I dag er dagen da vi skal til Styggemann. Det er ikke noen stygg mann, men den høyeste toppen på Skrimfjella, 872 meter over havet.
Vi ser den fra stuevinduet, og jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg…

Trenger jo ikke gå sammen med de andre, kan ta meg min egen lille tur, jeg, men…. Det er bare å stålsette seg!

Sekken er pakket, jeg er klar, det gjenstår bare å ta på seg skistøvlene. Men så merker jeg det, de er våte inni! Ikke tørre i det hele tatt! De ble våte på gårsdagens skitur, men de har stått inne i stua i hele natt, og da burde de jo ha blitt tørre igjen! En ting er å bli våt etter en lang tur, men å ta på seg våte støvler, det er noe helt annet!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå tror sikkert de andre at jeg bare bruker dette som en unnskyldning for å slippe. Men det er jo ikke slik det er!

Det blir til at jeg tar på meg andre sko, og da må ski vike for truger. De andre skal gå på ski, og planen blir nå at vi skal møtes et sted og ta en rast. De andre går da rett til Styggemann, og jeg går i retning Styggemann.

Først skal jeg gå over Stølevann, både Lille og og Store Stølevann.

Med ski på beina, går dette relativt fort, men med truger tar det lenger tid. 3 kilometer på vann er også ganske kjedelig, men etter 50 minutter kommer jeg inn til Stølekilen. Jeg går inn på skiløypa her, og nå starter stigningene. Helt OK å ha truger da!Det går jevnt oppover til Storsteinmyr, og dette er stedet vi hadde planlagt å raste på vei ned fra Styggemann. Men jeg kan jo ikke vente på at de andre kommer tilbake hit!

Jeg går videre, vet ikke hvor langt de andre er kommet. Det er nye stigninger, og så er jeg plutselig på Kongstjern. Jeg fortsetter, ser toppen som venter meg. Det er drøye stigninger nå og så en skikkelig nedoverbakke til der vi kan gå ned Lønstøldalen. Er glad jeg ikke har ski på beina ned her! Det hadde nok blitt en del tråkking sideveis i starten! Men med truger går det veldig bra! Kan jo bare gå rett ned, selv der det er brattest. Kjempesmart!

Fortsatt ser jeg ikke noe til de andre, og nå bestemmer jeg meg for å gå helt til Styggemann. Vi får heller spise hver for oss, for jeg skal helt opp når jeg først har gått så langt!

Jeg er ikke særlig sliten, det går veldig bra, egentlig. Oppover og oppover. Toppen kommer nærmere og nærmere.

Enda mer oppover! Så begynner jeg å merke det. Jeg har ikke tatt en eneste pause, og snart har jeg gått åtte kilometer. Jeg ser toppen, det ser ut som om det fortsatt er langt igjen, men jeg vet fra tidligere at det er kortere enn det det ser ut som. Nå har også de andre sett meg, de står på toppen og vinker.

Det gir en ekstra boost, jeg går på, men må ta en pustepause eller to, og snart ser jeg hytta!

To timer og 20 minutter på truger, og jeg er oppe! Skikkelig stolt av meg selv! Hurra! De andre er imponert, de hadde nok ikke ventet at jeg skulle komme så langt!

Utsikten herfra er fantastisk, jeg må jo bare ta noen bilder!

Fint å stå her og se ned not hytta. ser tydelig Store Stølevann, Lille Stølevann er bak der igjen, og litt ovenfor der ligger hytta vår. Bakerst, helt i horisonten, ligger Oslofjorden.Fra Styggemann ser vi også Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten, Norefjell, og mye mer. De andre har ventet på meg, og nå drar vi ned igjen alle sammen. Det er ikke noe poeng for meg å være her lenge, poenget var å nå toppen! Vi bestemmer oss for å ta en pause i sola litt nedenfor toppen, og det smaker godt med mat. Ikke minst litt drikke da jeg er ganske så tørst.

Jeg går litt før de andre, det tar jo mye lenger tid for meg som går på truger. På ski går det mye fortere hjemover igjen, mens for meg vil det ta omtrent like lang tid begge veier.
Jeg kommer ned til stedet der Lønstøldalen starter. Her er det mulig å ta en snarvei. Det er et skispor her, en eller to personer har gått ned eller opp her på ski. Skal jeg ta sjansen på denne snarveien? Jeg er litt skeptisk, men velger å gå for den.

Jeg synker ganske dypt, og hver skritt er mye tyngre enn om jeg hadde fulgt skiløypa. Jeg har gått her på ski tidligere, og hvor langt var det egentlig herfra og ned til vannet? Det kan da ikke være så langt?
Det er tungt, og jeg tar en stopp etter å ha gått en stund. Ser jeg har gått bare 200 meter, og en titt på kartet viser jeg bare så vidt har startet!

Det er bare å gå, å gå, og gå enda mer. Ett skritt om gangen. Sjekke kartet innimellom, halvveis, så en del mer enn halvveis, og endelig, etter omtrent 1,8 km er jeg nede på Store Stølevann. Herlig!Men jeg vet jo at jeg skal gå vel tre kilometer på vannet før jeg starter på stigningene opp til hytta. På vei ut på vannet kommer jeg forbi denne isformasjonen. Is som er blitt presset sammen til en kuppel. Nesten som Styggemannshytta. Stilig.

 Nå er det bare gå og gå. Jeg setter meg små mål underveis. Har gått ganske langt nå, men det er langt igjen til Ivarsbu.Snur meg bare for å se at jeg tross alt har et godt stykke bak meg også!

Går enda mer, må jo innrømme at selv om det er kjedelig å gå på vannet, er det mye lettere å gå her, synker i alle fall ikke langt ned i snøen!

Jeg er veldig tørst, har ikke mye vann igjen, og bestemmer meg for å komme til Ivarsbu før jeg tar den siste slurken. Herlig!

Nå er det ikke langt igjen, det gjenstår bare å krysse Lille Stølevann, og så ta de siste stigningene opp til hytta!

Tilbake på hytta er jeg veldig godt fornøyd med meg selv- 15 kilometer på truger, 5 timer ilagt en pause på rundt 45 minutter. Hvem hadde trodd det på morgenen i dag?

Turen kan anbefales- jeg tar den gjerne igjen!