Hver påske kjøper jeg med blomster til hytta. Påskeliljer eller tulipaner, gule og vakre. Men i år må jeg si at påskeliljene er en stor skuffelse.
Jeg kjøpte tre bunter, og satte dem i vann da vi kom opp til hytta. Sakte med sikkert begynte noen å slå seg ut i full blomst, men de fleste visnet før de kom så langt. Sånn ser de ut nå, fire dager etter at de ble kjøpt. Hadde jeg vært hjemme nå, kunne jeg ha gått ut og plukket gåsunger. De er jo dekorative selv om de ikke er gule. Men her er det en meter snø, og selja viser ikke antydning til gåsunger.
Men jeg har jo litt påskepynt, da. Disse kyllingene kjøpte jeg det første året vi hadde hytta, i 1996. De begynner jo å dra på årene, men de holder seg godt!
Denne hanen er ikke så gammel, kjøpte ham for et par år siden.
Jeg kjøper gjerne oransje eller grønne lys i stedet for de gule. Frukten står i stil med lysene, ser jeg nå. Ikke verst!
Men det smarteste av alt- jeg kjøpte også tulipaner da jeg kjøpte påskeliljene. Disse har jeg oppbevart på et kaldt soverom, og nå vil de holde seg fine påsken ut.
Det er sjelden det er så tett tåke som det det er i dag, men ut skal vi! Solveig og jeg tar på oss trugene og legger i vei, bortover mot Ivarsbu. Vi tenker å legge turen over Dulpenatten og så tilbake til Veslestøle.
Jeg hadde jo tenkt å gå på Lågstøle, å se etter dyrespor, men i denne tåka er det best å holde seg til løypene.
Vi går over vannet, og ser så å si ikke noe i det hele tatt. Borte er trærne og fjellet langs vannet, det eneste vi ser, er hvit snø og løypa et lite stykke foran oss.
Etter hvert nærmer vi oss enden av vannet, og trærne kommer til syne.
Snart har vi trær og busker på nært hold, og da er de jo ganske så flotte og dekorative der de står.
Noen er også litt rare, som dette furutreet. Ser ut som om det har vært ute for hardt vær!
Det er mye fint å se på bare man kommer nær nok. Det krever også at man bruker øynene, da, ikke bare rusher av gårde. På truger går det jo ikke så fort, og da et det lettere å oppdage de små detaljene.
Vi møter ikke mange i dag, men dem vi møter, tar alle været med godt humør. Vi er enige om at det er fint at det er vindstille, kaldt er det heller ikke, og vi er alle glade for at vi er godt kjent. Vi vet sånn noenlunde hvor vi er, og vi vet hvor vi skal. Det går bra så lenge vi holder oss til løypene.
Vi snakker også om utsikten- den er den samme i dag, uansett hvor vi er!
Etter en times tid letter tåka litt, ikke mye, men vi kan i alle fall se noen meter foran oss.
Dulpenatten ligger nå bak oss, og når vi kommer til furua, tar vi mot Veslestøle igjen.
Dette treet har jeg ofte tatt bildet av. Det er ekstra fint i dag der det står delvis dekket av snø. Minner om det rare treet jeg så etter å ha passert Ivarsbu.
Mange trær er i dag dekket av snø, tung og våt snø. Tungt å bære, tenker jeg, og det vil nok resultere i brukne greiner og tretopper her og der.
Etter to timer er vi tilbake. Det er ikke noen vits i å grave frem sitteplasser ute, vi har ikke noen tanker om å sette oss ut nå. Det har også begynt å regne, så resten av dagen vil nok bli tilbrakt inne i hytta.
Mange vil nok tenke det er galskap å dra til hytta i slikt vær. Vel, dette er ikke den påsken vi hadde ønsket oss værmessig, men det er fint uansett. Her kommer vi oss ut, uansett vær, og på hytta er det jo alltid koselig å være!
Sol fra blå himmel Solkrem og solbriller Noe godt i glasset der vi sitter i hytteveggen -med en bok og påskeliljer på bordet….
Det er slikt jeg assosierer med påsken. Det er også slik vi pleier å ha det her i påsken.
Men i år er det annerledes! Her er det masser av snø, og det er ikke antydning til sol. Vi kom opp på mandag, i snøvær, og i går snødde det omtrent hele dagen. Svære snøfiller som la seg overalt. Minst 15 nye cm til det som var her fra før.
Vi spar vekk snøen inntil hytteveggen slik at vi kommer oss rundt hytta, men det holder. Vanligvis spar vi vekk snø slik at vi kan sette frem møbler og bålpanna også, men med den værmeldingen som venter oss de kommende dagene , tror jeg ikke vi gjør det denne gangen. Jeg har ikke en gang kjøpt med meg potter med påskeliljer til å ha på utebordet.
Jeg sitter ved frokostbordet og nyter dagens utsikt. Trond laget et lite rom i snøveggen der vi kunne tenne lys- dette er omtrent snødd igjen.
Istappene henger ned fra taket.
Utsikten fra stuevinduene er også helt magisk. I dag er det rett nok oppholdsvær, men snøværet er erstattet av tåke.
Men det er jo fine motiver i tåka også!
Men inne er det påskefint med tente lys og god stemning!
Det er kommet folk på de andre hyttene også nå, og gode fellesmiddager venter på oss søsknene som har hytte på rekke og rad. I morgen kommer Eirik, sønnen vår, og lørdag kommer kanskje Øystein og familien. Det er litt væravhengig, de voksne setter nok ikke pris på dette været, men for ungene ville det være helt topp.
Selv skal jeg snart ta på meg trugene og labbe innover. Kan jo ikke sitte inne hele dagen! Gleder meg egentlig til å komme ut. Med nysnø vil vi nok se masse av dyrespor! Spennende!
En solfylt og varm dag! Jeg storkoser meg der jeg vasker terrassegulv og pusser vinduer. Møblene vaskes, skinn, puter og pledd tas frem. Lykter, lys og urner også. Dette blir bra!
Jeg er så glad i denne terrassen. Den er stor, 26 kvadratmeter, hvorav omtrent halvparten er under tak.
En kopp kaffe nytes på terrassen, men ellers blir det ikke så mye tid her i første omgang. Det blir kaldere i morgen, og snart drar vi til hytta. Men det er jo fint å ha den klar til vi kommer hjem igjen!
Denne våren beveger seg med bittesmå museskritt. Den går litt frem, to skritt tilbake, enda litt lenger frem, for så å snu enda en gang. Akkurat i dag hopper den fremover som en hare, men i morgen tar den seg en pause i skyggen – igjen. En titt på værmeldingen viser at Yr og Storm nå melder litt sol i påsken, håper det slår til!
Men dagen idag skal altså nytes til fulle!
Den starter med en morgentur til Knabben. Er veldig tidlig ute i dag, starter halv syv og får med meg soloppgangen.
Det er så fint å gå oppover når sola skinner mellom trærne. Det er gir en skikkelig lykkefølelse! Sikkert fordi vi har hatt så lite sol dette året, blir ekstra glad når den først kommer!
Turen opptil Knabben går alltid litt tregt om morgenen, synes jeg. Jeg går før frokost, på tom mage, og det er kanskje derfor jeg synes det er tyngre å gå på morgenen enn senere på dagen. Men på en annen side gir det en veldig god følelse å ha tilbakelagt den første turen før frokost!
I dag skinner sola på Knabben, gjennom morgentåken. Nydelig!
Senere i dag skal jeg vaske terrassen og gjøre den klar for sommersesongen. Det kommer kanskje litt mer snø, men det går greit da møblene står under tak. Jeg skal også gå på hestehovjakt. Gleder meg til å finne den første! Håper det er en fin dag der du er også!
Der forsvant den vårstemningen! Det snør, og det blåser, en skikkelig snøstorm! 18 m/s i kastene. Det er første gang vi har opplevd å høre vinden når vi sitter inne i leiligheten.
I starten var det snø som ikke la seg, nærmest sludd, men nå ligger snøen. Borte er all barmark. Men det er jo gjerne slik på denne tiden av året, da. Dessverre.
Terrassen er ikke særlig innbydende nå, det blir helt sikkert ikke noen kaffekopp der i dag!
Jeg hadde egentlig tenkt å sette frem hagemøblene denne uken, men de står helt greit det de er, stuet sammen med grill, lykter og urner. Det hjelper egentlig ikke så mye med tak heller, så lenge det snør vannrett slik det gjør i dag.
Påskeliljene som sto ute, har jeg tatt inn. Stakkars små, de skal slippe å bli utsatt for dette ufyselige været!
Men hva er dette, tenker du? Joda, Knabbenfareren har vært ute i dag også. Jeg gikk ut på morgenen i dag, og det var for å si det mildt, helt ufyselig! Har aldri opplevd slik vind der oppe før, og deler av løypa var usynlig pga av all snøen. Godt turen er unnagjort, da kan jeg tilbringe resten av dagen inne -med den beste samvittighet!
Inne kan jeg kose meg med den vårstemningen som de gule tulipanene gir. Nydelig! En fin lørdag til deg fra meg- været til tross.
Husker jeg en gang var i London i januar, og da var det masser av disse blomstene i parkene. Husker jeg ble så overrasket – dro fra vinter og snø i Norge og møtte den fargerike våren i London.
Når frosten er over, kan de plantes ut også her.
På Hageland kan vi fråtse også i gule påskeliljer.
Gule lys, gule egg, påskekyllinger og påskeharer. Det er mange fristelser på hagesenteret i dag, men jeg har allerede kjøpt tulipaner til helgen, og hytta er ferdigpyntet til påske.
Jeg klarer derfor å motstå fristelsene og nøyer meg med å kjøpe fem poser med frø, jord og en plantekasse.
Påskestemningen kommer sakte, men sikkert. Påskemarsipanen er gul, blomstene er gule. Det må jo også vottene være!
Disse vottene har jeg strikket til en venninne. Skal sende dem som en overraskelse i posten. Alltid spennende med postpakker!
Klokka er halv åtte, og jeg går ut – i regnet! Ikke særlig fristende, men hva gjør man vel ikke når man skal ut og møte våren! Det aller kjæreste vårtegnet så langt fant jeg i går.
Blåveisen er på vei! Ikke i full blomst, men hadde det vært sol i dag, tror jeg den ville ha sprunget helt ut. Denne fant jeg i skogholtet rett bortenfor blokka.
Jeg har sett etter hestehov, men den har jeg ikke funnet ennå.
Hva har så skjedd de siste 14 dagene? Vi har hatt skiftende vær, noen få herlige soldager, noe regn, en god del tåke, varmegrader, stort sett mellom null og fire. Unntaket var i går. Da hadde vi årets varmeste dag med tolv varmegrader i Drammen. I dag er det tre.
Dagen er blitt mye lengre. I januar var det mørkt i halv firetiden, nå kan jeg godt legge ut på en times tur klokka seks. Dagen er blitt 5 timer og 27 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.
20.mars er det vårjevndøgn. Da er dag og natt like lange.
Vi har heldigvis ikke fått påfyll av snø, og jeg ser stor forskjell på snømengden på disse 14 dagene. Det er blitt mye mer bart, og plenen bak blokkene begynner å komme frem.
I fjor plantet vi kirsebærtrær bak blokkene. Knoppene er kommet, det blir spennende å følge disse trærne.
Fortsatt ligger isen på bakken, og det er lurt å ha piggsko på tur bortover her.
Her må man også ha pigg! Isen på vei opp mot Batteriet er jo for såvidt også et vårtegn. Skogbunnen på sidene er fri for snø,
Kaffebenkene står der og venter på at noen skal slå seg ned. Idag blir det nok ingen som setter seg her.
For fjorten dager siden var det en god del snø her.
Jeg vender blikket mot bakken, og da ser jeg flere vårtegn. Planter som spirer, men jeg vet ikke hva det er.
Grønne blader dukker opp.
Grønt gress. Herlig!
Rødhyllen er omtrent som sist gang, bare litt større knopp.
Dagens utsikt er ganske så grå.
På hjemveien legger jeg merke til denne lille bregnen. Søt.
Jeg tar en annen vei hjemover, går en sti som går parallelt med lysløypa, og her er det isfritt. Det er så godt og behagelig å gå på dette mye underlaget.
Blant regndråpene som trommer mot anorakken hører jeg også fuglene. Det er så fint å høre dem, så mange forskjellige lyder. Klarer å identifisere kjøttmeisen og flaggspetten.
Jeg ser knopper på enda et tre, men vet ikke hva slags tre det er. Jeg må prøve å finne igjen det samme treet neste gang. Spennende å følge utviklingen!
Etter en times tid er jeg hjemme igjen. Godt å komme inn i en varm leilighet. Der får jeg kose meg med gule tulipaner, blomster som gir meg en god vårfølelse. Senere i dag skal sammen med en nabo kjøpe frø til sommerblomster. Gleder meg!
Grått, grått, og grått. Ikke særlig fristende å gå ut. Men jeg kan jo ikke sitte inne hele dagen, heller! Da er det bare å kle seg og komme seg ut! Det er regn i lufta, caps og en god jakke holder meg tørr.
Turen legges til Knabben, som en treningsøkt. Men hvordan skal jeg motivene meg selv oppover -i dette været? Jo, jeg kan jo for eksempel sette fokus på steiner. Det er egentlig det samme hva jeg fokuserer på, så lenge det er noe annet enn det begredelige været.
Nabosteinen er ikke langt etter i størrelse. Begge steinene er et yndet klatrested for barnebarna når de er med på tur.
Steiner dekket av mose – grønne fargeklatter i det grå og hvite
Ikke alle steiner er store – disse sender meg hjertelige tanker og en ny dose motivasjon på min vei oppover.
Her er min egen lille steinrøys. Den forteller meg at jeg er over halvveis. Alltid fint å komme hit!
En stein dekorert av lav. Vakker – det gjelder bare å legge merke til den!
Dette er ikke noen stein, men måtte jo bare ta et bilde av denne ulven som står og uler.
Og så plutselig er jeg oppe! Jeg tar et bilde av den flotte utsikten før jeg går Skjevlingen ned igjen.
Nedover trenger jeg ikke noen form for motivasjon. Det går helt av seg selv! Langs løypa er det noen eiketrær, og de har fortsatt bladene på.
Jeg legger turen oppom Vasshella- må jo ta med denne steinen også. Enn så lenge er den dekket av snø.
Det et ikke noe vann i tjernet, kanskje de skal lage en ny demning her også? Noen som vett?
Etter vel en time er jeg hjemme igjen, og jeg avslutter bloggposten med dagens fineste fargeklatt.
Kan så absolutt anbefale å sette fokus på ulike ting når man er ute og går. Stein er en mulighet, trestammer, kongler, eller røtter er andre ting man kan studere mens man legger kilometre og høydemeter bak seg. God tur!
Det er lørdag, og vi henter Leon og Tilia i Hokksund. Gode opplevelser ligger foran oss! Først blir det tur til Kiwi der de får velge sitt lørdagsgodt. Vi handler også det vi trenger av mat.
Etter en liten tur hjemom, er vi klar for ettermiddagens tur. Vi tar bilen et stykke, parkerer, og går ned til elva. Vi har vært her tidligere, og vet at dette er et veldig fint sted å være på denne tiden av året. Det er snøfritt, det er tørt – og det er vann. Kan det bli bedre? Jo, vi voksne kunne tenke oss sol, men det er ikke noe ungene tenker på!
Først skal vi lage et bål. Her ligger det mye læring. Vi jukser litt i og med at vi har tatt med oss noen vedkubber hjemmefra. Noen vedkubber nederst, to og to slik at de danner en firkant, så tørt gress, tørre grankvister og litt bjørkenever. Vi har også tatt med en tennbrikett.
Mamma og pappa er tilbakeholdne med bruk av fystikker, men sammen med bestemor og bestefar er alt lov. Vel, ikke helt riktig det, men å bruke fyrstikker må læres, det også. Leon prøver først. I starten er han litt for lett på hånden, men etter noen forsøk går det lekende lett, og vi får god fart på bålet.
Vi griller pølser, og koser oss med pølser og lompe. Det smaker godt!
Helt uoppfordret legger Leon armen om Tilia. Søskenkjærlighet. Så koselig!
Litt senere blir det graving i sanda, alltid morsomt og spennende å grave grøfter og å se at de fylles av vann fra elva.
Det blir også klatring i trærne, og Tilia klatrer ganske så høyt.
Å balansere på et tre er også gøy!
Mens Tilia klatrer og balanserer, er Leon opptatt av å lage sitt eget bål. Nå bruker han bare det han finner i naturen, ikke noen tennbrikett eller medbrakt ved. Han samler tørt gress og kvister, og mestringsopplevelsen er stor når bålet er tent!
Etter et par timer er det på tide å tenke på hjemveien. Ungene har ikke lyst til å dra, men det blir snart mørkt. Vi får heller ta en ny tur en annen gang! Vi slukker bålet med snø og vann fra elva. Vi tar en siste leksjon om bruk av fyrstikker og forsiktighet rundt dette før vi går tilbake fil bilen.
En kjempefin ettermiddag både for Leon og Tilia, og for bestemor og bestefar. Vel hjemme igjen ble det pannekaker, lørdagsgodt og UNO. Det ble en sen kveld, og ungene kommer nok til å sovne tidlig nå som de er hjemme igjen!