08.07.20
Det er onsdag formiddag, det er usikkert vær, vi vet det kan begynne å regne, men vi vil gå tur uansett. Vi har ikke regntøy på oss, foretrekker heller lette turklær som tørker lett dersom vi blir våte.
Langs Lille Stølevann er det frodig og idyllisk som alltid. Vakre nyperoser vokser langs veien mot Ivarsbu.
Ved Ivarsbu må jeg bare ta et bilde. Det er ett av de stedene der jeg har tatt flest bilder, det er bare så vakkert der. Ivarsbu er en turisthytte, og jeg synes det er rart at den er så lite brukt. Som jeg nevnte tidligere en gang, hadde pappa muligheten til å kjøpe begge hyttene her. Han hadde den gangen allerede flere skogshusvær, en seter og en hytte, og han tenkte at det fikk være nok. Han takket derfor nei, men angret på den avgjørelsen resten av livet. Kan skjønne det!
Vi går over demningen, ikke et rumpetroll å se. Vi skjønte at det ville bli slik den gangen vi så at alt tørket opp etter at froskene hadde hatt sin hyrdestund. Det er trist, det har alltid vært så fint å se masser av rumpetroll her, og senere på sommeren alle de små froskene.
Fine barndomsminner- og voksenminner!
Der er ganske vått i terrenget nå, hvite joggesko hadde ikke vært å anbefale. Hanne og Kristin har gummistøvler, Solveig og jeg fjellstøvler Heldigvis er det en del myrbroer som gjør ferden vår enklere, men det er også flere steder vi går utenom stien for ikke å grise til fjellstøvlene for mye. Det er jo egentlig ikke noe problem, da. Det fine med fjellstøvler er at dersom du plumper og de blir helt tilgriset av gjørme, er de omtrent helt rene igjen etter noen minutter. Dette gjelder imidlertid ikke for joggesko! Sender allikevel en stor takk til dem som legger ut myrbroene!
Vi går ned til Svarttjern. Dette er også en plass jeg liker veldig godt. Synes det er så vakkert her, og spesielt når vi ser vannliljer i blomst slik som i dag. Det er ikke lett å få tatt gode bilder av vannliljer, har jo bare en mobiltelefon. Hadde jeg hatt et ordentlig kamera, hadde det nok vært lettere, men det har jeg ikke. Kan ikke akkurat gå ut i vannet her, heller! Tror nok vannet da hadde blirt skikkelig grumsete der jeg ville ha stått med gjørme til langt over knærne!
Etter at vi har passert Svarttjern tar det ikke lang tid før regnet kommer. Først noen deilige dråper som bare gjør godt, men når det blir mange av dem, er det ikke fullt så godt lenger.
Vi søker tilflukt under en gran.
Vi blir stående her noen minutter, men vi skjønner ganske snart at vi må stå her en god stund dersom vi skal vente til det slutter å regne. Vi går derfor videre, vel vitende om har vi har en varm hytte å komme tilbake til.
Der vi går i regnet, er vi enige om at det er fint at vi er på hytta. Hadde vi vært hjemme, hadde vi nok ikke gått ut denne dagen. Da hadde vi funnet på noe annet, kanskje vasket leiligheten eller ryddet i skap og i boden. Godt vi er på hytta!
Etter en stund kommer vi til Øyangen, en perle for den som skal ta seg en rast. Husker ennå den første gangen jeg tok med Solveig hit. Da kokte vi kaffe her på den lille odden. Dessverre er det slik at denne plassen ofte er opptatt, det er ikke bare vi som synes dette er en flott plass! Men i dag er det ikke noen andre her. Dessverre har vi ikke med verken mat eller kaffe denne dagen, men vi får i alle fall vist Kristin dette flotte stedet. Hun har bare gått forbi her på vinteren, og da ser det jo helt annerledes ut.
Plutselig kommer sola tilbake, helt herlig! Jeg tenker som så ofte før, dersom det ikke regner, setter vi heller ikke så stor pris på sola! Nå merker vi virkelig forskjellen og nyter hver solstråle helt til vi tar dem for gitt igjen.
Vi tar en bitteliten liten rast i nærheten av Fjellsetervann. Her der det en liten varde, og vi ser at steiner har rast ned. Tenker at vi kan bidra til å legger steiner på plass igjen!
Herfra ser vi alle Skrimfjella. Vi ser Skrimtoppen, Styggemann og Rønseterknatten.
Vi går videre til Minnesteinen, og like etter skilles vi. Jeg vil gå en litt lengre tur, vil gå om Omholtseter, mens de andre vi gå hjem via Fjellseterlia. Stien ned mot Omholtseter er preget av steiner, ser nesten ut som et tørt bekkefar, men nederst er det skikkelig fint, synes jeg. Det er vakkert der stien krysser Svarttjensbekken.
Jeg tror det er rundt 600 hytter på Skrim nå, og det siste tilskuddet er Fjellseterlia. Fjellseterlia, Middagslia, Seterknatten og Digerhaugmyra representerer det nye, mens Omholtseter står for det opprinnelige. Fint begge deler.
Synes det er fint å gå langs Stulstjern. Mens jeg går her, ser jeg fisk vake i overflaten. Det er vakkert her, men det er ikke et vann som egner seg godt for bading. Ikke slik jeg ser det, i alle fall. Det hadde vært fint med en brygge her slik at man lett kunne komme ut i og opp av vannet igjen. Men det er jo andre bademuligheter her oppe, så det er kanskje ikke behov for enda flere.
Jeg forlater Stulstjern, tar en liten stopp på Digerhaugveien parkering. Her det det en stor oppslagstavle, og på denne tavlen er det noen flotte bilder fra området. De er tatt for en god del år siden, nevøene mine er voksne nå, og broren min er også blitt en god del eldre!
Jeg begynner nå på siste etappe tilbake til Støle.De mørke skyene blir flere igjen, og jeg lurer på om jeg rekker tilbake til hytta før det begynner å regne igjen.
Jeg møter en hyggelig kar med fiskestang. Han har vært på Høgstøle og har prøvd fiskelykken der. Har ikke fått noe idag, forteller han, men i går fikk han fisk. Men det er jo ikke bare fisk som gjør en tur til en fin tur! Det er vi enige om.
Jeg tenker hvor fint det er å slå av en prat med dem jeg møter, i stedet for bare å si «Hei». Så mange hyggelige mennesker man treffer da!
Benytter anledningen til hilse til min ukjente fiskervenn dersom han leser dette.
Jeg rekker å komme til Lille Stølevann før regnet ennå en gang innhenter meg. Men det gjør ikke noe, jeg er jo snart tilbake på hytta!
Passerer demningen som er under bygging, skal bli spennende å se hvordan det blir når den er ferdig.
Vel oppe ved hytta igjen må jeg ta et siste bilde før jeg går inn i varmen.
