En nydelig kveld ved sjøen

Etter å ha pakket ut, tar vi et glass hvitvin på terrassen før vi legger ut på vår første tur ned til sjøen.

Detter er hva som etter hvert møter oss, men først skal går vi langs en liten vei omgitt av løv- og furutrær.

Som du ser, er ikke våren kommet lenger her enn hjemme.
Gresset begynner å bli grønt, blåveisen blomstrer.
Steingjerder langs veien. Koselig!

Det tar ikke lang tid før vi er nede i sjøkanten. Her finner vi en liten strand, med tang, skjell og nydelig, hvit sand.

Turistsesongen er ikke startet, og strender er ikke ryddet. Men det gjør ikke noe, det er bare så vakkert, uansett.

Havet er blikk stille denne kvelden. Det kan ikke bli bedre!
Jo, hadde vi hatt hvitvin, og reker med alt tilbehør, hadde det vært helt perfekt!

Plutselig dukker det opp en seilbåt, et lite seilskip.

Det er ikke like lett å komme frem overalt. Vi går på stier, vi går på strender, men vi klatrer også oppover bergene der vi må bruke både armer og bein.

Når vi er kommet opp på toppen, kommer også belønningen!

Vi går ned til sjøen igjen, og nå er sola på vei ned.

Snart tilbake ved huset  snur vi oss og takker vi for en fantastisk fin kveld!

 

 

Ferietur i april

Vi er så heldige at vi via min søster har tilgang til en firmahytte i Havstensund. Havstensund ligger i nærheten av Grebbestad, sør for Strømstad. Vi har vært her to ganger tidligere, da om sommeren. Nå skal det bli veldig spennende å se hvordan det er her på denne tiden av året.
Vi henter først søsteren min i Asker, og så er det omtrent to timer på veien. Vi stopper selvsagt på  Nordbysenteret, her kjøper vi mat til de første dagene. En topp blir det også på Systembolaget.

Huset tar i mot oss som før, uansett årstid. Det er jo et hus, ikke en hytte. Her er det god plass, både ute og inne.

Huset ligger like ved sjøen, og jeg gleder meg stort til å oppleve sjøen på nært hold, i en hel uke.
Håper du har lyst til å dele opplevelsene med meg!

 

Tid for turorientering

Med våren kommer muligheter for turorientering i skog og mark. Det er så fint at Trond er bedre i ryggen og kan være med på turer igjen!

Vi starter sesongen med ni poster. Rød tur. De grønne turene er de enkleste, så følger de blå, de røde og til slutt de sorte.

Der er anbefalt å bruke kompass på de røde turene, men vårt blir liggende i rompetaska. Vi finner postene helt greit ved å studere kartet.

Jakten tar oss oppover, nedover, bortover og oppover igjen. Siste etappe er nedover og til slutt bortover til bilen. Turen tar halvannen time, og gir fine naturopplevelser.

En vakker bekk med et lite fossefall

Masser av blåveis

Ei flott rødrandkjuke på en råtten bjørkestamme

Flere vakre tjern

Dessverre også mye vindfall. Jeg synes det er trist å se at så mange flotte trær har måttet gi tapt for vinden.

Vil anbefale turorientering til alle. Turorientering tar deg til nye steder, og det å lete etter poster gjør turene mer spennende. Er du nybegynner, start med de enkleste turene. Er du viderekommen, ta med deg barn eller barnebarn på de enkleste turene. God tur!

 

Naturens undere

Våren er tiden der naturen våkner til liv. Jeg elsker det gå ute nå om dagen, å følge med på alt det vakre som skjer.

På dagens morgentur så jeg noe som fikk meg til å tenke på gammelt og nytt, på død og liv.
Fjorårets nyper på samme kvist som årets skudd. Vakkert!

Bjørka er på vei. Før var vi opptatt av at bjørka skulle være grønn til 17.mai. Nå er de første bladene her i midten av april.

Buskhyll i blomst er et tidlig vårtegn her hos oss. Det er på denne busken de første vårtegnene kommer – i likhet med gåsungene. Nå er den allerede i blomst.

Håper du også får noen fine og opplevelsesrike turer ute i naturen!

 

Hva i all verden skjer i skapet???

I dag har jeg kjøpt meg en ny kjole, en kjole jeg skal ha i bryllupet til Øystein og Christine i juli. Det er seksten år siden sist vi var i bryllup, og da kjøpte jeg en flott kjole. Den var dyr, men jeg tenkte det var greit å kjøpe en kjole jeg kunne bruke i bryllupene til Øystein og Eirik også.
De fikk kjærester begge to, barn også, men ikke noe bryllup. Kjolen, den ble hengende i skapet.

Det er merkelig med det som henger i skapet. Det skjer noe, både med bunader og kjoler. De krymper! Bunaden har jeg hatt kontroll på. Den har jeg jo brukt hvert år, og jeg har merket at den er blitt trangere og trangere i livet, og til slutt måtte jeg få den sydd ut. Ikke så rart, egentlig, den ble jo laget til meg da jeg var femten år!

Men kjolen, den kjøpte jeg i voksen alder. Den er blitt for trang i overkroppen. Det går heller ikke an å sy den ut. Hva kan dette komme av???
Tror det er all styrketreningen, jeg. Musklene mine er blitt mye større!

Vel, det er nok ikke det som er grunnen…

Kjolen i skapet blir hengende, jeg kommer aldri til å få brukt den igjen.  Hvis jeg ikke selger den, da. Kan jo prøve det!

Jeg kjøpte den nye kjolen min på Brudesenteret i Drammen. Den skal tilpasses meg, så jeg har ikke fått den med hjem ennå. Det samme gjelder for klærne til Trond og Øystein, og brudekjolen til Christine. Skikkelig god service og et godt utvalg. Her kler de opp hele familien!

Brudekjolen har vi ikke sett, den skal vi heller ikke se før bryllupet. Jeg har heller ikke sett det Øystein skal ha på seg, og gleder meg stort til å se dem alle sammen på den store dagen i juli.
Tilia og kusinen Amanda skal være brudepiker og Leon brudesvenn. Dette blir bra!

Etter bryllupet kommer jeg til henge kjolen i skapet. Håper det ikke skjer noe med den før Eirik og Kristin gifter seg – etter hvert!

En av vårens beste aktiviteter

Hagegruppa vår har gjort en flott innsats, og nå er blomsterkassene klare for et nytt blomsterflor.
Gamle og visne blader og stilker er klippet bort, busker beskåret, og mose tatt vekk. Noen stauder er flyttet, andre er delt.

Det er noen meter med blomsterbed. Det er alltid spennende å se på spirene etter hvert som de kommer til syne.

Vi ser at det er behov for mer jord i kassene, så det blir en jobb vi vil ta senere i mai. Vi kommer nok til å kjøpe et lass som vi får lagt på presenning. Vi bruker da trillebår til og bøtter når jorda skal fordeles i kassene. Det blir for dyrt å kjøpe sekker.

I tillegg til de lange kassene har vi en stor kvadratisk kasse midt på uteområdet. Her har vi gresstuer, tulipaner og rhododendron. I tillegg til et tre. Det er er mange knopper, så her blir det fint når rhododendronen står i blomst.

Nå går vi et par rolige uker i møte, men så starter gressklippingen. Den pågår frem til midten av oktober, vi klipper gresset en gang i uka, så her vil det gå med mange arbeidstimer. Men det gjør ikke noe, det er bare fint å kunne bidra til å holde fellesområdene pene og velstelte.

Stygt eller stilig?

I sentrum av Nydalen i Oslo, rett ved Akerselva, ser du et spesielt bygg. Noen synes det er stygt, andre synes det er stilig.

Bygget er tegnet av Snøhetta og skiller seg ut med sin markante høyde og uvanlige form.

Bygget er 65 meter høyt, og har 18 etasjer. Takhøyden er på hele 3 meter. Dette gir en helt spesielt luftig romfølelse. Bygget består av leiligheter, kontorer og restaurantvirksomhet.

Bygget heter Vertikal Nydalen.

Bygget ligger altså i sentrum av Nydalen, og plassen utenfor bygget heter Gullhaug Torg. Dette er et åpent torg med blomster, busker, lekeområder og sitteplasser. Jeg var her sist uke, men også i fjor sommer. Den gangen sammen med tanten min, svigerdatter Kristin og lille Matheo. Vi kjøpte noe godt å spise og satte oss ned utenfor og koste oss med maten i solskinnet.

Fra turen sist sommer.

Jeg vil så absolutt anbefale dette stedet. Nydelig mat, flotte uteplasser og herlige Akerselva og Vertikal Nydalen. Skulle du lure på hva jeg synes om dette bygget, så er svaret STILIG, SVÆRT STILIG!

Morgentur i tåke

Ny uke ligger foran meg, og jeg våkner til tett tåke. Det er kaldt også, minus en når jeg går ut i halv syvtiden.

Jeg skal hente Aisha i syvtiden og rekker litt intervalltrening først.
Da går jeg ned denne bakken og jogger opp igjen så langt jeg orker. Jeg merker at det går lettere nå enn det det gjorde i starten, jeg orker litt mer for hver gang,  og kondisjonsalderen min har gått nedover. Gøy å følge med på utviklingen.
Jeg finner kondisjonsalderen min på appen Garmin Connect, den er koblet til klokka mi.

Etter rundt tyve minutter kan jeg se sola gjennom tåka. Kanskje dagen blir fin rent værmessig?
Lengter etter sol og ordentlig varme nå. På hytta snødde det i går…..

Jeg henter Aisha, og vi går innover i skogen. Vi ser ikke noen rådyr i dag, men jeg så rådyr to ganger sist uke.
Jeg ser det er blå himmel over tåka, og håper at sola kan jage tåka vekk.

Det er litt fint med tåke også. Den skaper en helt spesiell stemning.

Etter å ha vært ute halvannen time er jeg på vei tilbake til leiligheten. Fortsatt tåke. Tåka er nok ikke villig til å la sola vinne – foreløpig.

På fredag reiser vi til Havstensund, en liten ferie venter der. Blir fint å få noen dager ved kysten. Håper vi da får en forsmak på sommeren!

Vår i byen

Helgens utfordring er Vår i byen. 

Det er ikke ofte jeg er i byen selv om jeg bor veldig nær Drammen og også ganske nær Oslo. Men den siste tiden har jeg vært i Oslo to ganger på en snau uke. Sist torsdag tok jeg en trilletur langs Akerselva, jeg hadde med meg lille Matheo, men han sov mesteparten av tiden

Det var ikke spesielt vårlig der jeg gikk, men det var selvsagt snøfritt, og en tur langs Akerselva er vakker uansett. Endene koste seg både i vann og på land, og elva slynger seg så vakkert nedover mot byen.

Gresset var ikke blitt grønt ennå, og et var heller ikke noe grønt på trærne. Men trær kan være vakre uansett, og jeg måtte selvsagt stoppe opp ved dette treet.

Det så ikke så spennende ut på avstand, men på nært hold! Se på de vakre konglene!

Nede ved Hønse-Lovisas hus var det noen anleggsgartnere som var i ferd med å ta stemorsplanter ut av en bil.  De skulle plantes, og hadde jeg visst om denne helgeutfordringen på det tidspunktet, hadde jeg selvsagt tatt bilde av det.

På min vei til Oslo i går gikk jeg gjennom en park i Drammen. Der var det heller ikke plantet noe ennå, men utenfor Peppes pizza på Bragernes torg var det flere urner med flotte vårblomster. Et skikkelig lyspunkt i et grå været.

Eirik og Kristin skal selge leiligheten sin i Oslo nå, og de skal flytte til Drammen. Det betyr at det ikke lenger blir så mange turer langs Akerselva på meg, men jeg kan kose meg med minnene og alle bildene jeg har tatt der i de årene de har bodd i Oslo.

Firkløveret på tur!

Det er fredag, og vi fire er samlet igjen, klare for nye utfordringer. Lisbeth, Liv Unni, Ann-Liss og jeg.  Det er sol, litt vind, og rundt ti grader når vi starter fra Årbogen. Det er litt vanskelig å kle seg for tur i slikt vær – vil det bli kaldt?  Vil vi måtte gå i snø? Jeg er nok den mest optimistiske, har bare et par tynne tights i tillegg til en tynn ulltrøye og en lett anorakk. De andre er nok litt mer fornuftig kledd, klare til å møte mer vind og evt. snø.

Første mål for turen er Krokstadkollen. Jeg husker jeg gikk hit sammen med en venninne for rundt 25 år siden. Husker ikke så veldig mye av turen, men husker det var svært bratt!

Og bratt er det. Det går rett oppover, men dette klarer vi, spreke som vi er!


Ann-Liss legger i vei.

Det er ikke lett å få frem på et bilde hvor bratt det er, men det er altså bratt, og det er langt til toppen.

Heldigvis er vi flinke til ta små pauser underveis.

Noe som gjør inntrykk på oss, er alle trærne som er blitt ofre for vindvær. De ligger overalt på vei oppover, svære flotte furuer som har måttet gi tapt for vindkastene.
Vi er veldig imponert og takknemlige for den eller de som har tatt med seg en motorsag og har ryddet stien her. Det må ha vært litt av en jobb!

Etter en snau time er vi på toppen, og kan nå cruise bortover på en herlig sti.

Krokstadkollen er markert med en steinrøys, og Lisbeth finner en stein som hun legger i røysa.
Krokstadkollen ligger 383 moh, og vi har nå lagt bak oss ca 200 høydemeter.

Nå følger en behagelig og lettgått etappe til vi kommer til Ballatjern. Det er bare helt nydelig å gå bortover her etter de stigningene vi hadde i starten.

Det ligger falne furutrær også her, og noen steder har også grantrær måttet gi etterfor naturkreftene. Noen ligger over stien, og da må vi bøye oss litt ned slik at sekkene ikke blir sittende fast.

Mens vi går her, lytter vi til fuglesangen. Vi er ikke eksperter på dette, men bokfinken klarer vi å skille fra de andre. En vakker sang!

Vi trodde et kanskje ville være noen snø på deler av denne etappen, men det er det ikke. Men det er blåveis, vakre blåveis.
Det er Lisbeth som har tatt dette bildet.

Hun har tatt det bildet også. En nydelig fiolett blåveis!

Snart er vi ved Ballatjern. For et navn! Vi er enige om at det må være en mann som har funnet på dette navnet.

Like etter Ballatjern kommer vi til Skiveåsen. For en utsikt!

Her ser vi utover Eikerbygdene, og vi ser blant annet Skrimfjella og Jonsknuten  i horisonten.
Lisbeth har tatt de to siste utsiktsbildene.

Vi tar lunsjen her. Det blir ikke noe bål i dag da det er veldig tørt her nå.

Etter en rast går vi videre til Røysåsen. Dette er en veldig fin strekning der vi går på åskammen bortover. Det er masser av kvitkrull her.

Også her ligger trær strødd utover. Et trist syn.

Snart er vi på Røysåsen, 441 moh. Utsikten kan ikke måle seg med den fra Skiveåsen, men Lisbeth har fått med seg et fint trekløver i forgrunnen!

Videre har vi tenkt å gå ned til Kobberdokk, men grunnet galt stivalg kommer vi ikke dit. Vi kommer derimot over områder som omtrent er dekket av blåveis. Blått i blått overalt.  Vakkert!

Vakker er også denne tystbasten, og med den takker jeg Liv Unni, Lisbeth og Ann-Liss for en kjempefin tur!

Håper du som leser dette også lar deg inspisere til en tur i flott vårvær!