En og en halv uke etter ulykken har jeg fått tilbake mitt egentlige ansikt, i alle fall nesten. Er fortsatt litt blå over det ene øyet.
Tennene i overmunnen er ikke lenger så ømme som de var, og jeg, jeg er glad og lettet. Så heldig jeg har vært!
Skrubbsår og blåmerker i ansiktet. Jeg er blå under haka også, men det synes ikke på bildet.
Hendene er fulle av sår og skrammer, og høyre lår har fått en fin blåfarge.
Helgens utfordring fra Margrethe er Min hobby.
Jeg har flere hobbyer, jeg, og jeg har hatt ulike hobbyer opp gjennom årene.
Da jeg var liten, samlet jeg på glansbilder. Jeg har også samlet på frimerker og servietter.
Hva bruker jeg fritiden min til nå?
Om våren ser jeg etter vårtegn og blomster.
Om sommeren og høsten plukker jeg sopp på mine turer.
Om vinteren går jeg helst på truger eller i lappeløyper.
Her liker jeg best de vanskeligste kryssordene. Kan holde på i flere timer bare med ett kryssord. Liker også sudoku.
Jeg må alltid ha et strikketøy. Jeg strikker sokker, votter og pannebånd, og jeg strikker gensere.
Jeg stortrives i hagen om våren, om sommeren, men ikke så godt om høsten.
På søndag skal vi ha et møte i hagegruppa og se på hva vi må gjøre før vinteren. Stauder skal flyttes og deles, busker skal beskjæres….
Det er mye mer spennene når våren kommer og jeg kan følge med på plantene etter hvert som de vokser opp!
Jeg leser mye krim, men jeg leser også romaner. Bøkene til Trude Teige liker jeg veldig godt.
Jeg elsker også å reise, men det kan jeg jo ikke gjøre hele tiden..
Men om en uke drar jeg til Mallorca sammen med Trond og Solveig, søsteren min. Vi gleder oss!
God morgen! 🤗
Etter en regnfylt dag i går, er det helt nydelig å se en soloppgang i dag!
Jeg tar på meg treningstøy og går ut i det fine været litt over syv.
Jeg møter Elin og Aisha og spør Elin om jeg kan ta med meg Aisha på runden min. Koselig med turkamerat, vet du!
Bladverket er fortsatt grønt, men det ligger mye løv på bakken.
Vel, matsopp kan være så mangt alt etter hvert som spiser den….
Jeg er bekymret, jeg, når jeg ser den skolen mitt eldste barnebarn opplever. Han er nå femteklassing, har brukt iPad siden dag én i første klasse og har nå fått PC.
Leseleksene har han hele tiden fått på ark eller på IPad, først nå har han fått en lesebok – den eneste boken han har….
Han har aldri lært hvordan tall eller bokstaver skal skrives, og han bruker kun trykkbokstaver. Han kan ikke skrive sitt eget navn med sammenhengende skrift.
Aldi har har han hatt skriftforming, verken på store eller små bokstaver, og sammenhengende skrift har han altså ingen erfaring med.
Digitale hjelpemidler er bra, det er ikke det, men jeg mener de bare skal være et supplement. Elevene skal lære å forme bokstaver og tall, de skal lære sammenhengende skrift, og de skal ha lesebøker. Det kan gjerne være slik at tekstene i en lesebok kan ha ulik vanskegrad, alternativt må det være lesebøker på ulike nivåer.
Ipad er også et godt hjelpemiddel i skriveopplæringen- men også her som et supplement. Bruk av IPad eller senere PC er også til stor hjelp når elevene skal skrive og redigere tekster de har skrevet.
Jeg opplevde en frustrert gutt som skulle gjøre lekser i går. Alle i skolen vet at overgangen fra fjerde til femte trinn er stor, og i tillegg kommer de nasjonale prøvene. En av leksene var at han skulle løse noen oppgaver fra den nasjonale prøven i engelsk som ble gitt i 2023. Det var på lekseplanen en lenke til den aktuelle nasjonale prøven. Denne lenken virket ikke.
Men bestemor visste råd, hun har jo selv jobbet i skolen. Vi gikk inn på Udir sine sider, og fant den aktuelle prøven.
Nivået er høyt på de nasjonale prøvene, og det er flere lange tekster som skal leses. Tror nok mange foreldre blir overrasket dersom de selv prøver seg på dem!
Videre skulle han lese en tekst om planteetere og kjøttetere. Dette var tekster formet som snakkebobler knyttet til bilder. Det sto på lekseplanen at teksten lå under lekseplanen. Verken gutten eller mammaen fant teksten, men etter å ha skrollet oppover og nedover, fant vi den. Det var bare ett problem, teksten var så uklar at verken mammaen eller gutten klarte å lese den. Heller ikke pappaen.
Jeg forsøkte, og ved å forstørre teksten med fingrene, klarte jeg så vidt å tyde hva som sto der. Det var nok lettere for meg siden jeg kjente til begrepene herbivore og carnivore fra før.
Svarene til teksten skulle skrives i lekseplanen, men da vi skulle tilbake til den, hadde alt flyttet seg og delvis lagt seg over hverandre! Det var et rent kaos!
Frustrasjonen til gutten ble større og større, og jeg kjente et sinne inne i meg. Tenk så mye bedre det hadde vært om gutten hadde hatt en bok å lese i, og så kunne han skrive svarene i en bok- eller på PC. Det hadde vært lettere å lese, og han hadde fått litt skrivetrening samtidig!
Jeg håper at dagens regjering sørger for få bøkene tilbake i skolen. Det er nødvendig, mener jeg, for at elevene skal få bedre leseferdigheter og for at de skal kunne lese lengre og mer krevende tekster, ikke bare korte tekster med masser av bilder og illustrasjoner.
Husker hvordan hverdagen var da ungene våre var i barneskolealder Det var å skynde seg hjem fra jobb, kanskje kjøpte vi noe enkelt å spise før vi hentet ungene på SFO eller senere hos en kompis.
Så var det å spise noe som gikk fort å tilberede, før det var på med treningstøy eller fotballdrakt. Det var trening eller kamp, ofte hver dag fra mandag til fredag. I helgen var det ofte kamp eller cup. Mannen min var trener for fotballlaget til vår eldste, samt involvert også i forhold til den yngste. Jeg var alltid med, som støttespiller.
Fotball i sommerhalvåret, bandy om vinteren.
Etter trening eller kamp var det lekser, og når ungene var i seng, var det vår egen arbeidsdag dagen etter som skulle forberedes. Slik var livet.
Nå er det vår eldste sønn og svigerdatter som opplever dette. To unger, på snart syv og ti, begge spiller fotball. Pappaen jobber i Oslo, rekker akkurat å komme hjem før de må dra av gårde.
Mammaen er eiendomsmegler og har ofte visninger på ettermiddagene.
De lever i en hektisk hverdag, og da er det koselig å overraske dem. Som i dag da jeg har laget lapskaus. Jeg ringer min svigerdatter og spør om de vil spise middag hos oss.
Men først er det fotballkamper, og de vil ikke være her før en gang mellom syv og halv åtte. Sen middag, men det gjør ikke noe.
Det er så koselig å komme med slike overraskelser. Skulle bare ønske jeg gjorde dette oftere!
I dag er det en uke siden sykkelulykken, og jeg merker stor bedring. Ansiktet er nesten som normalt igjen, blåveisene er på retur, både i ansiktet, på låret og i magen.
Hendene mine fikk jo også hard medfart. Skrubbsår på håndbaken, skrubbsår på fingre og inni den ene håndflaten. Noe litt dypere kutt også.
Jeg kunne bare drømme om å bruke hendene til strikking, og det var ikke helt greit i og med at det er blitt mye stillesitting og inneliv denne uken. Men nå er også hendene nesten helt fine igjen. Det er fortsatt sårskorper, men hendene er ikke lenger stive slik de var i starten
Nydelig!
Nok en gang er jeg glad for at det gikk så bra som det gjorde! ❤️
Dramatiske skyer gir en flott solnedgang. Det er ofte slik. Er det ikke skyer, vil solnedgangen bli helt annerledes, egentlig litt kjedelig.
Men det kan endre seg, skyene kan forsvinne!
Bålpanna har vi foran hytta, og vi ser ikke solnedgangen når vi sitter der. Men vi vet den kommer, og snart tar vi en tur bak hytta.
Vi burde nesten gå ned til vannet, der ville den være enda vakrere, men vi gjør ikke det nå.
Stjernene kommer de også, en etter en dukker de opp. Vi går inn etter hvert, og jeg tenker å gå ut igjen for å ta bilde av stjernehimmelen. Men dessverre, måneskinnet er for sterkt til at stjernehimmelen er i sin fulle prakt. Et stjernebilde for vente til senere.
Nok en nydelig kveld er over. God natt!
Nå har vi hatt noen dager med regn, og det burde gjøre godt for soppen. På den annen side er vi jo allerede inne i september, men noe kantarell burde vi jo fortsatt finne.
Jeg ser at folk på Vestlandet plukker mengder med steinsopp. Skulle gjerne ha vært der! Har funnet bare fem steinsopp i år, og heldigvis var de fine, uten mark.
Solveig, søsteren min, og jeg legger i vei innover i skogen. Vi går et sted der vi fant masse av kantareller i fjor, mens dag er fangsten veldig beskjeden. Kun noen få kantareller, en fåresopp og et par piggsopper finner veien til kurven min.
Men det her jo mye annet fint å se!
Vi tenker å gi opp dagens soppfangst, men bestemmer oss for å sjekke ett område til. Det viser seg at det var smart!
Helgens utfordring fra Margrethe er gjenbruksblomsterpotte. Litt av en utfordring!
Jeg ser jo at folk setter blomster i gamle sykkelkurver og i bildekk, men noe slikt er det ikke her på hytta. Så hva kan jeg finne på da?
Nå fikk jeg en idé! Jeg har noen steiner som vi har tatt vare på. Det er steiner Leon og Tilia fant da vi gikk tur en gang, og de fant også en rar bjørkestamme. Det kan jeg bruke!
Jeg danderer steinene og bjørkestammen, og går inn og henter en av plantene jeg har på bordet.
Etter rundt en uke er vi tilbake på hytta.
Snart vi spettmeisen, granmeisen, dompapen, bokfinken og kjøttmeisen komme tilbake, og det vil også ekornene våre gjøre!
Mens vi sitter her, ser vi at spettmeisen allerede har funnet ut at fuglemateren er full igjen!
Begynner å få nok av valgsendinger….
men gleder meg til valgnatta. Det blir spennende!
