05.04.20
Påskeferie – velkommen som alltid. De siste ukene har vært spesielle. En skole som vanligvis samler 250 mennesker, har de siste tre ukene samlet bare ti personer- noen elever, assistenter, avdlingsleder Kjersti og meg. Elevene har hatt hjemmeskole, og lærerne har gjort en fantastisk flott jobb. De har brukt all sin kreativitet på å lage gode og varierte oppgaver til elevene, og de har brukt mye tid hver dag på å gi støtte og omsorg til hver enkelt elev- og til foresatte.
Det har vært en bratt læringskurve for oss alle, ikke minst når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler. Det er bra, og jeg tenker dette får konsekvenser for samhandling også etter at krisen er over. Videomøter fungerer veldig godt, og i stedet for å reise inn til byen, lete etter en parkeringsplass og betale dyrt for denne, kan vi nå ha møter på Teams. Vi er rundt 90 skoleledere som deltar i møtene, og det er ikke noe problem.
En dag deltok jeg i fire møter, rektormøte, sonemøte, partnerskolemøte og til sist skoleledermøte, alt fra personalrommet på jobben, og det gikk kjempefint. Tenk hva vi kan spare av tid og reiseregninger!
Tenk hva samfunnet som helhet kan spare! Mange har nå erfart at videokonferanser kan erstatte fysiske møter, og når vi vet at mange bruker fly for å dra på møter rundt omkring i landet og verden for øvrig, ser vi muligheten av store besparelser både med tanke på milijø og økonomi.
Elevene har hatt digitale møter med lærerne og hverandre, og det har åpnet for nye muligheter å samarbeide på. Det har vært rørende å se hvor glad de har blitt for å se hverandre og for å se lærerne sine, Ja, Kjersti og jeg synes også det er kjempekoselig å se de ansatte når vi har møter med dem på Teams.
Men det er flere ting som er annerledes denne påsken. Når vi går tur, går vi ut av stien når vi møter andre. Møter vi kjente, blir vi stående langt fra hverandre og snakke. Å gi noen en klem, er ikke aktuelt. Ikke en gang barnebarna får en klem av oss nå. Vi vasker hender til de blir helt tørre, og vi tenker over hva vi tar på.
Selve påskeferien blir også annerledes. Vi har alltid vært på hytta i påsken, så lenge jeg kan huske. Vi er tre søsken som har hytte ved siden av hverandre, og barn, svigerbarn og barnebarn samles. Vi samles til felles middager, og vi arrangerer Stølespelen med ulike konkurranser. Vi koker pinnekjøtt ute på påskeaften, og vi nyter livet i og utenfor skiløypene.
Men slik blir det ikke i år. Nå blir det hjemmepåske, og det blir fint det også, tenker jeg. Det kommer til å bli mye friluftsliv i nærmiljøet, og kanskje kan vi finne nye stier og oppleve nye områder. Hvis vi holder avstand og er nøye med renslighet, kan vi også gå på tur med barn, svigerbarn og barnebarn.
Det blir en påske med minimalt av påskepynt. Påskepynten er på hytta, den, ja hytta er forresten ferdig pyntet til påske. Blir rart å komme dit i mai eller juni og se påskekyllinger på bordet! Måtte ha litt her hjemme også, og kjøpte noen fine påskeegg som lyser fint opp om kvelden.
Men det er en ting som ikke er annerledes denne påsken, og det er tulipanene. De er like vakre som de pleier å være!
Med disse vakre blomstene ønsker jeg dere alle en riktig god påske!
