05.04.20
Jeg våkner til en grå dag med litt regn, men det gjør ikke noe. Det er nemlig meldt fint vær med en god dose sol dit vi skal i dag. Vi skal gå kyststien på Hurumlandet!
Har aldri gått der før, så dette blir spennende!
Vi skal møte søsteren min Holmsbu klokken tolv.
Det er fortsatt grått når vi kjører utover, men så lenge det ikke regner, er det bra.
Det ef ikke ofte jeg er i Holmsbu, kanskje fem år siden sist gang. Det er veldig koselig her, synes jeg, med hvite hus og stakittgjerder. Et søk på Google forteller meg at det bor i underkant av 300 personer her, men i sommersesongen er det svært mange som trekker hit. I dag er det ikke noen turister å se, bare vi!
Vi kjører videre mot Rødtangen, og parkerer ved campingplassen. Vi har nå kjørt i litt over en time fra Solbergelva, så vi trenger ikke å reise langt for å oppleve en helt annerledes natur enn den vi er vant med.
Kyststien starter ved Rødtangen, og den ender ved Tofte. Den er litt over 10 km lang. Vi skal ikke gå så langt, kanskje 5 km eller noe sånt. Vi skal jo tilbake også!
Jeg hadde trodd at stien ville gå langs strands hele tiden, men slik er det ikke. Den går langs stranda, i skogen og etter hvert også på bilvei.
Snart kommer vi til en liten strand der det ligger svære steinblokker med lag av ulike bergarter. Har lært om dette på skolen en gang, men husker ikke noe av det. Nå nøyer jeg meg med å konstantere at det er spesielt og vakkert.
Vi går videre, og det er ikke langt mellom vakre fotomotiv og fine strender. På strendene er det masser av fine steiner og skjell.
Etter hvert ledes vi opp i høyden, og turen fortsetter på en bilvei. Kyststien er ikke lenger godt merket, og vi begynner å lure på om vi er på rett vei. Men så ser vi blå merker på trærne langs veien, og da skjønner vi at vi fortsatt er på kyststien.
Vi har nå gått omtrent 5 km og bestemmer oss for å finne en rasteplass. Kartet forteller oss at vi nå har kommet til Knatvoldstranda, nærmere bestemt Rødsteinen. Her er det fint å raste.
Innved land er det lunt, og vi finner et sted der det er fint å tenne opp et bål.
Grilling av pølser er ett av turens høydepunkter. Som du ser, husket vi å ta med pølsene denne gangen!
Etter å ha spist går vi bort til Knatvoldstranda camping. Plassen ligger flott til inne i en vik. Vi er alle tre enige om at det hadde vært fint å leie en av hyttene her en sommer.
Turen går så tilbake igjen den samme veien som vi kom. Akkurat det kan jo høres litt kjedelig ut, men det er ikke det. Når vi går motsatt vei, ser vi landskapet fra en annen vinkel, og vi opplever og oppdager nye ting.
Vi ser blant annet blomst jeg ikke har sett før. Solveig vet hva det er, det er en skjellrot.
Jeg vil gjerne finne ut mer, og Google hjelper meg enda en gang. Skjellrot er en snylteplante. Fra jordstengelen går det ut røtter som trenger inn i røttene til blant annet hassel og or. Fra disse trærne får skjellrota alt den trenger: vann, fotosynteseprodukter og mineralnæring.
På veien tilbake mot Rødtangen, går værmeldingen i oppfyllelse, og solen kommer frem!
Herlig! Det gir flere fine fotomotiv, og det er Solveig som har tatt de to første bildene.
Langs stranda ser vi masser av finslepne steiner. Tenker det ville være kjempefint å være her en dag og plukke stein. Ville ha hatt med meg sterkt hurtigtørkende lim og så ville jeg ha laget steintroll.
På stranda er det også annen stein – svære steiner i flere farger og med ulike overflater. Igjen tenker jeg at jeg burde ha vist støtte interesse da jeg hadde naturgeografi på videregående. Da hadde jeg sikkert visst mer om dette også.
Tilbake på Rødtangen ser vi et svanepar, og med dem avslutter jeg denne bloggposten. En kjempefin tur langs kysten som jeg vil anbefale for dere alle!
