Det er onsdag og treningsdag. Men det er nydelig vær, og da passer det jo ikke helt å trene inne. Jeg kan jo legge styrketreningen til i morgen isteden.

Jeg velger uteliv og sykkeltur denne gangen.
Jeg sykler av gårde rundt halv tolv. Når jeg sykler av gårde, nedover gata, har jeg ennå ikke bestemt meg for hvor jeg skal dra. Til Vestfossen via skogen? Til Hokksund? Jeg tenker på ulike alternativer, og bestemmer meg for å sykle opp i høyden. Hvor langt, vil jeg avgjøre etter hvert.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg har el-sykkel, men alle som har det, vet at man må bruke egne krefter i tillegg. Jeg er derfor usikker på hvor langt opp jeg vil sykle, men jeg har veldig lyst til å se Glitre. Har alltid vært fascinert av skogfinnene som slo seg ned der på 1600-tallet.

Stensethbakkene er den første utfordringen, men det går helt fint. Jeg stikker innom Nina på Kiwi for å kjøpe med meg litt godt på turen; en banan og en lefse.

Det er svært  lenge siden jeg kjørte med bil fra Årbogen til Ulevann, og jeg husker dette som en evig lang oppoverbakke. Åtte kilometer oppover. Det er slitsomt selv på el-sykkel, det!

Jeg setter i gang, men før jeg kommer til Årbogen, sykler jeg den nyasfalterte gangveien mellom Stenseth og Årbogen. Merkelig hva folk skal klage på! I sosiale medier og i avisen klager folk på at denne veien ble asfaltert uten at noen hadde blitt spurt. De mener det er merkelig at kommunen kan bruke så mye penger på slikt  – helt unødvendig! De ville gjerne ha hatt grusveien slik den var.

Må nevne at det på den andre siden av bilveien er en grusvei som kan benyttes, kombinert med sti. Det betyr at alle har et valg, asfalt eller grus. Selv synes jeg det er fint å kunne sykle på asfalten. Kan imidlertid se at det lett blir glattere på asfalt sent på høsten og om vinteren, men da kan man jo gå på den andre siden av veien.

Ved gangveiens slutt starter jeg på stigningen. Åtte kilometer, altså. Grusvei. Oppover.

Etter å ha syklet en stund, kommer jeg til en avkjøring der jeg kan velge om igjen. Sykler jeg mot Skar, kommer jeg ned igjen uten så mange oppoverbakker, men det vil jo være et antiklimaks da, tenker jeg. Dessuten er jeg halvveis, og det har jo gått veldig bra så langt.

Jeg sykler videre, og til min glede viser det seg at min husk ikke var helt riktig. Det er ikke åtte kilometer med bare oppoverbakker, det er noen bortoverbakker også, ja til og med et par nedoverbakker!

Snart er jeg oppe, vel en time etter jeg startet hjemmefra. En god treningsøkt! Litt stolt er jeg også, som har tatt denne utfordringen. Tar et par minutter ved Steindammen, må jo ta et bilde også!

Jeg ser plutselig at det er en del mørke skyer over meg, håper det ikke begynner å regne. Det er jeg ikke kledd for. Men regn får være OK, så lenge lyn og torden holder seg unna.

Nå er det tid for å studere kartet.
Jeg ser jeg har to muligheter. Jeg ser også at jeg kan ta begge og ta det som en rundtur. Jeg går for det siste alternativet.

Jeg velger å sykle via Sandungen til Glitre og via Tretjerna tilbake. Men før jeg kommer så langt, kommer jeg til Vrangla. Her ligger det en hytte og et anneks rett ved vannet. For en beliggenhet!
Tenk å kunne gå ned til vannet, ta et forfriskende morgenbad. Helt uforstyrret. Det ville være en nydelig start på dagen!

Jeg tar ikke bilde av selve hytta, kun det laftede annekset. Et slikt anneks kunne jeg tenke meg på hytta også. Her ville det være plass til et bad med dusj, en bod og oppholdsrom med senger. Det hadde vært noe, det! Må bare vinne litt i Lotto først! Og da mener jeg litt mer enn 50 kroner!

Jeg stikker også bortom Vranglevollen. Her var vi en gang med et vennepar og ungene da det var små. Jeg husker vi hadde to barnevogner og to bæremeiser til de to som ikke orket å gå hele veien. Videre hadde vi med en grill, tepper og en parasoll slik at de minste skulle kunne beskyttes for sola. I tillegg mat og drikke, håndklær og litt ekstra tøy. Litt av en oppakning!

Husker vi hadde en nydelig dag her før vi gikk tilbake til parkeringsplassen om kvelden.
Nydelig er det her i dag også!

Jeg sykler videre, og blir ganske forundret over at det nå går nedover og nedover. Det hadde jeg ikke regnet med! Men så ser jeg at Ulevann ligger 490 meter oh, mens Glitre lugger 361-351 oh.

Det dette innebærer, er at det blir oppoverbakker også på tilbakeveien!

I nærheten av Sandungen møter jeg en gruppe syklister – på fatbike. En aldri så liten kontrast til min el-sykkel med kurv!

Sandungen sykler jeg forbi, kan så vidt skimte vannet bak trærne. Snart er jeg nede ved Glitre, ved Hundvika. Utsikten er ikke så god herfra, så jeg sykler videre til Bordvika. Her ligger vannet mye nærmere veien.
Det er også en hytte her, den har en fantastisk flott beliggenhet.

Jeg sykler litt videre bortover langs vannet, men veien stopper. Jeg tar enda et Glitrebilde og tenker at det er mye drikkevann her! Tenker også på dem som bodde her, i et lite samfunn, langt fra bygda.

Det jeg virkelig kunne tenke meg, var å kunne komme til Glitre en gang og få et innblikk i livet som ble levd her. Jeg ønsker å se gamle boplasser og rester etter dem. Da ville det være behov for en kjentmann eller kjentkvinne som kunne ta oss rundt og fortelle. Er sikker på at også andre ville være interessert!

Jeg møter sauer i dag også. De er litt sky, går litt unna når jeg kommer, stopper opp og ser på meg. Når jeg sykler videre, tusler de videre i motsatt retning.

Jeg starter på veien tilbake til Ulevann. Ganske snart ser jeg et steinbrudd på min venstre side, tror i alle fall at det er et steinbrudd. Tankene går til Australia, til aboriginernes hellige fjell, Uluru.

Nå følger noen tunge oppoverbakker. Jeg må jo regne med det, etter lange nedoverbakker kommer oppoverbakkene. De er bratte, men heldigvis ikke så lange. Det hele flater ut når jeg kommer til Tretjerna, tre tjern som ligger på rekke og rad, like ved veien. Vakre.

Langs Tretjerna, på den andre siden av veien, kan jeg betrakte naturens eget kunstverk. Mosaikk i vakre jordfarger.

Like etter er jeg tilbake ved Vrangla, og snart er jeg tilbake ved Steindammen.

Her må jeg ta et valg. Skal jeg ta Ulevannsveien ned igjen, eller skal jeg velge en alternativ rute om Solbergvann og Nerdammen?
Jeg studerer kartet, det siste alternativet innebærer at jeg må bevege meg i terrenget, på en sti. Jeg har jo ikke noen terrengsykkel, jeg, men det går fint å trille sykkelen også.

Jeg velger Solbergvann og Nerdammen. Først sykler jeg på bilvei i retning Solbergvann. Jeg ser plutselig at jeg har syklet for langt, og snur for å finne stedet der jeg skal inn på stien. Må ta med et stemningsbilde fra Ulevann før jeg tar inn på stien.

Jeg tar nå inn på en sti som skal ta meg til bilveien som forbinder Solbergvann med Nerdammen. Jeg tror jeg har gått her på ski tidligere. Det er ganske bløtt flere steder, andre steder er det stein eller røtter i stien. Jeg triller sykkelen her, det går helt greit og det tar ikke lang tid før jeg er ved Solbergvann.

Like etter når jeg veien, som i starten er gressbelagt. En idyllisk, koselig vei!

Jeg fortsetter på grusveien, sykler nedover mot Nerdammen. Jeg tar veien helt til Mellomdammen, der tar jeg et bilde før jeg fortsetter langs demningen.

Jeg følger stien/veien langs Nerdammen, og her klarer jeg fint å sykle.

Jeg må ta et siste bilde av Nerdammen før jeg begynner på veien nedover. Nå er jeg snart hjemme igjen!

Dersom du kunne tenke deg å ta denne sykkelstiene, kan jeg fortelle deg at jeg brukte fire og en halv time, pauser inkludert, og jeg syklet 43 kilometer.