09.08.20.
Det er søndag, og vi vil legge dagens tur i Finnemarka. Vi kjører opp til parkeringsplassen ved Nerdammen og går først til Gravningen. Jeg må jo bare bortom vannet, liker meg så godt her. Tenker at de er heldige de som har hytte her!
Vi går videre til Goliaten via Tiuren, det koselige hyttetunet vi kommer til når vi følger stien til Goliaten. Langs stien er det også noen som har lagt stein på stein. Koselig med slike steinrøyser.
Vi passerer hytta, og tar til høyre i enden av vannet. Vi har her Tverråsen på vår høyre side.
Det tar ikke lang tid før vi er nede ved Tverråsvannet. Her er der masser av vakre vannliljer, men der er ikke mulig å komme helt innpå dem. Vel, jeg kunne jo ha tatt av meg og vasset ut i vannet, men det gjør jeg ikke…
Det er vakkert også ved Tverråsvannet.
Vi går langs vannet et lite stykke, og så er vi klare for Dronningslepet. Her er det bratt, og det tar ikke lang tid før pulsen er ganske så høy!
Endelig er vi oppe! Vi kunne ha valgt en enklere variant, men vi liker å klatre oppover her fremfor å ta stien som går opp i den andre enden av Tverråsvannet. Vi går nå videre i retning Eiksetra, men først må vi nyte utsikten mot Nerdammen og Mellomdammen. I forgrunnen ligger Tverråsvannet.
Vi har planlagt en liten rast ved Vakkertjern. Et vakkert navn! Men før vi kommer dit, møter vi noen hvite kyr. Bjellene klinger, kyrne gresser, men når de ser meg, blir de helt stille. Alle ser på meg. Jeg tar et bilde, og når jeg har gjort det, begynner de å gresse igjen. Ikke verst at de viser respekt for fotografen!
Snart er vi ved Vakkertjern, og vi finner en fin plass der vi lager kaffe. Det er så kjekt å bruke gassbluss!
Etter Vakkertjern tar vi en liten tur bortom Jutulhugget. Sagnet sier at en jutul en gang ble så sint at han kløyvet granittsteinene med en øks.
Det går nå nedover mot Løken. Stien er ganske kronglete, det er mye stein og røtter. Godt at det er fint vær! Vi har gått her i regn tidligere, og røttene blir veldig glatte når de er våte.
Plutselig ser jeg kantareller i stien, noen ganske så små eksemplarer.
Men jeg vet jo at der det er en kantarell, er det flere. Inne i lyngen finner vi raskt flere, ja, skikkelig mange for å være mer presis!
Snart er vi nede ved Løken. Her er det bare fantastisk vakkert, synes jeg. Så grønt og flott!
Nå gjenstår bare den siste etappen, og den går langs Vrangen i starten, men etterhvert går stien inn i skogen, lenger og lenger fra vannet. Det er kjedelig å gå her, synes jeg. Tenker det hadde vært mye bedre om stien hadde gått nærmere vannet.
Stien tar oss gjennom strekninger med lyng og med myr, og etter hvert kommer vi til bekken som vi krysser ikke langt fra enden av Vrangen. Rett i nærheten her det et koselig hyttetun på høyre side av stien. Her er det er anneks med et tak fullt som bugner av flotte sommerblomster, som geitrams og ryllik.
Vi tar et liten tur utpå utsiktspunktet ved dette hyttetunet og beundrer utsikten utover Vrangen.
Like etter er vi fremme ved enden av vannet, og vi går via Vesle Marivann til Nerdammen. Nerdammen ligger her så vakker og venter på oss. Vi tar en liten stopp her, da jeg vil rense soppen før jeg komme hjem. Jeg har ikke holdt på lenge før fru And kommer svømmende mot meg. Etter hvert går hun inn på land, kommer omtrent helt bort til der jeg sitter. Rester av kantarell er ikke noe hun liker spesielt godt, men heldigvis har Trond noe havrekjeks i sekken, og den er langt mer populær!
Selvsagt må jeg ta noen bilder av Nerdammen før vi drar hjem og gjør soppen klar for frysing. Tenker vi er kjempeheldige som har slik flott natur rett i nærheten av der vi bor!
