Kvalitetstid med godungene.

I går feiret vi bursdagen til Trond, og barnebarna Leon og Tilia ble igjen her etter at foreldrene dro hjem. Vi fikk hjelpe til med lekser, og jeg ble imponert over nivået på matteleksene til annenklassingen. Her dreide det seg om ulike figurerer, det var sirkler, trekanter, firkanter, femkanter og sekskanter. Vi erfarte at et kvadrat også er et rektangel. Videre laget Tilia søylediagram over de ulike figurene.
Dernest fulgte noen oppgaver som omhandlet symmetri og symmetriakser, samt speiling av figurer i et koordinatsystem. Alt forgikk digitalt.

Leon hadde gjort mesteparten av leksene på forhånd, men vi fikk med oss engelske gloser. Sist gang han var her, trente vi på nasjonale prøver i engelsk. Et høyt nivåer på flere av de oppgavene der!

Vi hadde en koselig kveld, og vi fikk også tid til å gå på tur med Aisha.

Legging gikk greit, og etter en god natts søvn sto vi opp tidlig, alle sammen. Vi fikk en time sammen før vi kjørte dem til skolen. En time med frokost, en time med tegning, en time med koseprat.

Leon og Tilia er elever ved Hokksund barneskole. Det er en helt ny skole, og jeg fikk gleden av å være med inn og hilse på læreren til Tilia.
Tenk å gå på og å jobbe på en skole som er helt ny! Den er verkelig flott! Det var nesten så jeg fikk lyst til å melde meg som vikarlærer!

Det er rundt 750 elever der, de ulike hovedtrinnene har sin egen del av bygget, og egen sone av utearealet. Vinduene er store, går omtrent fra gulv til tak, og de som er inne, har god oversikt over hva som skjer ute.
SFO er en integrert del av skolen, og skolen har også egen svømmehall.

Heldige elever, tenker jeg!

På vei hjemover kunne vi se en nydelig soloppgang som dessverre forsvant ganske raskt i skyer som nå dekker hele himmelen. Det bli nok en dag med snø.

Men snart kommer våren! 💚

Det var ikke nok garn….

Jeg hadde håpet at mitt restegarn i blånyanser skulle holde til to sokker, men slik gikk det ikke.
Jeg hadde nøstet opp garnet og fordelt hver farge på to nøster slik at jeg skulle ha like mye av hver farge.
Men innen jeg var ferdig med sokk nummer 1 var  halvparten av garnet brukt opp.
Da var det bare å rekke opp, og nå blir det barnesokker i stedet.

Jeg gikk til Mjøndalen i dag og kjøpte mer garn.
Har tenkt å lage knehøyde strømper.

Men først skal jeg altså strikke barnesokker av restegarn.

 

En liten deltalj

En liten detalj er helgens utfordring fra Margrethe.

Jeg tenker da på små ting i naturen som mange kanskje forbi. Noen løper, noen jogger, noen bare går, mens andre går og ser. 

Ta for eksempel denne minibregnen som jeg så på min tur til Knabben sist uke. Den så jeg inne i en liten bergsprekk like ved stien.

Eller hva med denne kvisten?
En kvist full av bittesmå snøkrystaller.

Jeg avslutter med en av vårens favoritter.
Dette bildet er tatt i midten av april for et par år siden og viser små lerkekongler som er i  ferd med å møte verden.

Nesten fullmåne

Lørdag ettermiddag skal vi en liten tur til butikken, og siden jeg ikke har nådd mitt daglige skrittmål, går jeg den ene veien. Trond kommer etter med bilen.

Han blir overrasket over å se at jeg ikke er fremme når han kjører inn på parkeringsplassen. Hvor er jeg blitt av?

Vel, jeg har sett månen, jeg, og da må jeg jo ta bilder! Jeg må finne et eget tre der jeg kan ta et bilde. En måne alene er jo kjedelig!

Det er ikke fullmåne før i morgen, men den er nesten perfekt nå også!

Restegarnssokker

Da er første par med restegarnssokker ferdig, og heldigvis ble det nok garn til at jeg fikk strikket to like sokker.

Nå skal jeg begynne med nok ett par. Jeg har nøstet opp garnet i jevnstore nøster og satser på at jeg har nok garn til at sokkene skal bli like også denne gangen.

Har altså to nøster av hver farge, og har lagt dem i plastposer, en pose til hver sokk. Blir spennende å se hvordan de blir!

Januar 2026

Januar startet helt nydelig. Første januar gikk jeg tur til Nerdammen. Det var sol, det var is på vannet, og det var snøfritt. Herlig!
allerede dagen etter kom snøen, og med den kom  også skyene.

Vi har i denne måneden hatt lite sol, vi har hatt temperaturer nede i minus 17, og vi har hatt noen dager med mildvær, rundt null. Det har ikke vært glatt – vi har hatt skikkelig vintervær.

Nå i slutten av januar er det minus 10, det er ca 20 cm med snø, og på hytta er det 55 cm.

Soloppgangen er klokka 08.32:og solnedgangen er 16.28.Det har ikke vært mange fargerike soloppganger denne måneden – dette på grunn av  mye skyer vær. Dagen er blitt 1 time og 30 minutter lengre enn det den var ved vintersolverv.

Vi går nå  inn i den siste vintermåneden.
Jeg håper selvsagt at det ikke blir så mye mer snø….

Fjellgeit på strabasiøs tur

I dag har jeg følt meg som ei fjellgeit!

Sola skinner når jeg våkner denne dagen, og da må jeg jo ut! Ut på tur!

Jeg tar med meg Aisha, og legger i vei med Knabben som mål for dagens tur. Jeg tar det som kalles den mest krevende løypa, men det er den jeg liker best.

Sola skinner og vi nyter tilværelsen, både Aisha og jeg.

I starten er det en helt grei labbeløype, det er tydelig at flere har gått der før oss.

Der er bratt oppover her, og når vi kommer litt lenger, ser jeg at labbeløypa går til venstre og ikke rett frem. Der er jo dumt da vi skal rett frem…
Men dere skal ikke stoppe oss!

Vi møter snart den første utfordringen. Her er det en fjellsprekk, og vi må opp på kanten av den.
Det går vanligvis veldig greit, men i dag er det is der. Jeg har piggsko, kjettingbroddene er hjemme. De hadde vært kjekke nå. .
Jeg tar tak i et tre, og kommer meg opp. Aisha klarer seg selv og er snart ved siden av meg.

Her er vi kommet over de svære svabergene og ser ned på labbeløypa som går i retning Dragomsteinen.

Men oppover her er det altså ikke noen labbeløype. Jeg har ikke staver, for det er ikke lett å gå med staver og ha Aisha med samtidig.
Så her går jeg, med Aisha i bånd, går og krabber om hverandre. Sikkert et herlig syn om noen hadde sett meg!

Aisha er tålmodig og venter når jeg skal ta bilder.

Etter hvert kommer vi til taustrekningene. Det er ikke helt lett å komme opp her når jeg skal klatre samtidig som jeg har Aisha i bånd, men det går greit, det også!

Vi går bortom Vesleknabben. Fint her og godt å vite at nå er det verste unnagjort.

Men som du ser, er det fortsatt et stykke opp til selve Knabben.


Det er bare en utfordring som gjenstår nå, og der er det også litt is. Heldigvis er det tau også her, og vi kommer oss opp, både Aisha og jeg.

Siste strekningen går lekende lett, for her kommer vi inn på den vanlige labbeløypa.

Så er vi altså oppe. Veldig fint å være her igjen!

Sola og skyene  kjempet om plassen, men akkurat nå vinner sola!

Ser ut som om Aisha også koser seg!


Vi blir ikke lenge her opp denne gangen, litt kaldt å sette seg ned, og vi går den vanlige labbeløypa ned igjen. Legger inne en ekstra sløyfe etter Dragomsteinen for å få en litt lengre tur.

Vel hjemme igjen er jeg våt av svette på alt ullundertøy, og er godt fornøyd etter en strabasiøs tur der jeg stedvis følte meg som ei fjellgeit på fire bein!

Gledesspreder på en grå vinterdag

Det kom en konvolutt i posten i dag
En stor, brun konvolutt adressert til meg
Avsenderadresse fortalte meg hvem den var fra
Jeg visste ikke hva den inneholdt
Den var ikke tung, den var også ganske flat
Jeg hadde overhodet ikke noen anelse
om hva en inneholdt

Avsenderen er fargerik og alltid positiv
En person full av omsorg
En person full av kreativitet
En person som sprer glede og solstråler
En person som virkelig lever opp til navnet sitt

Tusen takk, kjære du!

Tenk om vi bare kunne stikke innom!

Inspirert av Natheless sin bloggpost Hva skjer? har jeg lyst til å reflektere litt rundt det å stikke innom – uten å være invitert.
Å stikke innom er noe som ikke skjer i mitt miljø. Vel, jeg kan stikke innom naboen rett over gangen for å spørre om noe. I helgen som var hadde vi mange overnattingsgjester, og da trengte jeg en dyne til. Den fikk jeg selvsagt låne av naboen. I slike tilfeller blir jeg alltid spurt om jeg vil bli med inn på en kopp kaffe, og det er jo hyggelig.

Men ellers er jeg ikke flink til å bare stikke innom venner eller bekjente.
Vel, jeg gjorde det i sommer. Mannen min og jeg kjørte forbi gården der en barndomsvenninne av meg bor, og jeg foreslo at vi skulle stikke innom. Vi visste ikke om hun var hjemme.
Det var hun, og jeg sa at vi ikke skulle være lenge, at vi bare hadde lyst på en kopp kaffe hos henne før vi kjørte videre.

Det fikk vi, og det var veldig hyggelig. Vi satte stor pris på det, alle tre. Ingen forberedelser, ikke noe styr, bare et hyggelig samvær.

En annen gang, for flere år siden, la vi en et par flasker vin i sekken og gikk til vårt tidligere nabolag. Det var en sommerkveld, og vi ringte på hos en av våre tidligere naboer.  Overraskende for dem, men veldig hyggelig dette også for oss alle fire. Det ble til at vi ble sittende hos dem hele kvelden, og senere kom også de på besøk til oss uten å ha meldt fra på forhånd.

Slike besøk er veldig hyggelige, men dette er jo ikke noe vi gjør. Neida, vi inviterer venner, og da skal alt være så perfekt! Leiligheten er selvsagt nyvasket, bordet er pent dekket, full middag skal serveres, og det skal være godt drikke til middagen og resten av kvelden.

Selvsagt er dette også hyggelig, men det er jo en del styr, da. Jeg vil ikke være slike kvelder foruten, men jeg skulle ønske at vi i tillegg kunne få de spontane besøkene som ikke var planlagt. Da ville vi ha vært sammen mye oftere, og vi ville ha pleiet sosial omgang med flere enn dem vi inviterer på slike middager.

Kanskje jeg skulle prøve å bli flinkere til dette?
En flaske vin eller en noe til kaffen sekken – alt avhengig av når jeg vil gå på besøk. Noe til kaffen trenger ikke å være mer enn en sjokoladeplate.

Utfordringen er herved gitt meg selv. Kanskje du også tar den?

 

Et lite tips

Å få laget en bukett i en blomsterforretning, koster ekstra. Du må betale for det grønne, og du må betale for å få laget buketten – i tillegg til blomstene.
Jeg er glad i hvite roser, spesielt om vinteren, og da kjøper jeg en bukett, som oftest på Kiwi. Jeg går ut i skogen, og plukker med meg ting jeg kan bruke sammen med rosene.

Det blir gjerne noe furu, og denne gangen har jeg også tatt med meg avblomstret reinfann. Synes det passer godt sammen med det hvite og grønne.

Et bilde av hele buketten.

Tar med et bilde fra jula også. Da vi var på hytta, laget jeg en bukett av furu og røde tulipaner.

Kanskje du også har lyst til å prøve dette?