Skogfruen Grip dagen!

21.06.20.

Det er fredag, vi reiser til hytta så snart jeg er ferdig på jobb. Solen skinner, det er nesten tretti grader, og det er helg! Vi drar innom Eikersenteret, kjøper reker, loff, dill, majones og sitron. Hvitvin har vi allerede, nå er vi klar for en hyttehelg!

Etter en time er vi fremme. Vi setter oss på solsiden og nyter etter hvert et fantastisk godt – og enkelt – måltid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi nyter denne kveldsstunden. Tenker hvor heldige vi er som har dette flotte stedet, et sted som tar i mot oss hver helg, som gir oss overskudd til en ny uke.

Utpå kvelden kommer knotten på besøk, det første besøket denne sommeren. Han kommer ubedt, det er ikke mer reker igjen, heller, så det blir liten servering på den karen, eller de karene får jeg heller si. Vi tenner lanternen vår, den er alltid effektiv, men det tar litt tid før knottekarene skjønner at de gjør klokest i å forsvinne. Det går fortere på den andre siden av hytta, skyldes sikkert alt gresset her. På den andre siden er det bare fjell og skiferheller. 

Solen går ned, vi tar med oss lanternen til den andre siden av hytta, og kvelden avsluttes som vanlig ved bålpanna.

Dagen etter er det fortsatt fint vær. Jeg er som vanlig tidlig oppe, setter meg på morgensyndlingsplassen, med en kaffekopp og en god bok. Det er helt stille, bare fuglene som bryter stillheten. Vakker fuglesang, stemningsfullt. Rundt meg står natt og dag i full blomst. 

Utpå ettermiddagen er det tid for turorientering,  sammen med søsteren min, broren min og svigerinnen min. Vi går til Stulstjern der de første postene dukker opp. 

Det er grønne poster, svært enkle med andre ord, men vi får oss i alle fall en fin tur på hyttefeltet. Ett sted blir vi invitert til en liten drikkepause, veldig hyggelig, men vi takker nei denne gangen, må videre før det begynner å regne. 

Det er utrolig mye myrull i år, hele myra er dekket av de hvite nøstene. 

Etter hvert kommer skyene, og de er mørke. Spennende om vi rekker tilbake til hytta før regnet kommer. 

Det gjør vi, heldigvis. Vi er blitt svette, har gått 11 km på rundt to timer, og tar et bad i Stølevann. 

Tilbake på hytta blir det en øl og en liten en hos broen min før vi griller og koser oss med enda mer god mat. Elgkjøtt denne gangen. 
Kvelden avsluttes ved bålpanna. Det er lyst hele tiden nå, bildene nedenfor er tatt klokken elleve om kvelden. 

Dagen etter kommer regnet, i bøtter og spann. Enda en gang tenker jeg på bøndene, flott for dem å få vannet åkrene. Fint også for kjøkkenhagen min!  Den trives veldig godt nå, mye sol og regn innimellom, det er bra! 

Tenker ofte at det er mer stemningsfullt med regn og tåke. Deler av utsikten viskes bort, det hele blir mer trolsk. Flott uansett, tenker jeg. 

På vei hjem tar vi et par stopp og prøver fiskelykken. Jeg klarer selvsagt også denne gangen å kaste slik at kroken havner i et løvtre som ligger delvis ute i vannet. Tror en stund  at jeg måtte kutte snøret, men etter diverse rykk og napp klarer jeg å få kroken løs. Marken er rett nok borte. Litt senere havner kroken i en liten gran, men også det går bra, og i den kulpen får jeg også en ørret! Bra! 

Trond får også en. Så vel hjemme igjen blir det ørret til forrett. Det er ikke nok til middag, for å si det sånn. Det forteller jo litt om størrelsen, da….

Nå sitter jeg på terrassen, det regner ikke lenger, klokka er halv ti, og jeg bare nyter livet. I morgen er det jobb igjen, og etter fire arbeidsdager har jeg ferie for godt! Etter fire uker med ferie, går jeg nemlig av med AFP! 

14.06.20

Bonuskveld på hytta! 
Det betyr at vi ikke reiser hjem i dag, søndag, men blir til i morgen. Det betyr også at vi reiser herfra klokken seks slik at vi er hjemme litt over syv. Rekker da fint å være på jobb klokken halv åtte.

Jeg kom opp først i går kveld da jeg var på sommeravslutning på jobben på fredag og sekstiårsdag hos søsteren min i går. I dag har vi holdt på ute. Trond har kløyvd ved, lødd ved og kløyvd enda mer ved. Herlig med masser av ved! Vi må felle noen bjørker slik at vi får mer bjørkeved til bålpanna, men det får vi ta senere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Trond har også klippet gresset. Synes det er er tryggere med kort gress, da har vi full oversikt, ingen hoggorm kan gjemme seg der! 

Jeg har lukt i kjøkkenhagen, vannet og satt poteter. Det er litt sent, men det koster jo ikke noe å prøve. Måtte først lage et bed i lyngen, fylte på med jord og la seks poteter nedi.

I kveld tok vi en tur ned til vannet og tok årets første bad. Det var forfriskende! 

Nå skal resten av kvelden nytes ved bålpanna. 

07.06.20

Vi våkner til regn, og det er meldt regn hele dagen! Yr og Storm er enige om det. Vanligvis pleier Yr å være litt snillere i meldingen enn det Storm er, og da velger jeg alltid å tro på Yr. Men i dag altså – regn på begge to. 
Men vi skal gå tur uansett, utpå ettermiddagen. Rundt ett letner det, og det slutter faktisk å regne. Både Yr og Storm har bommet for en gangs skyld, men det er helt greit, det!

Vi tar bilen opp til Nerdammen og starter dagens tur derfra. Det er bare så vakkert, alt er grønt og friskt. Blåbærlyngen lyser så fint opp langs stien. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første lille stopp er Gravningen. Vi ser en and ute på vannet, snart dukker den for så å komme opp igjen. Vet at det er kommet andunger andre steder, men her oppe ser vi ikke noen. 

Turen går videre mot Kjøsterudsetra. På veien passerer vi et lite tjern, ved enden av tjernet er det en liten bekk, og på den andre siden ligger det også en hytte, godt gjemt inne i skogen. En fin plass.

Fint er det også på setervollen ved Kjøsterudsetra. Den dukker liksom plutselig opp midt inne i skogen. Synes alltid det er så fint og fredelig her. 

Ved Kjøsterudsetra tar vi til venstre og går mot Goliaten. Har ikke gått her tidligere, og det tar ikke lang til før vi når Goliaten.

Her tar vi en sen lunch ved vannet. Det er mange fIne rasteplasser her. 
 

Ikke lenger etter at vi har satt oss ned ved vannet, kommer en and flyvende og lander i vannet rett ved rasteplassen vår. Vi ser det er fru And som er kommet på besøk og hun er ikke redd i det hele tatt. Hun kommer bort til oss, håper nok på å få noen godbiter hvilket hun også får. 

Etter en stund kommer også her And flyvende, i likhet med sin fru lander han i vannet, og kommer rmot oss. Han er ikke fullt så modig som partneren, holder seg på en meters avstand. 

Å komme nær ender i tettbygde strøk, på fôringsplasser ved Drammenselva, er en ting, der er det så mange av dem, men å få dem på nært hold her i skogen, er en helt annen opplevelse. 
De får smake både brød og boller, og de spiser og koser seg. Det gjør vi også! 

Etter hvert er det tid for å gå tilbake til Nerdammen. Vi går forbi myrer med masser av myrull. Tror nesten ikke jeg har sett så mye myrull noen gang.

Vi er tilbake på parkeringsplassen to og en halv time etter vi dro derfra, og dette er en fin ettermiddagstur som jeg kan anbefale for andre. Det er fine stier hele veien, og her og der dukker det opp det jeg kaller coronasteiner. Koselig! 

06.06.20

Det var meldt regn i dag, og meterologen får rett. Jeg står opp til regn, bestemte meg i går for å gå tur uansett, men velger å vente til ettermiddagen. Setter en brøddeig, tar en kopp kaffe og venter med frokosten. Skal nemlig ha ferskt brød til frokost! 
Frokosten blir derfor først nærmere halv elleve, men det er verdt å vente. Nybakt brød er bare helt fantastisk! Denne gangen hadde jeg revet ost og oregano i deigen, og det gir en spesielt god smak, synes jeg, da!

Siden det fortsatt regner, kan vi like godt vaske leiligheten. Et par timer senere er leiligheten nyvasket, det regner fortsatt, men det gjør ikke noe. Det er ekstra friskt og godt å gå ute i regnet, bare man kler seg godt. En caps er også god å ha! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stien starter der vi bor, og det er så grønt og flott nå om våren. Det er så mange ulike grønnfarger! Regnværet får også frem alle luktene naturen kan by på, og jeg har inntrykk av at fuglene er ekstra aktive nå- det er i alle fall flott fuglesang bare du hører etter. Vi møter et par joggere med høretelefoner, de hører ikke noe, de! 

Nå er det også tid for å plukke markblomster! I alle fall dersom du bor i Sør-Norge. Tenker på Nina i Hammerfest, der kan hun nå plukke hestehov. Foreldrene til Trond kom nordfra, fra Vardø og Tromsø, og faren til Trond sa det at var tre gode grunner til å flytte sørover: april mai og juni. 

Våren kommer senere nordpå, men det er mye som veier opp for det. Mye de har som vi ikke har. Vi skal nordover igjen i sommer, og gleder oss til det. Midnattssol, gjestfrihet og vakker natur. 
Når Trond også går av med AFP, kunne jeg tenke meg å bo nordpå tre uker en vinter. Kunne tenke meg å oppleve mørketiden, kanskje ville vi også se nordlyset. Drømmen er å være med Kristian i Alta når han trener hundene, å suse innover vidda. Det må være helt magisk! 

Tilbake til markblomstene. I dag ser jeg mange av dem, jeg kan navngi de fleste, men det er også blomster jeg ikke vet hva heter. Jeg er glad jeg laget herbarium da jeg gikk på skolen. Jeg lærte mye den gang som jeg har hatt stor glede av siden. Barn og unge i dag kan svært lite om trær og blomster, og det tenker jeg er synd. Jeg har bestemt meg for at jeg vil forsøke å lære barnebarna hva blomster og trær heter – tenker det er god allmennkunnskap de kan ha glede av. 

I dag ser vi rødkløver, prestekrager, oksetunge, ormehode, tiriltunge, fuglevikke, tjæreblomst, nyperoser, hundekjeks  og lupiner. Jeg har tatt noen bilder: 

Noen av dem tar jeg også med meg hjem, og de pryder nå bordet på terrassen. 

Anbefaler alle en tur i regnvær- det et friskt og godt! 

05.06.20

Endelig fredag! 
Denne uken har jeg jobbet svært mye, vanlig arbeidstid i dag, men jobbet 35 timer på de tre første dagene denne uken. Vet det ikke er bra, men må jeg, så må jeg. Jeg blir mer stresset over å ha ting liggende over meg, ting jeg skulle ha gjort. Alt er blitt forsinket nå, på grunn av coronapandemien. Det dukket plutselig opp helt nye arbeidsoppgaver, og andre oppgaver ble satt på vent. Vanligvis er det ganske rolig på jobb i juni, det er en koselig tid preget av sommeravslutninger. Men nå må jeg bruke tid på oppgaver som vanligvis gjøres i mai, og tiden strekker ikke til. Det er også mye ekstra arbeid knyttet til overtallighet, og det er belastende selvsagt for dem det gjelder, men også for ledelsen. En psykisk belastning for alle parter. 
Men det er ikke lang tid igjen nå. Om tre uker går jeg ut i ferie, og etter ferien går jeg av med AFP. Jeg gleder meg! Gleder meg til å gå tur, så ofte jeg vil. Gleder meg til å gjøre akkurat det jeg vil, alene eller sammen med venninner som allerede har gått av. Gleder meg til å kunne bli igjen på hytta når alle andre reiser hjem på søndagen. Men jeg lurer på om fredagen da blir like spesiell? Tror nok ikke at den da vil bety det samme for meg som det den gjør i dag. Kanskje mandagen da vil være vel så fin? 
 

I dag er jeg altså tidlig hjemme, rundt fire. Jeg setter en pizzadeig før vi tar en tur til IKEA. Vi skal kun kjøpe noen nye stolputer til et par stoler på hytta, men selvsagt må jeg ta hele runden. Trond er tålmodig, lar meg bruke den tiden jeg vil. Vi ender opp med stolputer, masse av kubbelys og noe annet småtteri. 
Hjemme igjen lager vi pizzaen sammen, og etter en god halvtime er vi klare for å nyte den! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her følger pizza i tre akter: 

Jeg bruker kjøttdeig av svin, krydret med salt og pepper. Legger denne oppå pizzasaus med basilikum og oregano. Topper kjøttdeigen med rød chilli, purre, soltørkede tomater og 
jalapenos. Kjempegodt, synes jeg. Liker den litt sterk. 

På bildet nedenfor er osten tilsatt, Norvegia og Jarlsberg. Pluss Pizzakrydder. 

Og her – her er den tatt ut av ovnen. Mange bruker hvitløksdressing eller annen dressingtil pizza, men jeg liker å bruke en grønnsaksrelish laget av aubergine og paprika. Den er kroatisk , og kjøpes i innvandrerbutikker, for eksempel hos Elite i Drammen. 

Denne uken har jeg ikke hatt tid til å gå tur, men i morgen skal jeg ut – selv om det er meldt bare regn. 
Ønsker deg en god helg! 

01.06.20

Fredag – ukens beste dag, og ikke minst denne fredagen da hele pinsen ligger foran oss. Nydelig vær også! Sommeren har kommet denne uken, men fortsatt er det litt snø igjen på Skrimfjella. 
Vel fremme på hytta pakker vi ut, setter liljekonvall i vase og urter på benken, og så er vi klare for å nyte sola, etter hvert også reker og hvitvin. Det er sommer, det! Kvelden avsluttes ved bålpanna- som vanlig. 

Dagen etter står jeg opp tidlig, nyter kaffe og kryssord i solveggen. Jeg starter også på prosjektet Fjern mosen! Mose har i løpet av flere år tatt seg til rette på fjellpartiene rundt hytta, og der er den ikke velkommen! Jeg har funnet ut at et hoggjern egner seg godt som mosefjerner, og skjønner jo at jeg må kjøpe et nytt da hoggjernet ikke egner seg som annet en mosefjerner heretter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trond  begynner å kløyve ved, det er litt av en jobb! Men snart hører vi at en traktor nærmer seg, det er broren min, og han har en kløyver bak. Herlig! 
Fortsatt er det noe igjen- Trond tar det som trening, han! 

Snart er det tid for fisketur. Vi tar med oss stenger og legger i vei. Det er lite vann i elva, men i løkene og ved Korsbekk er det gode muligheter. Etter utallige forsøk og en god dose tålmodighet, har vi – fem personer- fått et napp, to små fisk og vi har sett en stor ørret som ikke var så dum at han gikk på kroken. Jeg må også nevne at jeg som vanlig klarte å tukle til snøret- igjen! Det skjer nesten alltid, det! 

Må ta med noen flere bilder fra dagens tur. Litt av turopplevelsen er å bruke alle sanser, å lytte på fuglesang, å lukte myr og annen natur, og å se seg rundt, ikke bare strene av gårde. Å bruke smakssansen er heller ikke dumt når man får en liten Jägerknert. 

Vi samles alle til middag, jeg tar bildet av maten, og sender en Snap til guttene våre der jeg forteller at vi har vært på fisketur. Venter litt før jeg forteller at middagen og fisketuren ikke har noen sammenheng- middagsørreten er kjøpt på Meny! 

Søndagen starter jeg igjen med prosjektet Fjern mosen. Det er gøy å se resultater av det man gjør! Men prosjektet blir større etter hvert. I utgangspunktet skulle jeg ta to partier, men når jeg først har begynt, ser jeg plutselig mose mange steder, og et par timer blir til mange timer med mosefjerning. Men fint blir det! 

Dagens tur går til Øyangen. Det er tydelig at det er mange som har oppdaget hvor fint det er her oppe. Parkeringsplassen er helt full, og biler er parkert langt nedover veien. Langs vannet er det mange leirplasser, det er telt og hengekøyer i alle farger.

Ved Ivarsbu er det enda mindre vann enn det det var sist helg, og froskeeggene tørker ut der de nå ligget i sola. Lurer på om froskene skjønner at de må gjøre jobben en gang til og velge seg et litt tryggere sted der vannet er mer stabilt? 

Vi går videre, og tar en liten stopp ved Svarttjern. En skikkelig koselig plass ved hytta der. Tror egentlig det er et båthus, men det kan være at det er en hems på toppen. Har aldri sett noen der, det er ikke sikkert at det er godkjent som noe annet enn båthus, heller, men jeg ser for meg hvor fint det hadde vært å ha dette som hytte… Tenk å gå ut av senga og rett til morgenbadet – det hadde vært noe, det! 

Neste tjern er Taraldstjern, og vi stikker innom den lille hytta der. Også denne ligger helt nær vannet. 

Vi tar til venstre ved Krokvann, og følger blåmerket løype forbi Fiskelaus og til Øyangen. Ved Øyangen er det mye folk, og favorittplassen vår er opptatt. Men det finnes alltid alternativer, og vi finner et sted der vi tar en rast og nyter utsikten. 

Mens vi sitter der, ringer Øystein og forteller at de kommer en tur. Kjempekoselig! Da er det bare å ta raskeste veien hjem.

Femti minutter senere er vi hjemme igjen etter å ha gått via Fjellseterlia. Der er det kommet mange hytter, og noen av dem er spesielle og veldig stilige. De har vinduer omtrent fra gulv til tak, i ulik bredde. Kan tenke meg det er flott å sitte inne og se ut – det gir nok en helt spesiell opplevelse av å ha naturen nær.

På vei hjem må vi ta en liten fotopause ved Lille Stølevann. 

Ikke lenger etter at vi er kommet hjem kommer Øystein og Christine. Leon og Tilia har sovnet på vei hit, og får nyte søvnen også en stund etter at de er fremme. Men snart er de klare for spennende opplevelser. Leon spør bestefar hvor pilen og bua er, de finner bua, men må lage nye piler. Ikke helt lett for en liten gutt på fem år å klare å skyte, men som bestefar sier, også indianerne måtte trene mye før de fikk det til. 
 

Vi tar med fiskestang, pil og bue og går ned til vannet. Leon går på oppdagelsesferd, og finner snart sin hemmelige plass et sted som tidligere har vært skjult av vann. Han må hoppe fra stein til stein for å komme dit, og det krever også en god porsjon balanse. Det er så fint å se ham leke her nede, tankene går fort tilbake til da Øystein og Eirik  var små. Også de elsket å leke her, 

Etterpå må han vise bestefar det fine stedet sitt. 

Tilia liker seg også ved vannet. Ja, hun vil helst gå ut i vannet, men det er nok tryggest å holde seg på land. Hun synes det er kjempemorsomt å kaste stein ut i vannet, gjerne så det plasker mest mulig! Tilia kaster steinene, jeg plukker dem opp, og hun kaster dem ut igjen. Om og om igjen. 

Jeg nevnte fiskestang. Vel, det blir ikke noe fisk nå heller. Da får vi greie oss uten forrett til middagen! 

Dagen avsluttes med en deilig grillmiddag, Øystein og Christine kler ungene i pysj slik at de kan sovne i bilen på vei hjem, og Trond og jeg avslutter kvelden ved bålpanna sammen med Solveig. 

I dag er været like fantastisk som det har vært hele tiden, atten grader i skyggen nå om morgenen. Jeg skal fortsette på prosjektet mitt, Trond skal jobbe med veden. Det er jo ikke alt som er kløyvet, og vi skal også lø den.  
 

Dagen skal altså nytes med arbeid og kos – og i morgen er det tid for jobb igjen. Men snart er det ferie- og min siste arbeidsdag. Da trenger jeg ikke lenger dra hjem igjen får å gå på jobb, da kan jeg være her så lenge jeg vil! 

23.05.20
Vi våkner opp til en regnværsdag, men det er ikke uventet. Der startet å regne i går, og det er meldt en god del regn også i dag. Det blåser også, ikke noe særlig fristende å gå tur i dette været. 

Men dagen kan brukes til andre ting. Jeg er alltid tidlig oppe, alene, og bruker morgenen på en kaffekopp eller to, et kryssord og en sjekk på nyheter. Tar frokosten sammen med Trond etter hvert, og så går jeg ut. 

I går kjøpte var vi på Rønneberg gartneri, Hageland, i Hvittingfoss. Jeg bare elsker å gå der. De har alt, og mer enn alt, og de som jobber der, er jo bare så hyggelige og service- minded. Mamma elsket også å være her, og hun var med søsteren min hit en gang rundt vinterferien. Det var den siste turen hennes ut av sykehjemmet før alt ble stengt – og før hun døde. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På Rønneberg har de alt fra interiørartikler til hagemøbler, fra frø til blomster og grønnsaker, og alt du måtte ønske av busker og trær. Vi kjøpte planter til kjøkkenhagen – tomater, sellerirot, vårløk, mynte, sukkererter, og løpestikke. Vanlig løk hadde vi fra før, så det ble også satt i pallene. 

Vi tester ulike ting hvert år. Det er jo ikke hvert år vi lykkes, noe trives ikke, sikkert for kaldt, sesongen er jo kortere her i høyden, og noe er også blitt spist opp av rådyr.  Men gressløken, den kommer igjen år etter år. Det samme gjelder jordbærplantene. 

For snart fire år siden solgte vi huset og kjøpte leilighet. Vi har en stor terrasse, men det er ikke det samme som en hage. Derfor er jeg glad for at jeg har hytta og for de muligheter den gir meg til fortsatt å ha en hage, eller en form for hage, bør jeg vel heller si. I  tillegg til kjøkkenhage, laget jeg et lite staudebed i fjor, og alle staudene  kommer opp igjen nå. Tulipaner og påskeliljer trives godt. Kan tenke meg tulipanene er fine neste helg! 

Vi tar også en tur ned til gården for å hente noen hagemøbler. Må kjøre et par turer, og da et det greit å ta et lass i dag. Resten kan vi hente senere. Hadde jeg vunnet i Lotto, hadde jeg satt opp et stort anneks med badstue, dusj, oppholdsrom og en stor bod med plass til hagemøbler. Men – det ser ut som om den store gevinsten lar vente på seg – kommer ikke langt med en premie eller to på 50 kroner. Enn så lenge er det derfor fint at vi kan ha noe av møblene på gården om vinteren. 

På vei opp igjen fra gården begynner det å hagle og tordne, og da tenker jeg på kjøkkenhagen min.  Torden er ikke noe problem, har aldri hørt at det har slått ned i kjøkkenhager, men hagl kan gjøre stor skade. Håper det går bra! 

Det går bra, i alle fall denne gangen. Alt står slik det gjorde da vi dro. Fortsatt er det regn, mye regn, men i seks-tiden kommer sola. Tror aldri sola er så fin som etter at det har regnet i flere timer. I alle fall blir jeg veldig glad når sola kommer, det samme blir søsteren og svigerinnen min, og vi ser at vi rekker en tur før middag. 

Stien bortover mot Ivarsbu er alltid vakker. Det er fint å gå her, det er så frodig og flott. 
Har tatt mange bilder her i årenes løp! 

For noen år siden var det en beverhytte her, Men i år kan vi ikke se noen. Søsteren min mener hun så en bever i en ene vika her oppe, så da må hytta eventuelt være godt skjult eller befinne seg et annet sted. Vi får bare følge med – felte trær med pilspisser i den enden  vil nok avsløre hvor de holder til. 

På Ivarsbu er det dugnad, det pleier å være det et par ganger i året. Denne helgen er det storvask, tror jeg, i går hang dyner til lufting, og det var stor aktivitet. Vi går videre til froskedammen vi så i går. Må bare se denne igjen mens froskene ennå befinner seg der. 

I den lille dammen er det fortsatt mange frosker. Det yrer av liv der, men du ser dem ikke dersom du bare går forbi. Du må stoppe opp og se. Da ser du en, to, tre, og så veldig mange. Du ser også masser av froskeegg. 

Eggene legges i vann i store geleaktige klumper, og utvikler seg først til svømmende rumpetroll. Rumpetrollene lever av alger og annet plantemateriale i vannet, mens frosker lever av blant annet insekter, mark og snegler. 
Det tar et par måneder fra eggene klekkes til de små froskene er klare til å hoppe rundt i marka. De er da lette å fange, jeg synes de er søte når de er små, og liker å holde dem inne i hånda før jeg slipper dem ut igjen. 

Vi må selvsagt ta noen bilder på Ivarsbu før vi går hjem for å spise middag – grillet kalkun og indrefilet av svin, fløtegratinerte poteter og salater av ulike typer. Herlig! 

Vi avslutter med en selfie før vi går hjem til den ventende middagen. 

21.05.20
Det er torsdag, Kristi Himmelfartsdag, og vi kan se frem til en langhelg på hytta. Det er deilig å være her igjen, men og spesielt akkurat nå. Tankene går til pappa som døde i fjor og mamma som ble begravet i går. Det var de som la grunnlaget for at vi søsknene har hytter like i nærheten av hverandre her på Støle. Det betydde mye for mamma og pappa at det skulle være et godt samhold mellom oss, og hyttene knytter oss sammen. Her samles vi svært ofte, og ekstra koselig er det når hele storfamilien er samlet. Så langt er vi sytten i alt, men det kommer flere! Sterke bånd knyttes i flere generasjoner takket være hyttene her oppe.

Det er nydelig vær i dag, og vi bestemmer oss for å ta en tur rundt Lille Stølevann. Vannstanden er lav nå siden det skal bygges ny demning senere i år, Og da må vi jo benytte anledningen til å gå rundt vannet – i strandkanten. 

Vi går først ned til demningen, og der har det dukket opp mange store steiner som vi vanligvis ikke ser.  Det er steiner vi bare treffer på dersom vi padler med kano og ikke er obs. Nå står de der som svære bautaer. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er tydelig at mange står og fisker på demningen og at sluker ofte setter seg fast i bunnen. Her er det nå bare å forsyne seg! Gjenbruk er bra! 

Det er noen som camper på badeplassen vår. Et telt og flere hengekøyer. Små barn og voksne. Vi så bålet deres i går kveld, det så så koselig ut i den mørke natten. De fisket på morgenen i dag, og når vi kommer forbi, er fisken klar til å spises. Den er ikke stor, men det er morsomt å få fisk, uansett. Tenker det er flott at foreldre gir barna sine slike opplevelser – det gir minner for livet! 

Vi går videre, innover i vika, og snart kommer vi til en liten odde. Vanligvis kommer vi ikke tørrskodd ut hit, det er oftere en øy enn en odde, men i dag er det tørt og fint. 

Innerst i vika er det fortsatt en del snø, og vi tar derfor stien og kommer oss opp i høyden. Vi vet jo at vi må opp i høyden uansett, da det er et parti der vi ikke kan gå i strandkanten. 
Vi finner stikrysset, og tar stien som går i retning Ivarsbu. Snart har vi en flott utsikt mot hyttene våre, der de ligger på rekke og rad. 

Må også ta med et bilde av disse gåsungene.

Vi går ned til strandkanten igjen, finner enda flere sluker, og også mye gammel drivved og trestokker som ligger delvis under myra. Blir fristet til å ta med meg noe hjem- kan lage mye fint av dette. På hytta har vi en del av en rot som vi synes ligner på en tiur. Den fant vi en gang da guttene var små – den har liksom alltid vært her. 

På vei mot Ivarsbu passerer vi et par fine leirplasser. Det er alltid koselig for oss å se bål i vannkanten om kvelden. Det er ikke lov å tenne opp bål nå, men i vannkanten er det trygt å tenne opp et bål. Den lave vannstanden gjør det enda tryggere da avstanden til trær og lyng blir enda lengre. 

Ivarsbu venter på sine gjester. Vi tenker det er veldig synd at ingen bruker hytta denne helgen, men det kan jo være at det kommer noen senere i dag. 
Bakken er dekket av den flotteste hvitveis, og ved broa er det også et par tuer med blåveis. Det er lav vannstand også i Store Stølevann. 

Vi tar stien langs vannet tilbake igjen. Her blomstrer også heggen, og søsteren min sier at det er fin temperatur også for hoggormen nå. Ikke lenge etter, møter vi en svart hoggorm som kommer buktende mot oss. Vi skvetter når vi ser den, men den ser jo helt harmløs ut der den beveger seg pent i ytterkant av stien, i retning Ivarsbu. Den passer på å holde god Coronaavstand til oss, så det er ingen grunn til panikk. Vi takker ham for at vi fikk tatt noen bilder, fikk også tillatelse til å publisere dem i bloggposten, og vi lar ham fortsett sin ferd mot Ivarsbu. 

På vei hjem mot hytta skjer det noe hyggelig. Vi møter et par jenter fra Sande, Den ene forteller meg at hun liker å følge bloggen min og at den har gitt henne flere turtips. Jeg synes selvsagt at det er en veldig hyggelig tilbakemelding, og nå benytter jeg anledningen til å sende en spesiell hilsen til henne og takke henne for de gode ordene. 

Tilbake på hytta finner Trond frem motorsaga og fortsetter på prosjektet Utsikt. Det er ett tre som står igjen før vi gir oss for denne gang. Etter litt strev og ved hjelp av kiler og fellespett er også dette treet felt, og utsikten er blitt så mye bedre. Tar med et bilde som ble tatt før vi startet, og et siste viser hvordan utsikten er nå. 

Da gjenstår å ønske dere alle en god helg! 

16.05.20

Midten av mai, og det er iskaldt. Den siste tiden har det vært nordavind og rundt 10 grader. 
Ikke bare nordavind, men også mye vind. Det har vært lite med turer, men i dag bestemmer vi oss for å ta turen til Kampenhaug. Vi har aldri vært der før, bare sett bilder derfra. Vi studerer kartet, kan ikke se at det går noen stier dit opp, men det er mange stier som ikke står på kartet, så vi finner sikkert en som går dit, tenker vi. 

Vi starter fra Nerdammenm og går langs vannet til vi kommer til Mellomdammen. Vi går over demningen, og synes det er så vakkert å se sola drysse sitt glitter på vannflaten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi går videre mot Solbergsetra. Her ble det drevet seterdrift helt til 1925. Det ble ystet ost og kinnet smør, og folk kom fra Solbergelva for å hente melk. I de første offisielle seterlistene fra 1907 kommer det frem at det da var 20 melkekyr på denne setra. 
I 1928 brant både låvebygningen  og hovedbygningen ned til grunnen, setra ble gjenoppbygd, men har siden kun vært fritidsbolig. 

På setervollen blir det nå satt opp en gapahuk, håndlaftet, og derfra vil man ha en flott utsikt utover Mellomdammen. Det blir fint å nyte sommerkveldene her! 

Vi forlater Solbergsetra, og går opp til veien som kommer fra Solbergvann. Vi tar da til høyre, og etter en stund, i en sving, tar det av en slags traktorvei på venstre side. Kartet viser at vi kan følge den et stykke, og så ta av mot høyre for å komme opp til Kampenhaug. 
Det viser seg at det er temmelig ulendt her, i starten har vi følelsen av å gå i et tørrlagt bekkeleie. 

Vi kommer til et parti der det et litt bedre å gå, men det varer ikke lenge. Det blir mer og mer busker og trær i det som i starten så ut som en traktorvei. 

Snart ser vi noe som ligner en sti, vi forlater den overgrodde traktorveien for å følge denne stien. Stien blir snart borte, det var nok ikke noen sti allikevel, men vi går i alle fall i riktig retning! Vi er fortsatt optimistiske, tenker at vi helt sikkert finner en sti vi kan følge. 
Men nei da, det eneste vi finner er dyretråkk, og det er tydelig at elgen har gått foran oss. 

Det går oppover og oppover, og takket være den grønne prikken på kartet vet vi hele tiden hvor vi er. Vi når toppen, men har så langt ikke sett noe til den flotte utsikten vi har sett på bilder. 

Plutselig kommer vi til en sti, og det et bare helt herlig. Men vi vet ikke hvor den går eller hvor den kommer fra! Men det er i alle fall en slags sti, og vi velger å gå i retning Mellomdammen. Kanskje vi da vil komme til et utsiktspunkt?

Og det gjør vi! Ikke lenge etter kommer vi til sted med kjempefin utsikt over Mellomdammen og Nerdammen. Vi ser Drammen i horisonten, og vi ser også ned på Solbergsetra. 

Ja, da har vi alle fall funnet utsiktspunktet! Vi har tenkt å ta en liten kafferast, men det snør og blåser, så vi bestemmer oss for å vente litt. 
Vi vil derfor gå ned igjen, men nå vil vi gå ned på den andre siden. Kartet viser at det er bratt, men det går sikkert an å komme ned ett eller annet sted, tenker vi. Fortsatt optimister! 

Stien vi fant for en liten stund siden forsvinner i ingenting, men det går fint å gå i lyngen. Snart kommer vi til et nytt utsiktspunkt, denne gangen ser vi mot Vrangen og Lier. 

Vi ser ganske fort at det er altfor bratt til at vi kan gå ned her, og skjønner at vi må gå nærmere Vrangen før vi kan gå ned. Vi forsetter turen i lyngen, prøver å gå ned et sted, men det ender med at vi må gå opp igjen. Festlig! 

Frem med kartet igjen! 
Vi kan gå ned til stien som går mot Vrangen, men siden det snør og hagler om hverandre, bestemmer vi oss for å gå ned igjen der vi kom opp. Vi vil da komme ned igjen ved Furtebekken. 

Må – som i en parentes – fortelle at jeg er veldig godt fornøyd med dette kartet. GeoViewer. 

Vi går tilbake via Solbergsetra, og nede ved vannet tar vi dagens kaffepause. Vi har med oss et lite gassapparat, og det tar ikke lang tid før vannet koker. Vi tilsetter noen skjeer med kokekaffe, og snart kan vi en kopp deilig kaffe. En skikkelig nytelse!

Etter rasten går vi til demningen, og du kan sikkert tenke deg at jeg må ta noen bilder der. 

På demningen møter vi en hyggelig kar som står og fisker. Han kan fortelle at han har sett en stor ørret, og håper nå å få den på kroken. Vi ønsker ham lykke til, krysser demningen, og går tilbake samme vei som vi kom tidligere i ettermiddag. 
Avslutter med et bilde fra vakre Nerdammen. 

Vel fremme ved bilen er det tid for å sjekke sporing av turen. GPS’en viser at vi har brukt tre og en halv time, og det stemmer. Den viser også at vi har gått superlangt, og selvsagt også superfort! 85 km har vi gått. Vi har vært innom Krokstadelva, og vi har vært i Asker. For øvrig har vi gått og surret noe helt ekstremt mellom Nerdammen, Urdvann og Langvann. Ser ut som om vi er nybegynnere i turorientering! 
Kort oppsummert: En fin tur i lyng uten stier og med en skikkelig GPS-krøll! 

04.05.20

Det er tidlig mandag morgen, og jeg skal til tannlegen. Vel, tannpleieren får jeg vel si. Håper jo at jeg ikke må besøke tannlegen i etterkant – selv om tannlegen, Reidun, er en god venninne av meg. 
Jeg liker ikke slike turer, de vekker til live minner fra barndommen da skoletannlegen ga meg tannlegeskrekk for livet. Ser ham ennå for meg, der han går rundt på gulvet og plystrer mens han tørker hendene sine før han skal angripe meg. Han skulle selvsagt ikke det, han var egentlig en veldig hyggelig mann, men det var slik jeg følte det på den tiden. 
Den gangen var det ikke noe som het bedøvelse, og når han skulle bore, bråkte det noe helt forferdelig. I alle fall føltes det slik. 
Jeg husker ennå den første gangen jeg var der. Mamma sa etterpå at hun hadde være helt sikker på at jeg ikke skulle ha noen hull, og det var en stolt mamma som var kommet med datteren sin til tannlegen. Hun hadde nemlig hatt meg med til sin egen tannlege et par uker før vi fikk innkalling til skoletannlegen, og jeg hadde da null hull. 
Vel, fasiten var en ganske annen – åtte hull som måtte bores! Er det noe rart jeg ble skremt for livet?  

Mamma var nok ganske så overrasket og ikke like stolt da hun gikk som da vi kom dit. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg gikk til skoletannlegen til jeg var seksten år eller noe sånt. Jeg hadde flere hull, men aldri så mange som den første gangen. Så slutttet jeg. Den siste gangen jeg var der, sa han at neste gang jeg kom, måtte visdomstennene fjernes. Aldri, tenkte jeg. 

Jeg holdt meg borte fra tannleger til jeg var passert tyve, 22 tror jeg at jeg var. Jeg bodde da på et helt annet sted og tenkte at det var best å ta et tur til tannlegen. Hadde ikke noen plager, men allikevel…

Vel, jeg hadde null hull – ikke noe tull! Men han sa jeg måtte ta visdomstennene….  Han ville ta to og to, og ville ta de to første samme dag. 
Jeg fikk bedøvelse, for første gang i mitt liv. Selve trekkingen gjorde ikke vondt, det var bare litt ekkelt. Slapp å høre den forferdelige lyden fra tannlegeboret, men hørte en knasende lyd da tennene ble revet fra tannkjøttet. 
Jeg fikk med to tabletter som jeg skulle ta da bedøvelsen gikk ut. Jeg hadde hørt av andre at det ville gjøre veldig vondt etter at bedøvelsen var gått ut, og jeg tenkte jeg ville være på den sikre siden. Dro innom apoteket og kjøpte en eske med smertestillende – to tabletter ville ikke være nok, tenkte jeg. 

Da jeg kom hjem, tok jeg tre tabletter og la meg til å sove- tenkte jeg da ville sove meg gjennom smertene. 
Men jeg var ikke vant til smertestillende tabletter, hadde aldri tatt noen før, og ble skikkelig kvalm. Det ble ikke noen søvn, bare oppkast. Men det gjorte ikke noe vondt i det hele tatt! De to siste tennene trakk jeg uken etter, og jeg tok ikke en eneste tablett. 

Årene gikk, og jeg flyttet til Nedre Eiker. Reidun hadde da åpnet praksis på Colosseum i Drammen, og jeg begynte hos henne. Det er nå over tretti år siden, og jeg har vel hatt bare to tre hull i løpet av denne tiden. Jeg har også skiftet ut amalgamfyllinger med plastfyllinger. Reidun er en svært behagelig og beroligende tannlege, og boringen har gått greit. Jeg har valgt bedøvelse selv om hullet har vært svært lite, og jeg har avtale ned Reidun om at jeg kan sparke henne hvis det skulle gjøre vondt! Det er ille alltid like lett å si fra mens man ligger dert med munnen full av ulike duppeditter. 
 

Men selv om jeg omtrent ikke har hull lenger, er jeg alltid like spent når jeg skal til tannpleier. Tenk om jeg har mange hull? Eller om tennene mine begynner å løsne? Akkurat det har jeg drømt om noen ganger….

Jeg tar bilen inn til Drammen, parkerer og begir meg til tannlegesenteret. Jeg går opp til fjerde etasje, ett trinn ad gangen. Det går ikke så fort, jeg har jo ikke akkurat lyst til å gå hit! 

Snart er jeg oppe, klokken er åtte, døren er låst, jeg ser ikke noen der inne, og jeg tenker jeg kanskje har fått gal dato. Kanskje de ikke har åpnet igjen etter coronaen? Jeg har som regel time halv åtte, og her et det altså helt tomt. 

Jeg går ut igjen, tar meg en tur rundt på torget, og går tilbake når det nærmer seg timen jeg har 08.20. Det viser seg at det nok ikke er gjort noen feil, det er bare de som åpner senere enn vanlig. 
Da kan jeg altså ikke gå hjem igjen, det er vare å manne – eller kvinne- seg opp. 
 

May Britt tar meg hyggelig i mot – som alltid. jeg vet de har innført en del coronatiltak, og hun gir meg et glass med en væske som skal grubles ett minutt. Den skal drepe alle bakterier jeg måtte ha i munnen. 
Jeg er litt skeptisker det en form for anitobac? Med samme smak og lukt som den man bruker på hendene? Men neida, denne smaker ikke noe som helst.

Etter ett minutt er jeg klar, og det er også May Britt med munnbind og visir. Hun tar to røntgenbilder, og mens vi venter på dem, starter pirkingen. Det går helt greit, ikke noe ubehagelig ved det. Deretter følger fjerning av tannstein. Hun er veldig pedagogisk og forteller meg hva som skal skje. Det var en gang de hadde fått noen nye bor – eller noe annet- som hun fjernet tannstein med. Det var sikkert effektivt, men det var en fryktelig lyd, akkurat som tannlegeborene. Jeg ba henne derfor neste gang gjøre det på gamlemåten, fjerne tannstein med pirkeinstrumenter som jeg kaller dem. Da slippe jeg den grusomme lyden. 
 

Røntegnbildene viser null hull- Hurra! Da gjenstår bare fluorpussing, det betyr spruting, og da er det enda mer verneutstyr som skal på plass. En plastfrakk!

Ikke lett å kjenne igjen den damen! 

Jeg er nå ferdig, rene og feilfrie tenner, og jeg omtrent svever ned trappene – atskillig lettere nå enn da jeg gikk oppover! 

På vei mot bilen må jeg ta noen bilder fra den vakre parken. Ønsker deg en fin dag! ?