27.07.20
Vi våkner til lyden av regndråper som treffer vinduet. Den fine utsikten fra i går er borte, den er nå innhyllet i tåke. Etter en god frokost er det tid for å dra videre, men først må vi innom den gamle kirken. Det er ikke ofte vi ser så gamle bygninger! I motsetning til kirkene på Dovre og Stiklestad er begge Sakshaug-kirkene låst, og vi kan ikke se hvordan de er på innsiden.
Det er mye mer vi kunne ha sett på Inderøya før vi drar videre, men det regner så fætt at det ikke frister å forlate bilen mer enn nødvendig. Vi skal kjøre nesten tretti mil i dag, og vi planlegger ikke noe stopp underveis.
Vindusviskerne går på høygir, og noen ganger er det nesten så de ikke rekker å ta vekk vannet på frontruta.
Det tar ikke lang tid før vi kommer til Snåsavannet, og det ser ut som det er lysere i horisonten. Snåsa får meg til å tenke på Snåsamannen, Joralf Gjerstad. Han er kjent for at han skal være synsk og ha varme hender. Jeg har tro på denne mannen, jeg, vel, jeg synes i alle fall at det er interessant. Husker han spådde at Trump ville bli tatt av dage før han ble president, men der tok han feil…..
Etter Snåsavannet får vi elva Nansen på vår høyre side. Den er 23 mil lang, og den regnes som en av landets beste lakseelver.
Vi kommer til Namsskogan, og der er elva litt villere. Jeg vil gjerne ta bilde, ikke gjennom vinduet bare, og Trond får stoppet bilen. Det er ganske stor trafikk, men jeg kommer meg over veien og får tatt et bilde av fossestryket.
Inngangen til Nord-Norge er markert med en storslagen port. Det er en god følelse å være i Nord-Norge igjen. Både moren og faren til Trond er herfra, nærmere bestemt Vardø og Tromsø. Henningsvær regnes også som morens hjemsted da hun vokste opp der etter ha blitt evakuert fra Vardø under krigen.
Ved inngangen til Nordland, er det en butikk med suvenirer. Jeg vil selvsagt inn for å se, men som jeg sier til Trond, bruker jeg bruker ikke så mye penger på slike steder. Jeg kikker mer enn jeg handler. Slik også denne gang, kjøper ikke noe, men det er jo allikevel mye jeg synes er fint. Men hvor skal jeg ha alt dersom jeg kjøper noe hele tiden?
Snart kommer vi på en strekning der det er ny vei. Det er godt å kjøre på en slik vei nå, det har vært flere strekninger med redusert fart så langt. Men jeg ser også at nye veier skaper store sår i terrenget. Fremskritt på ett vis er altså ikke fremskritt på alle vis.
I firetiden er vi i Mosjøen. Her har vi ikke vært før, vi har bare kjørt forbi. Vi har bestilt rom på Fru Haugans hotell. Det var kun superiorrom som var tilgjengelig da vi bestilte i går, men det angrer vi ikke på. Det er sjelden vi har hatt et så flott rom! Ikke er det så veldig dyrt heller, godt under 2000kr. Vi har en sittegruppe på rommet og to bad. Rene lukusen!
Hotellet er det eldste hotellet i Nord-Norge, og er et av de historiske hotellene I Norge. Helt siden 1794 har de tatt imot gjester her, og hotellet har vært drevet av samme familie siden 1885.God service har i alle år vært viktig for familien, og den gode servivåcen merker vi med en gang da vi blir ønsket velkommen i resepsjonen.
Hotellet vårt ligger i enden av Sjøgata. Det er en gate som ligger ved Vefsnvassdragt som renner ut i Vefsnfjorden , og den består av Nord-Norges lengst år rekke av gamle trehus, Her finnes det bolighus restauranter, gallerier, museer og ulike forretninger.
Hotellet vårt passer godt inn her, synes jeg, og det har en fin beplantet hage ved elvebredden.
Vi går litt rundt i byen, jeg får en hilsen fra Sissel i Drammen som gikk langs Sjøgata like før vi gikk der. Hadde vært artig å treffe henne! Men det får nok bli en annen gang, nå ser vi Husfliden rett foran oss, og dit må vi! Eirik, den yngste sønnen vår, sparer til bunad. Han blir tretti neste uke, og han ønsker seg penger eller utstyr til bunaden. Det er mye utstyr til bunaden her, og vi kjøper bursdagsgaven hans i denne forretningen. Han vet vi gjør det, men ikke hva vi kjøper. Akkurat det får bli en liten overraskelse. Gleder meg til han kommer å langt at den er en realitet – tror han kommer til å bli skikkelig fin i denne bunaden.
Ute på gateplan må jeg ta noen bilder av blomstene som pryder bybildet. Det er mange flotte blomster i Sjøgata og andre steder her i Mosjøen.
På vei tilbake tilbake til hotellet går vi innom et galleri. Enda en gang får jeg lyst til å bruke penger, men jeg går ut igjen uten å ha kjøpt noe. Dette er akvareller, de er store og koster nesten 14 000 per stk. Skikkelig fine, synes jeg! De er malt av Stig-Ove Sivertsen.
Nå er klokken halv ni, og vi skal spise middag om 15 minutter. Gleder meg til det!
Et par timer senere:
Også i kveld har vi kunnet nyte en utsøkt middag. Vi valgte følgende meny:
Pistasje og urtepanert lammecarré med selleripure, asparges, tyttebær, rødvinssaus og fondantpoteter. Rett og slett nydelig!
I morgen satser vi på en fjelltur og teltliv i nærheten av Sandnessjøen. Det er litt væravhengig, da! Vi ses!
