Klokka er syv, jeg står opp sammen med Trond som kom opp i går. Helt mørkt ute, ikke noe særlig å gå ut nå. Nei, jeg venter litt, kanskje vil jeg få med meg soloppgangen også? Det er meldt fint vær idag, etter dager med litt regn og tåke.
Jeg koser meg med en kopp kaffe foran ovnen, og så litt før åtte, går jeg ut.

Jeg ser de sterke fargene mellom trærne. Det lover godt!

Jeg går på veiene, på morgenturen min her på hytta. Tenker dette er tiden jeg kan se en liten hare eller en rev, men jeg ser ikke noe, bare veien, det visne gresset og de mørke trærne rundt.

Jeg passerer en nabohytte, og her hører jeg en hund bjeffe. Hunden har nok oppdaget meg, og varsler mitt nærvær. Kan tenke meg at Bente, hvis hun er oppe, lurer på hvem det er som er ute i mørket. Tenker hun etter, skjønner hun nok at det er jeg som er ute og går.

Jeg går videre, ser en bil er parkert ved veien, og det tyder på at en jeger allerede er ute på jakt. Det er ikke elgjegerne, de skal ikke møtes før halv ni. Kanskje det er en harejeger som allerede sitter på sin post.

Jeg ser mot soloppgangen, tar et par bilder av den fargesprakende himmelen før jeg tar veien ned mot parkeringsplassen. Der nede er det færre trær som står i veien, og jeg tenker det vil være et flott sted å ta bilder.

Mens jeg står her, på parkeringsplassen, tenker jeg at jeg er heldig som får oppleve dette. Det er som om jeg fylles av en intens glede, ro og lykke. Noe så vakkert! Himmelen er kledd i sine vakreste klær, i rødt, oransje, gult, rosa og lilla.
Rett og slett nydelig!

Jeg venter litt før jeg går videre, venter til Trond kommer slik at jeg kan åpne bommen for ham. Han setter pris på servicen, og vinker i det han kjører inn i soloppgangen, på vei til dagens jakt.

Jeg går bort til vannet, tenker jeg får se selve soloppgangen derfra. Det jeg har sett så langt, er bare det som skjer i forkant. Det er egentlig det som er det vakreste, synes jeg.
Det er blitt mye lysere nå, og nede ved vannet, ser jeg himmelen er farget i lys lilla og rosa.

Jeg finner meg en plass litt lenger opp, og ser at jeg nå har det perfekte stedet for selve soloppgangen. Her kan jeg følge den minutt for minutt. For en opplevelse!☀️🧡☀️

Snur jeg meg, ser jeg sola lyse opp omgivelsene rundt meg -trærne, den store steinen og Skrimfjella i horisonten.

Jeg går tilbake til hytta. Den ligger der omhyllet av det spesielle morgenlyset. Så stille og fredelig.

Tenk, en halv time senere er alle de vakre fargene borte. En soloppgang er virkelig det vi kan kalle ferskvare – du må stå opp og gå ut for å kunne oppleve dette.

Jeg må dra hjem idag, og er veldig glad for at jeg fikk lagt inn de to dagene her oppe før jeg i morgen drar til Tenerife. Litt av en overgang, fra sen høst til deilig sommer igjen. Gleder meg!
Det er fantastisk fint, begge deler.

Ønsker deg en fin dag og håper du blir med meg til Tenerife også!