Det er pinse, vi er på hytta, og det er åtte grader ute. Det er også sjette juni…
Det er ikke så lenge siden at Trond og jeg satt ved bålpanna og snakket om været. Det var fantastisk fint vær og det hadde vi hatt hele våren. Varmt og godt- og tørt. Vi håper faktisk på litt regn…
Litt regn, helst om natta, det var det vi helst ville ha. Men det har blitt mye regn, og mye av det har kommet på dagtid. I tillegg har temperaturen sunket betraktelig.
Helgens utfordring fra Margrethe er KIRKE. Vi har helt enkle kirker, vi har stavkirker, vi har domkirker, katedraler og basilikaer.
Jeg er fascinert av kirker, og når jeg er i utlandet, går jeg ofte inn i kirker bare for å oppleve den helt spesielle stemningen. Som regel tenner jeg også lys for mine kjære som ikke er her lenger.
Dette er gamle Fiskum kirke fra ca 1250. Den ligger i nabokommunen, i Øvre Eiker, og flere av mine aner ligger begravet der.
Nedre Eiker kirke er min kirke. Her er mine sønner døpt og konfirmert, mine svigerforeldre ligger på kirkegården her, og her har jeg deltatt i julegudstjeneste i alle de årene jeg var ansatt på Stenseth skole.
Dette er begge enkle kirker, og det er de fleste kirkene i Norge. Enkle og nøkterne.
Men vi har jo noen som skiller seg ut, og da tar jeg med et bilde tatt inne i Nidarosdomen.
Må også ta med Kongsberg kirke, det er koke jeg giftet meg i. Pappa førte sine to døtre samtidig opp kirkegulvet, en på hver side, og var nok skikkelig stolt. ❤️
Jeg har vært i mange kjente katedraler i utlandet, og jeg har vært i mange små kirker. Det som slår meg, er at selv de minste kirkene i utlandet ofte er mer overdådige enn de flotteste kirkene her hjemme.
Det ble nok brukt mye mer penger på kirkebygg og utsmykninger i andre land enn det som var tilfelle her i landet.
Det er en kirke som skiller seg veldig ut fra de andre jeg har vært i, og det er Sagrada Família i Barcelona.
Det er en stor basilika, og den er tegnet av den kjente arkitekten Anton Gaudi. Den ble påbegynt i 1883, men den er fortsatt ikke helt ferdig. Den er bare helt unik og helt fantastisk.
Avslutter denne bloggposten med et vinterbilde av min kirke.
Ingenting er som varme fra ovnen! Ti grader inne når vi kommer til hytta i dag, 11 ute. Det er nesten så det frister å ta på seg ullundertøy!
Men så tenner vi opp i ovnen! Alt ligger klart, ved i vedkurven og ferdig firkantbål i ovnen. Det er bare å finne en tennpose og en lighter, og så er flammene der!
Varmen kommer nesten umiddelbart! Det er helt utrolig hvordan ovnen sprer varme utover i rommet! I løpet av 15 minutter er det 15 grader inne, og borte er alle tankene om ullundertøy!
I et sameie er det mange fellesoppgaver som skal gjøres, og da kan man kalle inn til dugnad. Men hos oss har vi ei driftig hagegruppe som også tar i et tak andre steder – uten å bli spurt, uten at det er dugnad. I dag samles vi til å vaske alle søppeldunker og søppelskurene i BC.
Vi skal bruke slange og høytrykkspyler. Det er ingen av oss som har brukt høytrykksspyler før, men noen av oss er litt mer teknisk anlagt enn oss andre. Jeg er ikke blant dem som er tekniske. Der er jeg helt håpløs rett og slett. Men Marit fikser det meste, finner ut hva som skal inn hvor, og snart er vi klare til å starte.
Her er Kirsten i full sving med å vaske en av dunkene!
Juni måned er her, og det er tiden for elevenes årlige kunstutstilling. Elevene fra første til syvende trinn viser hva de har laget i løpet av skoleåret.
Er besøk hos Kristin og Eirik er alltid spennende! Det største jeg opplevde denne gangen, var selvsagt å få se hele familiens godgutt, Matheo. Han er blitt syv måneder allerede, og har nå begynt å bevege seg rundt på gulvet, han sitter i stol og har begynt å spise mat i tillegg til daglige doser med morsmelk. Han er bare helt nydelig! Men en besøk hos Kristin og Eirik gir meg også erfaring med nye råvarer og spennende retter.
Denne gangen en vegetarrett med grønnsaker, bønner og linser. Jeg fikk en oppskrift av Kristin, men lager min egen vri da jeg bruker det jeg har i kjøleskapet.
Min gryte blir som følger:
Jeg skjærer fire gulrøtter i biter, litt selleri, og en spiss paprika.
Dette freser jeg i litt olje i en wokpanne.
Jeg deler en halv blomkål og en halv broccoli i buketter.
Dette tilsettes de andre grønnsakene.
Jeg lar alle grønnsakene surre litt i panna før jeg tilsetter en kartong knuste tomater og to kartonger kokosmelk.
Til slutt tilsettes en kartong med linser og en med bønner.
Jeg smaker den til med salt, pepper, spisskummen og en teskje red currypaste.
Jeg lar alt koke en halv times tid og serverer gryteretten med ris til.
Et velsmakende og godt vegetarmåltid! Hadde jeg hatt frisk koriander, hadde jeg nok toppet retten med det- ikke minst for fargens skyld.
Jeg skal besøke Eirik, Kristin og lille nydelige Matheo, og de bor i Nydalen. Jeg kan ta trikk fra Oslo S, men når jeg har mulighet til å gå langs Akerselva, gjør jeg selvsagt det! Tankene går til ulike turer jeg har gått langs denne elva, mange gode minner her!
Det er så stille og fredelig å vandre her, ikke mange mennesker, men masser av fugler.
Det er ender, her representert ved Herr Stokkand.
Det er grågås, og denne har også unger som liker seg både i gresset og i vannet. Så fort de kommer ned i vannet, dykker de, om igjen og om igjen.
Hettemåkene trives også godt ved Akerselva.
Med de fleste fuglene holder seg oppe i trærne, og de gleder meg og andre vandrere med sin vakre sang. Trærne i seg selv skaper en helt spesiell stemning langs elva. Her er det trær som strekker seg langt ut i elva.
Det er mange vakre broer som krysser elva. Dessverre er flere av dem tilgriset av tagging. Her klarte jeg å ta et bilde uten tagging, men måtte ta bare deler av broa for å få til det!
Men tagging kan også være fint. Fargerikt og dekorativt, som her på Vulkan. Hausmania kulturhus.
Gammelt og nytt.
Fantastiske, frodige trær.
Elva har totalt 20 fosser med en samlet fallhøyde på 149 meter. Dette gir også noen oppoverbakker for dem som går oppover elva. Men fint med litt trim, da!
Hønse-Lovisas hus. Huset ble satt opp på begynnelsen av 1800-tallet, men noen Hønse-Lovisa har aldri bodd her. Hun var nemlig en skikkelse i Oskar Braatens roman Ungen.
Moren til Oskar Braaten jobbet på et spinneri like i nærheten av dette huset. Da hun ble gravid, forsvant barnefaren. Lille Oskar ble sendt til Sagene barneasyl slik at moren kunne fortsette å jobbe for å kunne forsørge dem. I Braatens roman er det Hønse- Lovisa som passer unger slik at mødrene deres kan jobbe og tjene penger.
Huset har vært sagmesterbolig, bestyrerbolig for Tugthusets stampermølle, det har vært bolig for ansatte ved Foss spinderi, og det har vært brukt som lager. I dag er huset en museunskafe der man kan ta seg er rast og noe godt å spise når man går langs elva.
Statue av Oskar Braaten.
Den eldste fabrikkbygningen langs elva ligger her, nemlig Glads mølle.
Her kommer litt mer info om denne bygningen.
Her kommer flere trær som gir stor idyll til omgivelsene.
Det gjør også broene. Grå broer sammen med masser av grønt. Nydelig!
Elefanten sitter her fortsatt.
Synes det er litt rart med en elefant her, jeg, men den skal minne oss om at her, ved Vøyen bro, var byens første vanninntak. Det var planlagt før 1624, og vann gikk i trerør herfra til Akershus festning.
Nå er det like før jeg kommer til staudehagen. Det er altså mitt navn på den lille hagen som ligger langs turveien.
Nydelige gule dagliljer sprer sin deilige duft til omgivelsene.
Akeleier i ulike farger.
Kirigsløk
Må også ta med en av valmuene. For en fargeklatt!
Like etter staudebedet, treffer jeg altså Frodith. Frodith og Skogfruen, et herlig møte! (Har skrevet en egen bloggpost om dette overraskende møtet.)
Herfra er det bare et liten stykke å gå før jeg kommer til Eirik og Kristin. I morgen blir det tur videre oppover Akerselva med Kristin og min tante som snart fyller 89!
Det er mandag formiddag, og jeg er på vei oppover Akerselva. Går i mine egne tanker, men plutselig ser jeg en hvit tunika med matchene lue. Hvit med litt blått på, og tankene går med en gang til Frodith!
Jeg er på vei til min sønn og svigerdatter og vår kjære lille Matheo. Setter meg ned på en benk sammen med Frodith, og der blir vi sittende en god stund. Praten går lett, minuttene går fort.
Jeg må jo gå videre, og vi skilles og vet at vi nå er blitt mye bedre kjent! Takk for praten, Frodith! Veldig hyggelig å treffe deg!
Juni var for meg en av de mest hektiske periodene på jobb. Da skulle alt legges til rette for en fin høst både for elever og ansatte. Timeplaner, evaluering av skoleåret med kvalitetsrapportering til kommunalsjef, utviklingsplaner for høsten, forslag til individuelle arbeidsplaner for lærerne -alt gjorde vi klart i juni. Dette fordi det kunne skje uforutsette ting før skolestart, og da var det fint å ha gjort det som kunne gjøres på forhånd.
Juni var også en veldig koselig tid på jobb. Det var avslutninger, det var spennende møte med nye førsteklassinger og triste avslutningsfester med syvende trinn. Det var også en periode med deilige blomsterdufter. Sekretæren min kom alltid med junibuketter, en til meg og en hun hadde ved skranken sin. Gule dagliljer, blå iris, og syrin. Herlig!
I starten av juli gikk jeg ut i ferie, og i starten av august var jeg tilbake på jobb. Gledet meg aldri til å starte opp igjen, men når jeg bare hadde kommet meg på plass, var det helt greit!
Juni var måneden som ga den store sommerfølelsen, en måned full av forventninger. Juni var måneden også for markblomster som fortalte meg at sommerferien ville komme ganske så snart.
Nå er det snart fem år siden jeg gikk av med AFP, og nå skal Trond snart ha sin siste arbeidsdag. Den gode junifølelsen har jeg fortsatt- selv om jeg nå har ferie hele året.
Mye er altså forandret, men markblomstene kommer tilbake, år etter år. Herlige sommerlykke!
Vi kjøpte bålpanna vår for mange år siden. Har vel hatt den i snart tjue år, tror jeg. På hytta, altså Den er flittig i bruk, omtrent hver helg fra påske til langt ut i november. For ikke å snakke om i feriene. De fleste gangen er det bare Trond og meg, men søsteren min kommer også når hun er på hytta. Noen ganger komme også hyttenaboer. Vi sitter her alltid når vi har gjester, og det er blitt mange sene kvelder på denne plassen.
Det er en helt spesiell stemning å sitte rundt bålplanna, spesielt når det er blitt mørkt. Bålpanna gir også en deilig varme på en kjølig kveld.
Du tenker kanskje på brannfaren. Bålpanna vår står på en hellelagt plass, og det er fjell rundt hele veien. Dessuten bruker vi bare bjørkeved siden den ikke skaper gnister.
Nå er vi hjemme igjen, og her blir det terrassekos- uten bålpanne. Fint det også!
