13.04.20
Det er andre påskedag, siste fridag denne gangen, og Trond er på jobben for å forberede morgendagen. Mari og jeg, vi er klare for tur! Denne gangen vil vi legge turen til Mjøndalssiden, og vi starter fra Portåsen, barndomshjemmet til Herman Wildenvey. Herman Wildenvey ble født i 1885, bodde sammen med moren de tre første årene nede i Mjøndalen og flyttet opp til faren i Portåsen da han var tre år gammel. Hans egentlige navn var Herman Theodor Portaas. Faren giftet med søsteren til moren til lille Herman, og han vokste derfor opp sammen med sin far og sin tante.
Wildenvey bodde her til han var atten, og da dro han til Kristiania for å fullføre middelsskolen, dro så til Amerika og tilbake til Kristiania tre år senere, i 1906. Året etter debuterte han med diktsamlingen Nyinger.
Utenfor hovedhuset finner vi også statuen Det kollektive menneske laget av Sverre Bjertnæs. Denne ble avduket i 2017 i forbindelse med åpning av utstillingen «Wildenvey bilder» av Sverre Bjertnæs.
Vi forlater Portåsen og setter kursen mot Åletjern. Vi er litt i tvil om hvor veien går, vi finner skilt som viser at vi kan gå i en rundløype, men veien til lengst til høyre tar oss i riktig retning.
Ikke lenger etter ser vi skiltet som viser vei til Åletjern, men også til Veia, bekken som forbindes med Wildenvey.
I en av sine erindringsbøker skriver han:
«Fossen sa vill-veia, lenger nede i bekkefaret ble den til vil-den-vei, vil-den vei – det er deg det! Siden stavet jeg det som navn ble stavet på det gamle kartet i «Egers Beskrivelse» – Wildenvey».
I verseform forklarer han navnet slik:
Lad det syne sig:
Herman vil den vey.
Dette navn er lavet,
indgravet,
med dobbelt-W
skrevet og stavet.
Etter bekken fortsetter vi oppover en fin sti, og langs stien finner vi flere tystbaser. De er så vakre, men også svært giftige. Tystbasen blomstrer på bar kvist, bladene kommer etter hvert. På bildet jeg har tatt, ser vi at de første bladene er kommet sammen med blomsten.
Det tar ikke lange tiden før vi er på Åletjern, og utrolig nok er isen smeltet allerede! Det er bare litt igjen i den ene kanten. Vi ser et par ender som har funnet sitt paradis og er klare for å stifte familie.
Vi går til den andre siden av vannet, der finner vi en sittegruppe ved vannkanten, og der tar vi lunch. Ingen lunchbilder denne gangen, men tar med et siste bilde fra Åletjern før vi går videre til Røgebergtjern.
Vi finner bilveien og går denne til vi kommer inn på Røgebergtjernveien. Vi kan nå gå bilveien opp, men vi liker bedre å gå i skogen, og følger en sti som etter hvert blir borte. Vi har kart på mobilen, sjekker det, og ser at vi gå rett frem gjennom skogen. Da skal vi komme til vannet, og like etter ser vi Røgebergtjern ligge i sola foran oss.
Etter en tur nedom vannet går vi en sti som tar oss tilbake til bilveien. Vi passerer en båt som har sett sine beste dager.
Vi kommer til bilveien, men der ser vi også en sti gå nedover i samme retning, og etter å ha spurt noen lokalkjente om også den går til Åletjern, velger vi den.
Et stykke nedi veien ser vi mer og mer ferdigkløyvet ved, og når vi også hører en motorsag, skjønner vi at det er noen som holder på å sikre neste vinters vedforbruk.
Synet av veden og lyden av motorsaga, får meg til å drømme meg bort en liten stund. Heldigvis er det bare to snaue uker igjen til vi er tilbake på hytta. Da er det vi som skal bruke motorsaga og sørge for høstens og neste vinters vedforsyning.
Like før vi kommer ned på bilveien igjen, ser vi en traktor og en mann med motorsag. Han slår av motorsaga når han ser oss, og da er ikke jeg den som ikke tar initiativ til en prat.
Vi snakker først om lengden på vedkubber, og etter hvert retter jeg oppmerksomheten mot traktoren. Pappa hadde en MB- trac for mange år siden, og denne minner meg om den. Jeg spør om det er en MB-trac, og mannen svarer at det et det.
Jeg forteller at pappa hadde en slik, og mannen forteller at han hadde kjøpt den brukt. Han hadde kjøpt den i Sandsvær. Vel, jeg bodde jo i Ytre Sandsvær, og jeg spør hvor i Sandsvær han hadde kjøpt den. Det husker han ikke.
Tenk om det var pappas gamle traktor? Det ville jo ha vært et fantastisk sammentreff. Den så jo litt annerledes ut den gangen. Nå er det en tilhenger på den, mens pappa brukte den til tømnerhogst og hadde en vinsj bak.
Men det kan jo ha vært flere enn pappa som hadde en MB-trac. Den var kanskje ikke så uvanlig.
Men så forteller mannen følgende:
«Den tidligere eieren hadde vel snudd seg i graven om han hadde sett traktoren nå, Han var den som gjerne gikk foran traktoren for å brekke greiner som kunne lage riper på traktoren.«
Vel, det passer veldig godt som en beskrivelse av pappa. Han tok alltid godt vare på tingene sine, ikke minst biler og traktorer!
Jeg spør mannen om han husker navnet på selgeren, om det var Bjarne Ruud han hadde kjøpt den av, men det husker han ikke.
Jeg tar et bilde av traktoren, og spør om jeg går ta et bilde av ham også – i tilfelle det er pappas gamle traktor og dennes nye eier. Jeg sier jeg vil sjekke med broren min. Registreringsnummeret husker han sikkert. Jeg spør også mannen hva han heter i tilfelle broren min husker navnet. «Bryn», svarer han.
Før vi går videre, spør jeg om jeg får bruke bildet i bloggposten min, det får jeg, og vi ønsker ham en fortsatt fin dag.
Enda en gang tenker jeg hvor hyggelig det er å snakke med folk vi møter på vår vei,
hvor mye rikere vi da blir på opplevelser.
Vi kommer ned til Åletjern igjen, og jeg ringer broren min. «Husker du hvem som kjøpte MB-tracen til pappa?» spør jeg. «En som heter Bryn,» sier han. Traktoren ble solgt i 1995.
Ja, verden er liten og full av tilfeldigheter.
Nå er jeg for lengst kommet hjem igjen. Er det noen som lurer, kan jeg fortelle at turen er på ca 10 kilometer, og det er lett terreng hele veien.
Kan også fortelle at jeg skal sende link til Bryn slik at han får se at det er den sammen traktoren!
