08.04.20
Endelig tid for turorientering! Tenker turorientering er en god motivasjonsfaktor for å ta seg en tur i skog og mark. Det blir liksom en hensikt med turen – vi skal finne poster i tillegg til å gå tur! Da vi flyttet til Nedre Eiker, var det også en veldig fin måte å bli kjent i området på! Turorientering gir også gode muligheter dersom du ønsker å få en skikkelig krøll på sporing av turen! En skikkelig krusedull!
Klokka ett avtaler vi å møte Mari, og siden vi skal holde avstand, må vi ta hver vår bil. Vi kjører til Kølabånn i Øvre Eiker.
Kølabånn får meg til å tenke på gruvedrift, og en kjapp sjekk på Google forteller meg at det ble utvunnet kobber i Øvre Eiker allerede på 1600-tallet, men aktiviteten var størst på 1800-tallet.
Det er som regel mange poster i Øvre Eiker, og det er ikke alltid like lett å finne poster i denne delen av kommunen. Landskapet er ganske flatt, og det er ikke lett å orientere seg med utgangspunkt i kartet. Ikke alltid lett med kart og kompass heller!
Vel, vi starter med godt mot. Vi har med oss kart og kompass. Det er første gang Mari prøver seg på turorientering, og vi tenker det et viktig at det blir vellykket! Hvis ikke, vil hun kanskje ikke bli med en annen gang!
Det er 100 poster i alt i Eikerbygdene, men det er ikke alle som er lagt ut ennå. Vi starter derfor med post 71.
Vi ser på kartet, finner ut hvor vi er, og ser at vi klarer denne uten bruk av kompass. Det går lekende lett, vi finner posten og noterer koden.
Vi ser ganske fort at post 72 blir mer utfordrende. Trond setter kompasskursen, og vi legger i vei. Det er ca 450 meter mellom de to postene, men for oss blir det langt mer. Jeg angrer på at jeg ikke har har satt turen på sporing, det hadde nemlig blitt god underholdning i etterkant! En skikkelig knute på tråden for å si det sånn, eller en ordentlig krusedull!
Vi finner masser av kvitkrull, masser av elgbæsj, og masser av lyng, myrdrag og mer eller mindre tydelige stier.
Men post 72? Nei, den finner vi ikke .
Til slutt gir vi opp og bestemmer oss for å gå opp til Himsjø. Der finner vi et nytt utgangspunkt.
Vi tar en kaffepause før vi starter jakten på post 74. 72 tar vi på tilbaketuren.
Ny kompasskurs, vi peiler oss inn på tre etter tre, og plutselig er vi på post 74. Uten problemer! Mari noterer bokstavkoden.
Ny kompasskurs, same procedure, og vi finner også post 73 lett som bare det! Vi setter ny kurs og gjør oss klare til å angripe post 72 fra den andre kanten.
Vi nærmer oss og krysser en myr vi gikk på tidligere i dag. Posten skal ligge på en myr med forhøyning på begge sider. Snart er vi der posten skal være. Men finner vi den? Neida, det gjør vi ikke.
Vi studerer kartet enda en gang, men posten er fortsatt like godt skjult. Snart kommer tre karer som også er på jakt etter post 72. Vi får oss en koselig prat og bestemmer oss for å jakte sammen. Vi går opp på en høyde, og der, godt gjemt på en bitteliten myr, finner en av våre nye venner post 72. En stor takk til ham!
Der skilles våre veier. De skal avslutte med post 71, mens vi skal tilbake til bilen.
Mari har ikke tatt skrekken, 75% av postene fant vi jo uten kruseduller, og vi gleder oss allerede nå til å ta fatt på resten av denne turen en annen gang.
