Skogfruen Grip dagen!

09.09.19

I dag er det tid for en av årets viktigste turer, og den går til valglokalet! Uansett partitilhørighet tenker jeg det er viktig at man engasjerer seg og tar ansvar ved å stemme ved valget. Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal stemme på. Selv er jeg aldri helt enig med noen, men jeg velger det partiet jeg har flest sammenfallende synspunkter med. 

Før jeg går videre i dagens turskildring, vil jeg komme med noen tanker om politikerhets. Jeg ser at mange, også personer jeg betrakter som venner, hetser politikere ved å komme med  stygge kommentarer. Noen nøyer seg med å like andres kommentarer, men det er jo ikke noe bedre det. Jeg synes slik oppførsel er lavmål, og jeg lurer på om de tenker over hva slags forbilder de er for barn og ungdom som kommer til å se kommentarene eller høre uttalelsene deres.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg og håper inderlig at det blir slått hardt ned på netthetsen slik at det ikke blir slik at politikere slutter å uttalte seg eller stå frem med sitt budskap. Egentlig burde vi svare med kommentar der vi uttrykker at vi ikke liker denne type netthets- uansett hvilket parti politikerne tilhører. 

Turen til valglokalet forløper uten problemer, det er heller ikke kø inne i lokalene. Jeg har tidligere vært valgfunksjonær, er ikke det i år og kjenner at jeg gjerne skulle ha vært det også i år. Det er spennende å delta i opptellingen, og det er hyggelig å møte mange kjente som kommer for å stemme. 

Det var nok valg for denne gang. Vi forlater valglokalene og går ned mot Herstrømsbukta. Går forbi en åker, og sjekker hvilket kornslag det er. Det er en flott hveteåker. Hvete er en av våre viktigste kulturplanter, og den har sammen med ris og mais en dominerende posisjon i verdens jordbruk. Hvete dyrkes på alle kontinenter og under mange forskjellige klimaforhold. 

Snart er vi nede ved Drammenselva, ved båthavna. Det er stille og fredelig her, noen ender svømmer i elva som renner stille i retning Drammen. 

Det er mange ulike treslag her. Bartrærne er jeg helt sikker på, men jeg er ikke sikker på alle løvtrærne. Er nok ikke alene om det! Tar med noen av dem jeg er sikker på: 

Dette er eik. Jeg bor i Nedre Eiker, men det er ikke mye eik her. Jeg leser på nettet at eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. 

Eik er varmekjære treslag som Inngår i det vi kaller edelløvskog. 

Eik er et hardt treslag som tåler vann. Eik har derfor blitt mye brukt til skipsbygging – helt fra vikingtiden. Osebergskipet ble bygget I eik. 

Eik brukes i dag til parkett, møbler og terrassebord. 

Dette er hassel. Bladene er relativt store. Hasselslekten har 15 arter, men i Norge finner vi bare det vi kaller vanlig hassel. Den et vanlig opp til 500 meters høyde, i urer og i tørre bakker i kyststrøk nord til Polarsirkelen. 

Hasselnøttene er både sunne og gode. Nøttene er blant de eldste julegodtene i Norge, men i dag importeres de fleste hasselnøttene fra Tyrkia og Sør-Europa. Hasselnøtter brukes også i konfekt og i kaker.  

Her ser du hasselnøtter. 

Jeg fortsetter med løvtrærne:

Dette er lønn. I Norge finnes det bare en viltvoksende art, vi kaller den bare lønn eller spisslønn. Den er vanlig på Østlandet, men finnes ikke på Vestlandet. 

Lønn et mye brukt til møbler, til fioliner og kjøkkenredskaper. 

I Canada utvinnes sukker og sirup av flere lønnearter, og Canada har lønn i flagget sitt: 

Jeg tar med et siste treslag denne gangen: 

Dette er gråor. På god jord kan den bli opp til 20 meter høy. Den vokser vilt over hele landet. 

Veden et løs og lett. Brennverdien er lav, men tørr oreved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister. Den egner seg derfor godt i bålpanna. 

Å putte blader fra svartor eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagesår, i følge et gammelt kjerringråd. Det skal også hjelpe mot svettelukt i skoene dersom man legger blader i skoene over natten. 

I september tenker man gjerne at alle blomster er visne, men etter dagens tur tenker jeg at jeg fortsatt kan finne blomster til en fin bukett. 

Vi går ned til Vinnes, krysser riksveien og legger den videre turen mot lysløypa som starter ved Aronsløkka. Det er så fint å gå langs Kjøsterudbekken. Fantastiske svaberg. 

Så langt har vi ikke gått mye oppover, men her er det stigning. Ikke minst siste biten før vi et oppe i lysløypa. «Fin trening», sier Trond, og han  har nok rett i det. 

Vanligvis går vi den andre veien, fra Solbergelva mot Aronsløkka i lysløypa. Da går vi mye nedover uten at vi egentlig tenker over det. 

Men når vi går andre veien, merker vi den lange stigningen i starten. Greit det, enda mer god trening!  

Etter omtrent to timer er vi hjemme igjen. 

Nå er klokka snart halv tolv, det tar tid å skrive en bloggpost, men det er helt OK når det er valgsending på TV. Følge jo med der også. Heia Drammen! 

07.09.19

I dag er det meldt regn hele dagen. Hva gjør jeg da? Jeg har flere alternativer. Kan sitte inne med et strikketøy eller ei bok, men det blir jo ganske så daft, da. Bestemmer meg derfor for å gå tur. 

På med nysmurte fjellstøvler, godt tøy og sydvest. Sydvesten kjøpte jeg i Lofoten for noen år siden, den er kjekk å ha! Velger å ta med soppkurven- det kan jo være at jeg finner noe! 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Turen går først til Ivarsbu, synes strekningen langs vannet er en av de vakreste jeg vet om. Det er så stille og fredelig der. Men det er ikke alltid slik. Det har vært noen små steinras  her, og de har også kommet dyr flyvende fra oven. En gang for noen år siden gikk mamma og jeg langs veien der. Mamma orket ikke å gå helt bort til Ivarsbu, så vi snudde omtrent halvveis. En stund etter at vi var kommet tilbake til hytta, ble broren min oppringt. Det var blitt funnet en elg på veien som hadde falt ned fra fjellet ovenfor. Den var selvsagt skadet og måtte avlives. Men tenk om den hadde falt ned rett foran oss- vi hadde vel ikke trodd våre egne øyne! En flyvende elg! 

Vel, det var en liten digresjon. Det kommer ingen flyvende elger og heller ikke noe steinras i dag. Jeg merker ganske fort at det er vått i terrenget, tenker jeg kanskje skulle ha hatt på meg gummistøvler, men fjellstøvlene har meget god gripeevne, så de gir trygghet i slikt vær. 

Det er alltid vakkert ved Ivarsbu, synes jeg. Vakkert i solskinn og vakkert i regn og tåke.

Jeg forlater Ivarsbu og går mot Svarttjern. I starten er det mye flott svaberg på gå på, men etter hver blir det ganske så vått. Myrbroer er bra, og jeg sender en varm tanke til dem som har lagt dem ut. Foretrekker de doble, de er mer stødige enn de enkle. De enkle vipper lett, plutselig står du med vann til langt opp på foten. 

I dag hjelper det ikke med myrbroer verken av det ene eller det andre slaget- det er for vått, og etter en times tid surkler det godt nedi støvlene mine.

Jeg stikker innom hytta ved Svarttjern. Her pleier det å være masser av vannliljer, med det er nok for sent på året for dem nå. 

Stølevann, Fantevann Søletjern, Taraldstjern og Krokvann, Svarttjern og Hesteskovann. Hva er egentlig grensen mellom vann og tjern? Vet det har med størrelsen å gjøre, men Hesteskovann er da mindre i areal enn Svarttjern? Vel, det var enda en digresjon.

Stiene på Skrim er godt merket, med blått og med små varder. Ved Svarttjern tar jeg sommerløypa mot Stølesetra. Like etter stikrysset kommer jeg til et område med mange flotte småvarder. Kan tenke meg at det er en del barn som har fått boltre seg her!

Langs stien er det flere små tjern. Tror neppe det er fisk i dem alle, men de er vakre. 

Jeg begynner å nærme meg Stølesetra, men først skal jeg ned gjennom en granskog. Hver gang jeg går her tenker jeg at det burde finnes kantareller i denne skogen, men jeg har aldri funnet noen her. Det gjør jeg ikke i dag, heller, men jeg finner et par steinsopper og noen kremler. 

Like før Stølesetra ser jeg disse vakre fluesoppene.

Stølesetra ligger vakkert til ved Stølekilen.

Ved Stølesetra velger jeg stien som går til Fantefjell. Dette er en sti som ikke brukes av så mange, så den er smalere enn det som er vanlig her oppe. I tillegg er det også veldig vått. Men snart er jeg oppe på myra der jeg kommer inn på sommerløypa som går til Kongstjern. Jeg går da mot Fantefjell. 

Snart kommer jeg til ei furu med særpreg. Den har nok fått toppen brukket av snø noen ganger, men det er jo bra. Hadde ikke det skjedd, hadde den bare sett ut som alle andre furuer. Nå ser det ut som om det er en mann som står øverst i furua og passer på at alt er OK.

Det er tydelig at det går mot høst. Selv myrene får høstfarge.

Det er i det hele tatt mye vakre høstfarger nå dersom man bare legger merke til det. 

Fra Stølekilen til Fantefjell er det en stigning på ca 100 høydemeter, og på slutten er det ganske bratt. Allikevel går dette lekende lett- det er ti ganger verre å gå dit opp med ski på beina! Snart er jeg oppe, og her er det vindfullt og surt i dag. 

Jeg tar frem nistepakken, og spiser her selv om det er litt kaldt. Mat smaker jo godt uansett! 

Etter å ha spist, går jeg nedover mot Krokvann. Snart kan jeg se hytta vår ved enden av Stølevann, og nå går det fort ned til Krokvann. 

Ved Krokvann overser jeg krysset der jeg skal ta ned til Svarttjern, jeg går for langt og må derfor gå utenom stien et stykke. Jeg går ned til Taraldstjern. 

Ved Taraldstjern passerer jeg et grantre dekket av skjegg. 

Dette er gubbeskjegg, det vokser på eldre trær, særlig gran og kan bli flere desimeter langt. 

Ved Svarttjern møter jeg de eneste jeg ser på dagens tur. Det er fire kjekke karer som lurer på om jeg har noe sopp å selge. I kurven har jeg ikke så veldig mye, men jeg har plukket mange ulike sopper- kremle, steinsopp, smørsopp, fåresopp og piggsopp, og etter møtet med dem finner jeg også kantareller. 

Jeg stopper ved bekken nedenfor hytta og renser soppen slik at den kan puttes rett i kjelen mår jeg kommer tilbake til hytta.

Vel tilbake på hytta titter sola frem. 

Kan anbefale alle å gå tur selv om været ikke er det beste, men det gjelder å ha godt fottøy i slikt vær. Det er fort gjort å skli dersom man ikke har godt spor under skoene. Det er fort gjort også å skli på røtter. 

Turen tok ca tre og en halv time, og distansen var på 12 km. 

06.09.19

Mari og  jeg drar opp på hytta torsdag ettermiddag – og er klare for bålpannekos. Deilig å  sitte ved bålpanne og snakke om alt og ingenting. Litt godt i glasset hører også med. 

Dagen etter står vi opp tidlig, spiser en god frokost, smører nistepakker, tar på fjellstøvlene og legger i vei. Målet for turen er er å få litt trim og å plukke litt sopp som vi kan ha som tilbehør til middagen. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi finner snart noen praktfulle røde sopper med hvite prikker, det er rød fluesopp. De er blant de vakreste soppene jeg vet om, men det er nok best å la dem stå der de er. 

Vi går videre, og det tar ikke lang tid før andre sopper dukker opp. Gule sopper, brune sopper og grønne sopper – kantareller, gul piggsopp, steinsopp, smørsopp og matrisker. 

Vi går videre, og etter en stund møter vi denne idyllen. Litt mosegrodd, men fin allikevel. 

Like etterpå møter vi nok en som er litt mosegrodd – vel, grønn er han i alle fall! 

Så begynner det å regne. Hva gjør vi da? Jo, vi søker ly, og benytter anledningen til å spise lunsj samtidig. En selfie må vi selvsagt også ta!

Regnet gir seg, vi går videre, plukker enda mer sopp, og setter etter hvert kursen hjemover, det vil det vil si tilbake til hytta. 

Siden vi går og ikke kjører bil, legger vi merke alt rundt oss. Vi ser ting vi elles ikke ville ha sett. Vi finner ulike typer mose: 

Her har mosen fått et høstlig preg. 

Vi ser ikke bare moser, vi ser også på bergarter. En helt vanlig fjellskrent: 

Og så går vi litt nærmere og finner mye fint: 

Jeg har ikke peiling på bergarter. Det kan være at alt er samme bergart, men at det er lav som sørger for de ulike særpregene. 

Snart er vi tilbake på hjemlige trakter. Vi vurderer å ta et bad, men konkluderer med at det er i det kaldeste laget. 

Vi går opp igjen til hytta, og får et par timer ved bålpanna før det begynner å regne. 

Dagens middag smakte veldig godt- grillet svinefilet, salat, fløtegratinerte poteter og sopp. 

Tusen takk for turen, kjære Mari! 

31.08.19

Familiehelg i Hemsedal. Svigerinnen min, Grete, har invitert til sekstiårsfeiring, og nå er vi samlet på ei flott hytte, nærmere bestemt Nuten 2. 

Det er veldig fint med utleiehytter. Vi har jo hytte selv, men vi har ikke plass til en hel storfamilie. Her er det god plass til 20 personer, og jeg kan anbefale alle å leie en hytte som denne. Det er hyggelig å kunne samle storfamilien – eller venneflokken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag skal vi gå tur på Hemsedalsfjellet. Det tar sin tid før vi kommer av gårde. De første står opp før klokken syv, og de siste drøyer det til nærmere klokken ti. Når alle har spist frokost og etter hvert er klare til å gå, er det tid for å amme minstejenta. 

Men så er vi klare. Vi setter oss i bilen og kjører innover i fjellet. Vi parkerer ved Flævatn, og legger i vei. Jeg skjønner ganske fort at det er smart om vi deler oss i to grupper; en med voksne i to generasjoner og en med voksne og barn i tre generasjoner

Lilie Tilia sitter trygt i bæremeisen, og Leon på 4 går selv. Det å gå tur med barnebarn tar tid. Leon skal utforske alt, og han har utrolig mange spørsmål. Hvorfor er den steinen brun, bestemor? Og hvorfor er den grønn?

Det er mange store steiner der vi går, og Leon tar utfordringen med å komme seg fra stein til stein. Slikt tar tid, men det et god trening for å utvikle god motorikk. Det er jo viktig, og vi ber nå de andre gå i forveien, for for oss er motorisk utvikling viktigere enn å gå en lang tur. 

Jeg hører meg selv si til Leon at han må være forsiktig når han hopper fra den ene steinen til den andre. Han svarer med å si at det går bra bare han konsentrerer seg! Må si jeg er imponert både over motorikken og ordforrådet. 

Vi er omgitt av vakker natur, men det er vi voksne mer opptatt av enn det Leon er.

Etter en stund hører vi dyrelyder. Det er sauer som breker, og vi går i retning sauene. 

Det er mange sauer som er samlet- regner med at det et like før de skal ned til bygda igjen. 

Å gå tur, kan bli kjedelig i lengden, og da gjelder det å finne på ting som vekker interesse. Vi snakker om ull som blir til garn og garn som blir til gensere. Jeg forteller at noen sauer blir drept og at vi får kjøtt fra sauen. Forteller også at vi kan få sauefeller fra sauene. 

Noe annet Leon også liker, er å holde bestefar og onkel i hånda. Så teller de til tre, og Leon tar sats mens han løftes opp. Kjempegøy! 

Vi nærmer oss parkeringsplassen, og jeg må jo ta med noen flere naturbilder også. 

Høstfargene er i anmarsj, det er jo vakkert da, selv om høsten betyr at det ikke er så lang tid til vinteren kommer. Ikke så bra for meg som Ikke liker vinteren så godt. 

Dvergbjørka er så fin, synes jeg, med sine små museører. På bildet under dvergbjørka er  det et bilde av krekling. Har aldri smakt syltetøy av krekling, men vet man kan lage dram av dem. Kan også anbefale Frost som kan kjøpes på Vinmonopolet. Det er en søt drikk med god smak av krekling. 

Nå er det sen kveld og vi koser oss på hytta. Tror nok sikkert at vi kommer til å leie en slik hytte senere også- for å kunne samle hele familien. 

26.08.19

I dag kjører vi bil til den øverste parkeringsplassen nederst i Nerdamsveien. Vi vil ta strekningen opp til Nerdammen som en ren treningstur. Starter ved bommen, setter på GPS’en og legger i vei i raskt tempo. I dag bruker jeg staver, synes det gir bedre trening. 

Akkurat som i går går det oppover og oppover, og enda mer oppover. Svetten renner, men nå er jeg bedre forberedt enn i går, så jeg har både svettebånd i panna og vannflaske.

Etter 29 minutter og 18 sekunder er vi oppe. Brukte 31 minutter i går. Jeg er et konkurransemenneske, men trenger ikke konkurrere med andre enn meg selv. Blir spennende å se hva jeg bruker neste gang, men tror ikke jeg klarer å gå så veldig mye fortere enn det jeg gjør i dag.

Vel oppe på Nerdammen slapper vi av litt. Endene er der i dag også. Det er stokkender, men i det siste har jeg sett bare hunner. Hannene med de flotte fargene glimrer med sitt fravær. En sjekk på nettet forteller meg at hannen er sammen med hunnen på våren, men han deltar ikke i ungepass om sommeren. Da stikker han og slår seg sammen med andre hanner. Utpå høsten kommer han tilbake, gjenforenes med hunnen eller finner seg en ny partner. 

Stokkanda er ganske vanlig. Hunnen er brunspraglet, det er også hannen, men hannen har en hvit halsring og et grønnglinsende hode. De kan bli ganske gamle. En ringmerket stokkand ble hele 29 år.

De lager reiret sitt på bakken, godt skjult i nærheten av vann. Rugetiden er ca fire uker, de får mellom ni og tretten unger, og ungene er flyvedyktige allerede etter et par måneder.

Vi forlater endene og går over demningen slik at vi kommer på den andre siden av vannet. Det et nylig hogd her, men stien er ryddet. Utsikten mot vannet er vakker.

Snart kommer vi til strekningen det ikke er hogd. Her der koselig, synes jeg. Det er flere fine steder for en rast eller overnatting langs vannet. 

Må si der er litt vanskelig å gå forbi all soppen som er langs stien. Steinsopp og matrisker. Men i dag er jeg altså ikke på sopptur! 

Vi kommer til en ny demning og er da plutselig ved Mellomdammen. Her kommer vi til en liten hytte som har en flott beliggenhet ved vannet. Hadde den vært til salgs, kunne jeg godt tenke meg den. Her ligger alt til rette for morgenbad eller badstue med bad i etterkant. 

Vi nærmer oss Solbergsetra. Den ligger i enden av Mellomdammen, i nærheten av den delen av vannet som kalles Kulpen. 

Det er idyllisk på denne plassen, masse gress på vollen. Det er bare sauene som mangler. 

Fra Solbergsetra går det en vei som ender opp i veien som går fra Årbogen via Solbergvann og bort til Vrangen. Det er litt kjedelig å gå på denne veien, synes jeg. 

Men etter en stund kommer vi til et skilt som viser at vi skal ta av mot høyre. Vi gå da mot Nerdammen igjen. 

Her er vi kommet tilbake til Mellomdammen , og da er det ikke langt til Nerdammen. 

Vi forlater Nerdammen for denne gang og går nedover bakkene til bilen. En fin ettermiddagstur- men det ble kveld før vi kom hjem. 

26.08.19

Det er mandag kveld, klokka er kvart på åtte, og jeg bestemmer meg for å gå en liten tur. Tar med kniv og en pose i rumpetaska i tilfelle jeg finner noe sopp. Like etter at jeg har begynt å gå, møter jeg en nabo som har vært på Knabben. Hun spør om jeg skal til Knabben eller kanskje Nerdammen, men jeg svarer at jeg skal bare gå en liten tur og se etter steinsopp. 

Det var altså tanken. Jeg går opp i lysløypa, og snart bestemmer jeg meg for å være like sprek som henne. Jeg vil gå til Nerdammen, eller i retning Nerdammen i alle fall.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg kommer til parkeringsplassen i Nerdamsveien, og så begynner stigningen. Jeg går oppover og oppover, det er temmelig bratt. Snart er jeg på parkeringsplass nummer 2. Jeg bestemmer meg for ta tiden derfra og opp til vannet. Brukte denne strekningen som trening i fjor, men husker ikke persen min fra den gangen. 

Jeg fortsetter oppover og oppover. Etter hvert passerer jeg en mann som plukker kanadagullris langs veien. Jeg begynne å plukke litt, jeg også, men det mister jeg tid på, og tenker jeg får ta litt på veien nedover igjen. Det begynner å bli litt mørkt, og jeg vurderer å snu, men du vet, å gi seg når man nesten er fremme, er ikke helt min stil. 

Etter 31 minutter fra siste parkeringsplass er jeg oppe ved Nerdammen. Vet jeg gikk fortere på det beste i fjor, men nå har jeg jo et utgangspunkt for senere turer. Tenk om jeg kunne være så flink at jeg tok denne turen en gang i uka. Det hadde vært bra, det! 

Ved vannet stopper jeg litt og tar noen bilder. Det er jo bare så vakkert!

Endene kommer helt bort til meg, men jeg har dessverre ikke noe mat til dem. Har ikke tatt med meg vann til meg selv en gang! 

Det er blitt ganske mørkt nå, og jeg må derfor gå nedover igjen omtrent med en gang. Tar noen bilder til mens det fortsatt er relativt lyst. 

Men det er langt igjen før jeg er hjemme. Jeg synes det er spennende å kjøre bil i skogen når det et mørkt. Da er det mulighet for å se dyr. Jeg er ikke fullt så tøff nå der jeg går i mørket helt alene….To biler passerer meg, ikke har jeg refleks heller.

Å plukke er gullris er ikke aktuelt – nå vil jeg bare hjem. 

Det blir mørkere og mørkere, og heretter må jeg ha hodelykt når jeg går ut så sent som det jeg gjorde i dag.

Endelig kommer jeg til sivilisasjonen med de første gatelysene. 

Etter ti minutter er jeg hjemme igjen. 

Det ble en lang tur, 9 km, og jeg var borte en tIme og tre kvarter. Nå sitter jeg på terrassen og nyter den fine augustkvelden. Ha en fin kveld! 

TV 25.08.19

Det er blitt noen soppturer siden turen i juli. Det har vært et variert vær med sol og regn, og det er bra for soppen! 

I dag legger vi turen til kjente kantarellsteder. Kantarellene kommer igjen år etter år på de samme stedene. Lykken er derfor å finne et nytt kantarellsted, og det gjorde vi sist helg. Spesielt morsomt var det at jeg da gikk sammen med en venninne som ikke er vant med soppturer. Tror hun syntes det var veldig morsomt med så mye sopp på ett sted.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Tenker jeg er heldig som har har vokst opp med soppturer. Sier til søsteren min mens vi går og plukker at moren vår ga oss den beste gaven av alle: nemlig interessen for sopp. Tror at man blir mye tryggere på sopp om man har plukket dem fra man var barn enn om man skulle starte som voksen. Ser jo selv at jeg er helt trygg på dem jeg alltid har plukket, er litt mer utrygg på for eksempel kremler som jeg ble kjent med i voksen alder.

Tilbake til kantarellene. De er lett å kjenne igjen, og de vokser alltid flere sammen. De smaker godt, og det er aldri mark i dem. En perfekt matsopp, altså! 

Sleipsopp er også lett å lære. Den er slimete oppå, og også under. Jeg tar alltid av det som er slimete / sleipt før jeg legger den i kurven. Jeg må holde den adskilt fra annen sopp, i alle fall fra kantarellene. Legges de ved siden av hverandre, blir kantarellene svarte. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, vet bare at det skjer.

Ovenfor ser du et par flotte eksemplarer av sleipsopp. Det letteste kjennetegnet er at den er sitronfarget nederst på stilken. 

Piggsoppene er også lette å lære da de har pigger under hatten. De lyse piggsoppene er spiselige; blekgul piggsopp og gul piggsopp. Jeg finner dessverre ikke noen piggsopper i dag, men for et et par uker siden var jeg på Geilo men med mine kollegaer. En av dem fant masser av piggsopp, og jeg låner bildet av henne får å vise hvordan den ser ut. 

En av favorittsoopene mine er steinsopp, og i dag finne vi maser av dem. Steinsoppen vokser fort, og plutselig er den for gammel. I dag kommer vi til rett tid, og mange steinsopp havner i kuven. Synes de er flotte der de står i gresset eller på skogbunn fylt av barnåler. 

Dessverre er det ofte mark i steinsoppen, og mye av den blir derfor kastet etter at jeg er kommet hjem. Jeg sjekker stilken i skogen, men det er ikke slik at jeg alltid sjekker hattene. De kan se helt fine ut, men når jeg snitter dem, er det ofte mark å finne. Vel, jeg ser ikke marken, men jeg ser hullene som de lager, og  jeg vet at det er eller har vært mark der. Jeg skjærer alltid bort alt som jeg ser har vært i kontakt med mark. 

Den siste soppen jeg finner i dag, er matriske. Matriskene finner jeg gjerne der det er litt fuktig, og de er veldig lett å kjenne igjen. De kan ha ulike farger på hatten, alt fra grønt via beigebrunt til oransj, men snitter du litt i skivene under, siver det frem gulrotfarget saft. Det er et sikkert kjennetegn. 

Dessverre er disse soppene svært utsatt for mark, og jeg deler dem alltid i to for å sjekke dem før jeg legger dem i kurven. 

Nå er det søndag ettermiddag, jeg kan se tilbake på en aktiv hyttehelg, og det beste av alt er at vi har bestemt oss for å reise hjem i morgen tidlig. Vi sitter nå i sola, skal snart grille, og jeg skal steke sopp som tilbehør til middagen. Det meste av soppen skal fryses ned og kan tas opp igjen som tilbehør til middager utover vinteren.

Livet er herlig!

24.08.19

10 personer møter klokken 10.00 til dugnad ved Vesle Stølevann. Jeg er en av dem, og da jeg ser hva vi skal lage, er jeg glad for at det er snekkerkyndige folk blant oss! Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lage en sykkelbro, men sammen med mine dugnadskamerater skal nok dette gå bra. 

Vi er tre damer og resten menn. Utstyrt med treningsklokke og GPS setter vi i gang, og etter fire timer kan vi konstatere at vi har gått 6 km og rundt 13000 skritt! Strekningen vi har gått, er fra parkeringsplassen og bort til myra, så tilbake igjen, så en gang til og enda en gang, og slik fortsetter det til vi har båret alle materialene som skulle til. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er Hytteeierforeningen som sammen med Skrim Hytteservice arrangerer dugnaden. Flott at man kan samarbeide om slike tiltak! Jeg tenker at dugnad er bra- man stiller opp og hjelper hverandre. Man blir kjent med nye mennesker, og etter at man er ferdig, blir man veldig stolt! Jeg er i alle fall veldig stolt over hva vi fikk gjort på fire timer i dag, og broa vil stå der i mange, mange år. Hver gang jeg går på den vil jeg tenkte at jeg har vært med å lage den. 

Det ble veldig bra! 

Håper alle som leser dette stiller opp neste gang det inviteres til dugnad! Det er sosialt og man gjør noe i fellesskap. Det vi har laget i dag, vil glede oss selv og mange andre i lang tid fremover. 

22.08.19. 

Jeg drar til Hokksund etter jobb for å levere bilen til service. Regnet høljer ned, ikke særlig heldig med det da jeg skal gå hjem. Men jeg er godt kledd, med vannavstøtende tøy og caps på hodet. Dessuten er det meldt bedre vær etter hvert.

Da er jeg klar! Jeg går først til sentrum, innom Spar og kjøper et par lunchkaker. Tar med meg et par plastposer i tilfelle jeg skulle finne noe sopp. Ved renseanlegget tar jeg ned til elva, og så ligger en hyggelig rusletur langs elva foran meg. Trond er ikke med denne gangen, og da kan jeg kombinere tur med å se etter sopp. Han er ikke særlig glad i slike kombinasjoner: enten går vi tur, gjerne i et høyt tempo, eller så går vi – og som oftest bare jeg- på sopptur. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har ikke gått så veldig langt før noen solstråler trenger seg gjennom skylaget. Snart ser jeg også en svak regnbue. Det regner fortsatt, men ikke lenger så mye som da jeg startet. 

Jeg passerer noen rognebærtrær, og det er mye bær på dem. Jeg husker fra jeg var liten av mamma sa noe om rognebær og snø. Det var visst slik at man før i tiden trodde mengden rognebær varslet snømengden vinteren etter. Men betydningen av bærmengden var ikke den samme i hele landet. På Vestlandet var det slik at mye rognebær ga en vinter med lite snø, mens det på Østlandet ville gi en vinter med mye snø. Ikke lett å bli klok på det, men det stemmer visst ikke heller, er bare tull fra ende til annen. 

Vi kan bruke rognebær til gelé, vi kan lage rognebærsaft og rognebærlikør, og vi kan lage rognebærsyltetøy. Det er ikke tull!  Tror det er smart å finne oppskrifter, å se hvilke erfaringer andre har gjort siden smaken er ganske bitter og sur. Det er anbefalt å fryse bærene før man lager noe av dem da frosne bær lettere kan få frem sukkeret i bærene. 

Det kommer flere og flere solstråler, og snart er mye av himmelen blå. Det er ikke vanskelig å finner gode fotomotiv da det er vakkert langs elva hele veien mellom Hokksund og Mjøndalen.

Snart kommer jeg til parkområdet som Loesmoen vel har opparbeidet. Her er gresset klippet, og det er satt frem bordgrupper. Skikkelig koselig! En grill er det også her. 

Like etter kommer jeg til en bro som tar meg ut på en liten øy. Jeg liker meg ute på øya, det er så frodig der. 

Utpå øya har jeg en tett kontakt med elva. 

Jeg forlater øya og går videre langs elvebredden. Det tar ikke lang tid før jeg finner de første kantarellene, og jeg finner også steinsopp. Godt jeg tok med meg et par poser! 

Nå er himmelen blitt omtrent helt blå, og jeg knyter jakka rundt livet. Deilig med sol! Det er også helt vindstille, og naturen speiler seg så fint i elva. 

Etter enda en stund slutter «kyststien» på Steinberg, og jeg må nå gå et stykke langs bilveien før jeg igjen kan gå ned til elva. Det er vakkert også langs elva i Mjøndalen, men her blir jeg mye mer forstyrret av bilveien som går parallelt med gangveien. 

På denne strekningen er det mange flotte blomster langs elvebredden. Jeg nyter synet av kattehale, reinfann og ryllik, i tillegg til flotte strå. 

Snart er jeg kommet til Mjønsdalsbroa, og kyststien min tar slutt. Jeg går over broa, så litt langs Gamle riksvei før jeg tar opp i skogen og går lysløypa hjem. Mitt store ønske at man fortsetter kyststien slik at man kan gå helt til Drammen. 

20.08.19

Det er fint vær i ettermiddag og ikke noe møte på kveldstid. Da frister det med tur! 

Vi bestemmer oss til å gå opp til Knabben først. Kan ikke si det er min favoritt akkurat. Kan vel like godt innrømme at jeg ikke liker den turen i det hele tatt. Å gå til Knabben herfra betyr nemlig å gå oppover i 1,5 km, og det meste av strekningen er veldig bratt. Men vi kommer fort opp da! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter et par hundre meter med stigning finner jeg hasselnøtter på bakken. En fin unnskyldning til å ta en liten fotograferingspause.  I Urtekildens planteleksikon finner jeg følgende om hassel: 

«Det ble sagt at hvis en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to kjerner, ville hun få tvillinger. Og hvis man delte en slik “dobbeltnøtt” med sin kjære, kunne man være sikker på at relasjonen ville vare. Fra 1800-tallet er det kjent et råd fra Eiker som gikk ut på at om man spiste hasselnøtter på fastende hjerte om morgenen, ville man ikke bli full den dagen, samme hvor mye man drakk.»

Det tar ikke lang tid før pulsen er i hundre- og enda mer enn det. Vi passerer Dragomsteinen etter ca en halv kilometer, og jeg benytter anledningen til å be Trond ta et bilde. Flott,  for da får jeg enda en liten pause! 

Jeg puster og peser, Trond ser mer uanfektet ut, men han puster jo litt han også, da. «Det er dette som er trening,» sier han, og det har han jo rett i. 

Etter en stund er vi kommer dit hvor det går litt bortover og ikke bare oppover. Herlig! Vi er over det aller verste nå. Vi kommer til en liten klatreetappe, men det går så lett som bare det! 

Etter enda noen minutter kommer vi opp til stikrysset. Det er fortsatt 400 meter igjen, det går oppover også her, men jeg føler alltid at jeg er fremme når jeg er kommer så langt. 

Etter tretti minutter med diverse fotograferingspauser er vi oppe. Trond pleier å bruke rundt 21 minutter når han ikke går sammen med meg, min pers er vel på omtrent 26 minutter. 

Men uansett antall minutter – utsikten er bare helt fantastisk! 

Vi går videre, og snart kommer vi til Drusa. Denne ligger ca 180 meter vest for Knabben. Det er populært for barn å gå ned i dette lille hulrommet, og på bunnen skal det også være en selvlysende mose. Akkurat det får vi sjekke en annen gang.

Vi forlater Drusa og går ned mot Svarttjern. Her går vi gjennom et hogstfelt. Skogen er borte, alt er annerledes enn det det var for noen år siden. Pent er det ikke, men som datter av en skogbruker skjønner jeg jo at skogen må hogges. 

Svarttjern ligger der så stille og fint, et bad frister, men vi har ikke med oss badetøy. Vi møter flere folk her, så bading er derfor ikke aktuelt denne kvelden. 

Vi går nå i retning Solbergelva igjen, men tar etter hvert en sti til høyre som tar oss ned til Stenseth. Fra Plutobakken har vi en flott utsikt mot Mjøndalen og Jonsknuten i det fjerne. 

Vi går ned til Batteriet, og her møter vi på begynnende høstfarger.

På Batteteriet finner vi også bergmynte. Denne planten er opphavet til krydderet oregano. 

Urten kan brukes frisk eller tørket. Den blomstrende urten, eller hos de eldre plantene bare de blomstrende stengelspissene, samles inn og tørkes ved høyst 35 °C. Og vips så har du selvprodusert oregano! 

På Batteriet finner jeg også einerbær. Det første året er de grønne, men de kan plukkes først året etter nå de er blå. Jeg plukker dem og legger dem i et tomt rømmebeger uten lokk slik at de tørker. Når de er tørre, knuser jeg dem med en morter og bruker dem som krydder i elggryter. 

Jeg må ta med et bilde av utsikten fra Batteriet før jeg sier God natt!