03.07.20.
Vi er midt i dager med bursdagsfeiring, men vi ser at vi rekker en skogstur før vi senere i dag skal feire Christine i Hokksund. Vi går først til Batteriet, og på veien dit ser vi en orkidé. Det er rødflangre, en orkide som er ganske vanlig i Norge.
Men det er ikke bare orkideer vi ser langs stien. Villbringebærene er modne allerede, og det er også markjordbærene. Det er ikke nok til å lage syltetøy, men det er nok til en god smaksprøve. Herlig!
En bitteliten stopp på Batteriet må vi ta- jeg må selvsagt ta et bilde herfra også.
Turen går videre via Stenseth til Bjørkedokk. Ved Bjørkedokk finner vi enda en orkidé, og det er rød skogfrue. Denne orkidéen er en av de mest sjeldne vi har i Norge, det er registrert kun 40 forekomster, og enkelte år er det ikke mer enn 25 blomstrende planter i landet vårt. Dette er altså en sterkt truet orkidé, og det er selvsagt ikke lov å plukke dem.
De røde skogfruene registreres hvert år, og de merkes slik det er gjort her.
Men vi skal videre. Vi går opp til Inntaksdammen, tar en liten drikkepause her. Vi bodde like ved dette vannet tidligere, og har mange turminner herfra!
Oppe ved Borgetjern finner vi flere blomster, ikke minst prestekrager.
Men her ser vi også enda en orkidé. Denne gangen er det brudespore. Her er det mange av dem, og de er lette å oppdage der de står like ved stien.
Vi forlater Borgetjern og går oppover slik at vi kommer inn på stien som går fra Bjørkedokk til Svarttjern. Denne stien var for lenge siden en natursti med ulike poster som ga oss god informasjon om skogen og hva vi finner i den. Dessverre er de fleste plakatene blitt ødelagt, men vi finner i alle fall to som er intakt.
Det er fine stier i dette området, og de gjør det lett å ferdes i terrenget.
Det er ikke langt mellom vannene her, og snart er vi ved Svarttjern.
Det er veldig fint her, synes jeg. Berget byr på en fin rasteplass, og det er også fint å bade her.
Stien går langs vannet, og etter en stund går det jevnt oppover. Jeg ser etter kantareller, men det er nok for tidlig her. Men det jeg plutselig ser, er atter en orkide. Denne gangen er det skogmarihånd.
Du tror kanskje at jeg er en ekspert på biologi siden jeg kjenner alle disse orkideene, men det er jeg ikke. Jeg er heldig som har en kollega som er ekspert, og han hjelper meg rett som det er. Tusen takk til deg, Thore!
Snart er vi oppe ved et stikryss der vi kan velge å gå mot Aslakkane og Solbergvarden eller å gå mot Solbergfjell og Knabben. Vi velger det siste i dag og går derfor langs en traktorvei som har kommet etter at skogen ble hugget her. Litt trist for oss turgåere, jeg synes det var mye fine her tidligere, men jeg skjønner også dem som må drifte skogen på en best mulig måte.
Snart kommer vi til et nytt stilkryss, og vi velger her å gå til Knabben.
På vei opp mot Knabben går vi gjennom et felt der det var skogbrann for et par år siden. Det er bare sotede stammer som vitner om denne brannen – fint at trærne klarte seg.
På Knabben er utsikten praktfull – som alltid.
Her oppe møter vi også tre tidligere elever av meg fra den tiden jeg jobbet på Eknes ungdomsskole. Hyggelig å treffe dere, Marianne, Espen og Nina! Sender en hilsen til Oliver og Isak også.
Da er det tid for den siste etappen, og det er nedstigningen fra Knabben og tilbake til utgangspunktet i Myrabakken.
Det ble en tur på litt over to timer, og ca 8 kilometer
.
