Årets første fottur innover i marka.

Det er så å si snøfritt opp til Knabben, og dit kan jeg nå gå i joggesko. Men hvordan er er det innover i marka? Dette vil vi teste ut i dag.
Det er en aldeles nydelig vårdag, rundt 20 grader, og vi kler oss deretter. I alle fall jeg! Singlet og tights, solkrem i ansikt, på armer og legger. Vi velger å være godt skodd,mtar fjellstøvler i dag. Tror det er smartest, vi må vel regne med både snø og vann etter hvert. Eller?

Vi tar lysløypa, og går i retning Drammen. Planen er å gå til Nerdammen via Glabakk. Snøen er borte, og det er lett og fint å gå her.

Fuglene er aktive, og de ønsker oss velkommen til skogs med sin vakre sang.

Blåveisen vil også være med på å ønske oss velkommen,

og det vil også hvitveisen.

Det er mange vårtegn i skogen nå, og snart ser vi også et fugleegg. Hvilken fugl har vært inni her, mon tro?

Google forteller meg at at alle ugler, duer og flere spetter legger hvite egg. Da er det en av tre, i skogen her er det både ugler, duer og spetter.

Etter en kilometer i lysløypa kommer vi dit der det har vært kjørt skispor i vinter. Her ligger det snø og is i skyggepartiene. Men med fjellstøvler har vi godt feste også her.

Plutselig er det snøfritt igjen, og vi er snart der vi tar av fra lysløypa. Vi tar av på stien som går til Marivann.

Starten lover bra, snøfritt og fint!

Små bekker er ikke lenger små, snøen smelter, og vannet fosser nedover. Herlig!

Vi tar av fra hovedløypa, velger stien som går rett opp, slik at vi ikke trenger å gå om skytebanen.
Det er en sti med sterk stigning, men med flere idylliske partier som her.

Vi går gjennom hogstfeltet, og her er det mye furu på vei opp. Det er tydelig at de ikke er plantet, da de står enkeltvis eller i store klynger.

Øverst i hogstfeltet ser vi at det ikke bare er vi som går i dette landskapet. Her har en tiur eller en orrhane / orrhøne også vært, og den har tatt seg en tiltrengt liten pause.
Og like ved siden av-

har en elg vært ute i samme ærend. Skal si det er forskjell både på størrelse og mengde!

Like etter er vi oppe på veien, vi tar til høyre, og går mot Ulverudbakk.

The same procedure as every year, tenker jeg hver gang jeg kommer hit.
Her finner jeg den samme oppsatsen, med de samme tøystykkene, men i år er det et par hundesokker her i tillegg. De hører ikke hjemme her, synes jeg, men fint for eierne da, om de skulle komme forbi og se dem.

Koselig med skiltet her, det som forteller meg at jeg har vært flink! En fin oppmuntring for alle som går oppover her!


Etter Ulverudbakk er det fint og snøfritt et godt stykke oppover.

Men det er vått mange steder, ja, her og der er det en liten bekk der stien skulle ha vært!
Kjekt med fjellstøvler her!

Denne lille røysa forteller meg at det ikke er langt igjen opp til Glabakk.


Og så plutselig er vi her. Glabakk!
Hvorfor Glabakk? Sikkert fordi man blir så gla’ når man er kommet opp hit, ferdig med alle bakkene!

Etter Glabakk kommer snøen snikende, litt her og litt der, og enda mer. Noen steder fremdeles tørt, andre steder mer og mer vått.

 

Noen steder er det mye snø, og plutselig synker vi langt ned! Akkurat nå tenker jeg Trond var smart som tok på seg ordentlige turbukser!
Men det er forfriskende da, å gå med bare legger i snø opp til knærne!
Men så er vi oppe i skitraseen. Bare helt herlig å kunne gå i det harde skisporet.


Vi følger skiløypa helt bort til Nerdammen. Det er lett å gå her, godt å slippe plutselig å tråkke igjennom.
Føler meg privilegert her jeg går, på snøen i fantastisk flott vær, sol og nesten 20 grader. Nydelig!

På Nerdammen ligger isen fortsatt, tror nok det tar litt tid før den blir borte. Det er jo meldt kaldere igjen neste uke.

Nå skal vi snart ta lunsj- gleder oss til kaffe og matpakke!


Vi går veien nedover, og bestemmer oss for å ta lunsjen nede ved Solbergelva. Vi trenger vann til kaffen og vil ta rasten der elva renner like ved siden av veien.


Her er det fint, masser av friskt vann og fine sitteplasser på berget ved siden av.
Opp med gassbrenner og kaffekjele, men hvor er kaffen???
Den er hjemme, den!

Drikke bare varmt vann? Nei, takk. Da blir det litt gul saft ved siden av et par brødskiver.

Etter lunsjen- uten kaffe – tar vi strake veien hjem og koser oss med kaffe og sjokolade på terrassen.
En fin tur på to og en halv time, rundt 11 kilometer. Neste gang vi går her, er det helt bart, tenker jeg!

Kan så absolutt anbefale denne turen – selv om det ikke er helt snøfritt ennå.
Dessuten smelter jo snøen for hver dag nå, også med de meldte lavere temperaturer.

God tur!

Jeg møter våren – del åtte

Da er vi kommet til midten av april. Våren har kommet sent dette året, men den kommer godt! Det har skjedd veldig mye de siste fjorten dagene. Etter tidenes flotte påskeferie, med masser av snø og strålende sol, var det deilig å komme hjem til snøsmelting. Den siste uken har det regnet hver eneste dag og natt, og med det kommer våren! Neste uke er det meldt sol og opp mot 20 grader, og det blir bare såååå deilig!

Men i dag er det kjølig og regn når jeg går ut for å møte våren. Det først som møter meg, er er hestehov. Rart hvor glad jeg blir for å se hestehov i april! De kommer jo vanligvis i alle fall en måned tidligere, men ikke dette året, nei! De første fant jeg i påskeferien, på en bar flekk med snø på alle kanter.

Herlige, vakre, gule hestehov! Et etterlengtet vårtegn! En skikkelig lykkebringer!

Så fort jeg kommer opp i skogen, møtes jeg av blåveis. Det tar nok ikke lang tid før hele bakken er dekket av de blå blomstene – noen lyseblå, mørkeblå, fiolette og noen helt rosa. Mange tror at blåveisen er fredet, det er den ikke, men den er finest der den står. Den trives ikke så godt i en blomstervase. Jeg venter heller til hvitveisen kommer. De trives godt i en vase, for ikke å snakke om liljekonvallen!

Men det er ikke bare blomster som gjør meg glad på denne tiden. Det er alt som spirer og gror.
Dette skjer overalt, det gjelder bare å ha øynene med seg!

Jeg vet ikke hva dette er, men det er jo bare helt vakkert! En grønn oase blant døde planterester.
Nytt liv av daude gror.

 

Nye skudd kommer også på trærne.

Det skjer flere ganger at bjørka spretter i midten av april, men nå må vi nok vente til starten av mai i alle fall.


Det har smeltet veldig de siste dagene. I skogen er det omtrent helt bart, men i lysløypa er det fortsatt snø og is.

Men noen steder er det bart også i lysløypa!

Med snøsmelting blir det også liv i fossen. Jeg hører den lenge før jeg kommer til den.

Jeg tror ikke jeg har sett så mye vann her tidligere. Det fosser ned med en voldsom kraft.

Det er jo alltid vann i Solbergelva, men nå brer det seg utover og dekker et større område.

Karindammen flommer nesten over, det er vann over alt.

Jeg går videre, ned mot riksveien. Treet mitt står der og gjør seg klar for vårens løvsprett. Det blir spennende å se om det er en lønn slik jeg tror. Jeg får bare vente til eventuelle lønneblomster pryder treet med sin vakre lysegrønne farge.

Her er jeg kommet ned til Teglverksvegen, snøen er borte fra jordet, og trærne venter tålmodig på sitt grønne bladverk.

Det er mye vann i utløpet av Ulverudbekken.
Det er en ting jeg har stusset ved- Ulverudbekken eller Solbergelva? Dette er jo den sammen bekken /elva. Det jeg har funnet ut, er at den heter Solbergelva ovenfor spinneriet. Nedenfor spinneriet heter den Ulverudbekken. Tar jeg feil her, er det fint om jeg for tilbakemelding på det!

Endene fra sist gang er ikke her i dag. I dag er det heller ikke noen sol som speiles i vannet.
Men nå er jeg spent på om det fortsatt er is på Herstrømskilen, og vil det være båter i havna?

Vel, båthavna er tom, og det er fortsatt is på Kilen. Men denne isen er veldig tynn nå, og jeg tror den vil forsvinne i løpet av et par dager.

En svane koser seg i vannet, dykker med stjerten rett opp.


Snart har den hodet over vannet igjen.

Jeg legger inn en ekstra sløyfe på dagens tur. Jeg må bare sjekke lerketræne. Er det noen vårtegn å spore her?

Ja, her skjer det ting! Det er ikke helt lett å se med en gang, men her er nye kongler på vei. Snart vil de være røde, og enda litt senere de nye barnålene komme.

På et nærbilde ser vi dette enda bedre. Vakkert nå, og enda vakrere blir det! Må bare vente litt, et par uker kanskje.

 

I Killingrudalléen har det ikke skjedd så mye siden sist, men jeg ser en rødstrupe. Årets første.

Avslutter denne bloggposten med en oppfordring til deg om å gå ut i vårskogen. Jeg bor like ved skogen, ligger med åpent vindu, og har den siste uken våknet to ganger i femtiden. Jeg har våknet  til den vakreste fuglesang fra blant annet svarttrost og bokfink. Dette må nytes nå på våren- senere er det for sent!

Forbereder kjøkkenhagen, jeg!

Våren er sen, men her hjemme er det i alle fall nesten snøfritt!  Jeg gleder meg til å starte ute på fellesområdet vårt, og håper at staudene vi kjøpte i fjor, snart er på vei opp igjen. Vi satte tulipanløker også, og de er så vidt kommet opp.

På denne tiden savner jeg hagen jeg hadde, og da er det fint med det store fellesområdet. Det blir min hage, det, i tillegg til terrassen. Den er stor, og her her jeg plass til ulike planter og blomster.

Jeg har vintergrønt i to urner, og disse har jeg på tredje året nå. I starten måtte jeg kjøpe nytt hvert år da de ble helt brune, men de to siste vintrene har jeg dekket dem med strie fra midten av januar, og jeg har vannet dem. Nå er strien tatt vekk, men jeg skjermer dem fortsatt for den sterkeste sola.

Er veldig glad for at jeg har berget dem gjennom enda en kald og lang vinter – det er dyrt å kjøpe nytt hele tiden.

Jeg har en urne med tulipaner, og her er en del kommet opp allerede, mens noen skudd er helt i startfasen.
Jeg har tulipaner på hytta også, men løkene ligger i jorda -under en og en halv meter snø!

På terrassen har jeg gressløk, den er på vei opp. Senere skal jeg kjøpe persille, og tomater skal jeg også ha her.

Men det er på hytta jeg har kjøkkenhagen min. I år er jeg redd sesongen blir veldig forkortet, og derfor har jeg bestemt meg for å prøve å gjøre noen forberedelser hjemme.

 Jeg har sådd bønner, i tretti småpotter, og planen er å sette disse i jorda på hytta når snøen er borte. Jeg har ikke prøvd det før, så det blir spennende å se hvordan det går.

Jeg setter et lokk på, vanner med spruteflaske, og så er det bare å vente på at det skal spire!

Jeg har også satt solsikkefrø, og håper på å ha noen solsikker på terrassen og noen på hytta etter hvert.

 

Jeg vil også kjøpe vårløk, tomatplanter og litt annet på hagesenteret etter hvert. Vil da oppbevare det her på terrassen før jeg etter hvert kan plante det i kjøkkenhagen på hytta. Venter jeg til det er snøfritt, vil alt være utsolgt på hagesenteret! Tror jeg, da, men det kan jo være at vi får en knallvår fra neste uke og at snøen forsvinner i ekspressfart!

Det er jo lov å håpe!
Disse bildene ble tatt i påsken…

Naturopplevelser i øs pøs regn

Jeg våkner tirsdag morgen til øs pøs regn, og slik har været vært også i natt.
Men til Knabben skal jeg, går dit hver dag så sant jeg er hjemme. Det er mitt minimum av trening, en tur som tar meg rundt en time.
Det er ikke så veldig fristende å gå ut i dette været, og det tar en stund før jeg kommer meg ut. Skal bare, skal bare…..

Hva vil jeg oppleve på dagens tur?

Jeg forventer ikke de store opplevelser, men tar jeg meg tid til å se meg rundt, er det mye fint og spennende å se. Kanskje kan jeg lære noe nytt?

Det første som fanger mitt blikk, er denne laven. En sjekk på nettet forteller meg at dette er papirlav, vanlig papirlav. Den vokser på bartrær og er vanlig i hele landet.


Dette er en mose, men hva den heter, vet jeg ikke. Ikke lett å finne det ut ved å sjekke på nettet, heller. Men dekorativ, det er den!

 


Grønt gress, også uten kjent navn, men et vårtegn er det i alle fall!

På et gammelt bjørketre ser jeg flere kjuker. Noen er gylne, andre mer gråbrune. Jeg har tidligere lært meg hvordan rødrandkjuke ser ut, men jeg må nok gå tilbake og se litt nærmere på disse før jeg kan finne ut hva de heter.
Dersom du vet det, er det veldig fint om du legger igjen en kommentar!

Midtveis opp til Knabben er det et furutre med røtter som breer seg utover fjellet. Helt utrolig!

Det er over tre hundre høydemeter opp til Knabben, og jeg har noen merkesteder underveis. Synes det er koselig, motiverende også. Det første er en stor furu, det andre noen steiner og kongler godt gjemt på en berghylle, og ovenfor ser du det tredje og dett fjerde. Jeg har ett til også, men det lager jeg først når snøen går. Mesteparten av stien er snøfri nå, men det er en del snø i den siste delen.

Stien jeg følger ligger i et landskapsvernområde, og det er mange trær som råtner og faller ned.

Dette treet falt med tidligere i vinter.

Her ser vi hvordan stammen etter hver smuldres opp og til slutt blir til jord og næring for nye trær.

Det er dårlig sikt i dag, men fint er det her oppe uansett, tenker jeg!

Det er meldt bedre vær i ettermiddag, så kanskje tar jeg en tur til sammen med Trond. To turer på en dag er bra!

Vår, herlige vår!

Det er andre påskedag, og vi er hjemme igjen etter en påskeferie med fantastisk fint vær – og masser av snø! Tror aldri vi har hatt så mye snø i påsken før! Godt over en meter i terrenget!

Deilig er det da å komme hjem til våren – og Knabben!  Lurer på om blåveisen er kommet?


Jeg finner de første blåveisene rett ovenfor blokkene. Først ser jeg ingenting, bare vissent løv, og så plutselig ser jeg noe blått, og enda mer blått. De står der så fine, det er akkurat som om de ønsker meg velkommen hjem.

Jeg fortsetter oppover, har tenkt meg til Knabben. Jeg har lagt et par brodder i rompetaska, vet jo ikke hvor mye is eller snø som fortsatt ligger i stien.

Starten lover godt. Det er bart, og det rasler så fint når jeg tråkker i løvet. Løvet fra i fjor som skal bli til jord etter hvert.
Plutselig hører jeg noe på bakken, litt ved siden av stien. Kan det vært et ekorn? Nei, det er en svarttrost. Herlig!

Men helt snøfritt er det ikke. Det ligger fortsatt litt is og snø i stien, helt opp til Dragomsteinen. Jeg klarer meg fint uten brodder, jeg går bare utenom partiene fer isen gjør stien utrygg.

Nå følger et langt strekke der det er omtrent helt snøfritt. Bare helt nydelig, tenker jeg! Så lett å gå!


Som tidligere år liker jeg å lage små smilefjes langs stien. Jeg samler stein på veien oppover, men denne gangen har jeg ikke nok. Jeg må sette inn smilemunnen neste gang!


Når jeg kommer opp på plataået før de siste stigningene starter, ligger snøen fortsatt, og her blir den nok liggende en stund. Vil tro at snølaget er nesten en halv meter dypt her.

Snø er ikke synonymt med glatt, men litt lenger opp, er det is, og for sikkerhets skyld tar jeg på meg broddene. Tror nok jeg hadde klart meg uten, men det hadde jo vært ergerlig om jeg skulle ha falt og skadet meg- med broddene i rompetaska!

Det ligger fortsatt litt snø oppe på Knabben også, men det lille som er igjen her, vil nok forsvinne i løpet av uken som kommer, tenker jeg.

Må selvsagt ta med et par bilder fra pynten også.

Det går fint på veien ned igjen, jeg tar broddene av, og går med vanlige vintersko. Noen steder går jeg utenom stien, i snøen eller inne i skogen der det er snøfritt.

På vei ned igjen, like ovenfor blokka vår, er det flere hestehov. Dette er jo vårblomst nummer en siden det er den som kommer først. De er så vakre der de står, knallgule.

Det er mange hestehov der, så da tenker jeg det er helt OK å plukke med meg noen hjem. Vår, herlige vår!

Min vårlige yndlingsfarge

Det er skjærtorsdag. Ute snør det, alt er hvitt og grått, selv trærne ser grå ut på en dag som denne. Men jeg fortviler ikke, vet at det er sol igjen i morgen, og hittil har vi hatt knallfint påskevær.
En gråværsdag gir tid til refleksjon, tid til å skrive en bloggpost.

Yndlingsfarge? For meg er den knyttet til årstider. Grønt gress, hvite prestekrager, blåklokker og rødkløver om sommeren, oransje lønneblader om høsten, og røde  amaryllis i jula.

Den røde fargen preger også nisser og andre juleblomster. Men så er det plutselig januar. Da forsvinner alt det røde hos meg. Da kommer ganske så raskt gulfargen  frem. Jeg kjøper gule blomster, tulipaner og roser, så fort de dukker opp i butikkene. Gul er min vårfarge, fargen som gir meg overskudd og glede, som gir meg visshet om at våren kommer og snøen forsvinner.

 

Jeg sitter altså på hytta denne morgenen, ser ut på alt det hvite og grå, og koser meg med morgenkaffe, tente stearinlys og gule påskekyllinger.

 

En bukett tulipaner står på benken. Den kjøpte jeg sist fredag, og den holder seg ganske så flott! Gul og vakker!

 

Jeg vil jo ha blomster hele påsken, og jeg kjøpte også påskeliljer som har ligget kjølig frem til nå. Nå er de i ferd med å springe ut, nydelige de også!

 

På bordet har jeg gule lys, på en lysegrønn brikke, også en farge som får tankene på vår.

 

To påskeender står også på bordet. Det skal kanskje forestille kyllinger, men for meg er de ender, ekte påskeender.  Gule føtter og gule nebb, med en gul sløyfe rundt halsen.

Ute er det i dag, som allerede nevnt, lite farger, men det er mye snø! Nesten en og en halv meter! Tror aldri vi har hatt så mye i påsken før.

Vi har brukt mye tid på å spa vekk snø siden vi kom. Vi må jo gjøre det fremkommelig og bekvemt, og jeg tenker også det er greit å hjelpe våren litt!


Vi har gravd frem en passasje rundt hytta, og vi har laget en snøtrapp slik at vi lett kan komme oss ned til hytta.

Vi har laget sitteplasser ute, vi har laget plass til bålpanna, og på utebordet har jeg selvsagt påskeliljer. De står nå på en benk i svalgangen, kan jo ikke la dem drukne i snø!

Hjemme har jeg lenge lett etter de første vårblomstene. Hestehov og blåveis. Gang på gang har vi fått nye snøfall, og det kom flere av dem i mars. Ikke en eneste vårblomst å finne!

Men så kom vi hit, og ikke langt fra hytta er det en skråning i solsiden. Her er det også en bar flekk.

Ved første øyekast ser det ikke mye spennende ut. Men ser du nøye etter, ser du noen gule flekker på bildet.

 

Går du nærmere, ser du de vakreste hestehover!

Bare helt skjønne er de! Det finnes vel ikke noe vakrere vårtegn!

Sola er også gul, og nå gir den også varme. Kanskje ikke så mye i solnedgangen, men om dagen gleder den oss med sine varme stråler. Bare å glede seg til resten av påsken nå!
En god påske til deg fra meg!

Jeg møter våren – del 6

I starten av februar skrev jeg at det ikke hadde skjedd så mye siden sist, at jeg ville måtte vente til mars før de første ordentlige vårtegnene ville komme…
I starten av mars var det fortsatt snø, men det var mange snøfrie partier. Det var mye bart i skogen, og på veien opp til Knabben var det snøfritt flere steder. «Herlig!» tenkte jeg da, «Nå er våren her!»

Mars er jo den første vårmåneden, en måned som sprer glede med sine hestehov og blåveis. Noen ganger kommer de også allerede i februar.
Men slik at har det ikke vært denne gangen. Vi har hatt fem snøfall denne måneden, to store, og tre små. Det siste kom i natt, men heldigvis var det ikke mer enn et par cm denne gangen. Som et resultat av dette, er det hvitt rundt meg på alle kanter. På plenen bak blokka er det ca 10 cm med snø, og jeg har ikke sett antydning til verken hestehov eller blåveis.

Men har det i det hele tatt skjedd noen endringer? Jeg er klar for nok en møte våren-tur.
Det er en kuldegrad når jeg starter på dagens tur, klokka halv åtte. Det er lyst, sola er allerede oppe.

På vei opp til lysløypa var det bart i går, i dag er det et tynt snølag. Det smelter nok i løpet av dagen.

Jeg synes alltid det er spennende å være den første som går i nysnø. Ikke spor etter andre mennesker, bare meg og dyrene. Men idag er det en som har gått i lysløypa før meg, og dyrespor ser jeg ikke. Med unntak av et beskjedent musespor.

 De bare partiene langs lysløypa er ikke større enn det de var for en måned siden, og i skogen er det, takket være snøfall den siste uken, ikke lenger så snøfritt som det det var. Men nå kommer april, varmegradene kommer også,  og da blir det nok fart på snøsmeltingen! Tror jeg!

Jeg går bortom fossen, heller ikke den er særlig forandret siden sist gang. Det er dannet et tak av snø og istapper over fossen, og vannet spruter ut i voldsomme kaskader.

 

Istappene sammen med vannet danner det fineste kunstverk!

 

Nede ved Karindammen er det heller ikke de store endringene. Men det er en forskjell, sola er mer til venstre i bildet nå enn det den var tidligere. Dette gir også flere soltimer, og vi har nesten tre soltimer mer nå enn det vi hadde for en måned siden.

Ulverudgata sørger sola for at nattens snø er på retur, og sola speiler seg så fint i asfalten. Vakkert!

Treet mitt tar i mot meg i det jeg kommer til den gamle riksveien. Stort og flott.

Jeg går nedover mot båthavna. Er det noen endring der, mon tro?

Ja, hurra! Isen i utløpet av Ulverudbekken er smeltet, Det er et tydelig vårtegn!

Elva er vakker, som alltid. I dag er det ikke vind i det hele tatt, og alt speiles i vannet. Fredfullt og dramatisk.

Et andepar nyter morgenen i vannet. Visste du at mange andepar holder sammen i flere år?

 

 Det er fortsatt helt stille i båthavna, og det er is på Herstrømskilen.

Jeg forlater elva og går oppover mot Solbergsenteret. I Killingrudalléen står lindetrærne på rekke og rad, og venter tålmodig på sitt grønne bladverk.
Fuglene kvitrer, og plutselig ser jeg årets første svarttrost. Den forsvinner dessverre før jeg får tatt bilde av den.

Det er altså ikke så mange nye vårtegn – takket være all snøen som er kommet i mars. En skikkelig nedtur for meg, men sikkert til glede for dem som elsker å gå på ski.

I dag reiser vi på påskeferie, og på hytta, som ligger på Skrim, er det nesten en og en halv meter med snø…

Men før reiser dit, skal jeg sette påskelljer og vårlyng i urner ved inngangene. God påske!

 

 

 

 

 

 

Den første utekvelden

Klokka er snart halv åtte, det er fredag, og jeg sitter ute på terrassen. Alene. Trond synes nok at jeg er litt sprø – han kunne ikke tenke seg å sette seg ut nå.

Det er fem grader, og det regner. Drypp, drypp og masser av drypp, men utsikten er like magisk uansett vær.

Jeg nyter å sitte her. Varmelampen har jeg ikke slått på da den ødelegger litt av stemningen. Det er koseligere å sitte her i skinnet av stearinlys.

Dessuten har jeg både saueskinn og pledd her, og jeg har funnet frem den blå ullgenseren min som er blitt min helt spesielle terrassegenser.
Jeg fryser ikke.

Neste uke er det meldt sol om dagen, men kaldere enn det det er nå. Det betyr kvelder med kuldegrader. Tenker dette er den eneste muligheten til å sitte her en marskveld dette året. I slutten av neste uke drar vi til hytta, og da blir det bålpannekveld i snøen- hvis det ikke blir altfor kaldt, da!

Jeg er veldig glad i terrassen min. Den er stor, rundt 26 kvm, og det er tak over halvparten av den. Det er kveldene jeg liker best, og det er kveldene om våren og høsten. Om sommeren er det for mye lys, det blir ikke så koselig da! Nå sitter jeg innhyllet i mørket. Nyter det, nyter livet!

Men du- det kan hende jeg setter meg ut her i morgen også – da er det fotballkamp på TV!

La oss nyte våren!

En liten oppmuntring i et kaos av snø

Det snør, og det snør enda mer. Denne uken har vi fått mer enn det vi fikk i februar! Mellom 30 og 40 cm har det blitt.

 

Men jeg måker all snø vekk fra terrassen. Heldigvis har vi endeleilighet, hadde vi bodd i midten, hadde vi ikke hatt noe sted å kaste snøen.

 

På slike dager er det godt det finnes tulipaner! En skikkelig vårlig oppmuntring som forteller oss at våren kommer – og da vil den komme  med sine vakre farger- hestehov, blåveis, hvitveis, tystbast og grønt gress og grønt løvverk.
Bare å glede seg!

Jeg møter våren – del 6

Ja, våren, ja, den er blitt satt midlertidig på vent. Etter å ha opplevd våren med grønne plener og blomster i England, var det skikkelig kjipt å komme hjem til snøvær. Ikke bare litt snø, heller, men mengder! Tror det kom omtrent 20 cm i løpet av mandagen.

Jeg som ventet på de første hestehovene i bakken ved siden av blokka!
Nå er denne dekket av snø.

Tulipanene som var på vei opp- de ligger nå under snøen.

Men terrassen, den er fri for snø igjen. Jeg måker den så fort det kommer snø, det har jeg gjort i hele vinter.


Deler av terrassen er under tak, og der er alt klart. Nå venter jeg bare på at det skal bli litt varmere, og vips, så sitter vi der en kveld. Vi har jo varmelampe!

Jeg tar ikke den vanlige morgenturen i dag, ikke noen vits i å gå den ruten og bare fortelle at det ligger snø overalt!

I stedet vil jeg gå til Knabben. Det er nydelig vær i dag, sola skinner og smelter noe av snøen som kom i går. I bilveien er det helt bart, men bak blokkene er det mye snø.

Labbeløypene er borte, de må tråkkes på nytt. Det er tungt å gå oppover her nå, snøen er kram og fester seg under skoene i store klaser.

 Men det er rene påskestemningen! Jeg burde jo ha tatt med meg et sitteunderlag og satt meg i sola!

Jeg har valgt den mest krevende løypa opp til Knabben denne gangen, og det går greit selv om det er tungt. Et par steder er det litt vanskelig å komme opp, men også det går fint. Jeg krabber på alle fire, og da går det!


På toppen er det snø overalt, her var det bart sist gang jeg gikk her. Jeg må selvsagt et bilde før jeg går nedover igjen. Lurer på hvor mange bilder jeg har tatt her oppe, jeg!

Så må jeg ta valget- hvilken vei skal jeg ta ned igjen? Jeg velger å gå ned der jeg pleier å gå opp, slik at jeg kommer ned igjen rett ved blokka.
Men er det smart?

Nei, det er det ikke. Jeg ser jo ikke isen som ligger under snøen, og broddene funker ikke optimalt på grunn av all snøen som fester seg under skoene. Jeg sklir flere steder, men jeg kommer meg heldigvis trygt ned igjen. I morgen vil jeg gå Kjevlingen, både opp og ned. Tror det er bedre, det er i alle fall ikke så mye is der.

Det var mange bare partier på vei opp til Knabben sist jeg gikk der, nå er det snø overalt, men i de beste solhellingene er snøen på retur. Håper bare at det ikke kommer enda mer snø!

 

Jeg tror de aller fleste ønsker seg vår nå, og de som gjør det, ble selvsagt skuffet da all denne snøen kom. En bekjent av meg skrev følgende på Facebook:

Jeg liker ikke denne snøen, men det fine er at nå kan jeg glede meg enda mer til sol og varme!

Det var jo en fin måte å ta det på!
Nå gleder jeg meg enda mer til sol og varme!