19.07.20

Det er lørdag morgen, omtrent midt i juli, og vi har vært på hytta noen dager. Været er ikke det beste, i alle fall ikke dersom du drømmer om sol og bading. Det er ganske kjølig, og vi har tent i peisovnen om kvelden. 

I dag er det meldt regn hele dagen, og når jeg står opp, er det tåke og lett regn som møter meg. Det er ikke mye å se av den fantastiske utsikten, men tåke skaper også en fin stemning – på sitt vis. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden vi er på hytta, blir det selvsagt tur. Det er det som er så fint å være her- vi går en tur uansett vær, og i dag bestemmer vi oss for å sjekke om det er tid for kantareller. Det er dessverre lite sopp rundt hytta, men Skrim er stort, og det er mange steder med mye opp. 
Vi tar på oss ullundertøy og regntøy, tar også med oss skift dersom vi skulle bli veldig våte. Matpakke hører også med, for ikke snakke om kaffe, kaffekjele og kokeapparat. 

Vi har ikke kjørt langt før vi møter på to kjempesøte reveunger. De er rett og slett bare helt herlige. Moren er nok i nærheten, men hun lar disse to oppholde seg i veien. Den ene løper snart inni skogen, mens den andre går foran bilen før den går ut i veikanten. 

Skulle  gjerne ha hatt dem her ved hytta, jeg! Vi hadde det for mange år siden, matet dem, og det var stor stas både for oss og guttene. Men enn så lenge  holder de til i nærheten av hiet. 
Vi kjører et godt stykke før vi starter jakten på kantarellene. Det er bare så fint her i skogen. Grønt, frodig og vakkert! 

Vi går et stykke, helst på en sti, og plutselig ser vi en. Og en til og enda en. Mamma sa alltid at en kantarell aldri står alene, og det stemmer. Ofte må jeg lete litt, gjerne under mose eller i lyng. De som er helt oppe i dagen, er de jeg liker best. De som er under mose eller tett inntil steiner, er gjerne mer skitne. 

Vi følger stort sett stier, men vi går mye oppover, finner litt mer og går enda mer oppover. Det tar ikke lang tid før svetten siler, og vi blir våte selv om vi har regntøy. Men funnet av de gule små er verdt det! 

Det overrasker oss hvor mye vi finner da det er veldig tidlig i sesongen. Vi kjører også et sted der vi ikke har vært tidligere. Jeg pleier å kikke ut av vinduet, merke meg det jeg tenker er soppterreng. Vi stopper da bilen, går ut og sjekker terrenget. Noen ganger finner vi noe, andre ganger ikke, og da er det bare å kjøre videre. 
Men i dag skjer det noe spesielt. Jeg sier følgende til søsteren min: «Tenk om vi plutselig ser det kantarellstedet! » og tenk, like etterpå gjør vi det. Det ligger der i veikanten og venter på oss. Helt fantastisk! 

Vi finner også mye piggsopp denne dagen. Det er ofte mye mark  i den, men nå er den nesten markfri. Kanskje fordi det er så tidlig i sesongen? 

Det er tid for lunch, det har begynt å regne ganske mye, og vi finner ly utenfor ei hytte. Trond henter vann i bekken, og vi koker kaffe. Kaffe smaker aldri så godt som det den gjør når vi er ute på tur. 

Vi plukker litt til, men vi gir oss etter en times tid da vi er blitt ganske så våte. Vi skifter til tørt tøy, og setter kursen hjemover.

Vel hjemme igjen venter jobben med å rense soppen. Det er ikke fullt så morsomt som å plukke den!

Tenker jeg er veldig heldig som har en så flott natur i nærheten, og jeg ser frem til en flott soppsesong. Da blir det mange gode middager! 

10.07.20

Hverdagslykke er å se lykke i de nære ting. Den som bare jakter de helt store tingene, opplever liten lykke sammenlignet med deg jeg gjør. Jeg tenker det er fint å kunne bruke sansene sine og ta inn alt som kan gi lykke, en lykke som er der for alle, som ikke koster noe. 
Lykke er å sitte ute i sola når det egentlig er meldt bare regn. 

Lykke er å sitte med et utfordrende kryssord. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lykke er å ha et fuglebrett. 
Lykke er  å se en kjøttmeis, en svartmeis, en dompap eller en bokfink.

Lykke er en vase fylt av markblomster.

Lykke er å gå på fisketur. 
Lykke er å få en fisk, to, tre og til slutt fem. 

Lykke er å se gresset gro på hyttetaket.

Lykke er å se de første kantarellene. 

Lykke er å se tomatene vokse. 

Lykke er å sitte ved bålpanna. 

Lykke er å være frisk, lykke er å ha gode venner og familie. Lykke er kjærlighet.

Lykke er å kunne verdsette det man har og å kunne glede seg over de små ting. 

08.07.20
Det er onsdag formiddag, det er usikkert vær, vi vet det kan begynne å regne, men vi vil gå tur uansett. Vi har ikke regntøy på oss, foretrekker heller lette turklær som tørker lett dersom vi blir våte. 
Langs Lille Stølevann er det frodig og idyllisk som alltid. Vakre nyperoser vokser langs veien mot Ivarsbu.

Ved Ivarsbu må jeg bare ta et bilde. Det er ett av de stedene der jeg har tatt flest bilder, det er bare så vakkert der. Ivarsbu er en turisthytte, og jeg synes det er rart at den er så lite brukt. Som jeg nevnte tidligere en gang, hadde pappa muligheten til å kjøpe begge hyttene her. Han hadde den gangen allerede flere skogshusvær, en seter og en hytte, og han tenkte at det fikk være nok. Han takket derfor nei, men angret på den avgjørelsen resten av livet. Kan skjønne det! 

Vi går over demningen, ikke et rumpetroll å se. Vi skjønte at det ville bli slik den gangen vi så at alt tørket opp etter at froskene hadde hatt sin hyrdestund. Det er trist, det har alltid vært så fint å se masser av rumpetroll her, og senere på sommeren alle de små froskene. 
Fine barndomsminner- og voksenminner! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Der er ganske vått i terrenget nå, hvite joggesko hadde ikke vært å anbefale. Hanne og Kristin har gummistøvler, Solveig og jeg fjellstøvler Heldigvis er det en del myrbroer som gjør ferden vår enklere, men det er også flere steder vi går utenom stien for ikke å grise til fjellstøvlene for mye. Det er jo egentlig ikke noe problem, da. Det fine med fjellstøvler er at dersom du plumper og de blir helt tilgriset av gjørme, er de omtrent helt rene igjen etter noen minutter. Dette gjelder imidlertid ikke for joggesko! Sender allikevel en stor takk til dem som legger ut myrbroene!

Vi går ned til Svarttjern. Dette er også en plass jeg liker veldig godt. Synes det er så vakkert her, og spesielt når vi ser vannliljer i blomst slik som i dag. Det er ikke lett å få tatt gode bilder av vannliljer, har jo bare en mobiltelefon. Hadde jeg hatt et ordentlig kamera, hadde det nok vært lettere, men det har jeg ikke. Kan ikke akkurat gå ut i vannet her, heller! Tror nok vannet da hadde blirt skikkelig grumsete der jeg ville ha stått med gjørme til langt over knærne! 

Etter at vi har passert Svarttjern tar det ikke lang tid før regnet kommer. Først noen deilige dråper som bare gjør godt, men når det blir mange av dem, er det ikke fullt så godt lenger. 
Vi søker tilflukt under en gran. 

Vi blir stående her noen minutter, men vi skjønner ganske snart at vi må stå her en god stund dersom vi skal vente til det slutter å regne. Vi går derfor videre, vel vitende om har vi har en varm hytte å komme tilbake til. 
Der vi går i regnet, er vi enige om at det er fint at vi er på hytta. Hadde vi vært hjemme, hadde vi nok ikke gått ut denne dagen. Da hadde vi funnet på noe annet, kanskje vasket leiligheten eller ryddet i skap og i boden. Godt vi er på hytta! 
 

Etter en stund kommer vi til Øyangen, en perle for den som skal ta seg en rast. Husker ennå den første gangen jeg tok med Solveig hit. Da kokte vi kaffe her på den lille odden. Dessverre er det slik at denne plassen ofte er opptatt, det er ikke bare vi som synes dette er en flott plass! Men i dag er det ikke noen andre her. Dessverre har vi ikke med verken mat eller kaffe denne dagen, men vi får i alle fall vist Kristin dette flotte stedet. Hun har bare  gått forbi her på vinteren, og da ser det jo helt annerledes ut. 

Plutselig kommer sola tilbake, helt herlig! Jeg tenker som så ofte før, dersom det ikke regner, setter vi heller ikke så stor pris på sola! Nå merker vi virkelig forskjellen og nyter hver solstråle helt til vi tar dem for gitt igjen. 

Vi tar en bitteliten liten rast i nærheten av Fjellsetervann. Her der det en liten varde, og vi ser at steiner har rast ned. Tenker at vi kan bidra til å legger steiner på plass igjen!

Herfra ser vi alle Skrimfjella. Vi ser Skrimtoppen, Styggemann og Rønseterknatten. 

Vi går videre til Minnesteinen, og like etter skilles vi. Jeg vil gå en litt lengre tur, vil gå om Omholtseter, mens de andre vi gå hjem via Fjellseterlia. Stien ned mot Omholtseter er preget av steiner, ser nesten ut som et tørt bekkefar, men nederst er det skikkelig fint, synes jeg. Det er vakkert der stien krysser Svarttjensbekken. 

Jeg tror det er rundt 600 hytter på Skrim nå, og det siste tilskuddet er Fjellseterlia. Fjellseterlia, Middagslia, Seterknatten og Digerhaugmyra representerer det nye, mens Omholtseter står for det opprinnelige. Fint begge deler. 

Synes det er fint å gå langs Stulstjern. Mens jeg går her, ser jeg fisk vake i overflaten. Det er vakkert her, men det er ikke et vann som egner seg godt for bading. Ikke slik jeg ser det, i alle fall. Det hadde vært fint med en brygge her slik at man lett kunne komme ut i og opp av vannet igjen. Men det er jo andre bademuligheter her oppe, så det er kanskje ikke behov for enda flere. 

Jeg forlater Stulstjern, tar en liten stopp på Digerhaugveien parkering. Her det det en stor oppslagstavle, og på denne tavlen er det noen flotte bilder fra området. De er tatt for en god del år siden, nevøene mine er voksne nå, og broren min er også blitt en god del eldre! 

Jeg begynner nå på siste etappe tilbake til Støle.De mørke skyene blir flere igjen, og jeg lurer på om jeg rekker tilbake til hytta før det begynner å regne igjen. 

Jeg møter en hyggelig kar med fiskestang. Han har vært på Høgstøle og har prøvd fiskelykken der. Har ikke fått noe idag, forteller han, men i går fikk han fisk. Men det er jo ikke bare fisk som gjør en tur til en fin tur! Det er vi enige om.

Jeg tenker hvor fint det er å slå av en prat med dem jeg møter, i stedet for bare å si «Hei». Så mange hyggelige mennesker man treffer da! 
Benytter anledningen til hilse til min ukjente fiskervenn dersom han leser dette. 

Jeg rekker å komme til Lille Stølevann før regnet ennå en gang innhenter meg. Men det gjør ikke noe, jeg er jo snart tilbake på hytta! 

Passerer demningen som er under bygging, skal bli spennende å se hvordan det blir når den er ferdig. 
 

Vel oppe ved hytta igjen må jeg ta et siste bilde før jeg går inn i varmen. 

04.07.20

I dag skal vi være barnevakt for lille Tilia, og det blir derfor tur til elva i dag. Hun sover sin lille lur i vogna når vi drar, men snart åpner hun øynene forsiktig før hun gir oss verdens vakreste smil. 
Vi drar innom butikken og tar med oss skalker fra brødskjærermaskinen. En pakke med rosinboller tar vi også med oss. Boller smaker godt! 

Vi går innom kirkegården og kniper av visne blomster på gravstedet før vi setter kursen mot Stensethøya. Der er det veldig fint, både for store og små. I likhet med Leon liker Tilia å kaste tein (stein) i vannet, og det å kaste kongler er like morsomt. En kongle, to kongler, tre kongler og tyve kongler. Om igjen og om igjen.  Tror nesten aldri hun ville ha blitt lei av å gjøre dette. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi forlater Stensethøya og går videre til Mjøndalsbroa. Vi må jo også se pippipene! Det er  ender, gjess der og duer der, heldigvis ikke svaner, Svanene er flotte, men de blir lett for nærgående for de små. 

Tilia koser seg med å kaste brødbiter mot fuglene. Gjessene holder seg litt på avstand, de tar gjerne brødet, men de kommer ikke helt bort til oss. Endene er litt modigere, men den aller modigste er dua, og det er nesten slik at den jager endene vekk slik at den selv skal få alle godsakene. 

Det er snart tid for å gå hjemover. Det er så fint og grønt langs elva, og ved broenden er det en busk med rosa rugosa. Denne rosen har en god duft, og etter blomstring kommer nyper som man kan lage syltetøy av. Vi hadde flere av disse rosebuskene der jeg vokste opp. 

Etter omtrent tre timer er vi hjemme igjen. Vi går lysløypa hjemover, og nå går Tilia hele veien. Litt tryggere å la henne gå her enn på fortauet langs bilveien. 

Hjemme igjen er det tid for lek med duplo. Klossene er de samme som våre barn lekte med da de var små. Duplo og lego vil nok være populært i neste generasjon også! 

Dagen etter
I dag er det regnvær, og Tilia våkner etter en god natts søvn. Det blir nok innendørsaktiviteter i dag. 
Vi sender en hilsen til mamma og pappa og takker for lånet av et av verdens vakreste barnebarn. 

03.07.20.

Vi er midt i dager med bursdagsfeiring, men vi ser at vi rekker en skogstur før vi senere i dag skal feire Christine i Hokksund. Vi går først til Batteriet, og på veien dit ser vi en orkidé. Det er rødflangre, en orkide som er ganske vanlig i Norge. 

Men det er ikke bare orkideer vi ser langs stien. Villbringebærene er modne allerede, og det er også markjordbærene. Det er ikke nok til å lage syltetøy, men det er nok til en god smaksprøve. Herlig! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En bitteliten stopp på Batteriet må vi ta- jeg må selvsagt ta et bilde herfra også. 

Turen går videre via Stenseth til Bjørkedokk. Ved Bjørkedokk finner vi enda en orkidé, og det er rød skogfrue. Denne orkidéen er en av de mest sjeldne vi har i Norge, det er registrert kun 40 forekomster, og enkelte år er det ikke mer enn 25 blomstrende planter i landet vårt. Dette er altså en sterkt truet orkidé, og det er selvsagt ikke lov å plukke dem.

De røde skogfruene registreres hvert år, og de merkes slik det er gjort her. 

Men vi skal videre. Vi går opp til Inntaksdammen, tar en liten drikkepause her. Vi bodde like ved dette vannet tidligere, og har mange turminner herfra!

Oppe ved Borgetjern finner vi flere blomster, ikke minst prestekrager.

Men her ser vi også enda en orkidé. Denne gangen er det brudespore. Her er det mange av dem, og de er lette å oppdage der de står like ved stien. 

Vi forlater Borgetjern og går oppover slik at vi kommer inn på stien som går fra Bjørkedokk til Svarttjern. Denne stien var for lenge siden en natursti med ulike poster som ga oss god informasjon om skogen og hva vi finner i den. Dessverre er de fleste plakatene blitt ødelagt, men vi finner i alle fall to som er intakt. 

Det er fine stier i dette området, og de gjør det lett å ferdes i terrenget. 

Det er ikke langt mellom vannene her, og snart er vi ved Svarttjern. 
Det er veldig fint her, synes jeg. Berget byr på en fin rasteplass, og det er også fint å bade her. 

Stien går langs vannet, og etter en stund går det jevnt oppover. Jeg ser etter kantareller, men det er nok for tidlig her. Men det jeg plutselig ser, er atter en orkide. Denne gangen er det skogmarihånd. 

Du tror kanskje at jeg er en ekspert på biologi siden jeg kjenner alle disse orkideene, men det er jeg ikke. Jeg er heldig som har en kollega som er ekspert, og han hjelper meg rett som det er. Tusen takk til deg, Thore! 

Snart er vi oppe ved et stikryss der vi kan velge å gå mot  Aslakkane og Solbergvarden eller å gå mot Solbergfjell og Knabben. Vi velger det siste i dag og går derfor langs en traktorvei som har kommet etter at skogen ble hugget her. Litt trist for oss turgåere, jeg synes det var mye fine her tidligere, men jeg skjønner også dem som må drifte skogen på en best mulig måte. 

Snart kommer vi til et nytt stilkryss, og vi velger her å gå til Knabben. 

På vei opp mot Knabben går vi gjennom et felt der det var skogbrann for et par år siden. Det er bare sotede stammer som vitner om denne brannen – fint at trærne klarte seg. 

På Knabben er utsikten praktfull – som alltid. 

Her oppe møter vi også tre tidligere elever av meg fra den tiden jeg jobbet på Eknes ungdomsskole. Hyggelig å treffe dere, Marianne, Espen og Nina! Sender en hilsen til Oliver og Isak også. 

Da er det tid for den siste etappen, og det er nedstigningen fra Knabben og tilbake til utgangspunktet i Myrabakken. 

Det ble en tur på litt over to timer, og ca 8 kilometer

. 

30.06.20

Det er tirsdag ettermiddag, det er skyet og regnbyger. Vi har holdt på i leiligheten, ryddet og vasket. Har bodd her i snart fire år nå, og det er merkelig hvordan skap fylles opp. Har derfor tatt en aldri så liten ryddesjau nå, både i klesskap og andre skap. Deilig å ha noen tomme hyller igjen! 

Men nå er vi ferdige med ryddingen, vi skal hente bilen på verksted i Hokksund, og da kan vi jo like godt ta en tur til hytta! Når vi først har kommet så langt, mener jeg! 
Vi pakker mat for kvelden og til frokost dagen etter, og setter kursen mot Skrim etter å ha parkert min bil hos Øystein og Christine.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det regner skikkelig når vi forlater Hokksund. Flott for alt som vokser og gror, tenker jeg. 

Vel fremme på hytta tar vi på oss regntøy og fiskerhatt som skal holde knotten på avstand. 
 

Jeg graver etter mark og finner fem stykker som egner seg godt, lange og fete, og vi er klar for fisketur. 

Det er jo ingen som sier hvor de får fisk, men vi er ikke så nøye på det, vi. Trenger jo ikke å si akkurat hvor, da! Trond tar det første kastet, sluken går under med en gang, og Trond drar opp en flott ørret. Jeg tar det andre kastet, klarer det uten å tukle til snøret denne gangen, men fisk får jeg ikke. 
Trond kaster en gang til, sluken går under enda en gang, og dermed er middagen sikret! To kjempefine ørret på bare noen få minutter. Vi gir oss nå, ikke noen vits å fiske mer enn det vi skal spise. 

Før vi går tilbake til hytta, må jeg sjekke om kantarellen er på vei. Det er den!  En blanding av sol og regn fremover nå vil gi en flott soppsesong etter hvert. 

Må ta noen flere bilder før vi går tilbake til hytta. Det er fint selv om været ikke er det beste. 

Ellers skjer det store ting ved demningen til Lille Stølevann. Bygging av ny demning er godt i gang. 

Resten av kvelden blir tilbragt ved hytta. Er alltid spent på hvordan det står til med kjøkkenhagen når jeg kommer opp, men regn og sol gir jo de beste vekstvilkår. 

Regntunge skyer gir en helt spesiell stemning. Det er helt OK med regn og sol om hverandre – er det bare sol, setter vi ikke like stor pris på sola! 

Som alltid – eller nesten alltid- avsluttes kvelden ved bålpanna. 

Dagen etter reiser vi hjem igjen- til bursdagsfeiring hjemme i Solbergelva. Kjekt å ha så kort vei til hytta at man bare kan ta en kort tur helt på sparket! 

21.06.20.

Det er fredag, vi reiser til hytta så snart jeg er ferdig på jobb. Solen skinner, det er nesten tretti grader, og det er helg! Vi drar innom Eikersenteret, kjøper reker, loff, dill, majones og sitron. Hvitvin har vi allerede, nå er vi klar for en hyttehelg!

Etter en time er vi fremme. Vi setter oss på solsiden og nyter etter hvert et fantastisk godt – og enkelt – måltid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi nyter denne kveldsstunden. Tenker hvor heldige vi er som har dette flotte stedet, et sted som tar i mot oss hver helg, som gir oss overskudd til en ny uke.

Utpå kvelden kommer knotten på besøk, det første besøket denne sommeren. Han kommer ubedt, det er ikke mer reker igjen, heller, så det blir liten servering på den karen, eller de karene får jeg heller si. Vi tenner lanternen vår, den er alltid effektiv, men det tar litt tid før knottekarene skjønner at de gjør klokest i å forsvinne. Det går fortere på den andre siden av hytta, skyldes sikkert alt gresset her. På den andre siden er det bare fjell og skiferheller. 

Solen går ned, vi tar med oss lanternen til den andre siden av hytta, og kvelden avsluttes som vanlig ved bålpanna.

Dagen etter er det fortsatt fint vær. Jeg er som vanlig tidlig oppe, setter meg på morgensyndlingsplassen, med en kaffekopp og en god bok. Det er helt stille, bare fuglene som bryter stillheten. Vakker fuglesang, stemningsfullt. Rundt meg står natt og dag i full blomst. 

Utpå ettermiddagen er det tid for turorientering,  sammen med søsteren min, broren min og svigerinnen min. Vi går til Stulstjern der de første postene dukker opp. 

Det er grønne poster, svært enkle med andre ord, men vi får oss i alle fall en fin tur på hyttefeltet. Ett sted blir vi invitert til en liten drikkepause, veldig hyggelig, men vi takker nei denne gangen, må videre før det begynner å regne. 

Det er utrolig mye myrull i år, hele myra er dekket av de hvite nøstene. 

Etter hvert kommer skyene, og de er mørke. Spennende om vi rekker tilbake til hytta før regnet kommer. 

Det gjør vi, heldigvis. Vi er blitt svette, har gått 11 km på rundt to timer, og tar et bad i Stølevann. 

Tilbake på hytta blir det en øl og en liten en hos broen min før vi griller og koser oss med enda mer god mat. Elgkjøtt denne gangen. 
Kvelden avsluttes ved bålpanna. Det er lyst hele tiden nå, bildene nedenfor er tatt klokken elleve om kvelden. 

Dagen etter kommer regnet, i bøtter og spann. Enda en gang tenker jeg på bøndene, flott for dem å få vannet åkrene. Fint også for kjøkkenhagen min!  Den trives veldig godt nå, mye sol og regn innimellom, det er bra! 

Tenker ofte at det er mer stemningsfullt med regn og tåke. Deler av utsikten viskes bort, det hele blir mer trolsk. Flott uansett, tenker jeg. 

På vei hjem tar vi et par stopp og prøver fiskelykken. Jeg klarer selvsagt også denne gangen å kaste slik at kroken havner i et løvtre som ligger delvis ute i vannet. Tror en stund  at jeg måtte kutte snøret, men etter diverse rykk og napp klarer jeg å få kroken løs. Marken er rett nok borte. Litt senere havner kroken i en liten gran, men også det går bra, og i den kulpen får jeg også en ørret! Bra! 

Trond får også en. Så vel hjemme igjen blir det ørret til forrett. Det er ikke nok til middag, for å si det sånn. Det forteller jo litt om størrelsen, da….

Nå sitter jeg på terrassen, det regner ikke lenger, klokka er halv ti, og jeg bare nyter livet. I morgen er det jobb igjen, og etter fire arbeidsdager har jeg ferie for godt! Etter fire uker med ferie, går jeg nemlig av med AFP! 

14.06.20

Bonuskveld på hytta! 
Det betyr at vi ikke reiser hjem i dag, søndag, men blir til i morgen. Det betyr også at vi reiser herfra klokken seks slik at vi er hjemme litt over syv. Rekker da fint å være på jobb klokken halv åtte.

Jeg kom opp først i går kveld da jeg var på sommeravslutning på jobben på fredag og sekstiårsdag hos søsteren min i går. I dag har vi holdt på ute. Trond har kløyvd ved, lødd ved og kløyvd enda mer ved. Herlig med masser av ved! Vi må felle noen bjørker slik at vi får mer bjørkeved til bålpanna, men det får vi ta senere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trond har også klippet gresset. Synes det er er tryggere med kort gress, da har vi full oversikt, ingen hoggorm kan gjemme seg der! 

Jeg har lukt i kjøkkenhagen, vannet og satt poteter. Det er litt sent, men det koster jo ikke noe å prøve. Måtte først lage et bed i lyngen, fylte på med jord og la seks poteter nedi.

I kveld tok vi en tur ned til vannet og tok årets første bad. Det var forfriskende! 

Nå skal resten av kvelden nytes ved bålpanna. 

07.06.20

Vi våkner til regn, og det er meldt regn hele dagen! Yr og Storm er enige om det. Vanligvis pleier Yr å være litt snillere i meldingen enn det Storm er, og da velger jeg alltid å tro på Yr. Men i dag altså – regn på begge to. 
Men vi skal gå tur uansett, utpå ettermiddagen. Rundt ett letner det, og det slutter faktisk å regne. Både Yr og Storm har bommet for en gangs skyld, men det er helt greit, det!

Vi tar bilen opp til Nerdammen og starter dagens tur derfra. Det er bare så vakkert, alt er grønt og friskt. Blåbærlyngen lyser så fint opp langs stien. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Første lille stopp er Gravningen. Vi ser en and ute på vannet, snart dukker den for så å komme opp igjen. Vet at det er kommet andunger andre steder, men her oppe ser vi ikke noen. 

Turen går videre mot Kjøsterudsetra. På veien passerer vi et lite tjern, ved enden av tjernet er det en liten bekk, og på den andre siden ligger det også en hytte, godt gjemt inne i skogen. En fin plass.

Fint er det også på setervollen ved Kjøsterudsetra. Den dukker liksom plutselig opp midt inne i skogen. Synes alltid det er så fint og fredelig her. 

Ved Kjøsterudsetra tar vi til venstre og går mot Goliaten. Har ikke gått her tidligere, og det tar ikke lang til før vi når Goliaten.

Her tar vi en sen lunch ved vannet. Det er mange fIne rasteplasser her. 
 

Ikke lenger etter at vi har satt oss ned ved vannet, kommer en and flyvende og lander i vannet rett ved rasteplassen vår. Vi ser det er fru And som er kommet på besøk og hun er ikke redd i det hele tatt. Hun kommer bort til oss, håper nok på å få noen godbiter hvilket hun også får. 

Etter en stund kommer også her And flyvende, i likhet med sin fru lander han i vannet, og kommer rmot oss. Han er ikke fullt så modig som partneren, holder seg på en meters avstand. 

Å komme nær ender i tettbygde strøk, på fôringsplasser ved Drammenselva, er en ting, der er det så mange av dem, men å få dem på nært hold her i skogen, er en helt annen opplevelse. 
De får smake både brød og boller, og de spiser og koser seg. Det gjør vi også! 

Etter hvert er det tid for å gå tilbake til Nerdammen. Vi går forbi myrer med masser av myrull. Tror nesten ikke jeg har sett så mye myrull noen gang.

Vi er tilbake på parkeringsplassen to og en halv time etter vi dro derfra, og dette er en fin ettermiddagstur som jeg kan anbefale for andre. Det er fine stier hele veien, og her og der dukker det opp det jeg kaller coronasteiner. Koselig! 

06.06.20

Det var meldt regn i dag, og meterologen får rett. Jeg står opp til regn, bestemte meg i går for å gå tur uansett, men velger å vente til ettermiddagen. Setter en brøddeig, tar en kopp kaffe og venter med frokosten. Skal nemlig ha ferskt brød til frokost! 
Frokosten blir derfor først nærmere halv elleve, men det er verdt å vente. Nybakt brød er bare helt fantastisk! Denne gangen hadde jeg revet ost og oregano i deigen, og det gir en spesielt god smak, synes jeg, da!

Siden det fortsatt regner, kan vi like godt vaske leiligheten. Et par timer senere er leiligheten nyvasket, det regner fortsatt, men det gjør ikke noe. Det er ekstra friskt og godt å gå ute i regnet, bare man kler seg godt. En caps er også god å ha! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stien starter der vi bor, og det er så grønt og flott nå om våren. Det er så mange ulike grønnfarger! Regnværet får også frem alle luktene naturen kan by på, og jeg har inntrykk av at fuglene er ekstra aktive nå- det er i alle fall flott fuglesang bare du hører etter. Vi møter et par joggere med høretelefoner, de hører ikke noe, de! 

Nå er det også tid for å plukke markblomster! I alle fall dersom du bor i Sør-Norge. Tenker på Nina i Hammerfest, der kan hun nå plukke hestehov. Foreldrene til Trond kom nordfra, fra Vardø og Tromsø, og faren til Trond sa det at var tre gode grunner til å flytte sørover: april mai og juni. 

Våren kommer senere nordpå, men det er mye som veier opp for det. Mye de har som vi ikke har. Vi skal nordover igjen i sommer, og gleder oss til det. Midnattssol, gjestfrihet og vakker natur. 
Når Trond også går av med AFP, kunne jeg tenke meg å bo nordpå tre uker en vinter. Kunne tenke meg å oppleve mørketiden, kanskje ville vi også se nordlyset. Drømmen er å være med Kristian i Alta når han trener hundene, å suse innover vidda. Det må være helt magisk! 

Tilbake til markblomstene. I dag ser jeg mange av dem, jeg kan navngi de fleste, men det er også blomster jeg ikke vet hva heter. Jeg er glad jeg laget herbarium da jeg gikk på skolen. Jeg lærte mye den gang som jeg har hatt stor glede av siden. Barn og unge i dag kan svært lite om trær og blomster, og det tenker jeg er synd. Jeg har bestemt meg for at jeg vil forsøke å lære barnebarna hva blomster og trær heter – tenker det er god allmennkunnskap de kan ha glede av. 

I dag ser vi rødkløver, prestekrager, oksetunge, ormehode, tiriltunge, fuglevikke, tjæreblomst, nyperoser, hundekjeks  og lupiner. Jeg har tatt noen bilder: 

Noen av dem tar jeg også med meg hjem, og de pryder nå bordet på terrassen. 

Anbefaler alle en tur i regnvær- det et friskt og godt!