18.08.20
Det er tirsdag, og denne dagen har jeg gledet meg til. I dag skal vi gå en skikkelig lang tur! Sist tirsdag gikk Mari og jeg også en lang tur, rundt 15 kilometer. Vi gikk turorientering, det var et lett terreng, men vi gjorde en feil- vi hadde med oss altfor lite drikke, kun en flakse vann hver. Denne feilen skal vi ikke gjøre igjen, og derfor pakker vi begge i dag tre flasker vann og en god matpakke.
Planen er å gå hjemmefra, via Stenseth til Solbergfjell, over Aslakkane til Smedsetra, over Tretjernsåsen, til Nerdammen, Kjøsterudsetra, Steinkjerringa og Landfalltjern. Vi tenker å avslutte med et herlig måltid på Skutebrygga.
Jeg tar en selfie før jeg starter, godt utstyrt med solbriller og svettebånd. Det er svært ubehagelig å få svette i øynene, og i dag er jeg godt forberedt. Lurer forresten på hvordan hårsveisen er når jeg kommer til Drammen om noen timer. Panneluggen vil stå rett opp, tenker jeg!
Først går jeg til Stenseth der jeg skal møte Mari. Jeg går samme vei som jeg jeg gått til jobb de siste årene, tar et bilde på Batteriet. Dessverre er det disig i dag, og utsikten er ikke så god som den pleier å være.
Jeg skal møte Mari klokken ti. Er litt spent på denne turen. Mari har neppe gått så langt før, og denne gangen er det ikke bare et lett terreng. Vi har rett nok gått til Solbergvarden og andre topper tidligere, men nå skal vi også gå langt. Men det er mulig å gå ned i bygda igjen flere steder, vi trenger ikke gå helt til Drammen. Time will show!
Jeg må selvsagt ta et bilde også av Mari før vi starter på alvor.
Da er vi klare! Det er stigning med en gang, vi går opp Plutobakken og inn i skogen derfra.
Det er svært varmt, og det er derfor godt å gå inn i skogen selv om det ikke hjelper så veldig mye. Men vi er jo vant med varmen, vi gikk mye på Kreta i fjor sommer, da gikk vi flere timer i sola, og det var rundt 35 grader i skyggen. Grekerne mente vi var helt gale, de skjønte ikke hvorfor vi ikke heller lå på stranda, men det gjorde vi på ettermiddagen!
Det går jevnt oppover, og snart er vi på Solbergfjell. Jeg tar et bilde, og tenker det er synd at det fortsatt er så disig.
Men utsikten er allikevel formidabel, og i forgrunnen ser vi rett ned på blokkene det jeg bor.
Dersom vi skulle ha tatt topp 7-turen, måtte vi nå ha gått bortom Knabben, men det skal ikke vi, så vi går direkte i retning av Aslakkane. Det er et fint terreng vi går i nå, mye fjell, men det er også noen myrer og noen våtere partier.
På Aslakkane er det veldig vakkert, og det er en helt spesiell natur der med blankskurte svaberg og steiner som ligger spredt rundt på berget, Stedet betyr noe helt spesielt for Mari, og også jeg synes det er fint å være her.
Herfra legger vi kursen mot Smedsetra. Dette er et nytt område for Mari, det samme gjelder mesteparten av strekningen vi har foran oss, med unntak av Nerdammen. Det går litt oppover igjen nå, og her og der finner vi noen kantareller i stien. Dessverre er de nesten helt tørre på grunn av manglende nedbør den siste tiden.
Vi kommer etter hvert til Steinarvannene, to vann som ligger helt ved siden av hverandre. Det er et par hytter her, og jeg tenker det må være slitsomt å gå helt hit med tunge sekker fylt av mat og det man ellers trenger for noen dager på hytta.
Nå er det ikke langt igjen til Smedsetra. Vi er fortsatt ved godt mot, ikke så veldig slitne, heller, men vi er trøste, så her blir det en drikkepause. Vi setter oss ned på en benk utenfor hytta og nyter kaldt vann på flaske. Det tar ikke lang tid før den første flaska er tom.
Må forresten si litt om flaskene. Jeg har flasker som holder vannet svært godt og kaldt. Flaskene holder sikkert også godt på varmt drikke, men det har vi ikke prøvd. Kan virkelig anbefale slike flasker.
Det er fristende å sitte her en stund, men vi skal videre. Vi går opp på Tretjernsåsen, og her ser vi et tjern. Det er vakkert det det ligger så fint i terrenget, ikke en krusning på vannet.
Men hvor er de andre to? Det heter jo Tretjernsåsen. Jeg sjekker appen min, GeoViewer, og ser at det er et tjern bakenfor dette, men det tredje finner jeg ikke på kartet. Vi forlater derfor Totjernsåsen, og går ned til Nerdammen. Her har vi planlagt en matpause og et bad.
Vi tenker først å ta lunchen på en plass med en gang vi kommer med til vannet. Her det det veldig pent, og fjellet innbyr til en rast her.
Dessverre blåser det her i dag, og vi bestemmer oss for å prøve badeplassen vår på den andre siden av vannet. Før vi kommer til demningen, går vi bortom amfiet som ligger der så fint i skogen.
Nå er det ikke langt til badeplassen vår, og vi ser at den ligger der og venter på oss. Det er bare helt skjønt å kaste seg ut i vannet, en skikkelig nytelse.
Endene er her i dag også, og nå er det hele fire ender som kommer bort til oss. De venter å få mat, ikke så rart det når de fleste gir dem en matbit eller to. I dag er de nesten litt innpåslitne, og en av dem kommer plutselig nesten helt opp i fanget på meg! En spesiell følelse, har aldri hatt ender krabbende på lårene før.
Vi spiser, og også vi gir endene litt når vi er ferdige. Drikke må vi også ha, og nå har jeg plutselig bare en vannflaske igjen. Tok noen slurker på Tretjernsåsen også. Tror nesten jeg må kjøpe enda en vannflaske, jeg! Fikk en av FAU da jeg sluttet, men den har jeg på hytta. Den var dekorert med blomstermotiver, skikkelig fin.
Men heretter må jeg altså spare på vannet, vi er jo bare halvveis! Fortsatt er vi ganske oppegående, men det er litt hardt å begynne å gå igjen etter denne deilige pausen. Vi har mulighet til å gå ned til Solbergelva nå, men å gi oss nå, er det ikke snakk om. Vi skal fullføre turen!
Det er så fint å gå her oppe, Nerdammen, Marivann og Gravningen er mine favoritter. Snart kommer vi til Gravningen, og jeg viser Mari stedet der Trond og jeg lå i hengekøye i påsken. Vi går videre i retning Goliaten, og langs stien er det flere steinrøyser som ønsker oss velkommen.
Snart tar vi til høyre og går i retning Kjøsterudsetra. Har fortalt Mari om denne, en slags oase som plutselig dukker opp inne i skogen. Men først kommer vi til et idyllisk vann jeg ikke vet navnet på. Det ligger en hytte i nærheten av vannet, og jeg synes det er veldig fint her.
Nå er det ikke langt igjen til den omtalte oasen. Jeg har aldri sett folk på Kjøsterudsetra, men det er tydelig at det er folk innom her rett som det er. Det er nemlig alltig velstelt her, gresset er alltid klippet. Vakkert!
Jeg bevilger meg litt mer vann før vi går videre. Vi begynner å kjenne at vi har gått noen kilometer nå, og vi vet at Skutebrygga venter oss med en kald pils eller to – og tapas. Det er jo motiverende i seg selv! Men vi vet også at det vil ta en god stund før vi kommer dit. Vi har gått omtrent 15 kilometer nå, og da er det vel nesten 10 igjen. Vi er ikke helt sikre på hvor langt det er. Jeg har gått her en gang tidligere, men jeg husker ikke hvor langt det var eller hvor lang tid vi brukte den gangen.
Etter hvert kommer vi til Tverken, og så treffer vi på Steinkjerringa. Henne må vi jo ta en prat med! Hun er imponert, sier hun, over de to flotte damene som er ute på tur i varmen. Når hun får høre hvor langt vi har gått og hvor vi skal avslutte turen, gir hun seg ende over.
Kan også fortelle at hun synes vi gjør et veldig klokt valg i å avslutte turen på Skutebrygga.
Landfalltjern er vårt neste mål, og vi går nå på en grusvei. Det er egentlig ganske så kjedelig, men vi kjenner at vi begynner å bli skikkelig slitne, og da kan det være lurt å gå et sted der vi ikke risikerer å snuble i røtter.
Når vi nærmer oss Landfalltjern, dukker hyttene opp. De fleste hyttene her er fra 30- og 40-tallet, det er ikke innlagt strøm og vann, og de er heller ikke store. Drammen kommune ønsker å bevare de gammelromantiske idealene her oppe, og det skjønner jeg godt.
Jeg tenker det hadde vært veldig fint å ha en liten hytte her, tenk å kunne dra opp på ettermiddagene eller bo her om sommeren mens man jobber i byen. Det er jo fullt mulig.
Vi har ikke møtt mange andre i dag, kun en syklist ved Nerdammen, noen karer ved Kjøsterudsetra, en jogger og et par på veien mot Landfalltjern. Men nå hører vi at vi har Landfalltjern like i nærheten. Det er tydelig at dette er et populært badevann, og på veien nedenfor møter vi biler i ett sett. Noen av dem holder også en veldig høy fart, synes vi.
Vi studerer kartet på GeoViewer, og finner ut at vi kan gå parallelt med bilveien et stykke. Det er viktig for oss å komme ned så nær sentrum som mulig. Det verste vi nå kan tenke oss er å komme med på Åssiden og så gå langs gater til sentrum.
Snart kommer vi til en plass med et slags monument. Den gir meg assosiasjoner til statuen av Olav Tryggvason i Trondheim, men dette er en statue av tre, og det er vel heller ikke noen statue, bare en stokk.
Her et det et slags veikryss, og vi tar nå stien i retning av sykehuset. Stein har et et navn:
Thorleif Haug er jo kjent navn i Drammen og ellers. Gater er oppkalt etter ham, og turrennet som går fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen bærer hans navn – Thorlaug Haugs minneløp, også kalt Hauern.
Thorleif Haug var født i Lier i 1894, og han var en av verden beste skiløpere i 1920-årene. Han tok tre OL- gull, i tillegg ni seire i Holmenkollrennene og mye annet.
Det er for lengst slutt på drikkevannet vårt, og vi føler at vi rangler nedover mot sykehuset. Det er nesten som om beina består av gelé. Endelig ser vi sykehuset foran oss, og da er veien kort til Skutebrygga.
Etter syv og en halv times effektiv gange og 24,27 km er vi fremme. Det er bare helt herlig! Må si at jeg er skikkelig imponert over Mari! Hurra for henne som gjennomførte denne turen!
PS. Hårsveisen er som forventet, men hva gjør vel det når vi har gjennomført en så flott tur!
