Sitter her og koser meg med en kopp kaffe, alene. Det er helt stille, hører  bare knitringen fra ovnen. Nydelig.

Tar en titt ut av vinduet, ser Skrimfjella med Styggemann som den øverste toppen.  Nesten en mil herfra, oppover og nedover og veldig mye oppover igjen. Godt over 300 meter høyere enn der jeg er nå.
Dette er dagens turmål for oss- har ikke særlig lyst til å bli med, men det ender vel med at også jeg blir med…

Ønsker meg selv og deg en fin dag! ☀️☀️☀️

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Ut på trugetur i urørt terreng. Men er det helt urørt?
Det ser slik ut ved første øyekast, hvit urørt snø så langt øye kan se.
Men nå skal jeg ta en liten sporjakt. Hvem har nylig vært her?
Det første jeg ser, er spor etter hare. De er lett gjenkjennelige.

Men ser du godt etter, ser du også musespor her. De kysser hverandre.
Det er mye musespor i terrenget her, men de er ikke så lett å få øye på da de er små og ikke dype i det hele tatt.
Musesporene dukker plutselig opp for så å forsvinne igjen. De kommer gjerne opp ved et tre eller en busk, og forsvinner igjen på lignende steder.

Hva slags mus dette er, vet jeg ikke.

Snart ser jeg spor jeg først tror er etter mår, men mårens spor er skråstilte, to og to. Disse er rett ved siden av hverandre. En sjekk på Google forteller meg at sporene nedenfor er spor etter ekorn som har hoppet i løssnø. Bakføttene settes da i fremføttenes spor.

  Ikke langt fra ekornsporene ser jeg spor etter storfugl. Jeg kan ikke se om det er rype, tiur eller orrfugl, men de er både her og der, ganske mange steder her oppe.

Jeg ser også spor etter vingene, og her ser det ut som om en fugl har buklandet.

De siste dyresporene jeg ser på denne turen, er revespor.

Det hadde vært mye mer spennende å se dyrene, da, ikke bare sporene. Egentlig kunne jeg ha funnet frem hengekøya og lagt meg i den. Kanskje jeg da hadde sett noen dyr dersom jeg hadde ligget helt stille i den?

Men det er for kaldt, får evt vente til påskeferien.

Men jeg må jo ta med noen andre spor også!
Her er spor etter en skigåer. Det er tydeligvis ikke bare jeg som liker å traske rundt her, utenfor løypene. Sporet ser jo nesten ut som et kunstverk!  Jeg kan gå over til neste kunstverk. Dette er spor vinden har laget. Ganske så dekorativt, synes jeg. Jeg avslutter med spor laget av meg, trugegåeren. Trugegåeren som på langt nær er den eneste skapningen som trives i dette urørte landskapet,

Hytta vår ligger på Støle, omtrent 650 meter over havet, men vi skal ikke gå langt før vi er på Høgstøle. Her oppe, 752 meter over havet, har man følelsen av å være på fjellet. Her er det stort sett berg og lyng, trærne er lave, og det er ikke mange av dem. Et flott turterreng både sommer og vinter.

Utsikten herfra er helt fantastisk. Vi ser blant annet Skrimfjella, Lifjell i Telemark, Gaustatoppen, Jonsknuten, Blefjell og Norefjell. Snur vi oss og ser den andre veien, ser vi Oslofjorden med Østfold på den andre siden. På fine dager kan vi også se ferjene som går til Tyskland eller Danmark.

Å komme opp til Høgstøle, går lekende lett. Vi kan ta samme vei tilbake, men vi pleier å kjøre ned via Hesteskovann.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Starten er kjempefin, selv jeg nyter de første utforkjøringene. De er behagelige, rett og slett.

Det tar ikke så lang tid før farten blir større, men det går allikevel greit helt ned til Hesteskovann. Like før  Hesteskovann er det en skarp sving, og så går det ganske flatt ut til vannet.
Det passer utmerket for meg. Da kan jeg jo ta noen bilder også!

Ved Hesteskovann er det fine rasteplasser, men vi har ikke tenkt å stoppe her i dag. Vi forlater vannet, går opp en stigning, og så begynner det. Etter en stigning kommer det som oftest en nedstigning, eller nedoverbakke, og denne nedoverbakken er lang, veldig lang.
Farten blir selvsagt deretter, men jeg klarer å komme meg helt ned uten at det ender med knall og fall. Jeg skal innrømme at jeg jukset bittelitt – jeg tok en bitteliten omvei, men jeg kom meg i alle fall velberget ned!

Det blir ikke anledning til å ta bilder mens dette pågår, tror ikke det hadde vært lurt!

Nå følger en fin slak strekning, og man kan tro man er ferdig med alle nedoverbakkene. Men plutselig kommer den verste bakken av de alle, og her tråkker jeg rett og slett sidelengs ned store deler av bakken, og ikke lenge etter er jeg på vannet, på Store Stølevann. Befriende!

Det første jeg ser, er svære isflak som er presset opp på land. Dette er spesielt i år da vannet er tappet ned. Dette fordi det skal bygges ny demning ved Ivarsbu.

Vi skal nå gå langs fjellet tilbake til hytta, og fjellet troner majestetisk på den ene siden av vannet. Hele veien ser vi flere av de omtalte isflakene.

Den lave vannstanden avslører flotte partier med noe som ser ut som et konglomerat av bergarter. Dette er noe vi ikke ser når vannstanden er normal.

Det går fort over isen i dag, verre er det når det er motvind! Men i dag sklir vi lett bortover, hjulpet av noe stavtak her og der.
Det er en oppoverbakke som venter, og det er den siste før vi kommer opp til hyttene igjen. Men også den går helt greit, og snart er vi tilbake på hytta. Da er det god for afterski i det flotte været.

Senere på dagen tar jeg også dagens dusj. Det er en herlig oppfriskende opplevelse, en ren nytelse! En dusj med pumpe, en bøtte med varmt vann, og så har jeg det som trengs! Nydelig!