Liker truger, jeg! Med truger kommer jeg meg frem overalt. Jeg kan gå opp og ned de bratteste bakker uten å være redd for å falle. Noen tenker kanskje at det er ekkelt å gå med truger, men det synes ikke jeg. Jeg merker egentlig ikke at jeg har dem på meg!

Dette er hyttetrugene mine. Kjøpte dem for mange år siden. De er lette og gode å ha på, men de er litt vanskelig å feste foran. De jeg har hjemme, er mye enklere å ta på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er de jeg har hjemme. Her er det bare å sette foten nedi og så stramme med skruen. Genialt!
Må innrømme at dette bildet er lånt fra nettet. Jeg bruker bare mine egne bilder i bloggen, men her gjør jeg altså et unntak.

Bildet er tatt fra XXL, og trugene kan fås kjøpt der.

Jeg går ut i ellevetiden. Har ikke noen plan, skal bare gå litt rundt. Se etter dyrespor.

Snart ser jeg disse sporene. Det er storfugl av et eller annet slag. Det kan være orrfugl, men det kan også være rype.

Jeg ser ikke flere dyrespor. Etter å ha gått på Lågstøle en stund, velger jeg å gå mot Høgstøle.  Er litt i tvil om jeg skal gå helt opp da jeg ikke har med meg noe å spise eller å drikke. Akkurat det var jo litt dumt av meg!

Uten mat og drikke, duger helten ikke. Men jeg er ikke noen helt, så da går det vel bra!

Jeg går stort sett utenom skiløypa. Jeg kommer jo frem overalt! Her nærmer jeg meg toppen, og jeg må bare ta et bilde. For en himmelfarge!

Her går jeg opp et skar, og det var her løypa gikk da jeg var ung. Ikke alltid like lett å komme opp her med ski, husker jeg, og det er vel derfor løypa er lagt om.

Men det er så fint å gå her. Lav farger fjellet grønt, og det grønne fjellet er så fint mot den blå himmelen.

Her er jeg på toppen!
Nå kunne jeg ha tatt bilder av Skrimfjella, Blefjell, Gaustatoppen og Oslofjorden, men det har jeg gjort tusen ganger før. I dag nøyer jeg meg derfor med et bilde av skiltene og røysa som viser at jeg er på toppen.

Jeg tenker å gå en annen vei tilbake. Kan gå ned til Stølevann via Hesteskovann, men det er ikke det jeg skal i dag. Jeg tenker å følge Stølefjell bortover og så ta ned bratta slik at jeg kommer igjen ved enden av Vesle Stølevann der demningen er.
Men så er jeg altså ikke helt sikker på veien.

For sikkerhets skyld ringer jeg Trond for å si hvor jeg har tenkt meg. (Fjellvettregel nummer 1.)
Jeg sa jo til ham at jeg skulle ta meg en tur på Lågstøle!

Jeg går altså bortover, så bratt ned i et skar, tror ikke det er riktig skar og går bratt oppover igjen på den andre siden. Kommer til nok et skar og gjentar prosedyren. Enda brattere her…Blir usikker, og bestemmer meg for å gå tilbake til skiløypa.

Når jeg ikke helt vet hvor jeg skal, synes jeg det er trygt å følge sporene til andre. Spor til andre som sikkert vet hvor de skal. Håper ikke noen tenker slik når de ser mine spor i dag. Bortover, bratt ned,  bratt opp igjen, videre bortover, enda brattere ned og bratt oppover enda en gang for så til slutt å komme tilbake til utgangspunktet!

Jeg kjenner det kunne ha vært godt med noe å drikke nå, men det får vente til jeg kommer hjem.
Jeg tar nå raskeste vei hjem og nyter sola på min vei tilbake til hytta.

Etter to og en halv time er jeg tilbake på hytta. Dagens trim er unnagjort, i nydelig påskevær! ☀️