07.04.20
Påsken 2020 uten hytteferie – da må vi finne på noe annet. På XXL kjøper vi nye soveposer, soveposer som gir god komfort ned til 10 kuldegrader. Vi har hengekøyer fra før, så da er det bare å pakke sekkene og komme seg av gårde.
Vi kjører opp til Nerdammen i halvfemtiden, og setter bilen på parkeringsplassen.
Vi vil finne en plass i nærheten da vi har tunge sekker. Vi må også finne et sted der der det fortsatt er noe snø samtidig som det også er partier uten snø.
Vi bestemmer oss for Gravningen. Der er det gode muligheter for å finne ved, og vi finner en plass der det er litt fjell å sitte på. Ikke særlig bekvemt å sitte i snøen eller i lyngen. Vi setter opp hengekøyene, finner frem liggeunderlag og soveposer slik at alt er klart til vi skal legge oss.
Nå er det tid for en liten pause før vi starter vedsanking. Det smaker godt med en øl og et lite glass akevitt.
Men så er det vedsankingen, da. Vi har med oss en halv sekk bjørkeved, men vi trenger mye mer. Det er mange tørre greiner på furutrærne, og de er lette å knekke. Det ligger en god del tørre greiner også på bakken. Det tar ikke lang tid før vi har samlet ganske mye, men det vil ikke være nok. Slike greiner vil brennne opp ganske så fort.
Like ved plassen står en tørrgran, eller kanskje det er en tørrfuru. Vi har med en liten sag, og det tar ikke lang tid før Trond har felt treeet. Treet deles opp i passende vedkubber, og heller ikke dette hadde vi klart uten sag. Sagen kjøpte vi for mange år siden, og den har vært med oss på mange turer. Den tar liten plass, er ikke tung, og den er veldig skarp. Husker pappa skar seg stygt en gang, så det gjelder å være forsiktig!
Etter endt vedsanking tar vi en kaffepause. Vi har med en liten gassbrenner, vannet blir fort varmet opp, og like etter nyter vi en god kopp kaffe og en Kvikklunsj. Dette er jo en sjokolade som alltid må være med på påsketur! Nå mangler vi bare soloen! Appelsiner har vi i sekken!
Vi har nå vært her et par timer, alt er klart for en lengre bålkveld, og vi tar oss en tur i nærmiljøet. Vi går ned til Marivann, og opp igjen til Gravningen. Sola er i ferd med å gå ned, og det er svært vakkert. Isen har smeltet i strandkanten, så det tar nok ikke så veldig lang tid nå før isen går.
Vi har laget en bålplass i snøen. Det er stor skogbrannfare på Østlandet nå, så vi må ta alle forholdsregler. Veden tar fyr med en gang, og snart er vi klare for grilling av pølser. Etterpå blir vi sittende ved bålet i tre timer, og vi deler en flaske rødvin mens det blir mørkere og mørkere rundt oss.
Ikke langt fra plassen vår er det noen som har slått opp et telt. Vi har hørt at også de har sanket ved, knekking av greiner høres godt. Men vi tror ikke de har like god ved som det vi har, bålet slukkes i alle fall ganske fort, og snart ser vi at de er ute med hodelykt på jakt etter mer ved.
Klokka ti gjør vi oss klare for å gå til køys. Jeg har gledet meg lenge til dette, ligge i hengekøya, svinge stille frem og tilbake mens jeg ser på stjernene.
Det er fullmåne denne kvelden, i alle fall nesten, og vi ser Venus. Dessverre har det skyet til utover kvelden. Vi kan fortsatt se månen, men vi ser ikke en eneste stjerne.
Jeg kommer meg greit oppi hengekøya, men liggeunderlaget skyves mot den ene kanten, og det er ikke helt lett å komme oppi soveposen. Det blir en del latter før jeg kommer meg på plass.
Jeg ser forsatt ikke noen stjerner, men det er veldig fint å ligge her uansett. Jeg hører svarttrosten, jeg hører ender, og jeg hører motorsykler og biler fra veiene nede i bygda. Det overrasker meg at jeg hører det helt hit opp, men det har sikkert noe med vindretningen å gjøre.
Jeg må ha sovnet ganske fort, men jeg våkner igjen etter en halv time eller noe sånt, og hva tror du jeg våkner til? Det er noe som kan være veldig forfriskende, men ikke akkurat nå. En, to, tre og enda flere – regndråper! Jeg forsøker å gjemme meg helt inni soveposen, men der føler jeg meg veldig innestengt. Jeg bare må ha luft.
Regndråpene blir til regn, soveposen blir våt utenpå, men heldigvis ikke inni. Vi har en tarp i sekken, men Trond har nok ikke mye lyst til å slå opp den akkurat nå.
Jeg håper at jeg vil sovne og at regnet vil gi seg. Jeg ligger og venter på søvnen – mens ansiktet vaskes av regn. Godt at coronaviruset ikke spres av regndråper! Jeg sjekker klokka, den er ikke tolv en gang!
Neste gang jeg sjekker klokka, er den kvart på ett.
Jeg roper forsiktig for å sjekke om Trond er våken. Det er han, og jeg foreslår at vi skal dra hjem. Men han synes ikke det er noen god ide… Vi måtte da ha gått hjem og hentet bilen dagen etter….
Heldigvis slutter det å regne etter hvert, og plutselig er det lyst. Jeg må ha sovnet like etter at det sluttet å regne. Klokka er ti over seks, og jeg står opp.
Jeg tar en titt oppi køya til Trond. Det ser ikke ut som om det er noen oppi den. Jeg gir den en liten dytt, og merker fort at han er der. Tydelig at han har gjemt seg for regnet!
Vi har mye ved igjen fra i går, den et blitt litt fuktig, men det er bare utenpå. Jeg tenner opp et nytt bål, Trond står også opp, og snart kan vi nyte en dårlig morgenkaffe ved bålet.
Vi drømmer oss inn i sommeren, vet at vi da vil ta med oss hengekøyene på nye eventyr, til Nerdammen, Gravningen, Goliaten eller andre steder i dette vakre området.
Vi pakker sakene våre, passer på at det ikke ligger igjen noe etter oss og går mot bilen i soloppgangen.
