Skogfruen – Jeg møter våren

Det er allerede 5. mars. Jeg har vært på hytta i litt over en uke og har ikke kunnet skrive noe herfra helt i starten av mars.
Det er ikke mye som minner om vår når jeg går ut i dag. Minus 5 grader og vind, føles som minus 9 i følge Yr. Det er kaldt!
Vi har hatt nydelige dager på hytta, rundt null og sol fra skyfri himmel hver dag.
Det har vært nydelig her også, og jeg gleder meg jo alltid til mars kommer. Den første vårmåneden! Men så kommer altså kuldegradene, og det er varslet en lengre kuldeperiode, med et tosifret antall kuldegrader. Det er ikke slik mars skal være!

Jeg drar til England neste uke, og der hadde jeg tenkt at jeg virkelig skulle møte våren. Påskeliljer og andre vårblomster i full blomst.
Ja, det har vært kjempefint vårvær der, men neste uke er det meldt snø! Snø i England, der det ikke har vært noe snø siden litt før jul en gang! Snakker om å være heldig med timingen!

Men tilbake til Solbergelva. Dagen er nå 4 timer og 55 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv. Sola kom opp klokka 07.04 i dag, og nå må jeg stå opp tidligere og tidligere dersom jeg skal ha med meg soloppgangen.

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det begynner å bli bart i skogen, på veier og i solhellinger. Utenfor blokka er snøhaugene blitt mindre, og det er ikke mye snø på plenen nå, kanskje rundt 15 cm.

Jeg går opp i lysløypa, her det det fortsatt en del snø. Dette fordi den er blitt presset sammen. Ved siden av løypa, i skogen er det mye mindre snø.

Jeg hører ikke så mange fugler her i dag, kanskje de har fått kuldesjokk! Den eneste lyden jeg hører, er knasingen skoene mine lager. Jeg bruket fortsatt piggsko da det er glatte partier.
Jeg ser ikke noen rådyr i dag. Speider etter dem, men ser altså ikke noen. Ikke noe ekorn heller -og ikke noen mennesker. Bare meg, denne tidlige søndagsmorgenen.

Snart hører jeg bruset fra fossen. Må nedom den i dag, også. For to måneder siden var det bare så vidt jeg kunne se den i mørket, nå er det helt lyst, og vannet fosser ut skrenten. Kjempefint!

Jeg må ta et bilde av Karindammen også i dag. Om et par måneder vil det være mye vann her, og det vil være grønt og fint rundt her. Gleder meg, jeg!Vannet fosser også nedover flaberget langs Solbergveien. Flott å se på!

Solbergveien er her helt bar- borte er is og snø. Kan tenke meg at beboerne her er glad for det!

Jeg går videre, og når jeg kommer ned til Ulverudgata, kjenner jeg at sola varmer. Helt skjønt!Jeg må også ta et bilde av treet «mitt». Det er fint nå, men tenk hvordan det blir når de grønne bladene kommer!
Snøen er i ferd med å forsvinne fra gangveien. Bra det!
Jeg går videre mot båthavna, og det går lett å krysse hovedveien i dag. Det er omtrent ikke en bil her på denne tiden -på en søndag. På veien ned mot Isachsen og båthavna tar vinden godt, og jeg kjenner at jeg er iskald på lårene og baken. Må innrømme at jeg ikke er kledd riktig i forhold til været- har kun tights, ikke noe ull under, men det er da mars!

Jeg kommer ned til utløpet av Ulverudbekken. Jeg ser at isen har forsvunnet her, men nå er kommet det et tynt islag igjen. Det blir nok værende dersom værmeldingens kuldegrader slår til.Det er vakkert nede ved havna, sola skinner så fint. Det er ingen ender eller svaner å se i dag. Lurer på hvor de har gjort av seg?Det er ennå ikke noen båter i havna, og det er fortsatt is på Herstrømskilen.Jeg kommer opp til Killingrudalléen, og den står der like flott og majestetisk som tidligere, og enda flottere blir den når løvverket kommer.Nå kunne jeg ta en tur bortom blåveisstedene for å sjekke utviklingen der, i fjor fant jeg den første blåveisen 11. februar. Men nå orker jeg rett og slett ikke. Jeg er iskald på fingrene, klarer såvidt å brekke av noen greiner med gåsunger.Hjemme igjen kan jeg oppsummere følgende: