Klokka er halv fire, og vi står opp til en mørk, men spennende morgen. Jeg dro inn til Solveig i Asker i går kveld, og vi koste oss med litt mat og et glass rødvin før vi gikk til sengs.

Alt er pakket allerede, vi vil ikke ha noe stress på denne tiden av døgnet, og klokka fire kommer taxien som tar oss til flytoget. Det viser seg at det delvis er buss for tog, og vi er veldig glade for at vi har beregnet god tid før flyet går.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi kan selvsagt fly direkte til Tenerife, men det er ganske dyrt. Vi har lenge fulgt med på flypriser og ulike muligheter, og endte opp med en flygning med mellomlanding og flybytte i Zürich. 4000.- per  person tur retur er det ikke noe å si på.

Vel oppe i lufta kan vi se dagen komme. Vi har soloppgangen på den andre siden av midtgangen, men det er ganske fin utsikt herfra også.

Den første etappen Oslo-Zürich, går unna på et par timer. Vi bruker samme flyselskap på hele turen, så vi slipper å tenke på flere enn en innsjekking. Bagasjen vår blir fraktet fra det ene flyet til det andre. Godt å slippe å tenke på det!

Vi rekker en kopp kaffe og et rundstykke før vi går på det andre flyet. Da ser vi noe som vi ikke var klar over, flyet skal mellomlande på Palma. Klokka skal settes en time tilbake også, så det betyr at vi har en flytur på seks timer foran oss, inkludert mellomlandingen.

Vi begynner å bli ganske trette etter hvert også, og jeg tror jeg setter ny rekord på det å bråvåkne i det jeg er i ferd med å sovne. Slikt er det ganske gøy å se på, når det er andre det gjelder. Men nå er det altså jeg selv som står for denne underholdningen. Men det kan jo være at tilskuerne er i samme situasjon…

Klokka 15.15 lokal tid lander vi på Tenerife. Her er det sol og 26 grader. Helt nydelig!

Vi tar taxien til Hollywood Mirage, der mamma og pappa tilbrakte tre uker i november i mer enn tyve år. Det er fint å være her igjen, og i resepsjonen møter vi finske Sirpa som pappa var så glad i. Hun reagerer på etternavnet, og vi får raskt bekreftet at vi er døtrene til Bjarne. Hun spør  hvordan det står til med mamma og pappa, og vi må fortelle at de begge er døde.Trist.
Det er rørende å høre henne fortelle om mamma og pappa og hvordan pappa hele tiden tok seg av mamma som var dement.

Hun sier pappa alltid var så fornøyd og at de var de enkleste kunder de kunne ha. Hyggelig. Vi sjekker inn, og vi ser ganske fort at vi blir plassert i en annen leilighet enn den vi alltid har hatt. Dette reagerer vi på, og ber om en forklaring. Sirpa vet ikke hvorfor, det er heller ikke noe hun kan gjøre da det allerede bor noen i vår leilighet.

Vi får er annen leilighet, av samme standard, men med en annen utsikt. Jeg må si jeg er skuffet, for meg betyr det mye å være i leiligheten mamma og pappa alltid hadde og som vi automatisk fikk sist gang vi var her.
På tirsdag skal vi ned på kontoret, og da får vi vel mer informasjon. Vi har arvet denne timeshare- leiligheten med alt det det innebærer, både av glede og frustrasjon.
Jeg kommer til å si akkurat det jeg mener om tildeling av leilighet, og vil kreve at vi neste gang får tilbake vår leilighet.

På bildet nedenfor ser jeg opp mot leiligheten vi har hatt tidligere, like ved tårn nummer to. Utsikten derfra er fantastisk med overblikk over hele anlegget og en fantastisk solnedgang.

 Her er utsikten vi har nå. Vi har en veldig stor terrasse, det er jo fint, men utsikten er ikke den samme.

Men vi får ikke være i vår leilighet denne gangen, det må vi bare slå oss til ro med.

Vi har egentlig ikke lov til å være misfornøyd.
Vi er klare for to fine uker her nede! 🤗🤗🤗