La deg inspirere!

Nå er det 31 dager siden jeg tok tak i meg selv og resatte meg selv og mine mål for aktivitet.

Minst 12 000 skritt om dagen
To treningsøkter med styrke hver uke

Jeg har trent styrke to ganger i uken. Noen ganger to dager etter hverandre siden jeg har vært bortreist på de vanlige treningsdagene mine. Jeg kjenner meg selv så godt at uten ny målsetting, ville jeg lett ha tenkt slik:

Ja, ja, jeg var jo ikke hjemme, og da får jeg heller ikke trent. Får hoppe over denne gangen. Er ikke så nøye. 

Tenker jeg først slik en gang, er det lett å gjøre det to ganger.

Så var det skrittene, da. Før hadde jeg 15 000 som mål, og jeg så jo at det var dager jeg ikke kunne klare det. Da blir det også slik at jeg ignorerer målene og bare kutter dem helt ut etter hvert.

Nå er 12 000 som er målet, og dette har jeg jo mulighet for å klare. Selv den dagen jeg var i Oslo og kom hjem først på ettermiddagen og skulle bort om kvelden, klarte jeg det.
Ser derfor at 12 000 kan være perfekt målsetting for meg. Det må være oppnåelig!

Målene for antall skritt klarte jeg å holde i 28 dager. Så kom natten med omgangssyke og påfølgende dag på helt utslått på sofaen….

Akkurat der er jeg unnskyldt. 😅

Vi er alle forskjellige, vi har ulik helse og ulike forutsetninger. Derfor kan vi heller ikke ha de sammen målene. Noen liker ikke mål i det hele tatt, mens andre lar seg motivere av det. Jeg har alltid vært oppfatt av mål, har også hatt mye resultatmål i jobben min. (Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, trivselsundersøkelser for elever og ansatte, sykefravær blant ansatte, etc) Alt skulle vi sette mål for, og alle mål skulle være ambisiøse samtidig som de skulle være oppnåelige. Noen ganger opplevd vi vel at det ble mye mål, men med mål kom også de gode resultatene- på alle områder. En kontinuerlig evaluering av arbeidet hjalp oss i riktig retning.)

Jeg tenker at dersom du er den som kan la deg motivere av mål, kan du kanskje la deg inspirere av det jeg har skrevet her. Lag deg mål som både er ambisiøse og oppnåelige. Kanskje kan du starte med 3 000 skritt om dagen, minst to ganger i uka? Etter hvert som aktiviteten øker, kan målene endres. Kanskje må de også nedjusteres.

Ønsker deg lykke til med din målsetting, og ønsker du ikke å sette deg mål, er det helt OK, det også!

Velkommen til Furten!

I dag vil vi gjerne ta turen til Furten, ei dagsturhytte som er åpen for alle. Hytta ble tidligere brukt av skogsarbeidere til overnatting når de arbeidet i skogen. Det er Drammen kommune som eier hytta, og den ligge ved Ulevann.

I anledningen friluftslivets år 2025 ble hytta åpnet for alle 12. september. Det er altså denne hytta vi skal besøke i dag. Det er grusvei frem til hytta, og tur retur er turen på ca 7 km. Vi vil, imidlertid, gå en annen vei. Vi vil gå rundt hele vannet for så å komme innom hytta underveis.

Vi finner en sti som går langs vannet og følger denne. Satser påta den tar oss helt frem! Den går like ved vannkanten, og jeg må selvsagt ta noen vannbilder.

Flere steder går stien tett på hytter som ligger langs vannet, og vi tenker det er fint å gå her en novemberdag midt i uka- det er ingen på hyttene. Jeg liker nemlig ikke å komme overraskende  på folk som er på hytta!

Det er også flere badebrygger /båtbrygger langs vannet.

Noen steder er det også rasteplasser.
Vi går ut på en liten øy, og tenker at hit vil vi gå igjen! Fine steder å ligge i hengekøyer eller i telt.

Etter hvert går stien opp i skogen. Alle som kjenner meg, vet at jeg da tenker SOPP. Her kan det nok være både kantareller og piggsopp tidligere på året. Tror jeg vil ta en tur hit neste sommer!

Traktkantarell er det i alle fall. Tror vi kunne ha plukket mye her! Plutselig er de overalt!

Skal innrømme at stien rundt vannet så langt ikke har vært den beste hele veien, noen ganger forsvinner den også. Men allikevel, det er jo så vakkert!

Nå kommer vi inn på en slags traktorvei som vi følger bort til Furten.

Fortsatt går vi et stykke langs vannet.

Det knaser godt under føttene vår, her vi går på veien. Jord og vann er frosset til is, og lager de fineste formasjoner.

Planen er å sette oss ned med en kopp kaffe og litt sjokolade når vi kommer frem til Furten, men når vi kommer frem, er sola ikke å se. Men vi liker veldig godt det vi ser!

Hytta ligger der, og den ønsker oss velkommen!


Nøkkelen henger i en snor til høyre for døra, ved velkomstskiltet.

Inne er det bare å slå seg ned, men smart å tenne opp i ovnen på denne tiden av året. Det er to kaffekjeler her, en til bruk inne og en til bruk ved bålpanna.
Men å overnatte, nei det skal man ikke gjøre. Det er en dagsturhytte.

Ute er det en stall, den har jeg ikke bilde av, og det er en vedbod der man bare kan forsyne seg med ved. Ved til ovnen, og ved til bålpanna som jeg heller ikke har bilde av. Den står foran hytta.

Det er flere sittegrupper her, og i sommerhalvåret kan man også låne en robåt. Redningsvester er det også her. For en fantastisk sted, tenker jeg! Takk til Drammen kommune!

Vi tenker at vi i dag dropper både ovn og bålpanne, og satser på at vi kommer til sola snart.

Vi begynner å gå grusveien mot parkeringsplassen, og ser snart at Vidar heldige som gikk stien rundt vannet. Langs veien her, er utsikten omtrent lik null – hvis man ikke vil se på trær, da!

Vi synes egentlig det er litt kjedelig med grusveier, og snart ser vi at en blåmerket sti kan ta oss til parkeringsplassen. Sti og sti, det er jo en supersti!
Vi følger denne superstien, og snart kommer vi til – ei hytte! Her stoppet den! Vi sjekker kartet og ser at vi har beveget oss et godt stykke fra den blåmerkede stien. Det er bare å snu!

Etter hvert kommer vi til stedet der den blåmerkede stien tar av fra superstien, smart å følge med, ikke bare gå de man tror man skal gå….
Nå er vi altså på rett vei.

Og der, der kommer sola også. Det er ikke lenger slik at den varmer slik den gjorde på den andre siden av vannet, og siden det ikke er langt igjen til bilen, bestemmer vi oss for å vente med kaffe  til vi kommer hjem.

Nydelig sol!

Her har vi Steindammen foran oss og går den siste biten ned til parkeringsplassen.
En skikkelig fin ettermiddagstur har dette vært! 🤗

6,7 km, ca to timer.

Dagens skogtur

I dag vil Trond og jeg oss en tur til Vasshella, og se på den nye demningen. Aisha er selvsagt med!

Vannet renner over kanten på den høye demningen. Ser ut som et brudeslør!

Vasshella er også på pass.

Må jo ha et nærbilde av flotte Aisha.

Der Solbergelva renner ut i Vasshella dannes det er fint mønster i vannet.

Mesteparten av vannet er dekket av et tynt lag is. Her kan det bli fin skøyteis etter hvert!

Langs muren er det trappetrinn ned i vannet for at det skal være mest mulig tilrettelagt for bading.

Der hvor Trond står, er det også et stupebrett.

Tror nok denne blir en populær plass neste sommer! Håper bare at alle som tar seg en tur hit tar med seg alt søppel hjem igjen.

Vi går videre, og legger turen bortom skytebanen.
Like før Lunneplassen ligger isen på berget. Best å følge med- hvis ikke, risikerer man et hardt møte med underlaget.

I nærheten av skytebanen finner vi de første traktkantarellene. Regner med at dette blir årets siste sopptur. Skal ikke plukke mye i dag, skal bare ha tilbehør til dagens middag.

Klar for tilberedning.

Med poteter og vårløk dyrket på hytta blir tilbehøret til dagens middag ganske så kortreist og selvprodusert.

Det er veldig fint å gå i skogen nå, bare å nyte det før snøen kommer, tenker jeg. Det blir nok en tur i morgen også!

Frisk igjen!

Etter en natt med oppkast og en dag helt utslått på sofaen- der jeg sov mesteparten av tiden- er jeg i dag, etter en natts søvn, helt frisk igjen!
(Må rette opp litt av inntrykket- jeg var våken da Norge spilte sin fotballkamp. Fantastisk! 😃)

Jeg merker det med en gang jeg våkner.
Ingen kvalme, ikke noe tungt hode, ikke noe feber. Til og med energien er tilbake!
Det blir derfor en morgentur på meg, og det er en helt nydelig morgen.

Null grader og vindstille er det når jeg går ut klokka syv.

Hadde aldri trodd i går at jeg skulle gå morgentur i dag. Noe av det siste jeg sa til Trond i går, var at han måtte ta en tur til apoteket og kjøpe paracetamol i dag. Jeg var så tung i hodet og hadde nok også litt feber. Tenkte at en tablett eller to ville gjøre at jeg følte meg bedre.

Men nå trenger han ikke gjøre det. Jeg trenger ikke noen tablett idet hele tatt!

Jeg gir min vanlige runde, en av mine vanlige runder, får jeg vel heller si, og jeg blir glad for å se dette motivet igjen! Det kommer opp hvert år, på muren på en enebolig. Det forteller meg at det snart er jul!

Planen for dagen i dag er å vaske leiligheten. Skal vaske vekk all omganssykesmitte!
Ønsker deg en fin dag! 😃

For en natt!

Vi hadde det veldig fint hos Kristin og Eirik. det var så fint å passe Matheo. Vi visste jo at hele familien hadde hatt omgangssyke, men de var jo friske da vi kom.
Men det skulle vise seg at smitten var der fortsatt. Den hadde bare gjemt seg litt, på et dørhåndtak, eller i Matheos hoste -eller et helt annet sted!

Vi skulle jo rett i et rakfisklag, men vi meldte pass siden Trond var kvalm. Selv følte jeg meg helt topp! Det ble både pizza og rødvin på meg!

Jeg ja meg i ellevetiden, sovnet ganske greit, men våknet halv ett. Det gjør jeg ofte, ikke noe uvanlig ved det. Men det var noe som var annerledes, kvalme! Jeg kom meg heldigvis inn på toalettet, rødvin og pizza kom opp igjen i ekspressfart.  Dette gjentok seg flere ganger, og innen klokka halv seks hadde jeg kastet opp seks ganger.

Jeg begynte også å fryse i løpet av natten, tok på meg ullundertøy. I åttetiden la jeg meg inn i stua, og der sov jeg til klokka tolv. Med ullundertøy og to ullpledd!

Jeg har ikke vært kvalm siden halv seks, og jeg har kunnet drikke vann. Tror aldri vann har smakt meg så godt! Hadde såååå lyst på vann i natt, men torde ikke gjøre annet enn å skylle munnen og ta en bitteliten slurk.

Nå håper jeg det går fremover og at jeg er i god form igjen i morgen! Trond er helt fin igjen, har ikke kastet opp, var bare kvalm.

Bekk eller elv?

Helgens utfordring fra Margrethe er Bekk. 
Jeg vet jo at f.eks Lågen og Drammrnselva er elver, men når blir en bekk en elv?
Jeg har googlet dette, men jeg.blir litt forvirret når det som egentlig da er bekk, kalles elv på et kart.

i mitt nærmiljø har vi noe enda merkeligere. Vi har en elv som starter ved Nerdammen, og den heter Solbergelva. Den renner gjennom marka ned til det som tidligere var Solberg spinneri. Her ble kraften utnyttet hvilket ikke lenger skjer i dag.

Nedenfor spinneriet blir den samme elva kalt Ulverudbekken, og den renner ut i Dramnenselva.

I utgangspunktet ville jeg kalle dette en bekk- fra Nerdammen og ut i Drammenselva.

Men dagens utfordring er altså bekk. 

Jeg burde nå ha tatt meg en tur opp i skogen og fotografert både Solbergelva og Ulverudbekken, men i dag orker jeg ikke det. Jeg får lete litt i gamle bilder.

Dette er en bekk, ingen tvil om noe annet.
Denne ligger like ved hytta, her kan vi hente oppvaskvann, og vi vasker grønnsaker som tas opp fra jorda, i denne bekken.

Denne heter Støleelva. Vi fisker her, i kulper. Vannstanden skifter med været. Når vi skal fiske her, sier vi at vi går ned i bekken. Vi kaller det altså en bekk, men på kartet står det elv.

Fint er det uansett, med bekker og elver, med tjern, vann og innsjøer.

Like godt å gi opp?

12 000 skritt om dagen. Det er jo overkommelig! Har klart det nesten tretti dager på rad nå. Fint å se de grønne strekene – uavbrutt.

Bare 12 000. Starter alltid med en morgentur, og da er jeg godt i gang!
Etter en morgentur har jeg alt fra 4 000- 6 000 skritt. Men hva skjer i dag?

I dag står jeg opp med Matheo i syvtiden, og vi spiser frokost og leker sammen på gulvet. Bygger tårn og river dem ned igjen, bygger nye tårn, og river dem ned igjen nok en gang. Slik fortsetter det, akkompagnert av Matheos trillende latter.

Når jeg kommer hjem, rundt klokka ett, har jeg gått litt over 900 skritt. Klokka halv fem skal vi ta bussen til Drammen, på rakfisklag. På dette tidspunktet skal vi fortsatt på rakfisklag…

Over 11 000 skritt før dagens mål er nådd…. Like godt å gi opp med en gang, tenker jeg.
Jeg tenker seriøst å vie ettermiddagen til TV og skiskyting før jeg steller meg og tar bussen til Drammen.

Men så tenker jeg at 5 000 skritt er jo bedre enn 900, og jeg tar på treningstøy, vanter, hals og pannebånd før jeg går ut i kulda. Tar også med meg en pose til å ha mose og furukvister i.

Jeg går ikke langt før jeg finne mose. Plukker med meg en del som jeg skal ha i pottene der jeg har plantet amaryllis. Furukvister skal jeg bare ha i en bolle på benken, kanskje sammen med litt einer.

Vurderer å gå hjem når jeg også har funnet noen fine furu- og einerkvister.
Men så tenker jeg at jeg kan gå litt til, og litt til og enda litt til. Det hele ender med at jeg går en time og tre kvarter, og plutselig har jeg gått mer enn 10 000. Da har jeg kontroll- skal klare 12 000 i dag også. Skal jo gå til bussen etterpå.

Men som du kanskje har fått med deg, blir det ikke noen tur med bussen. I stedet blir det tur retur Kiwi, og jeg er oppe i 14 000. Er skikkelig fornøyd med egen innsats i dag!

Superbra! 🤗

Grandiosa og solnedgang

I kveld skal vi egentlig på rakfisklag hos gode venner i Drammen. Dessverre er Trond blitt syk, så vi blir hjemme. Dette er jo ikke planlagt, så hva skal jeg spise i kveld?
Jeg vil ha noe lettvint, gidder ikke bruke mye tid på matlaging akkurat nå. Trond skal jo ikke ha noe- og da trenger jeg ikke tenke glutenfritt. For første gange på tre år.
Hva savner jeg? Noe lettvint og godt? Noe jeg ikke har spist på over tre år? Kan jo være fire- fem år siden også.

Grandiosa pizza! Med kjøttdeig og løk! Veldig originalt, da! Veldig sunt, også! 😂
Men på den annen side…. Velkomstdrink, rakfisk, med godt tilbehør, øl, akevitt og enda mer akevitt, og kake eller dessert byttet ut med pizza og rødvin. Sikkert en drink etterpå også. Ikke sikkert jeg kommer så dårlig ut allikevel….

Skulle ha vært på julebord i går, med julemat, øl og akevitt der også, men den kvelden ble byttet ut med en rolig kveld som barnevakt i Oslo. Tror jeg kommer veldig på plussiden denne helgen, jeg!

Jeg går ned til Kiwi, skal jo nå mitt skrittmål, jeg, kjøper min Grandiosa pluss litt til, og så kommer jeg ut igjen, til denne åpenbaringen. Har du sett noe så vakkert! Utrolig hvordan slikt kan komme så plutselig!

Lilla, fiolett, cerise… Bare helt nydelig.
Lyskastere lyser opp skøytebanen som nå er tatt i bruk, og den trives nok godt med dagens kuldegrader! Dette er banen der kamper og treninger spilles,

og ved siden av, der er banen for sånne som jeg. Den er jo egentlig den vakreste, i alle fall nå i solnedgangen!

Må bare ta et siste bilde til av denne himmelen. Så vakker, så intens. Fantastisk!

Jeg går hjem, legger pizzaen på bakepapir. Tar på litt ekstra ost, litt chili og oregano. Ferdig stekt toppes den med ruccolasalat. Velbekomme!

Sender samtidig gode tanker og ønsker for våre venner i rakfisklaget!

God morgen, lille Matheo!

I dag våkner jeg til lyden av lille Matheo. Klokka er omtrent syv, og han vil  ikke sove lenger.
Jeg tusler inn på badet, og deltar i morgenstellet. Pappaen og mammaen er også oppe, men jeg får mammaen i seng igjen, og snart går også pappaen og legger seg. Det er slik det skal være når bestemor og bestefar er på besøk.
Kvelden i går gikk bra. Litt rart for Matheo første kvelden alene med bestemor og bestefar. Vi var også veldig spent på hvordan det skulle å med leggingen, og det gikk ganske bra- selv om han gråt en stund. Nå har vi vært igjennom det en gang, og da vet mammaen og pappaen at de kan gå ut en annen kveld også. Godt for dem å komme ut litt!

Det blir ingen morgentur på meg i dag. I stedet blir det sang og lek.
Hjulene på bussen de går rundt og rundt…
Lille Petter edderkopp….
Sanger vi også sang for pappaen hans.

Å bygge tårn med bestefar er veldig gøy.

Jeg skjønner godt at Kristin og Eirik liker seg her. En flott leilighet, og med barnehagen like ved. Bildet er tatt fra balkongen, og barnehagen ses i bakgrunnen. Kristin sykler til jobb, ikke langt herfra, og Eirik tar banen ned til sentrum der han jobber.

Men jeg håper de kommer nærmere oss etter hvert. Litt enklere å være barnevakt da. Enklere å hente i barnehage eller på SFO, å kjøre til trening, osv.

Planen er også å nærme seg Drammenområdet etter hvert.
Men enn så lenge nyter de livet her.🤗

Morgentur med Aisha

To minusgrader når jeg skal ut på morgentur i dag. Jeg er ekstra heldig i dag siden Elin er iferd med å ta Aisha ut for at hun skal få gjort sitt morgentoalett. Det passer jo fint for da kan jeg ta over, og Elin kan gå inn igjen.
Jeg vet det mest sannsynlig blir lite tur på meg senere i dag da vi skal til Oslo og være barnevakt for vår kjære Matheo. Så, da kan jeg jo ta en lengre tur nå, da! 🤗

Jeg bestemmer meg for å legg turen ned til elva. For å komme dit, må vi etter hvert krysse hovedveien, men det går som alltid veldig greit. Jeg må krysse to filer, så kan jeg ta en stopp før jeg krysser de siste to. De to første går greit da det er lysregulert noen hundrer meter unna. Det betyr at bilene kommer i puljer, så da er det bare å vente.
Når jeg krysser de to siste filene, kommer bilene i et jevnt sig. De kommer rett fra en rundkjøring, så de kjører ikke fort akkurat her. Heldigvis er det alltid slik at noen stopper og vinker meg over. Jeg vinker tilbake, sender dem et stort smil og krysser veien.

Nå er det ikke langt ned til elva, og der må jeg selvsagt ta et bilde – av hovedpersonen med soloppgang i bakgrunnen. Er hun ikke nydelig, da?

Jeg merker at det er kaldt i dag, kjenner at jeg blir kald på fingrene – selv om jeg har vanter.
Jeg ser også at det er is på vannpytter, og det er varslet kuldegrader i tiden som kommer – med unntak av noen varmegrader på dagtid. Vinteren er i anmarsj, noe annet kan jeg jo ikke vente, men jeg håper bare at snøen lar vente på seg.

Vel hjemme igjen er sola kommet opp, Aisha og jeg har hatt en kjempefin tur, jeg har gått over 8 000 skritt, og Aisha har vel da gått rundt 20 000, tenker jeg! En flott start på dagen!