Jeg har også noen prosjekter på terrassen. Hva skjer der, mon tro? I urnene mine?
I denne urna satte jeg i oktober løk av krokus og tulipaner. De har stått ute hele tiden. Noen krokus kom allerede desember, men disse har ikke klart seg. Det var bare å dra dem opp. Fortsatt er det ikke antydning til blomstring her, verken for tulipaner eller krokus.
I denne urna satte jeg løk av tulipaner og påskeliljer. Tulipanene har kommet opp, påskeliljeløkene ligger nede i jorda et sted.
Jeg har satt løk i urner også tidligere år, kanskje fem ganger totalt. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger blir det ikke noe utav det i det hele tatt. Men det er like spennende hver gang! Nå får jeg bare vente og se…
I morgen skal jeg jobbe på fellesområdet vårt. Gleder meg til å se hvordan det går d3r!
Det er søndag, og ungene våkner tidlig. De skal nemlig på tur med Aisha! De kom i går, og gleden var stor da vi rakk en tur med Aisha før det var innetid.
Det var første gang de fikk treffe henne, og gleden var stor da de skjønte at hun kunne være med på tur dagen etter også. Vi avtalte at vi skulle hente hjemme klokka elleve.
Tidlig oppe, altså, og tiden mot klokka elleve går sakte, veldig sakte. «Skal vi hente Asia snart?» hører vi mange ganger denne formiddagen.
Endelig er klokken elleve, og vi henter Aisha. Vi tar lysløypa bortover, og snart starter vi på stien opp til Knabben. Det går jevnt oppover, og i dag hører vi ikke en eneste klage. Det er tydelig at Aisha er en stor motivasjonsfaktor.
Vi tar en bitte liten stopp for å se på den store steinen som ligger ved stien.
Leon ringer mamma og pappa på FaceTime, og da må Tilia også være med. Det er så fint å se dem sitte sånn, tett inntil hverandre.
Turen går videre over blankskurte berg før vi igjen skal inn på sti i skogen.
Nå begynner de bratteste partiene.
Noen steder bruker vi tau. Lettere å komme opp når vi har et tau å ta tak i.
Her er det også godt å ha et tau.
Både Leon og Tilia klarer seg uten tau opp den siste utfordrende skrenten.
Når vi nærmer oss toppen, løper de oppover, og plutselig er vi oppe! Godt både for ungene, oss og Aisha, tenker jeg! Det er mange her i dag, så vi går litt innover slik at vi finner et sted der vi kan være for oss selv.
Trond setter opp hengekøyene, og de er populære! Alltid en suksess å ha dem i sekken!
Det er for tiden stor skogbrannfare, og det blir derfor ikke noe bål på oss i dag. Men pølser blir det allikevel. Pølser på termos!
Det smaker godt!
Tilia vil ta seg en tur med Aisha, og må ta på seg skoene. Ikke helt lett det når man ligger i en hengekøye!
En liten tur rundt på Knabben.
Så en kosestund før vi skal gå nedover igjen.
Jeg prøver alltid å lære ungene noe nytt når vi er på tur, ting de ikke nødvendigvis lærer på skolen. Det kan dreie seg om ulike kongler, navn på blomster og trær. Noe må repeteres, og i dag gjelder det for hestehoven, blåveisen og hvitveisen. Tystbast ser vi også, jeg regner ikke med at de husker dette navnet, men det er uansett greit å vite at den er giftig.
Nå er vi snart hjemme igjen!
Så er det tid for å ta farvel med Aisha for denne gang. Tusen takk til Leon og Tilia for at dere ble med på tur, en kjempefin tur! Håper vi snart kan gå tur med Aisha igjen!
Formiddagen gikk med til vedhogst, ettermiddagen til vinduspuss og vask av halve hytta. Må jo ha det rent til påske!
Nå sitter vi i solveggen. Det er helt vindstille, sola skinner fra blå himmel. Nydelig!
Vi koser oss med noe godt i glassene og nyter en tidlig fredagskveld. Drar hjem i morgen, skal ha barnebarna på overnatting. Gleder oss til det! Håper også du har en fin fredagskveld!
Snart hører jeg fossen, og nede ved demningen sildrer vannet over kanten.
Det er fortsatt is på vannet, men ved demningen har isen gått.
Jeg går inn på veien som tar meg til Ivarsbu. Blir aldri enig med meg selv om jeg skal kalle det en vei eller en sti, men kjentfolk skjønner hva jeg mener.
Her der det bart, helt nydelig
Jeg går ikke langt før jeg møter hvitveisen. Den ligger der som et hvitt, vakkert teppe.
Mens jeg går her, tenker jeg at det kanskje ikke bare er jeg som er ute i det fine været. Kanskje hoggormen også nyter varmen?
Den pleier å like seg på denne strekningen, men i dag ser jeg ingen slike litt skumle kryp.
En liten bregne vokser så fint oppe i fjellveggen.
Mose er det også. Den er grønn hele året.
Langs vannkanten er isen smeltet.
Ved utløpet fra Store Stølevann er det heller ikke noe is. Tipper isen på vannet er forsvunnet til påske jeg!
Like før jeg kommer til Ivarsbu, møtes jeg av nok et vårtegn. Blåveis! Det er mye av den her, oppi lia.
På Store Stølevann ligger isen, og det ser ut til at den blir liggende litt lenger enn på Vesle Stølevann.
På Ivarsbu ligger snøen. Jeg kom plutselig til vinteren igjen!
Vel tilbake på hytta tar jeg noen bilder for å vise at våren er kommet lenger her selv om den ligger litt høyere. Noen ønsker skiløyper og snø til påske, andre ønsker isfrie vann og barmark. Jeg elsker våren, og jo tidligere, jo bedre! Avslutter denne bloggposten med å takke dem som har satt opp de nye skiltene. Kjempebra!
Vårens vakreste eventyr – hva er det? Tenker svaret er helt avhengig av den du spør. For meg er det vårens vedhogst. I år er vi veldig tidlig ute, vanligvis er det mye snø her på denne tiden. Men nå er vi altså i gang!
Dette er et samarbeidsprosjekt. Trond bruker motorsaga, feller trærne og kubber dem. Jeg bærer kubbene til veien og stabler dem. Der skal de ligge til veien er farbar. Etter det blir kløyving og ny stabling.
Etter en deilig uke i Spania er jeg tilbake i Norge. Jeg forlot en nydelig norsk sommer og kom tilbake til den aller beste våren her hjemme.
På Gardermoen ble det litt venting før bussen fra Dalen plukket oss opp, men det var bare fint. Det var nemlig masser av fugler som satte seg på taket for så å lette og cruise over hodene våre før de satte seg ned på neste tak. Dette gjentok seg flere ganger. Skulle nesten tro det var slik at trekkfuglene ble med oss hjem!
I dag, onsdag, står jeg opp tidlig og får unna et par klesvask før jeg tar med meg Aisha på en tur til Knabben. Går opp Skjevlingen i dag, og nå er det så å si helt bart også den veien. Nydelig!
Det er masser av blåveis i skogen nå, og grønt gress har begynt å komme opp. Fuglene synger, og jeg er lykkelig!
Lykkelig er også Aisha. Hun er glad for å bli med på tur igjen, og her står hun og beundrer utsikten.
Tystbasten er kommet, den blomstrer for fullt nå.
Og så er den her, den jeg har ventet på så lenge. Hvitveisen.
Det var kjempefint å være i Spania, men det er også bare helt herlig å være hjemme igjen!
Minst 15 000 skritt om dagen. I uke 12 oppnådde jeg dette målet med glans, jeg hadde et snitt på over 20.000 den uka. Men hva med uke 13? Jeg startet bra på mandagen, men tirsdagen gikk store deler av dagen med til reisen til Spania. Og de neste dagene? Jo, en liten tur hver dag ble det jo, men mye tid ble tilbrakt ved bassenget eller et annet behagelig sted. Dette har vært en veldig bedagelig uke, kan man si, med mye god mat og drikke. Dette vil nok straffe seg skikkelig på vekta når jeg kommer hjem…. Kort sagt: ingen måloppnåelse i uke 13.
210 turer til Knabben i løpet av året Det ble mange turer i uke 12 og tre turer på mandagen i uke 13. Jeg tenkte det ville være flott å kunne komme opp i 100 turer før jeg dro til Spania. Det klarte jeg også. Hurra!
Jeg gjennomførte en økt med styrketrening i uke 12, ingen i uke 13.
Ja, dette var altså den første uken jeg ikke nådde målet om minst 15 000 skritt om dagen, men da er et bare å satse på nytt fra og med idag. Håper jeg klarer det i morgen også, da blir det en del timer i bil og på fly….
Det er mandag, vår sjette dag i Spania, og i morgen reiser vi hjem. Vi har hatt noen herlige dager, har kost oss veldig sammen med vennene våre, har opplevd masse, spist mye god mat og drukket mye godt. Men nå er det snart slutt på dette bedagelige livet. Hverdagen tas tilbake av oss, og av vennene våre. Kan tenke meg det blir godt for dem å ha huset for seg selv igjen!
En aperol ved bassenget er veldig godt! Vi har hatt sol og nydelig vær hele uken, og før vi kom, ja da hadde det regnet i flere uker!
Grete og jeg har badet, vannet er ikke oppvarmet, så det er ganske forfriskende, kan man si!
Men i morgen er det altså slutt på dette deilige livet, og som en overgang, tar jeg i dag min første morgentur her nede. Fra og med onsdag er det tid for et fysisk aktivt liv igjen! Jeg går langs gatene, på fortauet, og her er fortauene dekortert med fliser. Vanligvis er det så tørt at det aldri skjer at noe vokser mellom flisene, men som et resultat av den våte våren, vokser det en liten plante både her og der. Jeg bor i et villastrøk, og det er koselige, sjarmerende spanske hus overalt.
På ledige tomter og i nye boligfelt, kommer funkishusene. De er ikke akkurat sjarmerende, synes jeg, men jeg liker dem. Skikkelige stilige er de!
Jeg er tidlig ute denne morgenen, og jeg møtes av nydelige dufter, dufter jeg ikke har kjent når jeg går her på dagtid. Alt er mer intens på morgenen, og det er veldig stille. Kun fuglesang høres. Nydelig! Det er ikke denne blomsten, bougainvilleaen, som sprer de deilige duftene, men vakker er den! Nei, duftene kommer fra hagene bak de høye murene, men jeg ser jo ikke hva det er.
Men noe kan jeg se, over murene, og det er appelsiner. Store, deilige appelsiner. Appelsinene høstes to ganger i året her nede.
Sitroner ser jeg også, de er nok ikke like søte!
Mens jeg går her, dukker sola opp med sin oransje, varme farge.
Må bare ta med et bilde til!
Jeg går oppover og nedover, på kryss og tvers, og er nøye med å merke meg retningen underveis. Jeg må jo sørge for at jeg kommer meg tilbake til huset igjen! Jeg nyter blomstene som nå stortrives i parkene, så fargerike og vakre!
Etter en times tid er jeg tilbake der jeg startet, og jeg avslutter denne bloggposten med dette bildet. En søt detalj i en mur – som gir et lite innblikk av hva som er innenfor!
Nå skal jeg nyte nok en spansk frokost, og etterpå noen timer i sola. Skal også gå tur senere i dag, for nå skal jeg opp i 15 000 om dagen igjen!
