07.08.19

Å gå broene rundt er populært. Jeg går gjerne hjemmefra, men i dag tar jeg bilen til Nedre Eiker kirke og parkerer der. På vei ut av bilen ser jeg paraglidere gå inn for landing, og jeg løper ned for å få med meg dette. Der treffer jeg Marianne, en tidligere elev av meg, og hun forteller at hun ofte er her sammen med tantebarna sine og ser dem lande. 

Paragliderne hopper ut fra Solbegfjell, og noen ganger er det så mange som ti personer i lufta samtidig. Det må være en god følelse å sveve på luftstrømmene, men sikkert ikke særlig festlig å lande i et tre. Dette skjer av og til, men heldigvis ikke ofte. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Jeg går videre, under bilveien og inn på broa. I dag er det ikke fint vær, men det er jo ikke noe som heter dårlig vær, bare dårlige klær. Dårlige klær har jeg heldigvis ikke, og det er såpass varmt at shorts og en topp er nok. 

På den andre siden av elva, tar jeg veien som går ned til venstre slik at jeg kommer under broa.

Synes dette er et fint fotomotiv. Det er mange som tar bilde av den gamle broa, det gjør jeg også, men denne broa er ikke avbildet så ofte. Broa heter Nedre Eiker bro, men den blir også kalt Nybrua, og den var klar til bruk i 1986. 

Langs elva er det på sørsiden en gangvei mellom broene. Her er det fint å ferdes, og ofte er det ender og gjess langs veien. I dag er det bare en and, men den stikker av så snart jeg nærmer meg den. 

Stokkanda er den vanligste. Hannfuglen har grønt hode, mens hunnfuglen holder seg til brunt og beige. Jeg har jo ikke lov til å bruke andres bilder, så jeg får ta bilder av dem senere. 

Langs elvebredden er det noen flotte trær. Jeg vil jo gjerne lære noe nytt hele tiden, og disse trærne visste jeg ikke navnet på. Jeg spør min gode kollega, Thore Ryghseter. Han er en vandrende flora og ekspert på orkideer. Han forteller at treet er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil. 

Men det er også mange blomster her, og snart kommer jeg til noen vakre blomster i fargen cerise. Disse blomstene en ukjente for meg. Det er også flere andre blomster jeg ikke hadde sett før jeg flyttet til Nedre Eiker. Kan nevne sikkori, oksetunge og ormehode – og denne. Jeg må igjen spørre Thore, og han forteller at denne blomsten heter kattehale. Det er mye av den langs elva, og den er vakker, synes jeg. Tusen takk, Thore! 

Snart kommer jeg over tistler som sprer sine frø. De er jo ganske dekorative, da, der de står i vannkanten. 

Jeg finner også mange vakre strå, og noen av dem tar jeg med meg hjem. På kjøkkenbenken har jeg en liten samling av hva jeg tar med meg hjem fra tur. Jeg samler det i en vase som står der hele året. Her har jeg gåsunger, orekongler, lerketrekongler og nå også strå. Alt har jeg funnet i nærmiljøet. 

Jeg går videre. Jeg sa dette var en populær turrute, men i dag er det ikke mange mennesker å se langs elva. 

Snart kommer jeg til den gamle Mjøndalsbroa. Den er fin, synes jeg. Den var klar til bruk i 1912, men den ble innviet først året senere. Det var ikke mange biler den gangen, og den ble bygget slik at to hestevogner kunne krysse hverandre. 

Den er smal og tilfredsstiller derfor ikke helt dagens krav. Jeg liker ikke å kjøre over den, og står gjerne og venter mens biler som kommer mot meg er vel over på min side. Da gasser jeg på og håper jeg ikke møter noen før jeg er over. Er jeg veldig heldig, ligger jeg bak en buss vel vitende om at jeg da ikke vil møte noen. Skal jeg være helt ærlig, hender det også jeg velger den andre broa selv om det betyr en aldri så liten omvei. 

Ved enden av broa på Mjøndalssiden er et anlagt en fin trapp som tar oss fra gangveien og opp på broa. Broa ble rehabilitert i årene 2010 – 2012, og med dette kom ny lyssetting og denne trappen. Lyssettingen ble dessverre ikke akkurat slik den var tenkt, men det er ganske fint allikevel, synes jeg. 

I 2016 var boligblokkene på Sandstranda klare for innflytting. De ligger fint til ved elvebredden. 

Selv om det er skyet i dag, kan jeg skimte sola. På dager med sol, er solnedgangen veldig fin her.  Jeg får satse på en ny tur med penere vær om ikke alt for lenge. 

På den andre siden av elva er det dessverre ikke noen gangvei langs elva, så da må jeg gå inn i bebyggede områder for å komme tilbake til utgangspunktet. 

Turen er på ca 4 km, og det tar ca 45 minutter. Det er lett å gå hele veien. 

Mmmm

05.08.19

Tilbake på jobb etter en deilig ferie. Gleder meg aldri til å begynne på’n igjen, men når jeg først kommer på jobb, er det helt all right! Har hatt en fin dag, jeg! 

Jeg starter hjemmefra rundt syv vanligvis, men i dag drar jeg først klokka halv åtte. Jeg er heldig som kan gå til jobb, og det tar meg rundt 25 minutter. Jeg går først på en sti i skogen, så langs en lysløype som tar meg opp til Batteriet, og så til slutt en sti til Stenseth skole hvor jeg har min jobb. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Utpå sommeren kan det være mer eller mindre gjengrodd langs lysløypa. Noen steder er det mye brennesle, men det er også andre planter som strekker seg innover og gjør veien smalere.

Heldigvis er det strekninger der naboer tar ansvar og klipper gress og planter langs lysløypa, og det setter jeg stor pris på! 

Når jeg nærmer meg Batteriet, har jeg utsikt mot Drammen. Dessverre er den ikke så god i dag grunnet tåke og gråvær. 

Vel oppe på Batteriet er utsikten helt fantastisk. Den kommer ikke til sin rett i dag, men det er jo alltid slik at alle dager er like fine værmessig. 

På Batteriet har jeg hatt mange flotte naturopplevelser. Jeg har flere ganger kommet på rådyr, og ekorn har jeg også sett. Om våren er fuglesangen veldig fin. Det gjelder å ta seg tid til å se seg rundt og å lytte. Dersom man raser i vei med ørepropper, lyttende til musikk, er det liten sjanse for å se eller høre det naturen byr på. 

Batteriet har også sin historie. Geithol skanse er det egentlige navnet, og skansen ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig mot svenskene i 1905. I dag kan vi se kanten på den 120 meter lange dekningsgraven som skulle beskytte hester og vogner. 

Det var det plass til seks kanoner her, og styrken her oppe skulle være på rundt 100 mann. Til å frakte kanoner og ammunisjon ville man trenge 65 hester. Dekningsgraven var 90 cm høy, og det vill bli nødvendig å bruke kvister og granbar i tillegg for å kunne skjule det som var på innsiden av dekningsgraven.

Som vi alle vet, ble det ikke noen krig i 1905. Fra 1955 har Solberg musikkorps hvert år markert unionsoppløsningen på Batteriet 7. juni, de siste årene sammen med Eiker historielag og Eiker arkiv. 

Etter en tur på ca 2,5 km er jeg på jobb og klar for ny innsats. 

Etter åtte timer er jeg på vei hjem igjen, men først må jeg fotografere de nydelige blomstene som vokser ved inngangen til skolen. Det er sikkori, og jeg hadde ikke sett denne blomsten før jeg flyttet til Nedre Eiker. Denne blomsten finner vi også på Eikerdrakten. 

Kan jo også nevne at jeg så den på Kreta i sommer. 

På hjemveien tar jeg et par bilde av noen gule blomster også. På det første bildet ser vi kanadagullris. Denne er svartelistet da den sprer seg veldig fort og gjør at andre planter må gi tapt. Kanadagullris kan bli 1,5 meter høy. 

På det neste bildet ser vi vanlig gullris. Den kan bli 50 til 100 cm høy. Denne planten ble tidligere brukt som urindrivende middel, og den ble brukt mot nyrelidelser og gikt. Denne planten er ikke svartelistet. 

Jeg tar en litt annen vei hjem i dag. Jeg går over Batteriet, men når jeg kommer til sykehjemmet, tar jeg stien som tar av til venstre. Denne går først parallelt med lysløypa, men etter hvert går den oppover. 

Det er utrolig frodig her. Jeg tenker at jeg går i naturens katedral der vegger og tak består av grønt bladverk. Det er rett og slett vakkert. 

Snart ser jeg en betongkloss på venstre side, og like etter en svær betongkoloss. Dette er rester av et pukkverk som ble etablert av Lars Bondahl i 1934. Steinen kom først fra et stort  ras i fjellskråningen, men etter hvert måtte de sprenge for å få nok stein.

I starten ble pukken brukt av NSB som underlag for skinnegang, men senere ble den brukt i betongbygg og som pukkgrus til veidekke. 

Broren Nils tok over driften, men jeg har ikke klart å finne ut når pukkverket ble nedlagt. 

Dette var dagens blogg, og nå vet du litt om hvor fint jeg har det på vei til og fra jobb! 

04.08.19

Etter en helg med bryllupsfeiring og masse godt mat og godt drikke, er det godt å ta en tur ut. Tanken er å plukke sopp på turen, men dette gir jeg ganske fort opp da det er veldig tørt. Finner en inntørket kantarell, det er alt. Bestemmer meg for å fylle kurven med røsslyng i stedet, og den vil jeg ta med med på hytta. Jeg vil sette den i en kobberkjele ved peisen. Tror det blir fint! 

Jeg starter på Bjørkedokk i Krokstadelva, og går til Svarttjern via Inntaksdammen og Borgtjern. Det er gode bademuligheter i alle disse tjernene, og selv liker jeg mye bedre å bare i Svarttjern enn i for eksempel Årbogen. Ikke er det langt å gå dit, heller. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Dette er et turområde jeg brukte veldig mye da jeg bodde på Stenseth og Langløkka. Det er mange stier i området her, og det er et vell av turmuligheter. Fra Svarttjern kan jeg gå videre til Aslakkane eller Knabben, men i dag tar jeg stien til venstre ved demningen siden jeg vil gå opp til Lampetjern.

Etter et par minutter passerer jeg en liten hytte, og jeg går videre til jeg kommer ned på en bilvei. Jeg går litt nedover, og så tar jeg stien som tar av til høyre i svingen. Jeg følger stien en stund, og kommer så inn på stien til Lampetjern. 

Lampetjern ligger 365 meter over havet, mens Svarttjern ligger 257 meter over havet. Det er lett å gå både til Svarttjern og til Lampetjern.

Ved Lampetjern skriver jeg meg inn i «Gjesteboka» før jeg går videre langs vannet. Tenker det er synd at tjernet ser ut til å gro igjen – det blir mer og mer grønt og mindre og mindre vann. 

Langs veien finner jeg jordbær, og jeg bare må tre dem på strå slik jeg gjorde som barn. Gode minner! 

Jeg har nå kommet inn på bilveien som går fra Årbogen til Solbergvann. Jeg har tidligere gått til Solbergvann og videre til Nerdammen og ned til Solbergelva. Det er en kjempefin tur, men i dag går jeg nedover mot Årbogen. 

Snart kommer jeg til en skarp sving, og der går det av en sti på høyre side. En tidligere kollega av meg, Peggy, tipset meg en gang om Svenskeveien. Den var ikke så lett å finne, men nå er den merket. 

Svenskeveien er en gammel hestevei som ble bygget av to svensker i 1934. Den skulle brukes til tømmertransport. Flere partier er opparbeidet med steinfyllinger, og noen steder er den sprengt inn i fjellet.

Ett sted er veien nesten sperret av to store steiner som falt ned på veien for mange år siden. 

Jeg går veien bare et stykke nå da jeg har gått den tidligere, og det begynner å bli sent på dagen. Jeg snur og går tilbake samme vei, men jeg kunne ha gått videre og senere ned på Ulevannsveien. 

Jeg går ned mot Årbogen, delvis på bilvei og delvis på sti, og ved bommen tar jeg lysløypa bortover mot Bjørkedokk. 

Jeg vil gjerne lære noe nytt hver gang, og nå tar jeg med to slags bregnetyper. Før kalte jeg dette bare bregner, men nå vet jeg at den første heter einstape og den andre ormetelg.

Avslutter med en selfie og track av turen. 

Turen anbefales, den kan lett gjøres både mye kortere og lengre, alt etter ønsker og behov.

Vi bodde tidligere på Stenseth og Langløkka i Krokstadelva og var veldig godt kjent med turområdene der. Vi hadde i løpet av 30 år gått omtrent overalt. 

Vi flyttet til Solbergelva høsten 2016, og gledet oss til å bli kjent med nye områder. 

Det tok ikke lang tid før vi var helfrelst. Her er det flotte turområder både sommer og vinter. Noen ganger går vi fra hjemmefra og opp til Nerdammen og ned igjen. Det er en fin treningstur. Skal vi gå videre innover, pleier vi å kjøre opp til parkeringsplassen ved Nerdammen.  

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I dag gikk vi sammen med vår venninne, Mari. Vi ville gjerne vise henne hvor fint det er oppe ved Nerdammen og i området rundt.

Først gikk vi til Gravningen, og derfra til Marivann. Der er det flere hytter enn ved Gravningen, og flere av disse har en flott beliggenhet. Vi fulgte en sti som gikk rundt vannet, og noen steder måtte vi gå litt ut av stien siden vi ellers hadde kommet rett inn på hyttetunet til folk. 

Mari syntes det var veldig fint på Marivann. Selv tenker jeg hun burde ha hatt en hytte her- Maris hytte ved Marivann. Det hadde passet bra! 

Vi forlot Marivann for å gå til Lille Marivann. Vi var litt i tvil om hvor vi skulle gå, og sto og diskuterte dette, En dame på en hytte like ved hørte hva vi snakket om. Hun sa at hun ikke mente å lytte, men hun hadde hørt hva vi hadde hadde sagt, og hun ville gjerne forklare oss hvor vi skulle gå. 

Dermed fikk vi en hyggelig samtale med henne. Kommer alltid til å huske det når vi senere passerer hytta hennes. 

Rart å tenke på dette, at vi liksom ikke skal gå i nærheten av hyttene der det er folk. Når vi er på hytta vår, skjer det av og til at folk plutselig dukket opp i tunet, og det synes vi er veldig hyggelig. De spør gjerne om veien til turisthytta i nærheten, og vi får alltid en god prat før de går videre. Tenker at de aller fleste ønsker å hjelpe andre og at vi burde være mindre redde for å ta kontakt med folk vi møter. Tar vi kontakt, kan vi få nye venner og minner for livet. 

Vi fulgte beskrivelsen, og snart var vi ved Lille Marivann, Her var der mange gule vannliljer, det er nesten så de overtar vannet. Vannet er allikevel spesielt for meg siden jeg hadde med meg hele personalet hit en gang og gjennomførte mange ulike aktiviteter godt tilrettelagt av en av hytteeierne her. 

Neste stopp var vår fantastiske badeplass på Nerdammen. Klokka var blitt nesten åtte om kvelden, og som i går var de fleste badegjestene gått. Vi kunne derfor nyte stillheten og det herlige vannet. 

Da vi skulle gå ned til parkeringsplassen, møtte vi et vennepar fra Langløkka, Janne og Bård. I likhet med Mari var også de begeistret for turterrenget vårt. Dagens oppfordring blir derfor som følger: Skal du kjøpe leilighet og liker friluftsliv og det å holde deg i form, bør du satse på Bergås terrasse i Solbergelva! 

Dette var en kort ettermiddagstur, og den kan jeg anbefale til alle. Flotte stier hele veien.

28.07.19

Det er fortsatt varmt og knallvær, og vi vil derfor legge dagens tur til ettermiddagen. Det er litt vind, så turværet er helt perfekt. 

Vi tar bilen til parkeringsplassen i nærheten av Nerdammen, og går mot Gravningen. Jeg synes det er så vakkert der. Sist gang vi var der, matet vi andemor og alle ungene hennes. Hun hadde hele ni stykker. Det var en flott opplevelse. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

I dag et det ikke noen ender her, men fint er det uansett. Jeg har min favorittplass på berget i enden av vannet, stopper alltid der når jeg er i nærheten. Det et så fint bare å sitte der og se utover vannet. 

Det er mye røsslyng i området. Den er så vakker i sine lilla nyanser. Jeg plukker røsslyng på denne tiden og setter den i en krukke uten vann. Da kan jeg glede meg over den helt til neste sommer. 

Vi forlater Gravningen, går over et myrområde ved enden av vannet. Stien deler seg i to, og vi holder da til høyre. Etter hvert kommer vi til en hytte med uthus, her krysser vi en sti og fortsetter rett frem. Det går nå flere stier til høyre, nem vi holder til venstre helt til vi kommer til der vi skal ta av til Goliaten. 

Det er ikke helt lett å se dette skiltet, men går vi litt lenger, til vi kommer til broa, ser vi skilt til Goliaten, og da er det bare å gå de få meterne tilbake. 

Vi går uansett hit ned denne dagen da jeg vet det er hvite nøkkeroser her, og de er så vakre. 

Vi snur og går mot Goliaten. Langs stien finner vi kvitkrull. Det er smart å plukke denne nå dersom man vil ha den i juledekorasjonene når den tiden kommer.

Snart har vi Tverråsvannet på høyre side, og etter noen minutter har vi Goliaten foran oss. Det er vakkert også her, og vi tenker det hadde vært fint å slå leir med hengekøyene våre nede ved vannet. Det får bli en annen gang! 

Hytta heter også Goliaten. Det er en turisthytte som ble bygget i 1897. Den er ubetjent. 

 I første etasje er det stue, kjøkken og et lite soverom med tre sengeplasser. Det er også en hems med fem sengeplasser. 

Overnatting her må forhåndsreserveres. Dette kan gjøres på nettet. 

I dag et det noen som har reservert hytta, og de får sikkert en kjempefin kveld her.

Vi går videre, følger stien langs vannet, og ved enden av vannet tar vi av på en sti som tar til venstre. 

Den kommer igjen inn på en større sti. Vi tar til høyre her og følger denne til vi kommer til en myr. Før myra tar vi en sti som tar av til venstre. 

Etter å ga gått over en liten myrbro har vi denne pytten på vår venstre side. Vi kan nå se Tverråsen i bakgrunnen. 

Vi fortsetter på stien, og snart kommer vi inn på et vakkert hyttetun der hytta og anneksene er satt opp i villmarkspaniel. Dette er en kjempefin plass, synes jeg. 

Vi går videre, og snart kommer vi inn på stien vi gikk på tidligere. Vi går samme vei tilbake, men når vi kommer til Gravningen følger vi den blåmerkede stien rett frem. Vi kommer etter hvert til Nerdammen, tar da til høyre og snart et vi på favorittbadeplassen vår. Klokka er nå blitt omtrent halv åtte, og de fleste badegjestene har gått hjem. 

Etter endt bad går vi tilbake til parkeringsplassen der vi startet. Det et mange markblomster langs veien, og nedenfor parkeringsplassen finner vi også myrplanten rome. 

Rome til venstre, rødkløver øverst til høyre, og under rødkløverne ser vi lintorskemunn. Planten rome er skadelig spesielt for lam, og kan forårsake benskjørhet hos ku og sau. 

Anbefaler denne turen på det varmeste. Lett terreng og fine stier hele veien. Vi gikk litt over 10 km og brukte i underkant av to og en halv time inkludert bading. 

27.07.19

De første steinsoppene fant jeg for fire uker siden, har også funnet noen kantareller, men i dag tok jeg sammen med min søster og svigerinne den første ordentlige soppturen.

Vi fant mye kantarell, et par skrubber og en god del brune fluesopper som vi lot stå. Det er veldig tidlig i sesongen, men kommer det en del regn nå, blir dette en veldig god soppsesong. 

Av årstidene liker jeg våren best, men sensommer og høst betyr sopp, og da koser jeg meg skikkelig i skogen. Det var mamma som lærte oss å plukke sopp, og vi plukker kantarell, piggsopp, matriske, steinsopp, sleipsopp, fåresopp, smørsopp, rødskrubb og kremler. 

Dagens sopp blir tilbehør til middagen. Jeg renser den, legger den i kjele og gir den et oppkok. Etterpå steker jeg den i panna og krydrer med salt og pepper. 

En kantarell vokser aldri alene, sa mamma, og det stemmer. Vi har flere kantarellsteder der soppen kommer igjen år etter år. Ekstra spennende er det når vi finner nye steder. 

Ingen røper sIne kantarellsteder, men jeg kan fortelle at kantarellen liker seg på steder som det på bildet. 

På vei hjem fra soppturen hadde vi en flott opplevelse. I veien foran oss så vi en søt liten reveunge, og snart så vi en til. De var bare helt skjønne.

Vi hadde reveunger her for noen år siden også, og som små, er de ikke så veldig redde heller. Den gangen kom de opp til oss på hytta og spiste maten vi ga dem- de hadde spist av hånden min dersom jeg hadde gitt dem anledning til det. 

Soppturen ble avsluttet med et kveldsbad, og jeg tok også en spabehandling i fossen. 

Nå sitter vi ved bålpanna og griller elgkjøtt som vi skal ha til middag. Det blir kortreist mat- både kantarell og elg fra skogen her og tomatsalat med tomater fra kjøkkenhagen utenfor hytta. Men elgen har vært en tur innom fryseren i Solbergelva også, da. 

Ønsker dere en fin sommerkveld! 

 26.07.19

Klokka er seks, og jeg har vært oppe en time allerede. Sola skinner på Skrimfjellene, tåka danser over vannet, de andre sover, og det eneste jeg hører er fossen ved Ivarsbu og fuglene. Det er vindstille og deilig sommervarmt. Der var det en ny lyd -det var en fisk som vaket. 

Jeg har tatt noen kast siden jeg sto opp, men nå ligger duppen på vannet og venter på at fisken skal la seg friste av marken på kroken. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Tidlig oppe? Ja, jeg har ligget i hengekøye i natt, og da jeg våknet, valgte jeg å stå opp for å få med meg denne morgenen. 

Natten i hengekøya gikk fint. Jeg sov bedre nå enn den første gangen jeg prøvde den. Den største utfordringen er egentlig å komme opp i den. Det ble mye latter ut av det! 

Vi tok på myggnetting for å unngå myggstikk, men tror egentlig ikke det var nødvendig. 

Men turen vår startet i går ettermiddag. Vi pakket sekker som om vi skulle være borte i flere dager. Hengekøye, myggnetting, skinn som underlag, kokeapparat, en liten grill, håndklær og ekstra tøy, mat og drikke, da blir jo sekkene fort fullpakket.

Vi la i vei, og snart var vi på Ivarsbu. Vi gikk videre til den lille odden på Store Stølevann, og her slo vi oss ned. Vi har vært her mange ganger tidligere, men dette er første gang vi har vært her om kvelden. 

Det var var rett og slett helt fantastisk vakkert. 

Det var ikke helt lett å få satt opp tre hengekøyer ved siden av hverandre, man må ha solide trær som står i passe avstand til hverandre, men etter en stund var alle på plass. 

Vi tok et herlig kveldsbad før vi fant frem maten. Å bade i solnedgang er fantastisk. Vannet er vamt, og det er en helt spesiell stemning. 

Det ble enkel mat denne kvelden,vi grillet pølser,  men litt godt i glasset ble det etterpå. 

Selvsagt måtte vi også prøve fiskelykken, men det var godt vi hadde med oss pølser, for fisk ble det ikke! Men det er gøy å fiske uansett, da! 

Vi samlet tørr kvist og tente opp et bål. Vet det er utenfor bålsesongen, men det et trygt her nede i vannkanten.

Det et fascinerende å se hvordan fargene endrer seg om kvelden. 

Vi satt oppe til midnatt, og jeg sovnet omtrent med en gang. Det gjorde ikke de andre, men de sov jo litt lenger enn meg, da. 

Nå er klokka snart halv åtte, og alle er oppe. Kaffen er klar, og vi er klare for en ny dag og flotte naturopplevelser. De er der hele tiden – det gjelder bare å gripe dem! 

Og sist, men ikke minst, forlat stedet slik du fant det, gjerne med litt ved for dem som kommer etter. 

Etter fine dager med mye sol fikk vi nå en dag med regn. Regn er godt for alt som gror, ikke minste for kantarellene som er på vei opp. Det er også godt å gå ute i regnet nå som det er så varmt. 

Vi legger dagens tur til lysløypa, og vi går mot Solbergmoen først slik at vi får med oss den lange stigningen opp mot lysløypa høyeste punkt. Fin trening! Pleier å puste fælt på toppen her, men i dag går det lett. Sikkert fordi vi har vært veldig aktive den siste tiden. 

Her er vi nesten oppe, og nå begynner vi å se på blomstene vi finner langs løypa. Jeg tenker det er veldig trist at dagens unge og barn ikke kan navnene på de blomstene som finnes i nærmiljøet. Det er jo svært mange blomster jeg ikke kjenner heller, men vi laget herbarium på skolen, og det lærte jeg mye av. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vil gjerne lære enda flere blomster, jeg! På bildet nedenfor ser du øverst til venstre en storklokke, under denne en geitrams, og nederst en sveve. Det er mange ulike svever, og akkurat hva denne heter, vet jeg ikke. Øverst til høyre er det en firkantperikum, og under denne en veitistel

Etter en stund krysser vi Nerdamsveien, og kommer til en bro. Her tar vi en liten avstikker for å beundre den vakre fossen. 

Det er en liten dam rett nedenfor, og det skulle ha vært artig å prøve fiskelykken her en gang. 

Snart kommer vi til Einars minnebenk. 

Hvem var Einar? Det skulle jeg gjerne ha visst! Vet du det, er det fint om du tar kontakt med meg slik at jeg får oppdatert bloggen min med informasjon om ham. 

Vi går videre mot Drammen, og vi har flere flotte svaberg nedenfor lysløypa. Her kunne jeg tenke meg å ta en rast en gang. Fint å lage et bål her, men må vente til høsten når det er tillatt. 

Snart kommer vi til broa der vi kan ta veien opp Kjørsterudjuvet, men det skal vi ikke nå. Tror ikke det er særlig smart å gå der i regnvær. Vi tar av like etter broa og kan glede oss over endelig å kunne gå på en ordentlig sti. 

Også her har vi etter hvert svaberg på vår høyre side, og det er så fint å se Kjøsterudbekken renne over svabergene. 

Stien går også over svabergene, og her må vi være forsiktige. De kan nemlig bli veldig glatte i regnvær! Sist jeg gikk her, skled jeg og slo hodet i fjellet. Trodde jeg var alvorlig skadet, det gjorde skikkelig vondt, men etter et par minutter var jeg klar for å gå videre – med en forslått arm, ei forslått rompe og en diger kul i bakhodet. Innen jeg kom hjem var både armen og rompa blå. 

Snart er vi nede på flata, og vi går Innom Åssiden kirkegård. Her finner vi Åssiden kapell, som opprinnelig lå i Drammen og var byens katolske kirke. Den ble vigslet i 1889. Byen fikk en ny katolsk kirke, og kapellet ble i 1996 flyttet til Åssiden. 

Kirkegården er velstelt og vakker. Her er det en fellesgrav for urner, en minnelund. Dette blir mer og mer populært i Norge. Tenker dette er et godt alternativ til et tradisjonelt gravsted. Det er selvsagt også tradisjonelle gravsteder her. Lindetrær er det mange av, de er nå i full blomst og sprer en god lukt over området. 

Vi setter kursen mot Solbergelva igjen, og må følge riksveien et stykke. Vi går over broa som krysser veien, og følger riksveien på den andre siden til vi kommer til rundkjøringen der vi kan ta av til Solbergelva. Det gjør ikke vi nå, vi tar av til industriområdet og går ned til elva. Her det det vakkert! Det er en liten båthavn her, og det er et lite parkanlegg. 

Også her blomstrer lindetrærne. 

Vi går opp Killingrudalleen, og innen vi kommer hjem, skinner sola igjen. 

20.07.19. 

Etter noen dager med fisketur og turorientering, passet det bra med en kveldstur til Ivarsbu. Det er ikke lange turen for oss som har hytte ved Lille Stølevann, men det er en tur med flotte naturopplevelser. 

Stien langs Lille Stølevann har alltid vært en av mine favoritter. Ikke helt riktig å kalle den en sti, den er mer en slags vei, en kjerrevei. Sti eller ikke, vakker er den i alle fall. Vi har fjellet på den ene siden og vannet på den andre. Det er skikkelig frodig her, vekstforholdene er gode, og vi finner ofte hegg i blomst allerede i påskeferien. Blåveis og liljekonvall hører også med til vårblomstene vi finner her. I dag fant vi nyperoser og skogstorknebb, og i vannet var det nøkkeroser.

Men det var ikke blomster vi skulle se på i dag, vi skulle prøve fiskelykken igjen. For et par dager siden var vi på fisketur, og vi fikk både ørret og abbor. Det er kjempegøy å få fisk, men det er svært vanskelig å befri dem fra kroken i de tilfellene der vi skal kaste dem uti igjen. For ikke å snakke om å drepe dem!  Jeg pleier å overlate det til mannen min, men sist gang måtte jeg gjøre det selv. Fisken sprellet som bare det, og jeg, ikke så lite redd heller, syntes dette var skikkelig vrient. Men jeg lyktes til slutt. Søsteren min angret på at hun ikke filmen seansen – hun syntes det så veldig komisk ut! 

I dag måtte jeg også sette mark på kroken, og marken spreller jo like mye som fisken. Synes egentlig litt synd på marken, vi behandler den jo ganske dårlig. Stakkars mark! 

Men ei ekte fiskerjente takler dette, og det gjorde jeg også. Det ble en del kast, jeg mistet to mark, men fikk ikke noe fisk. Søsteren min fisket med sluk, fikk en på kroken, men mistet den da hun skulle ta den opp. Like greit egentlig, da slapp vi å drepe den. 

Men turen var på ingen måte mislykket. Det var jo en kveldstur, og vi fikk med oss en fantastisk fin solnedgang. Solnedganger er alltid flotte på Støle, sommer som vinter. 

Må ta med en selfie også! Det er fort en del knott ved vannet på denne tiden av året, og da er det kjekt med et lite knotteslør. 

Har også lyst til komme med litt reklame for Ivarsbu. Det er en turisthytte med fantastisk flott beliggenhet ved Store Stølevann. Det er Larvik og Omegns turistforening som drifter hytta. Den er en ubetjent hytte, og den er et veldig godt utgangspunkt for turer både sommer og vinter. 

Klokka var blitt over ti, og det var på tide å gå tilbake til hytta. Det var nå damp over vannet noen steder, og det skaper en helt spesiell stemning. 

På vei hjem møtte vi også denne skapningen, han ville bare hilse på oss og ønske oss en god kveld. 

Tilbake på hytta ventet bålpanna, og der satt vi til over midnatt. 

16.07.19

Deilig å være på hytta igjen! I går gikk vi turorientering her oppe, og i dag har vi gått en tur til Høgstøle. Det er flere ruter man kan velge, men vi har i dag gått den med best utsikt. Det er ikke mange som vet om denne ruten, og derfor valgte jeg denne som den første bloggtur herfra.

Vi startet fra hytta, men vi kan også starte fra den lille parkeringsplassen ved demningen ved Lille Stølevann. Fra denne parkeringsplassen går det en sti til Ivarsbu langs vannet, og det går en mindre sti opp til høyre for denne. Det er denne vi må ta dersom vi skal opp i høyden. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Vi går den et lite stykke til det tar av en sti til venstre som går opp til hytta ovenfor stien. Like etter er det nok en liten sti som tar av til venstre, og det er denne stien som tar oss opp til Stølefjell.

Den er veldig bratt i starten, og det tar ikke så lang tid før jeg må ta en liten pust i bakken. Mannen min sier alltid at jeg må gå sakte oppover, men jeg legger i vei og med det resultat at jeg snart puster og peser som om jeg hadde astma. Men etter hvert blir det slakere, og vi går i et parti med bregner og sisselrot. Det er her bare såvidt vi kan se stien. 

Snart komme vi til et skilt merket Stølefjell. Hvis vi går rett frem, kommer vi snart til en liten hytte midt inne i skogen. Stien går over hyttetunet, og eierne vil nok sette pris på om man går utenom hytta deres. 

Man må da finne igjen stien på den andre siden av hytta, det kan være litt vanskelig, men det et viktig å holde seg til venstre da stien går utpå pynten. 

Snart  kommer vi opp på ryggen som går langs Lille Stølevann. Utsikten blir nå helt fantastisk, ja, det er rett og slett et vakkert skue. 

Det kan være vanskelig å finne stien enkelte steder, men det et bare å følge ryggen bortover. Små steinrøyser på fjellet viser rett vei. Før eller senere vil man komme inn på den blåmerkede stien som går opp fra Ivarsbu. 

Denne stien er mye tydeligere, og det er lagt myrbroer i våte partier. 

Vi følger denne stein helt til vi kommer til Høgstøle. Det høyeste punktet her er 752 moh, og herfra kan vi se Skrimfjellene Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten og Oslofjorden for å nevne noe. 

Fra Høgstøle kan vi følge blåmerket sti ned til Skjesvann og videre ned til Efteløt, men vi kan også følge en mindre sti som ender ved vårt utgangspunkt. 

På vei ned til hytta igjen kommer vi forbi et tjern der det er vannliljer, nærmere bestemt gul nøkkerose. På myrer finner vi også orkideen flekkmarihånd. Den er det mye av her oppe. 

Det er også mye av en søt liten blomst som heter småsmelle. Den vokser i tørre partier, gjerne blant fjellknauser. 

Stien ned fra Høgstøle er ikke blåmerket, men man ser av og til røde merker der skiløypa går. Bildet nedenfor et tatt på myra i nærheten der vi startet turen. 

Turen tar rundt en og en halv time. Vi brukte lenger tid i dag da vi traff tre karer på Høgstøle, og vi slo også av en prat med hyggelige hyttenaboer på veien til hytta, 

Litt senere på dagen tok jeg meg et bad i Lille Stølevann. Herlig og forfriskende. Det er lite folk å se her på sommeren. De fleste hytteeierne er fra Vestfold, og bruker hytta mest på høsten og om vinteren. Det er derfor gode muligheter for å ta et bad selv om man ikke har med seg badetøy.