For en knallfin helg vi har hatt! Over tyve grader her på hytta, sol om dagen, vakker stjernehimmel om kvelden, for ikke å snakke om på natten!
Solveig og jeg tok et bad i kveld. Forfriskende!
En fantastisk fin helg!
Hva er luksus?
Etter et døgn med den største luksus i Speilhytta, er det fint å komme tilbake til vår egen hytte – med et helt annet luksusnivå.
Men hva er egentlig luksus?
Jeg og sikkert mange andre tenker på materielle ting, men det å ha en hytte, uansett standard, er jo egentlig luksus i seg selv. Vi har ei hytte, et sted å reise til, vi har et fantastisk turterreng, og vi har familie på hyttene i nærheten. Vi kan gå lange turer, vi kan plukke bær og sopp, vi kan gå på ski og på truger. Vi feller trær, kubber, kløyver og stabler vår egen ved. Dette er luksus, tenker jeg.
Vi har ikke innlagt vann, vi har ikke strøm, men vi har vann i bekken, solcellepanel, aggregat og kjøleskap og komfyr på gass. Allikevel er jo dette luksus. Vi er privilegerte – og takknemlige.
Etter at vi kommer opp på hytta, setter vi oss ut med en kopp kaffe. Det er sjette september, og det er 20 grader i skyggen. Helt fantastisk! Men det ikke lang tid før jeg blir litt rastløs, og jeg bestemmer meg for å gå en tur. Hadde jo vært litt kjekt med litt sopp til middagen!
Innimellom bregner og bartrær finner jeg kantareller, både de vanlige og traktkantarellene.
Jeg går på bilvei hele tiden i dag, kun iført shorts og singlet. Beveger jeg meg særlig langt inn i skogen, vil jeg lett bli angrepet av hjortelusfluer, eller enda verre, flått. Har aldri vært eksponert for flått, har ikke sett en flått en gang, men de ekle hjortelusfluene har jeg kjent krype oppover nakken både i skogen og lenge etter at jeg har satt meg i sofaen.
Jeg går i skyggelagte partier store deler av turen, jeg går først mye nedover for så å gå opp igjen.
Når jeg kommer opp i høyden igjen, ser jeg sola skinne på veien foran meg.
Bare helt deilig med sol!
Skikkelig luksus, det!
Etter turen er det tid for middag. Jeg går ut i kjøkkenhagen og henter de siste poteter og tomater, vårløk og løpestikke tar jeg også med. Sopp har jeg jo fra skogen, så her blir det mye kortreist mat.
Jeg har med elgkjøtt også, men det skal vi ha til middag i morgen. Elg som er skutt i skogen her.
Det er en luksus å kunne være på et slikt sted, selv om det er enkelt.
Det er luksus bare det å kunne gå tur, i sol som i dag, eller i regn eller tåke. Det er luksus å kunne leve i et land uten krig, det er luksus bare det å leve…
God natt!
En nydelig kveld
Tre timer etter vi kom er hytta nyvasket og innbydende. Nydelig
I tillegg en komfyr og nok et kjøkkenskap på en annen vegg.
Hytta er veldig godt utstyrt, her er alt vi trenger, til og med salt, pepper, olje, te og kaffe. Sengetøy og håndklær.
I tillegg til oppholdsrom og kjøkken er det et lite bad med dusj, toalett og vask, og det er også en badstue her.
Innefra ser vi ut via svære vinduer.
Spisebord inne.
Vi ser stjernehimmelen over oss slik jeg håpet på.
Karlsvogna er der, slik den også er når vi er på hytta.
Det eneste jeg savner her, er en rentbrennende bålpanne. Da hadde vi kanskje ha sittet ute litt lenger.
Men nå går vi inn, tar en dusj, og det blir deilig å legge seg i en god seng.
Og du, jeg anbefaler gjerne dette stedet- selv om det ikke var vasket da vi kom.
Takk til Trond for en flott bursdagsgave!
Bursdagsgaven åpnes!
Etter en stopp på Nordbysenteret der vi kjøpte glutenfrie knekkebrød, pasta og spaghetti, er vi nå kommet frem!
Jeg visste at vi skulle til Østfold, og det kan jo være alt fra Svinesund og litt forbi Moss. Men vi kjørte forbi Moss, og forbi Vestby, og da er vi jo inne i Akershus!
Det er fort gjort å ta litt feil her, men vi er altså i Akershus, innerst i Bunnefjorden.
Vi tar kontakt med ham som administrerer utleie av hytta. Han sier dette er en stor glipp og beklager så mye. Han tilbyr oss en refusjon i prisen om vi vasker selv, men det vil vi ikke. Vi gir tilbakemelding om at vi vil ha hytta vasket og selv da skal vi ha refusjon.
Personene som skal vaske, er en times tid unna, og da er det bare å vente. Jeg vasker utebord og utestoler, samt spisebord og stoler inne, og så setter vi oss ut. Hadde egentlig tenkt å lage middag med en gang, men nå blir den erstattet med en gin and tonic- til hytta er vasket. Ikke noen dårlig erstatning, det!
To timer har gått siden vi kom, og nå har de kommet, de som skal vaske. De er veldig hyggelige, og også de beklager, men det et ikke deres feil.
Så nå får vi bare sitte her og vente på at hytta og jaccuzzien er klar for oss.
Fortsettelse følger!
En liten omvei til bursdagsgaven!
Torsdag! Det er i dag jeg skal åpne bursdagsgaven min!
Vi har allerede bestilt lunsj, og det var lurt, for her er det ikke noen ledige plasser.
Det er en svært rikholdig buffé, her er det mat for enhver smak. Det er også et godt utvalg for den som må ha glutenfri kost.
Vi kan spise så mye vi vil, og vi beholder bordet under hele ovefarten på to og en halv time.
Det er litt herlig å se unger som velger sin favoritt-
Loff med sjokoladepålegg eller pannekake.
Dette får tankene mine til å gå tilbake da guttene våre var små. En av dem sa en dag følgende:
»Mamma, i dag kan dere bestemme hva vi skal ha til middag. Vi skal ha pannekaker, grøt eller vafler!»
Lurer veldig på hvor vi skal, jeg!
Fortsettelse følger.
Tur i skikkelig ruskevær – i mitt vakre nærmiljø
Etter å ha tilbrakt dagen innendørs, må jeg bare ta meg en tur ut. Dagens tur vil jeg legge til mitt vakre nærmiljø, og jeg håper du har lyst til å bli med!
Fra Karindammen setter jeg kursen ned mot elva.
Visne blader på våt asfalt.
Det er en del værvarsler knyttet til rognebærene-
Er det mye rognebær, blir det lite snø da trærne ikke skal bære tungt to ganger i året.
Er det mye rognebær, blir det mye snø da trærne allerede er vant til å bære tungt.
Jeg velger å tro på den første- ønsker meg en kort vinter med lite snø, jeg.
Det er grått nede ved elva idag.
Eller, det er vel heller bonden som gjør det!
Kjøsterudalléen – min favoritt blant alléer. Vakre lindetrær.
Det ble en tur på 6,5 km i regnet. Deilig det!
Håper du har hatt glede av å følge meg på turen!
Er du skeptisk til å gå ut i regnværet, kan jeg fortelle deg at det er herlig bare du kommer deg ut! Det er det å komme seg ut, som er vanskeligst! God tur!
Solsikker – høstens vakreste
For et par uker siden kjøpte jeg solsikker langs veien. Det var selvbetjening, kr. 50 for 15. Det var ikke oppgitt hva inntektene skulle gå til.
Veldig billig, syntes jeg.
Solsikker er så vakre, synes jeg. De sprer glede, varme og lys i en tid der høsten nærmer seg.
De jeg kjøpte, holdt seg fint i to uker. I går kjørte jeg forbi nok et sted der det var solsikker langs veien, i Øvre Eiker som sist gang.
Denne gangen ble vi møtt av plakater der det sto at vi var velkomne til å plukke med oss en solsikke eller flere. Det var ikke oppgitt noen pris, men det sto også at dersom vi ville betale noe for dem, kunne vi vippse, og alle inntektene ville gå til Kirkens bymisjon.
Så bra!
Da ble det til at vi betalte dobbelt så mye som sist gang. Et positivt tiltak!
Og det beste av alt – vi har solsikker på bordet også to uker til!
Gleder meg, jeg!
Nå er det bare to dager igjen.
To dager til jeg skal åpne bursdagsgaven min.
To dager til jeg skal se hva den inneholder.
Men har jeg bursdag nå?
Nei, det har jeg ikke. Jeg hadde bursdag i juli, jeg.
Men da ble vi enige om at vi heretter skal tenke opplevelser.
Ting og tang har vi nok av, men spesielle opplevelser i hverdagen, står høyt på ønskelisten.
Vi fikk til jul i fjor et gavekort fra en av sønnene våre og hans samboer. Det var et gavekort til en restaurant i Drammen, og kortet ble brukt en dag i slutten av januar. Et deilig tapasmåltid på Anchas Bodega. Nydelig mat, en herlig opplevelse der og da og masser av gode minner i etterkant.
Det eneste jeg vet om årets bursdagsgave, er at det hele skal foregå i Østfold. Vet også at vi skal ta med oss mat.
Vi drar herfra rundt åtte på torsdag. Dette blir spennende!
Gleder meg, jeg!
Hvilket bilde passer til denne teksten, da?
Ikke godt å vite det, men det kan jo være at opplevelsen er i nærheten av vann
Velger derfor et bilde jeg tok i helgen, i nærheten av gården der jeg er fra. Dette er Numedalslågen, og bildet er tatt ved Hvålsbroa i Komnes.
En perfekt avslutning
Siste sommerdagen, 31.august, og dette blir en av de beste dagene denne sommeren.
Sol, rundt 20 grader, vindstille. 20 grader er ganske mye til å være på hytta, og antrekket er tights og singlet. Nydelig!
Lågen i forgrunnen, bygda der jeg vokste opp, og gården godt gjemt bak trærne.
Vi drar opp på hytta igjen, og i mellomtiden er også Solveig, søsteren min, kommet opp. Det er bra, da blir det søstertur på Høgstøle!
Vakkert er det uansett, vannet der det ligger med Skrimfjella i bakgrunnen.
Utsikten er formidabel!
Det er skikkelig høstklart i dag, og her vi står har vi et vakkert rundskue. Vi ser Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten, Norefjell, Oslofjorden – og mye mer.
Her et bilde som viser Gaustatoppen.
Det er så nydelig her nå, med sola som skinner mellom trærne.
De som kjenner oss, vet at bålpanna er tent så å si hver kveld! Blir aldri lei av å se inn i flammene!
Takk for en fin avslutning på en ellers regnfylt sommer!
Spreke damer på tur
Det er tirsdag formiddag, og Liv Unni plukker meg opp klokka elleve. Vi tar bilen til parkeringsplassen i Solbergveien, tar med oss soppkurvene og legger i vei bortover 800 meter’n.
Rart at det heter 800 meter’n. Har aldri fått noe ordentlig svar på hvorfor det heter 800meter’n, men det er altså navnet på lysløypa, i alle fall deler av den.
Praten sitter løst der vi trasker bortover lysløypa, og det er bare så vidt vi ikke går forbi der stien tar av på venstre side. Vi skal nemlig opp til Gamledammen!
Det er mange meters stigning oppover, og vi merker at pusten endrer seg, på oss begge to. Pulsen øker i takt med høydemeterne.
Langs stien er det en liten kantarell her og en der, vi tar dem med oss- Alle monner drar!
Sagflisen er myk å gå på, tørt og rent er det også. Tipper at det egentlig er gjørmete her.
Korallsoppene kalles også fingersopp, og de minner om koraller eller fingerklaser. De kan bli veldig store, som kålhoder, og de kan veie flere kilo.
Nok en klopp.
Jeg har fortalt Liv Unni at endene pleier å komme helt bort til oss når vi er her, ivrige etter å få noe å spise. I dag holder de seg på avstand, de svømmer bare forbi. Vi tror de kanskje ikke helt liker Ankas tilstedeværelse.
Sola forsvant da vi hadde gått et lite stykke, og nå, flere timer senere, er det nesten som om regnet er på vei. Det blir kaldt å sitte her, så vi går videre så snart vi har spist maten.
Jeg vil gjerne vise Liv Unni et veldig fint sted her oppe, og stedet kalles Tiur’n.
Dette er et koselig hyttetun, og det ligger helt for seg selv. Det er vakkert, alltid velstelt.
Men jeg må ta med to detaljer herfra. Den første detaljen er tomatene ved hytteveggen.
Kortreiste hyttetomater. Bare se, men ikke røre!
Vi er nå snart ferdig med turen, bare to- tre kilometer igjen, og vi tar en sti som tar oss nesten ned til bilen. Omtrent fem timer etter start er vi tilbake ved bilen, og vi er enige om at vi er to spreke damer!