12.04.20
Tidligere denne påsken startet vi årets turorientering, og vi tok den gangen fire poster. Det betyr at det er igjen seks poster i det området vi gikk sist gang. Egentlig synes jeg det er et kjedelig turområde, et område fylt av kvitkrull, elgebæsj, lyng, myrer, noen koller og skog. Lite med skogstjern her, ja! Men veldig mye elgbæsj, da! Kan tenke meg dert er fint å være på elgjakt her!
Og kvitkrull er det overalt! Den er jo kjempefin!
Jeg vet også at det også er kantareller i dette turområdet, og hjortelusfluer. Skal komme tilbake til det på slutten av dagens bloggpost.
Vi parkerer i Kølabånn, på samme sted som sist gang.
I dag skal vi ta postene 80, 79, 78, 77, 76 og 75. I den rekkefølgen. Kartet studeres, og vi setter i gang.
De to første finner vi lekende lett, post 78 går også greit, men så blir det selvsagt litt krøll igjen. Post 77 ligger i nærheten av en skrent, vi bommer litt på kursen og velger feil skrent.
Vi skjønner at vi ikke er på helt rett sted, og leter litt på måfå. Jeg føler at jeg nå går i store sirkler rundt posten, og sporing av turen viser at jeg har rett i det.
Dette nytter ikke, og vi finne et kjent punkt slik at vi vet hvor vi er. Akkurat det er ikke så lett her hvor alt ser likt ut. Lyng, bartrær, myr, og noen søkk og koller. Vi husker vi så en stein på vei til skrenten, og vi finner tilbake til den. Det er heldigvis ikke andre steiner her, og dermed har vi noe å gå ut fra. Vi setter ny kompasskurs og prøver igjen.
Snart møter vi ei jente som løper mot oss, i oppoverbakke. Ser helproff ut, er kledd i treningstøy i fargene hvitt og grønt. «Du er på rett vei,» sier Trond der hun løper med kurs mot post 77. «Regnet med det,» svarer hun. Jeg snur meg mot Mari, og vi blir enige om at det ikke er noen grunn til at vi skal føle oss som de rene amatører. Vi finner ut at det er vi som er på rett sted, det heter jo TURorientering, ikke bare orientering.
Før vi tar de to siste postene, tar vi en liten rast. Det er alltid så godt å spise ute!
De to siste postene finner vi også uten problemer, så vi blir ganske fort ferdig i dag. Godt at Mari ser at turorientering ikke bare betyr å gå i krøll hele tiden! Noen steder går det bratt oppover, noen steder kan det være litt utfordrende å komme seg over våte områder, mens andre ganger går vi på flotte stier. Uansett – det bare helt herlig å gå ute en slik fin vårdag.
Men så var det kantareller og hjortelusfluer, da!
Jeg er en ivrig soppsanker, men jeg tenkte ikke på det for et par år siden da jeg gikk turorientering her. Hadde på meg korte tights, en topp og rundt livet en liten rompetaske. Vi var langt fra parkeringsplassen, og der, rett foran meg, var det såååå mange og flotte kantareller! Gult i gult, på stort område! Og jeg- jeg hadde ikke noe å plukke dem i, ikke en plastpose en gang! Det var jo bare helt forferdelig å gå fra dem. Så heretter har jeg alltid med meg en plastpose på turorientering om høsten – i tilfelle jeg skulle kommer over noe slikt en gang til.
Egentlig burde jeg om høsten også ha med meg beskyttelsesdrakt og hatt med myggnetting. For på den samme turen opplevde vi nemlig noe annet også, og det var skikkelig ekkelt. Vi var ikke så lang fra bilen, og plutselig var det masse småkryp på oss, hadde inntrykk av at vil ble invadert! De var i håret, på klærne, under klærne og på huden. Jeg hadde aldri sett disse krypene før og trodde først det var flått! Men neida, det var hjortelusfluer.
Vel fremme ved bilen vrengte vi av oss klærne, ville jo bli kvitt alt dette før vi satte oss inn i bilen. Så hvis noen for et par år siden så noen halvnakne turgåere, så var det altså oss, og nå vet dere også hvorfor!
Vi kjørte hjem igjen, og jeg sa til meg selv at jeg aldri ville dra hit på høsten igjen. Må også ta med at Trond fant noen hjortelusfluer også da han sto i dusjen – de var gjemt i håret hans.
Men i dag så vi altså verken kantareller eller hjortelusfluer!