Skogfruen Grip dagen!

Det er fredag morgen, og vi er klare og motiverte for en lengre tur. Vi legger en liten vannflaske i rompetaska og går ut i det fine været.
Først må vi gå nedover, nesten ned til havet. Vi vet jo fra før at det er best å holde seg til de etablerte stiene.

Etter rundt tjuefem minutter starter vi oppstigningen. Vi skal på toppen av fjellet vi har foran oss, det ser krevende ut, men vi vet fra tidligere at det ikke er så tungt å gå opp der.

Men det er varmt, og svetten siler. Svettebåndet ligger igjen hjemme, men ved hjelp av hendene klarer jeg å unngå å få svette i øynene. Godt er det, for akkurat det svir noe så skikkelig.

Det er fin utsikt fra toppen, og vi må selvsagt ta noen bilder.

Vi har altså vært her tidligere, men i dag skal vi gå ned til Palm-Mar, og det har vi aldri gjort før. Vi har ikke noe kart, og det er mange stier å velge mellom. Turistforeningens grønne skilt glimrer med sitt fravær, her er det ikke noe som viser hvilken vei vi skal gå. Vi ser i alle fall ikke noe.

Men nå deler altså stien seg, en går til venstre og en til høyre. Vi husker fra sist gang at vi holdt til høyre, og da gikk vi veldig mye opp og ned.
Vi tar alternativet til venstre, og det skal vise seg å være et dårlig valg….

Men det tar oss opp til den gamle bosettingen. Her ser vi markterrasseer der de dyrket jorda, og vi ser vannrenner som dekker store områder. Ett sted hører vi vannet bruse, og tenk, det er vann i noen av disse rennene fortsatt.

Jeg husker mamma og pappa fortalte at de gikk tur her oppe, det var for tretti år siden de begynte å gå her. De fortalte om gårdene som lå oppe på fjellet her, men jeg vet ikke om det bodde noen her den gangen, på nittitallet. Det kan hende, men i dag er alle plassene fraflyttet.

Vi skjønner jo ganske snart at vi er litt usikre på retningen, men tenker vi går ut på kanten for å få en bedre oversikt. Når vi kommer dit, ser vi rett ned på noen bananplantasjer, og skjønner at det ikke er lurt å fortsette her.

Vi går innover platået igjen, ser en syklist komme på en sti som kommer inn på den vi går, og vi bestemmer oss for å prøve den. Enda en gang tar vi feil, enda flere banaplantasjer nedenfor oss, og vi går tilbake enda en gang.

Men vi ser jo mye fint, da. Her er det busker og kaktus i flere varianter.

På bakken er det noen små blomster og små sukkulenter.

Vi er også tidvis omgitt av en nydelig duft, og vi finner ut at den kommer fra noen små unnselige blomster på en busk langs stien.

Bildet under lyver litt. Blomsten er veldig liten, her har jeg zoomet litt. Uklart ble det også….

Snart kommer vi til et nytt stikryss, og vi tenker at her er den rette stien. Vi velger den, og snart går vi nedover. Nå er bananplantasjene erstattet av bygninger i horisonten, og vi skjønner at vi endelig er på rett vei.

Så langt har vi sett bare et par jenter og en gutt på sykkel. Vi møter nå et par som er på vei oppover, og jeg hilser Good morning! og spør om de skal tilbake igjen til Los Cristianos. Kvinnen svarer at det skal  de, og spør så om vi er norske. Ikke noen vits i å snakke engelsk lenger, altså, og vi får en hyggelig prat med det spreke paret før vi går videre! Benytter her anledningen til å sende en hilsen!

Etter nesten to og en halv time er vi nede i Palm-Mar. Turen fra Los Cristianos til Palm-Mar er beregnet til å ta litt over en time. Det spørs jo hvor man starter og når men regner seg for å være fremme, men to og en halv time viser at vi har bruk mye tid på vår feilgåing!

Nå er vi altså tilbake i sivilisasjonen, og vi går ned til havet. Et godt stykke å gå, det også, og her er vi omgitt av vakre farger langs veien. Oleander, og bougainvillea, nydelig!

Vannet vårt har vi drukket opp for lengst, vi er tørste, og det er også tid for lunsj. Vi går langs stranda, den er ganske så annerledes enn den vi har i Los Cristianos og Las Americas, Det er villere her på en måte, ikke mange solstoler eller parasoller heller. Det ser i det hele tatt ut til å være et lite sted, men et lite og koselig sted.

Vi finner en restaurant der vi slår oss ned, den ligger like ved havet, i vakre omgivelser.
Vi skeier utslitt idag, både en lunsjrett og dessert. Nydelig!

Hvitvin og kaffe.
Kunne gjerne ha tatt to glass hvitvin, men vi har ennå ikke bestemt oss for om vi skal gå lenger eller om vi skal ta buss eller taxi tilbake.

Vi lar det bli med ett glass hvitvin, men det glasset var bare helt nydelig! Så svalende, så friskt og godt!

Mens vi sitter her og nyter lunsjen, bestemmer vi oss for å å gå litt til. Vi er ikke fremmede for å gå tilbake, men så hadde vi hørt om dette fyret, da!

Vi går ikke langt før vi er ute av bebyggelsen, og vi skjønne også at stien vi nå ser, er stien som tar oss til fyret, kystveien.

Her er det vilt og flott! Vi er omkranset av svart lavastein, og nedenfor oss er havet, vilt og grått. Vannet blir kastet innover mot stein og klipper, og spruten står høyt til værs. Vi ser noen som har funnet et rede der de kan slå seg med, men vi ser ingen som bader i havet. Tror nok ikke det kunne ha skjedd uten å ta en stor risiko.

I starten går vi blant grus og svart lavastein, ingen busker eller planter. Men etter hvert endrer landskapet seg, og kaktus og busker dukker opp over alt. Vakkert det også!

Noen av steinene her er dekket av gul lav, tror det er den samme laven som vi så i Havstensund i sommer. En type internasjonal gul lav? Ikke vet jeg, men den er dekorativ, i alle fall.

Vi går og går, ser fyret langt der borte. Vi hadde jo tenkt å kjøpe mer vann før vi evt. gikk videre, men dette glemte vi da vi dro fra restauranten. Vi var jo plutselig på stien, og da var det for sent.
Vi merker tørsten mer og mer, og håper i det lengste at det er en eller annen mulighet for påfyll ved fyret.

Men det er det ikke. Fyret ble tatt i bruk i 1898, og det viste vei for båter og skip i der de kom i den mørke natten. Fyrvokteren bodd her sammen med sin familie.
Det gamle fyret er borte, og ble erstattet av det nåværende fyret i 1978. Nå er alt automatisk, og fyrvokteren og hans familie er også borte.
Ikke noen mulighet for påfyll av vann…

Vi bestemmer oss for ikke å ta stien langs havet tilbake og håper at stien over «heia» vil være kortere og ta oss fortere til nytt vanninntak.

Jeg har opplevd å gå tom væske tidligere, det var akkurat som om beina ble som gelé og gikk sine egne veier. Det var nok en blanding av mangel på væske og energi, nå har vi jo spist, så så ille er det ikke nå.

Veien til tilbake er mye kortere, og snart har vi Palm-Mar foran oss. Vi finner en liten fortauskafé, slår oss ned og bestiller drikke. To flasker hver, og de forsvinner utrolig fort! Vi kunne fint ha klart to til, men bestemmer oss heller for å ta en taxi hjem.

En flott tur, den første delen på 2 timer 40 minutter, og den siste på 1 time 30 minutter. 21 000 skritt, ikke verst det!
Kan så absolutt anbefale denne, men smart å ta til høyre når man kommer opp på platået. Det norske paret vi møtte mente at stien var merket med blått merke eller pil- noen steder, i alle fall!

Turen ut til fyret var veldig fin! Ta det som en rundtur slik vi gjorde!

Men ta med nok vann!
God tur!

I dag, onsdag, er dagen da vi skal ha gjester. Da vi var på vei til taxien på flyplassen, møtte vi våre tidligere hyttenaboer, Anne Grethe og Sigvart. Veldig hyggelig at de også er her nede, og i kveld har vi invitert til tapas.

Vi spiste noen småretter i Los Cristianos på søndag, på Jamón y Mojo, blant annet en rett bestående av avokado og tomater, med et lett dryss av svart vulkansk salt. Dette smakte helt nydelig, og vi vil i dag ha dette som en av rettene.
Men hvor får vi tak i saltet?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi går ned til restauranten, og spør om de selger saltet der. Men nei, det gjør de ikke, men de sier vi kanskje kan få tak i den store matvareforretningen i Park Santiago 6. Vi takker for hjelpen og reserverer samtidig bord til middag søndag kveld.

Tja, det er jo et stykke å gå dit, da! Men vi er jo skrittsamlere begge to, og legger i vei. Ett skritt, to skritt, tusen skritt, og enda et par tusen skritt eller noe sånt, og vips så er vi der! Det er en flott matvareforretning, men det svarte saltet har de ikke der.

Da er det bare å gå hjemover, vi kan ikke handle her da det blir altfor langt å bære varene hjem.
Noen oppoverbakker senere er vi i vår matvareforretning, og der, blant mye annet snadder, har de saltet.
Vi handler inn resten av det vi skal ha, og tar de siste trappene hjem.

Dagens tapas vil bestå av følgende:

• Spansk omelett laget av poteter, løk og egg.
  Vi kan få kjøpt den ferdig i butikken, men vi lager den fra bunnen av.
• Chorizopølse
  Her har vi ferdig oppskåret pølse, kjøpt i ferskvaredisken, i tillegg rå pølse som vi steker og tilsetter tomatsaus.
• Masser av deilig skinke – får smake i butikken
• Ruccolasalat
• Tomater og avokado skåret i tynne skiver, toppet med god olivenolje og svart salt
• Manchego (ost)
• Oliven
• Aioli, to ulike mojo
• Brød

Det er litt jobb å lage den spanske omeletten, men alt det andre er jo veldig greit.
Kan så absolutt anbefale et slikt måltid – som et godt alternativ til det å gå ut og spise.

Klokka syv kommer gjestene, og vi nyter den deilige novemberkvelden på terrassen, men god mat og hyggelig selskap.

Dagens morgentur starter litt senere enn den første dagen. Slik var det i går også. Litt for sent for A-mennesket, litt for tidlig for B-mennesket, vi møtes på middelveien slik at det blir tur på oss begge to.

I dag vil vi gå litt i utmarka også, ikke bare i gater og på strandpromenade. Vi vet fra tidligere at det ikke er ideelt å gå rett ut i marka her oppe, men vi forsøker allikevel. Er optimister, vet du!

Det er vakkert her, utsikten er også fin, men det er ikke bedre å gå her nå enn det det var sist gang vi var her.

Det er ikke noen ordentlige stier her, stiene går til og forbi noen svært stusselig bosetninger i form av presenninger og skur. Vi tør ikke gå der, og tar raskeste vei ned til gaten nedenfor, Avenida de Amsterdam. Følger vi denne i retning havet, kommer vi dit der den offisielle stien opp fjellet starter.

Her er det vakre hotell og ferieleiligheter på den ene siden av gaten, på den andre, som grenser til utmarka, ligger det søppel både her og der. Ikke særlig pent akkurat det.

Men det er også store strekninger uten søppel, der gangveien prydes av flotte strå og ulike busker og kaktuser.

Vender vi nesa mot fjellet, ser vi steinbygde terrasser der det tidligere ble dyrket grønnsaker eller kanskje druer.

Vi har ikke tenkt oss opp i fjellet i dag, men vi går først litt oppover for så å ta ned til havet etter hvert. En liten due er også ute og går, kanskje vil den være sammen med oss, men nei, den flyr av gårde etter hvert.

Nede ved havet er det vilt og vakkert. Det er som om fjellet stuper rett ut i havet. Det er masser av stein her, og noen steder har folk laget seg en egen grop der de kan ligge i sanden.

Steinene her har en grov overflate, men litt lenger bort, på stranda pappa kalte Krokodillestranda, er steinene rundere og mer avslepet. Hvorfor pappa hadde et så merkelig navn på denne steinfylte stranda, vet jeg ikke, og nå er det for sent å spørre.

Det er litt fint å oppleve denne stranda også, ikke bare strender som er tilrettelagt for studenter.
Vi går inn mot sentrum av Los Cristianos, og forlater strandpromenaden og går oppover mot hotellet igjen. Vi stikker innom en flott matbutikk og handler litt vi til dagens tapas. Utvalget et godt, servicen er god, og vi får smake på både skinke og ost i ferskvaredisken. 300 gram god skinke, 400 gram manchego, to flasker rødvin og enn hvitvin- alt for 30 euro, altså 360 norske kroner. Det er jo gøy å handle med slike priser!

Vi har en butikk her også der vi kan kjøpe både vin og mat, men det lønner seg økonomisk å handle i store matvareforretninger, der er prisene lavere og utvalget et helt annet.

I skrivende stund er frokosten inntatt, og jeg vil ta meg en tur opp til bassenget. Tar med meg boka til Masud Gharahkhani – jeg må ha noe å lese på- klarer ikke bare å ligge i en solstol…
Ellers gleder jeg meg til kveldens tapas med gode venner hjemmefra.

Klokka er åtte om kvelden lokal tid, altså er den ni hjemme. Vi sitter ute på terrassen, lettkledd, og har akkurat spist middag. Pasta i dag, og det smakte veldig godt. Vi satser på å tilberede de fleste måltidene i leiligheten, sparer mye penger på det!

Vi nyter et glass hvitvin, og tankene kommer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tenker på hvor heldige vi er som kan være her i to uker, nyte sommeren en gang til. Hjemme er det bare regn og tykk tåke, litt av en kontrast til solfylte dager og 28 grader her.

Tidligere i dag tilbrakte vi noen timer ved bassenget, og ved siden av oss var det noen som snakket russisk. Det får tankene til å kretse rund enda større kontraster enn hva vær og klima angår. Her sitter vi, nyter ferie og rike opplevelser mens andre mangler både drikkevann og strøm. Vi ser opp mot en mørk himmel med planeter og stjerner, og av og til kommer det et fly med turister på vei til en deilig ferie eller hjem igjen, og av og til kommer også en drone.

Samtidig sitter andre, i en kald leilighet uten lys og vann, fylt av frykt lyden av alarmer og ved synet av en drone og usikkerheten over hva den kan bety.

Livet er urettferdig. I Norge klager vi på matpriser, strømpriser og at vi må gi mye for bensin og diesel. Vi burde egentlig skamme oss og bare være inderlig glad og takknemlig for at vi bor i Norge.

Akkurat nå leser jeg boka til Masud Gharahkhani Norge i mitt hjerte. Har akkurat startet på den, og inntrykket så langt, et at dette er en veldig god bok.  Takknemlighet over å bo i Norge er sentralt og frykt før og under reisen til Norge er godt beskrevet. Jeg ser frem til å lese resten av boken og tror nok at den kan være en tankevekker for mange.

Og når jeg skriver om skam, må jeg innrømme at jeg skammer meg for at jeg tidligere uttrykte min skuffelse over at vi ikke fikk tildelt den leiligheten vi regnet med å få da vi kom hit. Det gjør jeg virkelig.

Da er det tid for å se tilbake på uka som var. Det er rart med ukenummer. Da jeg fortsatt var i jobb, forholdt jeg meg til ukenummer hele tiden.
Da tar vi neste møte i uke 48. Passer det?

Nå må jeg sjekke hvilken uke det er.

Vel, jeg tar morgenturer først.
Dette ble gjennomført hver dag. Egentlig det letteste målet å nå, krever bare en tur før frokost.
Smart å ha som målet dette skal gjøres hver dag. Hadde jeg satt som mål minst fire ganger i uka, er det lettere å ikke klare det Da kan jeg utsette ting, og plutselig er det for sent.

Så er det styrketrening.
Full mål oppnåelse her, gjennomført to ganger sist uke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

15 000 Skritt hver dag
Dette klarte jeg med unntak av en dag. På lørdag gikk jeg bare rundt 12 000 skritt. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke gikk mer, men plutselig var det så sent – det var den dagen jeg dro inn til Solveig, før vi dro til Tenerife.
Solveig hadde kanskje begynt å lure om det hadde rablet helt for meg dersom jeg hadde gått ut den kvelden bare for å komme opp i 15 000.

Ny uke, nye muligheter.
Spørs hvordan det går med styrketrening her nede, da!

I dag har vi trasket rundt i byen, slappet av på terrassen og svømt i bassenget.
Under vår trasking ble det også litt handling. Det var nemlig noe vi bare måtte ha!

Nå er det kveld, 19.40 lokal tid. Vi sitter på terrassen, innhyllet av mørket. Vi kan føle varmen stryke armer, legger og kinn. Fantastisk deilig.

Utsikten er fin, selv om den ikke er som den var i den andre leiligheten, og skuffelsen er nå et tilbakelagt stadium.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men hva tror du det var vi bare måtte kjøpe?
Vi har en velutstyrt leilighet, med egentlig alt vi trenger, men det er et par ting som ikke er her, og det visste vi jo fra tidligere opphold. Vi kunne ha tatt det med hjemmefra, men det glemte vi.

Det er nemlig ikke noen duk til bordet, og ikke noen lys! Vi endte opp med å kjøpe to kuvertbrikker og to lys.
Da er vi sikret den rette stemningen!

Vi har også handlet mer mat. Basisvarer som salt og pepper, olivenolje, pasta, aioli, mojo, og annet. Vi satser på å lage de fleste middagene her. På onsdag har vi invitert gjester til tapas. Traff nemlig noen kjente på flyplassen!

Aller først tar jeg med noen bilder fra i går kveld. Vi gikk ned til sentrum, koste oss med et par småretter og et glass vin i en liten restaurant. Vi har vært der tidligere, og visste fra før at det er et sted med god skinke og god ost.
Vi kommer nok til å dra tilbake hit og spise middag en dag senere i ferien.

Vi gikk så ned til strandpromenaden og fikk med oss solnedgangen.

Det ble ikke noen sen kveld i går, og i dag står jeg tidlig opp. Klokka ti på halv åtte er jeg klar for min første morgenturer her nede. Borte er regn og tåke, og jeg har på meg bare tights og t-skjorte.
24 grader så tidlig om morgenen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hollywood Mirage ligger oppe i høyden, omtrent tyve minutters gange fra stranda. Det går gratis buss ned til sentrum og opp igjen flere ganger om dagen, men den kan jo ikke jeg bruke, det blir ikke mye aktivitet av å sitte på den!

Dagens morgentur går altså i nedoverbakke en god stund før jeg kommer ned til stranda.
Det er mange gater å velge mellom, men jeg har en favoritt. Det er et sted der det er en gangvei med en allē av palmer på begge sider og en gate på begge sider av palmene igjen. Synes det er så fint å gå i denne alleen, gikk her ofte med mamma og pappa.

På min vei ned til stranda, ser jeg mange som allerede er i gang med dagens arbeid. Det kostes på fortau og i uterestauranter, søppel kjøres vekk, varer leveres, og grøntarealer vannes.
Det er flere små parker her, og det er flere steder grøntanlegg mellom gata og fortauet. Det er mange palmer,  men også mange lave busker og trær, med eller uten blomster.

Hawaiirosene er flotte, både når de er visne og pynter opp et grått fortau og når de står i full blomst!

Jeg går langs strandpromenaden et stykke, og mens jeg går her, står også sola opp. Stranda er raket og fri for all søppel, liggestolene står på rekke og rad klare for å ta imot dem som vil nyte sola på stranda.

Det er på tide å begynne på veien oppover igjen. Her kan jeg velge mellom gater og trapper, og jeg velger en blanding. Trapper først for å komme opp på øverste nivå ved kirken. Er nok litt for ivrig her og havner på ett nivå for høyt, men da går jeg bare ned mot kirken igjen.

Kirken ligger like ved torget, et sted vi ofte avtaler å møtes da det er lett å finne.

Det er 21 år siden jeg var her for første gang, og da gikk jeg trappene som går opp til Hollywood Mirage. De går rett opp, lite med svinger for å si det sånn, og da er det jo en rask vei for å gå både ned og opp. Noen ganger har jeg løpt opp trappene her, i dag nøyer jeg med å gå.

Vel oppe, tar jeg meg en tur innom butikken og handler inn til frokost.

Solveig er nå våken, hun er et B-menneske, jeg et A-menneske, og nå kan vi nyte vår første frokost her nede. Jeg er veldig godt fornøyd med å ha gått nesten 8000 skritt før dagen egentlig har begynt!

Klokka er halv fire, og vi står opp til en mørk, men spennende morgen. Jeg dro inn til Solveig i Asker i går kveld, og vi koste oss med litt mat og et glass rødvin før vi gikk til sengs.

Alt er pakket allerede, vi vil ikke ha noe stress på denne tiden av døgnet, og klokka fire kommer taxien som tar oss til flytoget. Det viser seg at det delvis er buss for tog, og vi er veldig glade for at vi har beregnet god tid før flyet går.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi kan selvsagt fly direkte til Tenerife, men det er ganske dyrt. Vi har lenge fulgt med på flypriser og ulike muligheter, og endte opp med en flygning med mellomlanding og flybytte i Zürich. 4000.- per  person tur retur er det ikke noe å si på.

Vel oppe i lufta kan vi se dagen komme. Vi har soloppgangen på den andre siden av midtgangen, men det er ganske fin utsikt herfra også.

Den første etappen Oslo-Zürich, går unna på et par timer. Vi bruker samme flyselskap på hele turen, så vi slipper å tenke på flere enn en innsjekking. Bagasjen vår blir fraktet fra det ene flyet til det andre. Godt å slippe å tenke på det!

Vi rekker en kopp kaffe og et rundstykke før vi går på det andre flyet. Da ser vi noe som vi ikke var klar over, flyet skal mellomlande på Palma. Klokka skal settes en time tilbake også, så det betyr at vi har en flytur på seks timer foran oss, inkludert mellomlandingen.

Vi begynner å bli ganske trette etter hvert også, og jeg tror jeg setter ny rekord på det å bråvåkne i det jeg er i ferd med å sovne. Slikt er det ganske gøy å se på, når det er andre det gjelder. Men nå er det altså jeg selv som står for denne underholdningen. Men det kan jo være at tilskuerne er i samme situasjon…

Klokka 15.15 lokal tid lander vi på Tenerife. Her er det sol og 26 grader. Helt nydelig!

Vi tar taxien til Hollywood Mirage, der mamma og pappa tilbrakte tre uker i november i mer enn tyve år. Det er fint å være her igjen, og i resepsjonen møter vi finske Sirpa som pappa var så glad i. Hun reagerer på etternavnet, og vi får raskt bekreftet at vi er døtrene til Bjarne. Hun spør  hvordan det står til med mamma og pappa, og vi må fortelle at de begge er døde.Trist.
Det er rørende å høre henne fortelle om mamma og pappa og hvordan pappa hele tiden tok seg av mamma som var dement.

Hun sier pappa alltid var så fornøyd og at de var de enkleste kunder de kunne ha. Hyggelig. Vi sjekker inn, og vi ser ganske fort at vi blir plassert i en annen leilighet enn den vi alltid har hatt. Dette reagerer vi på, og ber om en forklaring. Sirpa vet ikke hvorfor, det er heller ikke noe hun kan gjøre da det allerede bor noen i vår leilighet.

Vi får er annen leilighet, av samme standard, men med en annen utsikt. Jeg må si jeg er skuffet, for meg betyr det mye å være i leiligheten mamma og pappa alltid hadde og som vi automatisk fikk sist gang vi var her.
På tirsdag skal vi ned på kontoret, og da får vi vel mer informasjon. Vi har arvet denne timeshare- leiligheten med alt det det innebærer, både av glede og frustrasjon.
Jeg kommer til å si akkurat det jeg mener om tildeling av leilighet, og vil kreve at vi neste gang får tilbake vår leilighet.

På bildet nedenfor ser jeg opp mot leiligheten vi har hatt tidligere, like ved tårn nummer to. Utsikten derfra er fantastisk med overblikk over hele anlegget og en fantastisk solnedgang.

 Her er utsikten vi har nå. Vi har en veldig stor terrasse, det er jo fint, men utsikten er ikke den samme.

Men vi får ikke være i vår leilighet denne gangen, det må vi bare slå oss til ro med.

Vi har egentlig ikke lov til å være misfornøyd.
Vi er klare for to fine uker her nede!

Klokka er syv, jeg står opp sammen med Trond som kom opp i går. Helt mørkt ute, ikke noe særlig å gå ut nå. Nei, jeg venter litt, kanskje vil jeg få med meg soloppgangen også? Det er meldt fint vær idag, etter dager med litt regn og tåke.
Jeg koser meg med en kopp kaffe foran ovnen, og så litt før åtte, går jeg ut.

Jeg ser de sterke fargene mellom trærne. Det lover godt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg går på veiene, på morgenturen min her på hytta. Tenker dette er tiden jeg kan se en liten hare eller en rev, men jeg ser ikke noe, bare veien, det visne gresset og de mørke trærne rundt.

Jeg passerer en nabohytte, og her hører jeg en hund bjeffe. Hunden har nok oppdaget meg, og varsler mitt nærvær. Kan tenke meg at Bente, hvis hun er oppe, lurer på hvem det er som er ute i mørket. Tenker hun etter, skjønner hun nok at det er jeg som er ute og går.

Jeg går videre, ser en bil er parkert ved veien, og det tyder på at en jeger allerede er ute på jakt. Det er ikke elgjegerne, de skal ikke møtes før halv ni. Kanskje det er en harejeger som allerede sitter på sin post.

Jeg ser mot soloppgangen, tar et par bilder av den fargesprakende himmelen før jeg tar veien ned mot parkeringsplassen. Der nede er det færre trær som står i veien, og jeg tenker det vil være et flott sted å ta bilder.

Mens jeg står her, på parkeringsplassen, tenker jeg at jeg er heldig som får oppleve dette. Det er som om jeg fylles av en intens glede, ro og lykke. Noe så vakkert! Himmelen er kledd i sine vakreste klær, i rødt, oransje, gult, rosa og lilla.
Rett og slett nydelig!

Jeg venter litt før jeg går videre, venter til Trond kommer slik at jeg kan åpne bommen for ham. Han setter pris på servicen, og vinker i det han kjører inn i soloppgangen, på vei til dagens jakt.

Jeg går bort til vannet, tenker jeg får se selve soloppgangen derfra. Det jeg har sett så langt, er bare det som skjer i forkant. Det er egentlig det som er det vakreste, synes jeg.
Det er blitt mye lysere nå, og nede ved vannet, ser jeg himmelen er farget i lys lilla og rosa.

Jeg finner meg en plass litt lenger opp, og ser at jeg nå har det perfekte stedet for selve soloppgangen. Her kan jeg følge den minutt for minutt. For en opplevelse!

Snur jeg meg, ser jeg sola lyse opp omgivelsene rundt meg -trærne, den store steinen og Skrimfjella i horisonten.

Jeg går tilbake til hytta. Den ligger der omhyllet av det spesielle morgenlyset. Så stille og fredelig.

Tenk, en halv time senere er alle de vakre fargene borte. En soloppgang er virkelig det vi kan kalle ferskvare – du må stå opp og gå ut for å kunne oppleve dette.

Jeg må dra hjem idag, og er veldig glad for at jeg fikk lagt inn de to dagene her oppe før jeg i morgen drar til Tenerife. Litt av en overgang, fra sen høst til deilig sommer igjen. Gleder meg!
Det er fantastisk fint, begge deler.

Ønsker deg en fin dag og håper du blir med meg til Tenerife også!

Det er torsdag, og jeg er ute på min vanlige morgentur. Yr i lufta og tåke, masse tåke! Det er litt fint med tåke også, det blir en helt spesiell stemning.

Det blir ikke noen lang morgentur i dag da jeg skal levere bilen til dekkskift halv ni.

Det er tykk tåke også når jeg drar til hytta. Hele veien, så jeg kjører saktere enn det jeg pleier å gjøre.
Når jeg tar av fra hovedveien og begynner på stigningene, blir tåka lettere og lettere, og vel oppe på hytta er det nesten ikke tåke i det hele tatt!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det er kaldt, da, bare seks grader inne. Jeg tenner i ovnen, og brygger meg en kopp kaffe, og det tar ikke lang tid før varmen breer seg i stua. Livet er herlig!

Men jeg kan ikke sitte inne hele dagen! Det første jeg gjør, er å fylle fuglemateren. Lurer på hvor lang tid det tar før de skjønner at det er godsaker der igjen! Regner med at de er på plass når jeg kommer hjem fra dagens tur.

Jeg finner frem soppkurv og soppkniv- må alltid ha med det i tilfelle jeg finner noe. Jeg legger ikke turen til soppterrenget vårt i dag, men det kan jo være at jeg finner litt allikevel!

Jeg går først ned fil Vesle Stølevann. Tar et bilde der og går i retning Svarttjern.

I lia før jeg kommer opp i høyden, finner jeg litt sopp. Noen kantareller og flere traktkantareller. Kjekt å ha til middag i morgen!

Egentlig litt spesielt å finne vanlig kantarell nå som november er like rundt hjørnet!

Jeg kommer opp til det lille tjernet som jeg alltid tar bilde av. Det er lite, det er ikke så veldig spesielt heller, men jeg synes det er så fint. Kanskje fordi det ligger litt bortgjemt. Jeg visste ikke om dette tjernet før jeg begynte å stien som går forbi her.

Nå er det nesten slik at sola trenger gjennom skylaget. Nesten, men ikke helt.

Her oppe har jeg tidligere skremt opp storfugl, men i dag er det stille. Ser ikke noe, hører ikke noe.
Bare jeg, ute i skogen. Men jeg ser jo at andre har vært her tidligere, det er flere bålplasser her. Kanskje er det jegere som har tatt seg en rast?

Det er myrer her oppe, vakre myrer kledd i høstens farge. Jeg venter bare å se en elg komme mot meg over myra, men det skjer ikke. Ikke en elg, ikke et rådyr, en rev eller hare. Ikke noe. Ikke en gang en flue.

Vender jeg blikket mot bakken, ser jeg en kvist med grått og lysegrønt lav. Utrolig hvor mye vakkert jeg ser bare jeg bruker øynene! Små, vakre deltaljer.

Trestammer er også vakre. Bjørkestammer tar vel førsteprisen, men furustammer er ikke så verst, de heller.

Jeg går mot Ivarsbu. Det et svært vått i terrenget, og jeg sender varme tanker til dem som har lagt myrbroer her og der. Det hjelper mye det, selv om ikke alle er like stødige.

Men uansett myrbroer eller ikke- man må være godt skodd! Nytter ikke med joggesko på den dag som denne!

Før jeg kommer til Ivarsbu, må jeg stikke bortom den falleferdige hytta. Jeg synes den er fin jeg, den har virkelig det jeg kaller sjel- selv om den er ganske så råtten her og der.

Ivarsbu ligger der, rett ved vannet. En perle som man ikke hadde fått bygge i dag. Til det ligger den altfor nær vannet. Her ligger alt til rette for morgenbad, også in the nude. Det eneste som mangler her, er en badstue.

Jeg tenker det er fint at Ivarsbu er en turisthytte, det betyr at det er flere som kan nyte hyttelivet her.

Har flere ganger tenkt hvor fint det ville ha vært med en badstue ved Vesle Stølevann også, til felles bruk for hyttene som ligger her. Et sosialt samlingspunkt, ikke minst høst, vinter og tidlig vår. Tenk deg et iskaldt bad eller rulle seg i snøen og så rett inn i en deilig og varm badstue, Herlig, spør du meg!

Jeg tar veien tilbake langs vannet, og denne strekningen er bare helt supervakker!

De fleste bladene ligger nå på bakken, og de er ikke fullt så fargerike lenger. Nå danner de et teppe av gult, brunt, grått og svart. Skikkelig stilig, egentlig!

Men noen vekster har fortsatt nydelige høstfarger, som denne skogstorknebben.

Jeg er tilbake på hytta i femtiden,og jeg ser ganske fort at både kjøttmeisen og spettmeiser har funnet godbitene.
Har plassert fuglemateren slik at jeg kan sitte i sofaen og se den.

Snart er det tid for middag. Pizza og rødvin idag. Jeg gjør det enkelt når jeg er her alene.

Sola bryter igjennom nå og gir meg en vakker solnedgang.

Tenker jeg er så heldig som har et så koselig sted å dra til. Jeg nyter å være her, alene eller sammen med andre. Dette er mitt paradis – både selve hytta og områdene rundt.