I dag har Matheo sitt første møte med ny barnehage. Jeg er heldig og får være med, deler av tiden inne i barnehagen, deler av tiden i nabolaget med lillebror i vogna.

Jeg tenker Matheo er heldig som har fått plass her. Det er fine utearealer, og barnehagen ligger fint til med skogen ganske i nærheten.
Men det beste av alt er hvordan han og foreldrene blir møtt av de ansatte. Vi hilser på tre som er knyttet til hans avdeling, men det er Aina vi er sammen med denne første gangen. Hun er veldig hyggelig, den gode kontakten er der med en gang, og det er helt tydelig at hun er glad i og flink med barn.

Tenker hvor godt og trygt det er for Kristin og Eirik å vite at Matheo vil få det veldig fint her. Etter et besøk på to og en halv time vil han ikke hjem igjen, han hadde vel blitt her hele dagen, han.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tenker vi er heldige som har en regjering som har satt ned kostnadene for en barnehageplass. Nå koster en hel plass 1200 kroner i måneden. Det faktureres ekstra for mat, og jeg tror dette ligger på 350 kr, altså 1550 kroner totalt.
Vi hadde begge guttene våre i samme barnehage, og den gangen, på nittitallet, betalte vi 3200 kroner for en plass, 4800 for to. I tillegg kom noe de kalte for Alexanderpenger, noe som gikk til støtte for barn i utlandet et sted. Vi betalte altså 5000 i måneden for to, og da var maten inkludert.

SFO er gratis for barn på 1.-3. trinn, i kjernetiden på 12 timer per uke.
Det er fint at det ikke lenger er svært dyrt å ha barn i barnehage og at kjernetiden i SFO er gratis. Samfunnet vårt trenger flere barn, og da må det legges til rette for det.

I morgen er det ny dag for tilvenning, fredag er det planleggingsdag, og tilvenningen fortsetter neste uke. Dette sikrer en trygg og god start!

Egentlig skal vi bare ned til Solbergsenteret og Kiwi. Vi skal feire min tante som er nitti år på lørdag, og jeg skal bake kake. Må kjøpe hasselnøtter, meierismør og kremfløte.

Men når vi først skal gå ut, kan vi jo forlenge turen litt! Vi bestemmer oss for å ta runden om elva.

Lindetrærne er ferdige med blomstringen, duften er borte. Men de er veldig fine, med de frodige grenene som henger ned mot elva.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Båthavna er fjernet. Det er synd synes jeg, men utsikten er bedre nå, da!

Lindetrær, rullesteiner og vann- vakkert!

Kattehalen gir en ny farge til omgivelsene der den står med sine fiolette blomster.

Vi vender nesa innover igjen og kommer snart til Killingrudalleen. Så vakker!

De enkelte trærne er flotte med et fint bladverk også på stammene.

Slik er alléens tak sett nedenfra.

Lurer du på om vi kommer til butikken til slutt?

Her ser du svaret.

Kremen står til avkjøling i kjøleskapet, den skal bli nesten stiv før jeg har den på kaka, Regner med at den blir en suksess også denne gangen -suksessterten!

Når jeg går ute i naturen, oppdager jeg ofte gode fotomotiver. På dagens morgentur setter jeg fokus på portaler, naturens egne portaler.

Jeg har med meg Aisha, og det var på dette stedet tankene om portaler kom til meg.
Jeg synes dette er et nydelig bilde, med Aisha i sentrum.

Et annet sted er det nok en portal, en portal som leder inn til et hus i skogkanten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er portalen som forteller meg at jeg snart er oppe på Batteriet.
Lysets portal.

Jeg avslutter med et bilde jeg tok i går.
Løvtrærnes portal.
Kanskje du inspireres til en tur i skogen- på jakt etter portaler?

Klokka er snart ni, og jeg er kommet hjem fra morgenens tur. Sitter nå på terrassen og nyter en kopp kaffe i sola. Det er sytten grader allerede, helt nydelig vær!

Det kan vel nesten ikke bli bedre enn dette!

Jeg sitter her og lytter til fuglene. Det er noen som kvitrer fortsatt selv om vi snart er kommet til høsten. Tror svalene har et viktig møte, jeg!

Jeg hører biler som kjører forbi,

og jeg hører et tog på den andre siden av elva.
Jeg ser det ikke, vet bare at det er der.

Sola skinner, himmelen er blå, uten en eneste sky.
Dette er min morgen . Hvordan er din?

Det er dag 3 på mitt gjenopptatte aktive liv, og jeg er ute på min morgentur. Sola skinner, det er 15 grader, og klokka er 07.45 når jeg går ut denne dagen. Aisha er med.

Det er så fint når sola skinner inn mellom trærne.

Nok en gang har jeg en følelse av å gå inne i naturens egen katedral.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Aisha trives godt ute på tur.
Hun er blitt lang i pelsen igjen, var nyklippet i juni.

Etter en tur i skogen går jeg ned til kirkegården. Ser at gravstedet trenger nye planter, og det skal jeg fikse senere i dag.
Fra kirkegården har jeg fin utsikt mot Drammenselva.

Jeg ser oppover elva

og jeg ser nedover elva.

Etter litt over en time er jeg hjemme igjen. 7 500 skritt, og det er jeg godt fornøyd med. En god start på dagen!

Det er gått fem uker siden den store brannen som la halve Stenseth i ruiner. 113 boliger forsvant, og veldig mange mistet hjemmet sitt. I starten bodde de fleste på hotell, andre bodde hos venner eller familie. Nå har de fleste fått et sted å bo, mange i en liten leilighet. En av mine venninner hadde en enebolig, nå bor hun midlertidig i en leilighet på 39 kvadratmeter,

Folk er spredd over store deler av byen eller på andre steder i nærheten. Skolen har begynt, og elever som ikke bor i nærheten av skolen, blir hentet i taxi. Det er godt at de får komme tilbake til skolen og klassen de kjenner fra før. Dette gir trygghet i en ellers kaotisk tilværelse

En av mine venninner sier at det verste for henne er å ha mistet alle naboene sine. Mange av dem hadde bodd i gata i mange år, og samholdet var sterkt og godt. Nå er de spredd over alt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg leste om en syrisk familie som hadde bodd på Stenseth i et par år. De kom til Norge for elleve år siden, og først da de flyttet til Stenseth, opplevde de å få venner og gode naboer. Det var jo slik det var på Stenseth, alle kjente hverandre, i alle fall de som bodde i samme gate. Folk bodde tett, og man traff alltid folk når man gikk fra huset og bort til garasjeanlegget. Skole og fritidsaktiviteter bidro også til at folk ble kjent med hverandre.

Det er mye usikkerhet rundt forsikringsoppgjøret. Noen vil vente på at boligen deres bygges opp igjen, mens andre ikke vil tilbake. En tredje venninne av meg er fast bestemt på å flytte tilbake. Hun og mannen har kjøpt en leilighet i sentrum og vil bo der til nytt hus er på plass. Hun regner med at det vil ta alt fra to til fire år.
De som ikke vil flytte tilbake, vet ikke hva som vil skje og når de vil få et forsikringsoppgjør. Det vil vel ikke være mulig for alle å flytte tilbake heller – de kan vel neppe bygge så tett når boliger skal settes opp igjen. Da vil det jo bli færre boliger.

Vi la ettermiddagens tur til Stenseth i dag, og inntrykkene er sterke.

Her har jeg vært mange ganger, på nyttårsaftener, i bursdager eller jeg har bare stukket innom for en kopp kaffe eller venninneprat.

Biler som denne er det mange av rundt på feltet.

Det ser jo ut som en krigssone. Men tross alt, ingen ble skadet eller mistet livet, og det er det viktigste. Folk tar vare på hverandre og støtter hverandre. Skolen er rigget med ekstra voksentetthet, og det er lagt opp til at også foreldre og andre voksne kan møtes på skolen for å snakke sammen. Det er bra.

Jeg snakket med en av venninnene mine i går, og hun evner å se fremover. Hun er takknemlig for all hjelpen hun har fått, ikke minst hos Hjelperingen. Der har hun fått treningstøy, flotte joggesko og tursekk. Hun har fått klær og andre ting hun trenger. Folk som ikke har vært direkte berørt av brannen, har donert  klær og annet brannofrene trenger. Noe er brukt, og annet er helt nytt.

Avslutter innlegget med tanker til alle dem som er berørt av brannen og takknemlighet overfor alle dem som har bidratt med klær, utstyr, varme og støtte.

Hvordan tror du det gikk i går?
Jo, jeg hadde en aktiv dag, en god dag.
Først morgentur, så hagearbeid i sameiet, plenklipping og en tur med Trond på ettermiddagen.

Merkelig det med plenklipping. Det tar en og en halv time, og jeg får omtrent null uttelling på skritt. Det er nok fordi hendene mine er i ro. Jeg har tatt avstanden på GPS, og det er rundt tre og en halv kilometer. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Men med turene ble det allikevel over 15 000 skritt, og det er en god start!

Om kvelden nøt vi et glass godt drikke på terrassen.

En god start!

Helgens utfordring fra Margrethe er
Sommerminne.

Årets sommerminne for meg er selvsagt bryllupet.
For et brudepar, for et bryllup!
Men det er ikke lagt ut noe bilder fra bryllupet ennå, fotografen er ikke ferdig med redigeringsarbeidet. Når det er gjort, kommer det nok noe på Facebook, men jeg kommer nok ikke til å legge ut noe her.

For meg blir det da mer generelle sommerminner. Blomster er alltid en favoritt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sikori er en typisk sommerblomst.

Det er også prestekrager.
Prestekrager er fine i en bukett med andre markblomster, men de er også nydelige, helt alene.

Blant sommerminner er også god mat og godt drikke.

Aperol er sommerdrinken for meg.
Her servert hos gode venner, på camping ved Stavern.

Gresk salat er sommermaten. Her med spekeskinke.

Sommeren har gått fort dette året. Det har vært mye bryllup, flytting, barnepass, hagearbeid i sameiet og snekring på hytta. Men i november, da skal vi oppleve sommeren igjen, i to uker på Tenerife. Gleder meg!

Det går mot høst, og det merker jeg på dagens morgentur. Tretten grader, det er ganske kjølig, men med lange bukser og langermet overdel går det helt fint!!

Også naturen viser at det går mot høst.

Blodstorkenebb

Bringebærblad

Jordbærblad

Nyper

Siden dette er starten på mitt mer aktive liv, må jeg jo gå opp til Batteriet.
Legger inn litt jogging og pulser stiger raskt. Det for en god følelse.

Selvsagt må jeg også ta et bilde herfra.

På veien hjem legger jeg turen om Grinde barnehage. Begge guttene mine gikk der, og nå skal Matheo også starte her. Han har ventet lenge på barnehageplass, foreldrene kunne jo ikke søke innen fristen 1.mars, for da visste de ikke gang at de skulle bo i Drammen.

På Konnerud, der de bor, var det ikke en eneste ledig plass. Men i Solbergelva fikk de altså plass. Ikke så dumt, egentlig, da er det lett for oss å hente de dagene det er vanskelig for mamma og pappa å rekke barnehagen før den stenger. Blir sikkert fint, dette!

Vel hjemme igjen kan jeg konstatere at jeg har 6 450 skritt. En god start!