Det er 12 grader i dag, men det blåser ganske så mye. Vil legger derfor dagens tur til skogen og regner med at trærne gir oss ly.
All snøen er borte her nå, men det er nok fortsatt noe snø i høyden.
Langs stien er det både hestehov og blåveis, og noen steder er det også tuer av grønt gress.
Plutselig ser vi en skogdue som sitter helt stille like ved stien. Kanskje du i likhet med meg vil vite litt mer om denne fuglen? Google forteller meg at skogduen spiser maten rett fra bakken, den spiser frø, korn, ulike sorter grønt løv, skudd og blomster. Skogfruen hekker helst i naturlige hulrom i trær, men den kan også hekke i fuglekasser.
Den er en trekkfugl og overvintrer i Sør-Frankrike eller Nord-Spania.
Her er vi kommet til det som kalles Kaffeberja. De er ganske spesielle, disse bergflatene. De dekker et stort areal, og nå er de så varme at man kan sitte på dem uten å bruke sitteunderlag.
Alternativt kan vi sitte også på denne stolen – men her er det plass til bare en ad gangen!
Aisha sitter best på berget.
Vi forlater etter hvert skogen og legger resten av turen til gatene i nærområdet. Vinden har løyet nå, heldigvis.
Jeg har ventet så lenge, har sett de nye spirene under vissent løv, og plutselig er den der.
Blåveisen. Den vakre blåveisen. Den første vårblomsten.
Det er noe helt spesielt med den første. Jeg ser flere etter hvert, men det er den første jeg tar bilde av. Snart vil blåveisen stå tett i tett og farge hele skogbunnen i ulike blåtoner – lyseblåt, blått, mørkeblått, fiolett og rosa. Nydelig! 💚💙💜🩷
Etter vinteren er det grus over alt, på steder der biler eller gående ferdes. En velsignelse når det er glatt, uønsket om våren. Grusen må fjernes, det er en av vårens arbeidsoppgaver, en veldig trivelig en!
Slik ser det ut bak blokka vår før jeg starter.
Det som er fint med denne jobben, er at jeg ser stor forskjell alt etter som grusen forsvinner.
Etter en og en halv time er parkeringsplassen foran blokka og fortauet fritt for grus. Når plenen er tørr, skal den rakes. Gleder meg til det også, jeg!
Ut på tur, også denne morgenen. Må jo sørge for en fin start på dagen! Syv pluss i dag, det er høyeste morgentemperatur så langt dette året.
Jeg tar Aisha med i skogen som første del av morgenturen vår. Mens vi går der, hører jeg plutselig noe veldig fint- svarttrosten! Så langt har jeg hørt bare flaggspetten og kjøttmeisen, men denne morgenen også den vakre sangen til svarttrosten. Jeg så den ikke i dag, men det tar nok ikke lang tid før jeg ser den på skogbunnen, der den leter etter mat blant raslende tørt løv.
Vi går etter hvert ned i bebyggelsen, her hører jeg ikke lenger svarttrosten, men jeg ser at sola prøver få trenge seg igjennom skylaget. Det er varslet sol og varmere vær utpå dagen i dag. Det blir fint, det!
Hestehoven lar vente på seg- den må nok ha litt mer sol og varme, men det kommer!
Det er omtrent helt bart nå. Snøen kom 1. januar, så den har vært her i to og en halv måned. Det holder, det! Mens hestehoven og blåveisen fortsatt sover, er det andre ting som fanger min oppmerksomhet.
Det første er lav på stein. Appen Artsorakel forteller meg at dette er glatt lærlav.
Like i nærheten ser jeg denne lille bregnen. Skikkelig søt! Svartburkne er dette, også fortalt av det samme Artsorakel.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde med meg Thore, en tidligere rektorkollega, på tur. Han er ekspert på alt av planter, et skikkelig, levende artsorakel. Tror jeg ville stole mer på ham enn en app…
Dette er rødhyll, det vet jeg. En vakker rødhyllknopp!
Må ta med disse også. Fjorårets nyper.
Vi går innom kirkegården også. Dessverre har vi glemt lys, men det er fint å se at lyngen jeg kjøpte i høst og kransen min svigerinne kjøpte til jul, fortsatt holder seg fint. Snart vil jeg plante påskeliljer her- det er jo vår!
Regnvær her i dag! Jeg går ut klokka sju, det er tre grader, men ikke noe vind. Egentlig veldig fint utevær dersom man ikke bryr seg om regnet….
Jeg tar først en økt med intervalltrening. Gjør det før jeg henter Aisha. Jeg bruker veien utenfor blokka, det er en passe lang strekning nedover og så oppover på tilbakeveien. I starten gikk jeg ned og opp igjen, totalt tre ganger. De siste gangene har jeg begynt å jogge den første delen av oppoverbakken.
Den første gangen jeg gjorde dette, tok det lang tid før jeg fikk igjen pusten. Pulsen var sikkert kjempehøy! Den andre gangen gikk det litt lettere, og så enda litt lettere.
Jeg jogger litt lenger for hver gang, og kanskje klarer jeg å jogge opp hele bakken når sommeren kommer. Time will show!
Jeg rekker tre omganger på en halv time, og så er det tid for å hente Aisha.
Jeg merker med en gang at hun ikke liker regnvær. Ikke så rart, egentlig, hun blir jo helt våt. Dekkenet beskytter henne, men jeg tror ikke det er vanntett. Vanligvis logrer hun og tripper av gårde, men i dag går hun helst ved siden av meg eller bak meg.
Men etter hvert glemmer visst hun også at det regner, og vi for en fin morgentur sammen.
Takket være mitt dekken, en anorakk med hette, blir jeg ikke særlig våt selv om anorakken blir det. Jeg liker ikke å gå med regntøy, bruker heller vanlige klær og henger dem til tørk når jeg er hjemme igjen. En og en halv time etter at jeg gikk ut er jeg hjemme igjen, klar for å nye dagens frokost.
Jeg har laget meg en god start på dagen- håper også du vil gjøre det – på din måte.
Regn på denne tiden av året er egentlig helt greit. Snøen smelter! I dag våkner vi til regn, og det regner ganske så mye. Tror det har regnet i hele natt også.
Vi drøyer det litt før vi legger utpå dagens tur, og vi er heldige, for det slutter å regne. Sola kommer frem. Nydelig! Det er dannet store vanndammer der sola speiles så fint i vannet.
Isen er gått i Ulverudbekken, i Drammenselva har det ikke vært noe særlig med is, men i Herstrømkilen ligger det is fortsatt.
Her akte ungene for et par uker siden, og nå er det helt bart. Hestehoven og blåveisen må jeg fortsatt vente litt på. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! 🤗
I går var jeg i byen og så på skisprinten. Borte var den bare asfalten, nå erstattet av skiløyper. Fantastiske skispor. Klare for skisprinten.
Man kan jo bare tenke seg hvor mange dugnadstimer som ligger bak dette arrangementet. Snø hentes fra Konnerud og bres utover gatene og torget. Mer snø, og enda mer snø. Spor settes, løypa klargjøres. I tillegg til utallige dugnadstimer som går til å legge alt til rette for løpere og publikum.
Heldige er vi som kommer til dekket bord – dobbelt forstand. Hos venner kan vi følge sprinten fra orkesterplass, og innimellom slagene nyter vi ost og spekemat med det beste tilbehør.
Verdensstjerner kjemper om seieren, og dessverre ser vi Klæbo falle – dette er helt eksepsjonelt. Han pleier alltid å kunne unngå fall i konkurranser. Heldigvis går det relativt bra, men det blir ingen deltakelse i femmila denne helgen.
Gleden er stor når Kristian Kollerud blir nummer tre da dette er hans debut i verdenscupen. Kristine Skistad blir nummer to, bra det også, men hun ville vel gjerne ha vært nummer en. Men uansett: en flott innsats og flotte resultater for to deltakere fra medarrangøren Konnerud IL.
Vi tar en tidlig kveld, og når vi kommer ut, ser vi st arbeidet med å fjerne snøen allerede er startet. Snart er snøen borte igjen, og våren ønskes velkommen!