomst, og den sprer sin vårlige duft til omgivelsene. Nydelig!
Lønnetreet mitt er også i full blomst. De har en svakere duft, og de har en søt smak. Dette treet er bare helt kjempefint, synes jeg!
Utløpet av Ulverudbekken er nå omgitt av grønt, sist gang var det bare grener her. Nå er så å si alle løvtrærne utsprunget, og jeg kan nå se at det er or, osp, bjørk, selje, hegg og lind her. Mye samlet på en kort strekning!
Dette er oreblader. Et kjennetegn her er de tydelige rillene i bladene.
Jeg tror ganske sikkert at dette er ask, men helt sikker er jeg ikke. En vakker knopp er det i alle fall!
Dette er i alle fall lind. Heller ikke den er fullt utsprunget, men jeg vet fra i fjor hvor lindetrærne er. Lindetræne med de hjerteformede bladene.
Fortsatt er havna tom for båter. Kanskje ikke så dumt, den er veldig vakker der den ligger. Når de flotte båtene kommer, tar de det meste av oppmerksomheten….
Herstrømskilen
Det er ikke mange ender her, men knoppsvanen fra sist gang er på plass. Lurer på hvor maken er? Kanskje lever den ikke, jeg har jo bare sett en hver gang jeg er her.
Litt lenger inn i Herstrømskilen der broa går over til Fallaksøya. For en idyll! Så vakkert!
Men nå lurer jeg på hvordan det går med lerketreet mitt. Spennende.
Der er det, så vakkert med sine myke barnåler!
For en grønnfarge!
Fjorårets kongle –
og årets kongle. Vanligvis tiltrekkes man av det som er ungt og nytt, men her synes jeg de eldste er de fineste!
Våronna er godt i gang, de fleste jordene er sådd nå.
Killingrudalléen står der og venter fortsatt på sitt grønne løvverk, men ser jeg godt etter, er de hjerteformede bladene der allerede, her og der, på de tynneste kvistene. Unter den Linden….
Dette er min siste møte våren-tur for denne gang. Jeg håper du har hatt glede av å følge meg! Alle de andre turene finner du i arkivet på bloggen min. En fortsatt vakker vår fra meg til deg!
