Skogfruen Grip dagen!

01.06.20

Fredag – ukens beste dag, og ikke minst denne fredagen da hele pinsen ligger foran oss. Nydelig vær også! Sommeren har kommet denne uken, men fortsatt er det litt snø igjen på Skrimfjella. 
Vel fremme på hytta pakker vi ut, setter liljekonvall i vase og urter på benken, og så er vi klare for å nyte sola, etter hvert også reker og hvitvin. Det er sommer, det! Kvelden avsluttes ved bålpanna- som vanlig. 

Dagen etter står jeg opp tidlig, nyter kaffe og kryssord i solveggen. Jeg starter også på prosjektet Fjern mosen! Mose har i løpet av flere år tatt seg til rette på fjellpartiene rundt hytta, og der er den ikke velkommen! Jeg har funnet ut at et hoggjern egner seg godt som mosefjerner, og skjønner jo at jeg må kjøpe et nytt da hoggjernet ikke egner seg som annet en mosefjerner heretter.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Trond  begynner å kløyve ved, det er litt av en jobb! Men snart hører vi at en traktor nærmer seg, det er broren min, og han har en kløyver bak. Herlig! 
Fortsatt er det noe igjen- Trond tar det som trening, han! 

Snart er det tid for fisketur. Vi tar med oss stenger og legger i vei. Det er lite vann i elva, men i løkene og ved Korsbekk er det gode muligheter. Etter utallige forsøk og en god dose tålmodighet, har vi – fem personer- fått et napp, to små fisk og vi har sett en stor ørret som ikke var så dum at han gikk på kroken. Jeg må også nevne at jeg som vanlig klarte å tukle til snøret- igjen! Det skjer nesten alltid, det! 

Må ta med noen flere bilder fra dagens tur. Litt av turopplevelsen er å bruke alle sanser, å lytte på fuglesang, å lukte myr og annen natur, og å se seg rundt, ikke bare strene av gårde. Å bruke smakssansen er heller ikke dumt når man får en liten Jägerknert. 

Vi samles alle til middag, jeg tar bildet av maten, og sender en Snap til guttene våre der jeg forteller at vi har vært på fisketur. Venter litt før jeg forteller at middagen og fisketuren ikke har noen sammenheng- middagsørreten er kjøpt på Meny! 

Søndagen starter jeg igjen med prosjektet Fjern mosen. Det er gøy å se resultater av det man gjør! Men prosjektet blir større etter hvert. I utgangspunktet skulle jeg ta to partier, men når jeg først har begynt, ser jeg plutselig mose mange steder, og et par timer blir til mange timer med mosefjerning. Men fint blir det! 

Dagens tur går til Øyangen. Det er tydelig at det er mange som har oppdaget hvor fint det er her oppe. Parkeringsplassen er helt full, og biler er parkert langt nedover veien. Langs vannet er det mange leirplasser, det er telt og hengekøyer i alle farger.

Ved Ivarsbu er det enda mindre vann enn det det var sist helg, og froskeeggene tørker ut der de nå ligget i sola. Lurer på om froskene skjønner at de må gjøre jobben en gang til og velge seg et litt tryggere sted der vannet er mer stabilt? 

Vi går videre, og tar en liten stopp ved Svarttjern. En skikkelig koselig plass ved hytta der. Tror egentlig det er et båthus, men det kan være at det er en hems på toppen. Har aldri sett noen der, det er ikke sikkert at det er godkjent som noe annet enn båthus, heller, men jeg ser for meg hvor fint det hadde vært å ha dette som hytte… Tenk å gå ut av senga og rett til morgenbadet – det hadde vært noe, det! 

Neste tjern er Taraldstjern, og vi stikker innom den lille hytta der. Også denne ligger helt nær vannet. 

Vi tar til venstre ved Krokvann, og følger blåmerket løype forbi Fiskelaus og til Øyangen. Ved Øyangen er det mye folk, og favorittplassen vår er opptatt. Men det finnes alltid alternativer, og vi finner et sted der vi tar en rast og nyter utsikten. 

Mens vi sitter der, ringer Øystein og forteller at de kommer en tur. Kjempekoselig! Da er det bare å ta raskeste veien hjem.

Femti minutter senere er vi hjemme igjen etter å ha gått via Fjellseterlia. Der er det kommet mange hytter, og noen av dem er spesielle og veldig stilige. De har vinduer omtrent fra gulv til tak, i ulik bredde. Kan tenke meg det er flott å sitte inne og se ut – det gir nok en helt spesiell opplevelse av å ha naturen nær.

På vei hjem må vi ta en liten fotopause ved Lille Stølevann. 

Ikke lenger etter at vi er kommet hjem kommer Øystein og Christine. Leon og Tilia har sovnet på vei hit, og får nyte søvnen også en stund etter at de er fremme. Men snart er de klare for spennende opplevelser. Leon spør bestefar hvor pilen og bua er, de finner bua, men må lage nye piler. Ikke helt lett for en liten gutt på fem år å klare å skyte, men som bestefar sier, også indianerne måtte trene mye før de fikk det til. 
 

Vi tar med fiskestang, pil og bue og går ned til vannet. Leon går på oppdagelsesferd, og finner snart sin hemmelige plass et sted som tidligere har vært skjult av vann. Han må hoppe fra stein til stein for å komme dit, og det krever også en god porsjon balanse. Det er så fint å se ham leke her nede, tankene går fort tilbake til da Øystein og Eirik  var små. Også de elsket å leke her, 

Etterpå må han vise bestefar det fine stedet sitt. 

Tilia liker seg også ved vannet. Ja, hun vil helst gå ut i vannet, men det er nok tryggest å holde seg på land. Hun synes det er kjempemorsomt å kaste stein ut i vannet, gjerne så det plasker mest mulig! Tilia kaster steinene, jeg plukker dem opp, og hun kaster dem ut igjen. Om og om igjen. 

Jeg nevnte fiskestang. Vel, det blir ikke noe fisk nå heller. Da får vi greie oss uten forrett til middagen! 

Dagen avsluttes med en deilig grillmiddag, Øystein og Christine kler ungene i pysj slik at de kan sovne i bilen på vei hjem, og Trond og jeg avslutter kvelden ved bålpanna sammen med Solveig. 

I dag er været like fantastisk som det har vært hele tiden, atten grader i skyggen nå om morgenen. Jeg skal fortsette på prosjektet mitt, Trond skal jobbe med veden. Det er jo ikke alt som er kløyvet, og vi skal også lø den.  
 

Dagen skal altså nytes med arbeid og kos – og i morgen er det tid for jobb igjen. Men snart er det ferie- og min siste arbeidsdag. Da trenger jeg ikke lenger dra hjem igjen får å gå på jobb, da kan jeg være her så lenge jeg vil! 

23.05.20
Vi våkner opp til en regnværsdag, men det er ikke uventet. Der startet å regne i går, og det er meldt en god del regn også i dag. Det blåser også, ikke noe særlig fristende å gå tur i dette været. 

Men dagen kan brukes til andre ting. Jeg er alltid tidlig oppe, alene, og bruker morgenen på en kaffekopp eller to, et kryssord og en sjekk på nyheter. Tar frokosten sammen med Trond etter hvert, og så går jeg ut. 

I går kjøpte var vi på Rønneberg gartneri, Hageland, i Hvittingfoss. Jeg bare elsker å gå der. De har alt, og mer enn alt, og de som jobber der, er jo bare så hyggelige og service- minded. Mamma elsket også å være her, og hun var med søsteren min hit en gang rundt vinterferien. Det var den siste turen hennes ut av sykehjemmet før alt ble stengt – og før hun døde. 

På Rønneberg har de alt fra interiørartikler til hagemøbler, fra frø til blomster og grønnsaker, og alt du måtte ønske av busker og trær. Vi kjøpte planter til kjøkkenhagen – tomater, sellerirot, vårløk, mynte, sukkererter, og løpestikke. Vanlig løk hadde vi fra før, så det ble også satt i pallene. 

Vi tester ulike ting hvert år. Det er jo ikke hvert år vi lykkes, noe trives ikke, sikkert for kaldt, sesongen er jo kortere her i høyden, og noe er også blitt spist opp av rådyr.  Men gressløken, den kommer igjen år etter år. Det samme gjelder jordbærplantene. 

For snart fire år siden solgte vi huset og kjøpte leilighet. Vi har en stor terrasse, men det er ikke det samme som en hage. Derfor er jeg glad for at jeg har hytta og for de muligheter den gir meg til fortsatt å ha en hage, eller en form for hage, bør jeg vel heller si. I  tillegg til kjøkkenhage, laget jeg et lite staudebed i fjor, og alle staudene  kommer opp igjen nå. Tulipaner og påskeliljer trives godt. Kan tenke meg tulipanene er fine neste helg! 

Vi tar også en tur ned til gården for å hente noen hagemøbler. Må kjøre et par turer, og da et det greit å ta et lass i dag. Resten kan vi hente senere. Hadde jeg vunnet i Lotto, hadde jeg satt opp et stort anneks med badstue, dusj, oppholdsrom og en stor bod med plass til hagemøbler. Men – det ser ut som om den store gevinsten lar vente på seg – kommer ikke langt med en premie eller to på 50 kroner. Enn så lenge er det derfor fint at vi kan ha noe av møblene på gården om vinteren. 

På vei opp igjen fra gården begynner det å hagle og tordne, og da tenker jeg på kjøkkenhagen min.  Torden er ikke noe problem, har aldri hørt at det har slått ned i kjøkkenhager, men hagl kan gjøre stor skade. Håper det går bra! 

Det går bra, i alle fall denne gangen. Alt står slik det gjorde da vi dro. Fortsatt er det regn, mye regn, men i seks-tiden kommer sola. Tror aldri sola er så fin som etter at det har regnet i flere timer. I alle fall blir jeg veldig glad når sola kommer, det samme blir søsteren og svigerinnen min, og vi ser at vi rekker en tur før middag. 

Stien bortover mot Ivarsbu er alltid vakker. Det er fint å gå her, det er så frodig og flott. 
Har tatt mange bilder her i årenes løp! 

For noen år siden var det en beverhytte her, Men i år kan vi ikke se noen. Søsteren min mener hun så en bever i en ene vika her oppe, så da må hytta eventuelt være godt skjult eller befinne seg et annet sted. Vi får bare følge med – felte trær med pilspisser i den enden  vil nok avsløre hvor de holder til. 

På Ivarsbu er det dugnad, det pleier å være det et par ganger i året. Denne helgen er det storvask, tror jeg, i går hang dyner til lufting, og det var stor aktivitet. Vi går videre til froskedammen vi så i går. Må bare se denne igjen mens froskene ennå befinner seg der. 

I den lille dammen er det fortsatt mange frosker. Det yrer av liv der, men du ser dem ikke dersom du bare går forbi. Du må stoppe opp og se. Da ser du en, to, tre, og så veldig mange. Du ser også masser av froskeegg. 

Eggene legges i vann i store geleaktige klumper, og utvikler seg først til svømmende rumpetroll. Rumpetrollene lever av alger og annet plantemateriale i vannet, mens frosker lever av blant annet insekter, mark og snegler. 
Det tar et par måneder fra eggene klekkes til de små froskene er klare til å hoppe rundt i marka. De er da lette å fange, jeg synes de er søte når de er små, og liker å holde dem inne i hånda før jeg slipper dem ut igjen. 

Vi må selvsagt ta noen bilder på Ivarsbu før vi går hjem for å spise middag – grillet kalkun og indrefilet av svin, fløtegratinerte poteter og salater av ulike typer. Herlig! 

Vi avslutter med en selfie før vi går hjem til den ventende middagen. 

21.05.20
Det er torsdag, Kristi Himmelfartsdag, og vi kan se frem til en langhelg på hytta. Det er deilig å være her igjen, men og spesielt akkurat nå. Tankene går til pappa som døde i fjor og mamma som ble begravet i går. Det var de som la grunnlaget for at vi søsknene har hytter like i nærheten av hverandre her på Støle. Det betydde mye for mamma og pappa at det skulle være et godt samhold mellom oss, og hyttene knytter oss sammen. Her samles vi svært ofte, og ekstra koselig er det når hele storfamilien er samlet. Så langt er vi sytten i alt, men det kommer flere! Sterke bånd knyttes i flere generasjoner takket være hyttene her oppe.

Det er nydelig vær i dag, og vi bestemmer oss for å ta en tur rundt Lille Stølevann. Vannstanden er lav nå siden det skal bygges ny demning senere i år, Og da må vi jo benytte anledningen til å gå rundt vannet – i strandkanten. 

Vi går først ned til demningen, og der har det dukket opp mange store steiner som vi vanligvis ikke ser.  Det er steiner vi bare treffer på dersom vi padler med kano og ikke er obs. Nå står de der som svære bautaer. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er tydelig at mange står og fisker på demningen og at sluker ofte setter seg fast i bunnen. Her er det nå bare å forsyne seg! Gjenbruk er bra! 

Det er noen som camper på badeplassen vår. Et telt og flere hengekøyer. Små barn og voksne. Vi så bålet deres i går kveld, det så så koselig ut i den mørke natten. De fisket på morgenen i dag, og når vi kommer forbi, er fisken klar til å spises. Den er ikke stor, men det er morsomt å få fisk, uansett. Tenker det er flott at foreldre gir barna sine slike opplevelser – det gir minner for livet! 

Vi går videre, innover i vika, og snart kommer vi til en liten odde. Vanligvis kommer vi ikke tørrskodd ut hit, det er oftere en øy enn en odde, men i dag er det tørt og fint. 

Innerst i vika er det fortsatt en del snø, og vi tar derfor stien og kommer oss opp i høyden. Vi vet jo at vi må opp i høyden uansett, da det er et parti der vi ikke kan gå i strandkanten. 
Vi finner stikrysset, og tar stien som går i retning Ivarsbu. Snart har vi en flott utsikt mot hyttene våre, der de ligger på rekke og rad. 

Må også ta med et bilde av disse gåsungene.

Vi går ned til strandkanten igjen, finner enda flere sluker, og også mye gammel drivved og trestokker som ligger delvis under myra. Blir fristet til å ta med meg noe hjem- kan lage mye fint av dette. På hytta har vi en del av en rot som vi synes ligner på en tiur. Den fant vi en gang da guttene var små – den har liksom alltid vært her. 

På vei mot Ivarsbu passerer vi et par fine leirplasser. Det er alltid koselig for oss å se bål i vannkanten om kvelden. Det er ikke lov å tenne opp bål nå, men i vannkanten er det trygt å tenne opp et bål. Den lave vannstanden gjør det enda tryggere da avstanden til trær og lyng blir enda lengre. 

Ivarsbu venter på sine gjester. Vi tenker det er veldig synd at ingen bruker hytta denne helgen, men det kan jo være at det kommer noen senere i dag. 
Bakken er dekket av den flotteste hvitveis, og ved broa er det også et par tuer med blåveis. Det er lav vannstand også i Store Stølevann. 

Vi tar stien langs vannet tilbake igjen. Her blomstrer også heggen, og søsteren min sier at det er fin temperatur også for hoggormen nå. Ikke lenge etter, møter vi en svart hoggorm som kommer buktende mot oss. Vi skvetter når vi ser den, men den ser jo helt harmløs ut der den beveger seg pent i ytterkant av stien, i retning Ivarsbu. Den passer på å holde god Coronaavstand til oss, så det er ingen grunn til panikk. Vi takker ham for at vi fikk tatt noen bilder, fikk også tillatelse til å publisere dem i bloggposten, og vi lar ham fortsett sin ferd mot Ivarsbu. 

På vei hjem mot hytta skjer det noe hyggelig. Vi møter et par jenter fra Sande, Den ene forteller meg at hun liker å følge bloggen min og at den har gitt henne flere turtips. Jeg synes selvsagt at det er en veldig hyggelig tilbakemelding, og nå benytter jeg anledningen til å sende en spesiell hilsen til henne og takke henne for de gode ordene. 

Tilbake på hytta finner Trond frem motorsaga og fortsetter på prosjektet Utsikt. Det er ett tre som står igjen før vi gir oss for denne gang. Etter litt strev og ved hjelp av kiler og fellespett er også dette treet felt, og utsikten er blitt så mye bedre. Tar med et bilde som ble tatt før vi startet, og et siste viser hvordan utsikten er nå. 

Da gjenstår å ønske dere alle en god helg! 

16.05.20

Midten av mai, og det er iskaldt. Den siste tiden har det vært nordavind og rundt 10 grader. 
Ikke bare nordavind, men også mye vind. Det har vært lite med turer, men i dag bestemmer vi oss for å ta turen til Kampenhaug. Vi har aldri vært der før, bare sett bilder derfra. Vi studerer kartet, kan ikke se at det går noen stier dit opp, men det er mange stier som ikke står på kartet, så vi finner sikkert en som går dit, tenker vi. 

Vi starter fra Nerdammenm og går langs vannet til vi kommer til Mellomdammen. Vi går over demningen, og synes det er så vakkert å se sola drysse sitt glitter på vannflaten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi går videre mot Solbergsetra. Her ble det drevet seterdrift helt til 1925. Det ble ystet ost og kinnet smør, og folk kom fra Solbergelva for å hente melk. I de første offisielle seterlistene fra 1907 kommer det frem at det da var 20 melkekyr på denne setra. 
I 1928 brant både låvebygningen  og hovedbygningen ned til grunnen, setra ble gjenoppbygd, men har siden kun vært fritidsbolig. 

På setervollen blir det nå satt opp en gapahuk, håndlaftet, og derfra vil man ha en flott utsikt utover Mellomdammen. Det blir fint å nyte sommerkveldene her! 

Vi forlater Solbergsetra, og går opp til veien som kommer fra Solbergvann. Vi tar da til høyre, og etter en stund, i en sving, tar det av en slags traktorvei på venstre side. Kartet viser at vi kan følge den et stykke, og så ta av mot høyre for å komme opp til Kampenhaug. 
Det viser seg at det er temmelig ulendt her, i starten har vi følelsen av å gå i et tørrlagt bekkeleie. 

Vi kommer til et parti der det et litt bedre å gå, men det varer ikke lenge. Det blir mer og mer busker og trær i det som i starten så ut som en traktorvei. 

Snart ser vi noe som ligner en sti, vi forlater den overgrodde traktorveien for å følge denne stien. Stien blir snart borte, det var nok ikke noen sti allikevel, men vi går i alle fall i riktig retning! Vi er fortsatt optimistiske, tenker at vi helt sikkert finner en sti vi kan følge. 
Men nei da, det eneste vi finner er dyretråkk, og det er tydelig at elgen har gått foran oss. 

Det går oppover og oppover, og takket være den grønne prikken på kartet vet vi hele tiden hvor vi er. Vi når toppen, men har så langt ikke sett noe til den flotte utsikten vi har sett på bilder. 

Plutselig kommer vi til en sti, og det et bare helt herlig. Men vi vet ikke hvor den går eller hvor den kommer fra! Men det er i alle fall en slags sti, og vi velger å gå i retning Mellomdammen. Kanskje vi da vil komme til et utsiktspunkt?

Og det gjør vi! Ikke lenge etter kommer vi til sted med kjempefin utsikt over Mellomdammen og Nerdammen. Vi ser Drammen i horisonten, og vi ser også ned på Solbergsetra. 

Ja, da har vi alle fall funnet utsiktspunktet! Vi har tenkt å ta en liten kafferast, men det snør og blåser, så vi bestemmer oss for å vente litt. 
Vi vil derfor gå ned igjen, men nå vil vi gå ned på den andre siden. Kartet viser at det er bratt, men det går sikkert an å komme ned ett eller annet sted, tenker vi. Fortsatt optimister! 

Stien vi fant for en liten stund siden forsvinner i ingenting, men det går fint å gå i lyngen. Snart kommer vi til et nytt utsiktspunkt, denne gangen ser vi mot Vrangen og Lier. 

Vi ser ganske fort at det er altfor bratt til at vi kan gå ned her, og skjønner at vi må gå nærmere Vrangen før vi kan gå ned. Vi forsetter turen i lyngen, prøver å gå ned et sted, men det ender med at vi må gå opp igjen. Festlig! 

Frem med kartet igjen! 
Vi kan gå ned til stien som går mot Vrangen, men siden det snør og hagler om hverandre, bestemmer vi oss for å gå ned igjen der vi kom opp. Vi vil da komme ned igjen ved Furtebekken. 

Må – som i en parentes – fortelle at jeg er veldig godt fornøyd med dette kartet. GeoViewer. 

Vi går tilbake via Solbergsetra, og nede ved vannet tar vi dagens kaffepause. Vi har med oss et lite gassapparat, og det tar ikke lang tid før vannet koker. Vi tilsetter noen skjeer med kokekaffe, og snart kan vi en kopp deilig kaffe. En skikkelig nytelse!

Etter rasten går vi til demningen, og du kan sikkert tenke deg at jeg må ta noen bilder der. 

På demningen møter vi en hyggelig kar som står og fisker. Han kan fortelle at han har sett en stor ørret, og håper nå å få den på kroken. Vi ønsker ham lykke til, krysser demningen, og går tilbake samme vei som vi kom tidligere i ettermiddag. 
Avslutter med et bilde fra vakre Nerdammen. 

Vel fremme ved bilen er det tid for å sjekke sporing av turen. GPS’en viser at vi har brukt tre og en halv time, og det stemmer. Den viser også at vi har gått superlangt, og selvsagt også superfort! 85 km har vi gått. Vi har vært innom Krokstadelva, og vi har vært i Asker. For øvrig har vi gått og surret noe helt ekstremt mellom Nerdammen, Urdvann og Langvann. Ser ut som om vi er nybegynnere i turorientering! 
Kort oppsummert: En fin tur i lyng uten stier og med en skikkelig GPS-krøll! 

04.05.20

Det er tidlig mandag morgen, og jeg skal til tannlegen. Vel, tannpleieren får jeg vel si. Håper jo at jeg ikke må besøke tannlegen i etterkant – selv om tannlegen, Reidun, er en god venninne av meg. 
Jeg liker ikke slike turer, de vekker til live minner fra barndommen da skoletannlegen ga meg tannlegeskrekk for livet. Ser ham ennå for meg, der han går rundt på gulvet og plystrer mens han tørker hendene sine før han skal angripe meg. Han skulle selvsagt ikke det, han var egentlig en veldig hyggelig mann, men det var slik jeg følte det på den tiden. 
Den gangen var det ikke noe som het bedøvelse, og når han skulle bore, bråkte det noe helt forferdelig. I alle fall føltes det slik. 
Jeg husker ennå den første gangen jeg var der. Mamma sa etterpå at hun hadde være helt sikker på at jeg ikke skulle ha noen hull, og det var en stolt mamma som var kommet med datteren sin til tannlegen. Hun hadde nemlig hatt meg med til sin egen tannlege et par uker før vi fikk innkalling til skoletannlegen, og jeg hadde da null hull. 
Vel, fasiten var en ganske annen – åtte hull som måtte bores! Er det noe rart jeg ble skremt for livet?  

Mamma var nok ganske så overrasket og ikke like stolt da hun gikk som da vi kom dit. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg gikk til skoletannlegen til jeg var seksten år eller noe sånt. Jeg hadde flere hull, men aldri så mange som den første gangen. Så slutttet jeg. Den siste gangen jeg var der, sa han at neste gang jeg kom, måtte visdomstennene fjernes. Aldri, tenkte jeg. 

Jeg holdt meg borte fra tannleger til jeg var passert tyve, 22 tror jeg at jeg var. Jeg bodde da på et helt annet sted og tenkte at det var best å ta et tur til tannlegen. Hadde ikke noen plager, men allikevel…

Vel, jeg hadde null hull – ikke noe tull! Men han sa jeg måtte ta visdomstennene….  Han ville ta to og to, og ville ta de to første samme dag. 
Jeg fikk bedøvelse, for første gang i mitt liv. Selve trekkingen gjorde ikke vondt, det var bare litt ekkelt. Slapp å høre den forferdelige lyden fra tannlegeboret, men hørte en knasende lyd da tennene ble revet fra tannkjøttet. 
Jeg fikk med to tabletter som jeg skulle ta da bedøvelsen gikk ut. Jeg hadde hørt av andre at det ville gjøre veldig vondt etter at bedøvelsen var gått ut, og jeg tenkte jeg ville være på den sikre siden. Dro innom apoteket og kjøpte en eske med smertestillende – to tabletter ville ikke være nok, tenkte jeg. 

Da jeg kom hjem, tok jeg tre tabletter og la meg til å sove- tenkte jeg da ville sove meg gjennom smertene. 
Men jeg var ikke vant til smertestillende tabletter, hadde aldri tatt noen før, og ble skikkelig kvalm. Det ble ikke noen søvn, bare oppkast. Men det gjorte ikke noe vondt i det hele tatt! De to siste tennene trakk jeg uken etter, og jeg tok ikke en eneste tablett. 

Årene gikk, og jeg flyttet til Nedre Eiker. Reidun hadde da åpnet praksis på Colosseum i Drammen, og jeg begynte hos henne. Det er nå over tretti år siden, og jeg har vel hatt bare to tre hull i løpet av denne tiden. Jeg har også skiftet ut amalgamfyllinger med plastfyllinger. Reidun er en svært behagelig og beroligende tannlege, og boringen har gått greit. Jeg har valgt bedøvelse selv om hullet har vært svært lite, og jeg har avtale ned Reidun om at jeg kan sparke henne hvis det skulle gjøre vondt! Det er ille alltid like lett å si fra mens man ligger dert med munnen full av ulike duppeditter. 
 

Men selv om jeg omtrent ikke har hull lenger, er jeg alltid like spent når jeg skal til tannpleier. Tenk om jeg har mange hull? Eller om tennene mine begynner å løsne? Akkurat det har jeg drømt om noen ganger….

Jeg tar bilen inn til Drammen, parkerer og begir meg til tannlegesenteret. Jeg går opp til fjerde etasje, ett trinn ad gangen. Det går ikke så fort, jeg har jo ikke akkurat lyst til å gå hit! 

Snart er jeg oppe, klokken er åtte, døren er låst, jeg ser ikke noen der inne, og jeg tenker jeg kanskje har fått gal dato. Kanskje de ikke har åpnet igjen etter coronaen? Jeg har som regel time halv åtte, og her et det altså helt tomt. 

Jeg går ut igjen, tar meg en tur rundt på torget, og går tilbake når det nærmer seg timen jeg har 08.20. Det viser seg at det nok ikke er gjort noen feil, det er bare de som åpner senere enn vanlig. 
Da kan jeg altså ikke gå hjem igjen, det er vare å manne – eller kvinne- seg opp. 
 

May Britt tar meg hyggelig i mot – som alltid. jeg vet de har innført en del coronatiltak, og hun gir meg et glass med en væske som skal grubles ett minutt. Den skal drepe alle bakterier jeg måtte ha i munnen. 
Jeg er litt skeptisker det en form for anitobac? Med samme smak og lukt som den man bruker på hendene? Men neida, denne smaker ikke noe som helst.

Etter ett minutt er jeg klar, og det er også May Britt med munnbind og visir. Hun tar to røntgenbilder, og mens vi venter på dem, starter pirkingen. Det går helt greit, ikke noe ubehagelig ved det. Deretter følger fjerning av tannstein. Hun er veldig pedagogisk og forteller meg hva som skal skje. Det var en gang de hadde fått noen nye bor – eller noe annet- som hun fjernet tannstein med. Det var sikkert effektivt, men det var en fryktelig lyd, akkurat som tannlegeborene. Jeg ba henne derfor neste gang gjøre det på gamlemåten, fjerne tannstein med pirkeinstrumenter som jeg kaller dem. Da slippe jeg den grusomme lyden. 
 

Røntegnbildene viser null hull- Hurra! Da gjenstår bare fluorpussing, det betyr spruting, og da er det enda mer verneutstyr som skal på plass. En plastfrakk!

Ikke lett å kjenne igjen den damen! 

Jeg er nå ferdig, rene og feilfrie tenner, og jeg omtrent svever ned trappene – atskillig lettere nå enn da jeg gikk oppover! 

På vei mot bilen må jeg ta noen bilder fra den vakre parken. Ønsker deg en fin dag! ?

03.05.20

Etter at vi kom hjem fra hytta, og en kaffe på terrassen, bestemmer vi oss for å ta en kveldstur til Nerdammen. Vi ser truende skyer, skulle nesten tro det er torden i vente. 
Men vi lar oss ikke stoppe. Blir det regn, blir vi våte, men klær kan tørkes når vi kommer hjem. 

Vi legger turen forbi Gravningen, her og fru And svømmer stille i vannet. Fortsatt er det ikke flere enn dem i familien, men det tar nok ikke så tid før fru And svømmer rundt med sine små. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På vei mot Marivann er det noen som har lagt kubber i stien slik at vi unngår å bli våre på bena. Tusen takk! 

Det er fin ettermiddagssol ved Marivann i dag. Må bare dele disse bildene med dere! 

Turen går videre mot Nerdammen, til badeplassen vår. På vei dit passerer vi en svær stein, og bak steinen dukker det opp et lite troll. 

Vi kommer til badeplassen, og ser frem til å ta med telt eller hengekøyer og tilbringe en natt eller flere her. Det blir fint, det! 

Men det blir ikke nå, i morgen venter jobb, og vi må hjem. På stien langs vannet er det nok et vått parti der noen har lagt steiner og planker slik at vi skal kunne komme oss tørrskodd over. Tusen takk også til dem! 

Ved enden av Nerdammen stopper vi for å ta noen bilder av vannet som kommer fossende ned fra demningen. Det er så flott! Egentlig burde jeg ha hatt med meg badedrakt og tatt meg en dusj her. Det hadde vært den rene spabehandlinger! Skikkelig massasje! 

Må til slutt dele noen bilder fra Nerdammen- de mørke og truende skyene skaper en helt spesiell stemning. Magisk! 

Og denne turen kan alle ta på en ettermiddag. Omtrent 5 km, tar litt over en time. Bare å nyte det!

Og til slutt – til deg som bor et helt annet sted – gå ut i naturen, skaff deg et kart, og så vil du finne naturperler også der du bor. Lykke til!  
 

02.05.20. 

Vi reiser opp torsdag kveld, 30.04. Det er meldt dårlig vær store deler av helgen, men vi er optimistiske, vi! Det er jo ikke sikkert det blir så ille! 
Det er bart når vi kommer opp, men ganske så surt og kaldt. Ikke noe bålpannevær akkurat! Inne er det to grader, så det er bare å fyre opp i ovnene. Vi bestemmer oss for å gå en tur mens hytta varmes opp. De første snøfillene kommer nå dalende ned, helt stille når de bakken. 

Det er friskt ute, og vi tenker det er fint at vi er på hytta. Hadde vi vært hjemme, hadde vi nok blitt sittende inne. Vi går ned til vannet. Isen er i ferd med å smelte, men det tar nok ennå noen dager før den er helt borte. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi legger turen innom olla der vi henter vann, og tar med oss fire bøtter. Godt å ha vann på plass! 

Temperaturen stiger raskt på denne tiden av året, og vi koser oss foran peisovnen – med en øl og et lite glass akevitt. Det er vårt faste påhyttaigjen- ritual. 

Jeg er veldig glad i levende lys, og på hytta er det et stort forbruk av stearinlys. Stemningsfullt. 

En titt ut viser at det nå er et tynt snølag på bakken. 

Håper det ikke kommer mer enn dette…
Fredagen våkner jeg tidlig, og er spent på om det er kommet noe mer. Vel, det har kommet mer snø, og ikke bare litt, heller. 10-12cm er det kommet i løpet av natten, og alt er hvitt. 

En skikkelig nedtur! Det er ikke slik mai skal være! Jeg finner frem snøskuffa og fjerner mesteparten av snøen foran hytta. Heldigvis kommer sola etter hvert, og innen kvelden er mye av snøen borte igjen. 

Vi jobber litt med vedhogst denne dagen også, feller et stort tre og ser at utsikten blir enda litt bedre. 

Det må nok fjernes enda et par trær før vi ser den store forskjellen, men det hjelper litt i alle fall! Mye ved blir det også!

Etter vedhogsten fyrer vi opp i hytta til søsteren min og hytta til broren og svigerinnen min. Vi gjør det alltid slik at den som kommer først, fyrer opp hos de andre. Vann henter vi også. Hyggelig å hjelpe hverandre på den måten! 

Om kvelden spiser vi middag sammen. Det er første gang siden coronaen kom at vi har spist middag sammen med andre. Koselig! 

Lørdag er det kjempefint vær, all snøen er forsvunnet igjen, og vi bestemmer oss for å gå tur langs Store Stølevann. Det skal bygges ny demning ved Lille Stølevann denne sommeren, og av den grunn må vannene tappes noe ned. Dette gjør at vi nå kan gå langs nordsiden av Store Stølevann. Sist gang vi kunne det, var i påsken i 2011. 

Vi tar dagens lunch på Sigrids hylle. Dette er en flott plass med er fjelloverheng som gir tak og ly. Vi kaller den Sigrids hylle fordi våre tidligere naboer nede i bygda, Sigrid og Karl, ofte tok en rast her når de var på skitur. Det var alltid koselig å se dem her. 

I skrivende stund er vi tilbake på hytta og ser frem til en hyggelig kveld ved bålpanna. 
Ønsker dere alle en fin lørdagskveld! 

Må bare innom igjen, klokken 22.20. Legger inn noen bilder jeg har tatt akkurat nå. 
 

God natt fra Støle. 

28.04.20. 
En liten biltur fra Solbergelva, opp til parkeringsplassen ved Nerdammen, og vi er midt i det flotteste turterreng! Er så heldig å ha slike turmuligheter omtrent rett utenfor stuedøra! Kan jo gå hjemmefra også, det er rundt 4,5 km til parkeringsplassen, men da blir det liten tid til tur der oppe dersom vi går dit etter jobb. 

Vi går først til Gravningen. Isen har gått nå, og trærne og himmelen speiles i vannflaten. Vi ser et andepar på vannet, jeg kaster litt brød ut til dem, men de kommer ikke mot oss. I stedet letter de og slår seg ned lenger unna. De er tydeligvis ikke like tamme som dem nede ved Drammenselva. 

Det er så fredelig her! 
Det ligger flere hytter rundt Gravningen, og jeg tenker at denne røde hytta har en flott beliggenhet. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi har bestemt oss for å gå en rundtur innom vann i nærheten, og neste vann blir derfor Marivann. Når vi kommer dit, har det begynt å hagle, og små hvite korn legger seg på stien. Vannet ligger der så vakkert og er klart til å ta imot andefamilier. Foreløpig ser vi bare ett andepar også her. Heller ikke de vil ha noe av brødet mitt denne gangen. 

Det er flere hytter også her. Rett ved vannet er det en fin plass. Her er det husker for barna på et koselig hyttetun.  Litt av en drømmeplass! Skulle gjerne ha hatt en hytte her, jeg! 

Vi går videre, forbi en hytte som var til slags for en stund siden. Vi ser det er folk der nå, og jeg kan tenke meg det er de nye eierne som riktig nyter hyttelivet og storkoser seg i sitt mye paradis. 

Neste vann vi kommer til, er Lille Marivann. Også dette vannet ligger så stille og fredelig denne kvelden, omgitt av myrer og noen hytter. Selja har fortatt sIne gåsunger i behold. 

Her oppe er ikke løvtrærne grønne ennå, og når vi ser oss rundt, på den brune myra, tenker vi at dette kan være et høstlansskap like så godt som et vårlandskap. Det minner meg om det landskapet vi går gjennom om høsten når vi skal på jakt. Det vil si, det er Trond som skal på jakt, jeg er bare med. Men denne gangen er det heldigvis et vårlandskap, og vi er nå midt i den beste årstiden. 

Nå er vi ikke langt fra Nerdammen, og etter et par minutter er vi der. 
Vi går ned til badeplassen vår, men det frister ikke med et bad i kveld. Det er for kaldt til det, men det er like vakkert her som på den beste sommerdag. 

På vei mot parkeringsplassen, går vi forbi nok et vakkert hyttetun. Her er det et anneks som jeg svært gjerne skulle ha hatt på hytta vår på Skrim. Jeg har en sønn som er murer, så dersom jeg finner steiner som egner seg, er det jo en mulighet. 

Jeg pleier ikke å ta bilde av hyttene eller anneksene til folk slik jeg har gjort denne gangen, men jeg håper eierne ikke har noe imot det. 
Dagens siste bilde tar jeg ved enden av vannet. Vakkert og stemningsfullt. 

Et slikt turterreng har vi altså like overfor Solbergelva. Anbefales på det sterkeste! 

27.04.20. 

Det er mandag, jeg har vært lenge på jobb i dag, og vi har tatt imot elevene på småskoletrinnet. Det var bare så fint og hyggelig å se dem igjen! 

Utpå kvelden kjenner jeg bare at jeg må ut en tur. Det har regnet, ikke så hyggelig akkurat det, men det er godt for alle bøndene som er ferdig med våronna. Må også si at regn skaper en helt spesiell stemning i etterkant- det er bare helt vidunderlig herlig og friskt! 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg møter joggere med plugger i øret, de hører sikkert på musikk. Jeg hører fuglesang, jeg. Synes det er mye bedre! Men det er jo to forskjellige ting- hvis jeg går for å trene, legger jeg ikke merke til fuglesangen, da kan jeg lo like godt høre på musikk eller en eller annen podcast. Men når jeg går tur for å sanse mest mulig, kan jeg ikke la meg forstyrre av slikt.

Jeg går ikke lenge før jeg ser noe jeg ikke har sett før. Det er en slags oransje sopp på flere einerbusker. En titt på Google forteller meg at det er hagtornrust. Det er en slags rustsopp. Rustsoppen kommer på einer om våren, og senere på hagtorn eller pæretrær. 

Jeg går videre, det er så grønt og frodig. Om våren er det så mange ulike grønnfarger. 
Blåbærlyngen lyser opp i skogbunnen, og bjørka pryder gangveien der jeg går. 

Her og der er det hengt hyggelige hilsener på trærne- Alt blir bra.

Plutselig legger jeg merke til en fugl like ved veien. Jeg er ikke helt sikker på hva det er, tror det er en svarttrost, en hunnfugl. Den er ikke særlig redd, jeg kommer ganske nær. 
Tenker at dersom jeg bare hadde strent av gårde, ville jeg ikke ha sett den.

Det blir bare en liten kveldstur i kveld. Like før jeg kommer hjem, ser jeg en hegg som snart står i full blomst. Den pleier å blomstre i mai, den. Tar også med et bilde av skogsfiol før jeg takker for meg og ønsker dere en god natt. 

25.04.20
Klokka et snart halv ni, og jeg kan se tilbake på en aktiv dag. Etter en deilig morgen tar vi med motorsag, fellespett, kiler, øks, en vanlig sag, hørselvern og noe å drikke og går litt nedenfor hytta. Jeg har i mange år ønsket å felle noen trær der slik at utsikten kan bli enda bedre. Men jeg vet at det ikke er så lett da trærne heller gal vei, de heller oppover i stedet for nedover. Det er nok en av grunnene til at Trond alltid finner andre steder vi kan felle trær for å sikre neste års vedlager. 
Jeg har sluttet å foreslå at vi skal felle trær der nede, har innfunnet meg med at det ikke blir slik. Men i går var det faktisk Trond som foreslo at vi skulle felle trær der nede, og jeg hadde selvsagt ikke noen innvendinger. 

Vi går ned i lia, men så kommer jeg på at jeg selvsagt må ta et førbilde slik at jeg kan sammenligne med hvordan det var før. Da er det bare å gå opp igjen!  Jeg skjønner også at det kanskje ikke blir den store forslkjelllen den første dagen, det er jo flere trær som ødeligger utsikten, og det ene treeet står foran det andre. 

Først feller vi noen mindre trær som må bort før vi starter med de større. Vel, det er ikke riktig å si vi, det er jo Trond som feller trærne. Min jobb er å kaste kubbene ned på veien og stable dem i veikanten. I starten går dette veldig greit. Relativt tynne trær er ikke noe problem. Men så begynner Trond på de større trærne. Da trengs både fellespett og kiler og øks også. Han må jo slå inn kilene. 

Det første treet deiser i bakken, og jeg er veldig godt fornøyd. Bra, Trond! 

Men så er det jobben min, da, kubbene er tunge, og det er et stykke ned til veien. En og en kubbe, en knapp meter om gangen, lenger klarer jeg ikke å kaste dem. Det er utrolig mange kubber på ett tre! Endelig er jeg ferdig, og jeg stabler kubbene oppå hverandre i veikanten. 

Men da står et nytt tre for tur, og ett til og enda ett. Etter hvert orker jeg ikke å stable noe mer, og lar dem bare ligge bak stabelen. 
Vi holder på i fire timer, og da bestemmer vi oss for at vi kan fortsette i morgen. Vi er like slitne begge to. 

Oppe ved hytta igjen må jeg ta et etterbilde, og jeg skjønner godt at vi må fortsette i morgen. Det er jo slik jeg sa, det ene treet står foran det andre. Det er tungt arbeid, men det er også god trim, det gir bedre utsikt, og da kan jeg ikke klage! 

Ettermiddagen nytes i sola, men søsteren min og jeg tar også en tur til sykehjemmet og besøker mamma.

Middagen grilles over bålpanna, og ved den nytes også kvelden.